Norges Jeger- og Fiskeforbund ønsker uttak av den såkalte Slettåsflokken som holder til innenfor den norske ulvesonen. Slik blir det ikke i denne omgang.
Av: Endre Hopland
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen la i går frem regjeringens beslutning i saken om forvaltning av ulv innenfor og utenfor den norske ulvesonen. Her ble det klart at det skal tas ut 42 dyr utenfor ulvesonen, som ligger i Hedmark og Akershus. Dette skjer etter at tingretten nylig stanset denne jakten etter en saksbehandingsfeil i klagebehandlingen.
Regjeringen har nå vurdert om fellingsvedtaket har betydning for bestandens overlevelse, noe som manglet ved forrige behandling. Konklusjonen er at dette ikke er tilfeller. I en pressemelding skriver Norges Jeger og Fiskeforbund at de ser positivt på at jakten utenfor sonen nå gjenopptas, men forbundet understreker også at de synes det er veldig beklagelig at ulvesonen opprettholdes som et reservat.
Regjeringen åpner nå med de nye bestemmelsene for felling av to flokker i Julussa og Osdalen. Disse har i stor grad sine leveområder utenfor ulvesonen.
– Det opprinnelige vedtaket i rovviltnemndene innebar også et uttak av en flokk med sitt tilhold innenfor ulvesonen, Slettåsflokken, men dette har Helgesen overprøvd. Begrunnelsen han benytter for ikke å kunne åpne opp for uttak av denne flokken, ligger i at terskelen for felling skal være høy i ulvesonen, og at det derfor ikke er retttslig grunnlag for felling, skriver NJFF.
Norges Jeger- og Fiskerforbund reagerer altså svært negativt på Helgesens begrunnelse for ikke å åpne for felling av Slettåsflokken.
– Vi aksepterer at terskelen for felling innen sonen er høyere enn utenfor, men vi aksepterer ikke at det nå etableres en praksis der reservatpolitikken videreføres. Det er også i strid med det stortingflertallet klart ga uttrykk for under behandlingen av regjeringens forslag til endringer av naturmangfoldsloven våren 2017, skriver NJFF.
Ordlyden den gang var som følger: «Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at selv om ulv skal ha et sterkere vern i enn utenfor ulvesonen, skal det fortsatt være rom for lokal næringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen, på samme måte som i andre distrikter. Dette flertallet vil understreke at flertallet bak ulveforliket i Stortinget ikke ønsker at ulvesonen utvikles til et ulvereservat.»
– NJFF kan ikke se at Helgesen fullt ut har brukt de muligheter som loven gir, og heller tatt hensyn til Stortingets klare signaler i sin behandling av klagesaken, sier generalsekretær i NJFF, Espen Søilen.
Han mener at dette i praksis betyr at man opprettholder det høye konfliktnivået i saken, i stedet for å benytte muligheten man til å dempe konfliktene gjennom en aktiv ulveforvaltning også innen ulvesonen.
– Vi vil forfølge saken. Dette kan ikke bli siste ord. Framtidens ulveforvaltning må ta opp i seg de klare signaler som stortingsflertallet har gitt. Det utvises manglende forståelse fra regjeringens side for omfanget av de belastninger som reservatbeboerne lever med, sier Søilen.
Når jeg fisker med markdrag opplever jeg ofte at fisken stjeler marken. Jeg har forsøkt både enkeltkrok og treble uten noen merkbar forskjell. Hvor godt fisken kroker avhenger selvfølgelig av hvor bra bettet er, men finnes det en krok eller et oppsett som fungerer bedre enn andre?
– Hilsen Rune
Hei du!
Selv har jeg gode erfaringer med en liten treblekrok egnet med maggot, og da særlig til røya, men ørreten kan ofte foretrekke mark. De løse markstumpene vil ofte fisken smånappe i uten at de blir kroket, særlig på trege dager. En ting verdt å prøve er et tandemtackle med to enkle kroker der den øverste glir løst på fortommen. Den fikseres enkelt på fortommen ved å snurre sena en del ganger rundt krokskaftet slik at avstanden til endekroken passer størrelsen på agnet.
Med et slikt tackle kan du gjemme endekroken i en flagrende markhale, og smånappende fisk vil ofte krokes på endekroken. Frontkroken vil fungere som agnholder, men fisken kan selvsagt også krokes på denne, eller begge. På finspist fisk har jeg ofte hatt hell med å la endekroken være et hakk mindre enn den øvre. Lykke til!
– Mvh Cato Bekkevold, allroundfisker og fiskebokforfatter
Vi besøkte Metstrade-messen i Amsterdam for å kikke på 2018-nyhetene på båtelektronikkfronten, og Axiom Pro fra Raymarine er verdt en ekstra kikk.
Av: Erik Grimsøen
Metstrade er en av verdens største båtutstyrsmesser, og ganske unik i sin tilnærming. Vi har vært der og rapporterer tilbake. I forrige artikkel så vi på Lowrance sin nye serie med innstegsmodeller, og nå er turen kommet til Raymarine sine nyheter for 2018. Fra Raymarine kommer det modeller høyere i hierarkiet, og vi ser nærmere på modellene Axiom og Axiom Pro.
Axiom Pro ble lansert før messen, i oktober, men messen var første gang vi fikk sett og kjent på den rent fysisk. Før vi begir oss løs på Axiom Pro, må vi nesten via lillebror Axiom, som ble lansert i våres. Som navnene antyder er disse nært beslektet, og basert på mye av den samme innmaten.
Axiom
Raymarine har hatt sine opp- og nedturer de siste årene, men siden de ble kjøpt av FLIR i 2010 har oppturene dominert. Det aller meste av produkter har blitt oppdatert betydelig, og kvaliteten generelt har blitt meget bra. Her i Norge har de dessuten kjørt hardt på med flere proteam innen både trolling og havfiske, og har i det hele tatt kjempet seg tilbake til en velfortjent plass blant de store elektronikkmerkene.
7,9 Axiom12 Axiom
Det var derfor knyttet litt forventninger til showet når Raymarine annonserte at de skulle komme med en helt ny MFD 15.02.17. (MFD – Multi Function Display) Her skal vi se litt på hva Raymarine innfridde med, kort oppsummert er det to ting; Lighthouse 3, RealVision 3D. Men la oss begynne med noe helt annet.
Axiom er en helt ny serie, men designmessig drar den klare veksler mot gS-serien, dog med en noe annen prislapp som nok plasserer den mer som en ny a-serie. Designet er «glass bridge» dvs en plan flate og ved innfelt montering vil den kunne gå tilnærmet i ett med dashbordet. For gamle sure grinebitere som også vil ha knapper, slike som meg, har Raymarine et eksternt betjeningspanel (RMK-10) pluss en veldig kjekk liten fjernkontroll ment å feste på båtens ratt. For en sportsfisker kan det kanskje være vel så aktuelt å feste den andre steder, hva med å feste den på fiskestangen?
RCU-3
Lighthouse 3 er siste versjon av Raymarines operativsystem. For de med spesiell interesse for LH3 kan man lese mer HER. For de med et noe mer avslappet forhold til interface på marine enheter kan LH3 oppsummeres som bra og brukervennlig, men med en del «bugger». Sistnevnte er ikke helt uvanlig i ny software, så akkurat der har Raymarine godt selskap av nær sagt alle sine konkurrenter, men Axiom har utmerket seg med litt ekstra irritasjon. Hardvare har på mange måter blitt ganske enkelt innen marin elektronikk, det er mest et spørsmål om penger, mens det er i softwaren utfordringene gjerne dukker opp. Det er likevel litt spesielt når Axiom fortsatt har merkbare software-utfordringer i skrivende stund, trekvart år etter lansering.
Axiom støtter selvfølgelig Quantum-radaren, Raymarines solid-state (uten magnetron) radar basert på chirp. Quantum er et bra valg for den typiske skandinaviske bruken med kort til medium hold og godt egnet på sportsfiskebåter. Det sier egentlig en hel del når et annet merke innen marin elektronikk har valgt å lisensiere denne radaren inn og selge den med sin egen logo.
RealVision 3D er kanskje den delen av Axiom flest sportsfiskere er nysgjerrige på, og det med god grunn.
Alt på en gang, 4 i en
MBS, multi beam sonar, har entret fritidsmarkedet med Garmin Panoptix og Lowrance/ Simrad Structurescan 3D. RV 3D er Raymarines svar på dette, og skal vi dømme etter de (skuffende) få skjermbildene som har blitt offentliggjort er dette rene kopien av nettopp StructureScan 3D, men med lavere totalpris og en liten vri. Det er den nye ekkoloddgiveren som gir de nye mulighetene. Den er en «4 i en»-giver hvor man får 2D-ekkolodd, DownVision, SideVision og 3D. Ekkoloddgiveren har innebygget gyro-sensor for roll/heave som korrigerer 3D-bildet. Den teoretiske rekkevidden for SideVision/ Downvision er 180 meter, men rent praktisk fungerer det godt ned til ca 50-60 meter.
Listen over ny teknologi er imponerende, men det er også noen svakheter ved Axiom. Den største, sett med norske øyne, er mangelen på støtte for Airmars chirp-ekkoloddgivere. Her ligger Lowrance, Simrad og Garmin helt klart foran, da disse har slik støtte innebygget. Med Axiom må du fortsatt via CP-modulene til Raymarine hvis du vil ha en virkelig bra ekkoloddgiver. Dermed må man legge til fra ca 18.000,- og oppover dersom man skal ut på dypt vann, og da er plutselig Axiom blitt veldig dyr sammenliknet med konkurrentene. Axiom støtter kun Airmars ekkoloddgivere med fast frekvens (som P66 og TM260) ved direkte tilkobling. Den nye RV-giveren er basert på CPT100/200 så det er ingen forbedringer på 2D-elementet og det begrenser den til 40-50 meters dyp hvis målet er skikkelig bra 2D-bilde og sikker deteksjon av fisk og bunnforhold. Bunnlinjen ser du naturligvis mye dypere enn dette.
Raymarine Axiom og Axiom Pro
På kartsiden har Raymarine og Navionics vært særdeles gode venner de siste årene. Hvis du synes det er surt å betale Navionics en tusenlapp eller så i året for å lage dine egne kart med Sonarchart Live, har Axiom WIFI og kan brukes sammen med Navionics Boating-appen på mobil/ nettbrett. Axiom er ikke kompatibel med Dybdekart.nos kart eller kart laget med Reefmaster, men kan logge til disse.
Prismessig ligger Axiom fra 8.390,- for 7″ som ren kartplotter, via 15.090,- for 7″ med 3D-giveren og opp til 36.390,- for 12″ med 3D-giveren. Dette plasserer kombimodellene av Axiom på kollisjonskurs med for eksempel Lowrance sin HDS-serie og Garmins Gpsmap xs-serie. Ved første øyekast, så er kanskje den kollisjonskursen litt ambisiøs, men det kommer an på hvor høyt du verdsetter RealVision 3D. Den ekkoloddgiveren er kostbar, forståelig nok med mange elementer og sensorer, og drar opp prisen. Sammenlikner vi da konkurrentene og inkluderer deres varianter av 3D i prisen deres, er Axiom definitivt best priset av konkurrentene.
Axiom Pro
Som du kanskje skjønte er undertegnede litt skeptisk til Axiom, og det er delvis fordi den hverken er fugl eller fisk. Den er såpass dyr at den havner i en prisklasse hvor brukeren vil forvente tipp-topp funksjoner, men det er kun hvis du er fornøyd med standardgiveren at den er innenfor akkurat det. For mange er sikkert det bra nok, og du får unektelig 3D-teknologien til markedets laveste totalpris.
Heldigvis hadde Raymarine en plan for de som ikke mente det var bra nok. I oktober ble Axioms storebror Axiom Pro lansert, og på Mets fikk vi for første gang se den rent fysisk. Her møter Raymarine egentlig alle ankepunktene vi hadde på Axiom.
Axiom og Axiom Pro bygger på den samme plattformen, ikke ulikt det vi ser fra Raymarines største konkurrenter. For produsentene er det mange fordeler ved å bygge flere modeller med de samme komponentene og liknende software, og så bare «forkrøple» de enklere modellene slik at de mer avanserte funksjonene ikke er tilgjengelig for brukeren som ikke legger tilstrekkelig med penger på bordet. En bonus for brukeren ved denne fremgangsmåten er mulighet for nettverk mellom ulike modellserier, uten at alt av utstyr i båten må være toppmodeller. Kanskje vil man ha flere skjermer ombord, men man trenger ikke full funksjonalitet på alle skjermene? Da kan man fort spare endel penger ved å sørge for at skjermene man har samarbeider litt, men ikke fult ut. En bonus for den som ikke tar den helt ut med toppmodellen, er at du fortsatt får den raske prosessoren fra toppmodellen. (Og Axiom/ Axiom Pro er virkelig raske.) Skal vi våge oss på en aldri så liten fremtidsvisjon, så vil dette fenomenet bare bre om seg, og vi antar vi vil se muligheten for å «låse opp» funksjoner på de billigere modellene mot betaling etterhvert.
Så hva byr Pro-versjonen på som ikke den vanlige Axiom har? Kort oppsummert så har Pro alt det vi mente Axiom manglet pluss litt til. Den har innebygget støtte for Airmars chirp-givere (via XID), den har hybrid-touch så du både kan trykke på skjermen og bruke knappene, og ikke minst har den fått IPS-skjerm. Med det har Lowrance (HDS Carbon) og Simrad (NSS Evo3) ikke lengre gleden av å være de eneste med IPS, mens de to og Garmin (GPSmap) har fått en ny konkurrent hva gjelder bruk av Airmar uten modul. Svært gode nyheter i våre øyne.
Axiom Pro kommer i to varianter. Pro S og Pro RVX. Forskjellen ligger i hva som er innebygget på ekkoloddsiden. S er den enklere av de to, med innebygget 600W 2D-ekkolodd og det er det. RVX har innebygget 1000W 2D-ekkolodd og full støtte for RealVision, det vil si Raymarines versjon av skannende ekkolodd, inkludert 3D. I praksis betyr dette at Pro S kun kan brukes med Raymarines egne CPT-S ekkoloddgivere for 2D-chirp, mens du står fritt med RVX og der kan du også kombinere Airmar med RealVision via en adapterkabel som gjør at begge kan være tilkoblet på samme tid.
Adapterkabel for Pro RVX og to ekkoloddgivere
Den første informasjonen vi fikk tydet på at Pro S skulle starte på 7″ og RVX på 9″. Men på Raymarines nettsider er begge listet i størrelsene 9/12/16″ per i dag, og det vare heller ikke noen 7″ å se på Mets. Skjermen på S og RVX er identisk, og her snakker vi om IPS. IPS har du kanskje lest om før, men da for Simrad NSS Evo3 og Lowrance HDS Carbon. IPS skiller seg ut fra det mer vanlige TFT i form av skjermer som er leselige også med polariserende solbriller, og fra flere vinkler. IPS er svært gode nyheter for oss sportsfiskere, nettopp fordi vi beveger oss mye rundt i båten samtidig som vi kikker bort på skjermen. Klar tommel opp for Raymarine her.
Som for Axiom støtter Axiom Pro Raymarines AHRS (altitude and heading reference system) så lenge man har Raymarines ekkoloddgiver tilkoblet (RV-giverne som RV-100 etc). Oversatt til norsk er dette en gyro som merker hvordan båten beveger seg i vannet, og så korrigerer ekkoloddbildet deretter. Resultatet er et ekkoloddbilde som er lettere å forstå i grov sjø. Men systemet setter også store krav til prosessorkapasiteten og softwaren, og som nevnt har unektelig den første varianten av Axiom hatt noen utfordringer. Hardvaren er sannsynligvis bra nok og vel så det, men systemet har ikke fungert fult så knirkefritt som det burde. Dette løser seg nok etterhvert med noen softwareoppdateringer, så vi er ikke veldig bekymret, men det er verdt å være klar over at dette ikke fungerer fjellstøtt rett ut fra esken i dag. Om det fungerer bedre på Axiom Pro gjenstår å se.
RealVision 3D på Raymarine Axoim Pro RVX
Prismessig ligger Axiom Pro S fra 28.49, for 9″, via 29.990,- for 9″ Axiom Pro RVX og opp til 47.990,- for 12″. Prisene for 16″ skal vi la være å nevne denne gangen, siden vi er i ferd med å slippe opp for tall… Den komplette prislisten finner du her.
Både Axiom og Axiom Pro er kompatible med FLIRs utstyr
Oppsummert:
Godt levert fra Raymarine hva gjelder Axiom pro, og helt OK levert hva gjelder Axiom. Behovet for CP-modulene på Axiom dersom du skal ut på dypt vann er et solid minus både teknisk og økonomisk, men hvis du hovedsakelig fisker gjedde, gjørs, abbor eller sjøørret med sporadisk trolling etter pelagiske arter er Axiom så absolutt verdt en ekstra kikk. For havfiskeren eller trollere og andre som jevnlig befinner seg over større dyp, er Axiom Pro en naturlig kandidat, og matcher godt de nærmeste konkurrentene som er Simrad NSS Evo3 og Garmin Gpsmap xsv.
Ost med paprika, skinke med agurk, vaffel med syltetøy og burger med fries. Mat er best i kombinasjon med annen mat, og slik er det for fisken også.
Av: Endre Hopland
Vi har tidligere skrevet om hvor bra kokte reker og fisk i biter, strimler og fileter funker som agn i sjøen. At disse agnene gjør jobben hver for seg er udiskutabelt, men i mange tilfeller er faktisk en kombinasjon av de to, eller av en av de og et annet agn, det aller beste en kan tre på kroken. Så mye lukt som mulig er nemlig et strålende utgangspunkt nesten uansett hva en er på jakt etter.
De vanligste kombinasjonsagnene er fisk/kokt reke, fisk/råreke og reke/blåskjell, men det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva en kan tre på kroken. Siden både fisk og reker, kokte og rå, er rimelig lett å få tak i, er dette likevel et godt sted å begynne. Og fremgangsmåten er ingen heksekunst.
Hvordan du velger å presentere agnet er helt opp til deg selv, men et glidende takkel, et paternostertakkel eller et slukslep er meget gode alternativer. Hvor stort kombinasjonsagnet skal være er også din egen sak, men som vanlig kommer du lengst med å rigge og egne etter det du faktisk prøver å få. Det vil si at en lomre med beskjeden kjeft gjerne foretrekker en liten rekebit surret i blåskjell, mens en torsk med stor kjeft gjerne tar en makrellfilet surret sammen med en hel reke eller to.
Som vi tidligere har vært inne på spiser det aller meste i sjøen både fisk og reker, og med en kombinasjon er du stort sett dekket. Om det er fiskelukten eller rekelukten som lokker jegeren til agnet ditt spiller veldig liten rolle, men at en av de to gjør det er essensielt. Og en fisk som stort sett har annen fisk på menyen, lar ikke agnet ligge selv om middagen blir servert med en sideorder av reke. Det kan du være helt sikker på.
Å egne med kombinasjonsagn krever litt mer innsats enn å egne med et enkeltagn, men dette byr sjelden på store problemer. Det du må gjøre er å kutte litt ned på agnstørrelsen for å få plass til to agn i stedet for ett på en krok. Alternativt kan du gå opp i krokstørrelse dersom du fisker etter arter som har stor kjeft. Du bør også bruke elastisk surretråd for å få agnet til å henge skikkelig, og fremstå som en helhetlig presentasjon. Utover dette er opplegget det samme.
GODT AGN: En makrell/reke-kombinasjon lokker det meste i sjøen til hugg.
Så, hva kan en få med kombinasjonsagn? Alt som finnes i sjøen, egentlig. Fremgangsmåten funker like godt på en fem meter dyp sandstrand som i de frie vannmasser og på de store dyp. Husk at nesten all fisk spiser både reker og mindre fisk. Akkurat det kan faktisk ikke sies nok ganger, så vi sier det igjen: Nesten all fisk spiser både reker og mindre fisk.
Personlig bruker jeg helst kombinasjonen fisk/reke under kystmeite etter diverse flyndrearter, hyse og knurr, samt under dypvannsfiske etter pelagiske jegere som kolmule og vassild. Et kombinasjonsagn på slepet lokker også arter som brosme og lange til hugg på dypt vann, mens torsk og hvitting gjerne dominerer på grunnere vann.
Jeg fisker ofte med flere stenger om gangen, eller takler med fire-fem kroker. Disse egner jeg nesten alltid forskjellig, og det er vanligvis kombinasjonsagnene som gir mest fisk, både på dypet og inne på grunt vann. Prøv selv da. Du kommer ikke til å angre.
I videoen under kan du i levende bilder se hvordan en egner en krok med et kombinasjonsagn:
KJEMPESTART: Kay-Arne Olsen fikk en perfekt start på årets laksesesong med en kjempe på 15,1 kilo fra Nidelva. (Foto: Vegard Ambjørndalen)
Et foreløpig estimat viser at elvefisket etter laks i 2017 var 15 prosent bedre enn tiårsgjennomsnittet. Det kunne likevel vært langt bedre.
Av: Endre Hopland
Tall organisasjonen Norske Lakseelver har innhentet viser at 2017 ligger an til å bli et bra lakseår, med 15 prosent flere laks landet i elvene våre enn tiårsgjennomsnittet. Prognosen så langt er basert på 78 959 laks fisket i 52 elver fra nord til sør. Dersom estimatet står seg når all fangst fra 2017 er talt opp, vil dette tilsvare en oppgang på rundt 12 000 fisk fra i fjor. Sesongen 2017 blir dermed ganske lik 2015. Gitt at tallene er representative for Norge som helhet, tilsvarer dette 132 000 fantastiske sportsfiskeopplevelser i elvene i 2017, sier prosjektleder Pål Mugaas i Norske Lakseelver.
Det er verdt å merke seg at to av de mest produktive lakseelvene i Norge, Namsen og Numedalslågen, i år utmerker seg med svær høye fangsttall. I Numedalslågen ble det i løpet av årets sesong tatt 5582 laks, mens Namsen leverte hele 9899 eksemplarer. Slike tall er naturlig nok med på å trekke opp landsgjennomsnittet.
– Fangsten i elvene i vårt utvalg representerer gjennom siste tiårsperiode snaut 60 prosent av den norske totalfangsten. Vi må derfor ta et lite forbehold, all den tid vi har et langstrakt land med store variasjoner både i faktorer som påvirker innsiget av laks og faktorer som påvirker selve laksefisket, forklarer fangstansvarlig i Norske Lakseelver, Erik Sterud, som likevel understreker at estimatet erfaringsmessig treffer innenfor to-tre prosent av det endelige tallet.
– Treffer vi helt nøyaktig, skal det ha blitt fanget 132 426 laks i år. Fasiten får vi fra Statistisk Sentralbyrå i slutten av januar neste år, sier Sterud.
Hvert år gir det norske laksefisket rundt 100 000 sportsfiskere fra inn- og utland små og store naturopplevelser. Noen er også så heldige at de kroker drømmefisken. I tillegg til opplevelsene har fisket en betydelig økonomisk verdi for Norges naturbaserte reiseliv. Laksefiskerne legger nemlig igjen i snitt rundt 1,3 milliarder kroner i lokalsamfunnene i løpet av sommermånedene fisket pågår.
Til tross for positive elvetall og et stort antall engasjerte laksefiskere, er det fremdeles mange skjær i sjøen. Eller garn og nøter, for å være mer presis. Det er nemlig et stort tankekors at et såpass beskjedent antall som 800 garn- og notfiskere klarer å ta opp mer enn en tredjedel av det som ser ut til å bli årets totale elvefangst i løpet av et par sommermåneder.
Norske Lakseelver er helt klare på at verdien av laksen vil være større dersom den fanges med stang i elvene enn i garn og not i sjøen. For spesielt utsatte bestander vil elvefisket også gjøre det langt enklere å regulere uttaket enn i sjøen.
– Vi ser at knappe 800 sjølaksefiskere avlivet tett oppunder 75 000 laks i sommer. Samfunnsverdien av dette hovedsakelig hobbyfisket i sjøen er nesten fraværende, og i tillegg fiskes det på blandede bestander, slik at vi ikke vet hvilke elver som beskattes. Vi mener at dette ikke er en fornuftig forvaltning, hverken biologisk eller samfunnsøkonomisk, sier generalsekretær i organisasjonen, Torfinn Evensen, og legger til at sjølaksefisket bør utfases utenfor samiske områder der fisket er en del av gamle sanketradisjoner.
En del har sikkert fått med seg at det tilsynelatende har blitt tatt mye storlaks i elvene i sommer. Den foreløpige statistikken viser også at dette inntrykket stemmer bra. Årets største laks ble tatt i Alta og veide 25 kilo, og det ble tatt mye storlaks i både Lakselv, Namsen, Orkla, Gaula og Numedalslågen i løpet av sesongen. Laksefisket i Norge er dessverre ikke hva det en gang var, men at vårt langstrakte land fremdeles leverer verdens aller største atlantiske laks er hevet over all tvil.
– Det er spesielt gledelig med god fangst i Orkla i Sør-Trøndelag (5633 laks fanget). I tillegg til fangstene viser gytefisktellinger at det står bra med fisk igjen på elven. Dette viser med all tydelighet at de forvaltningsgrepene som er gjort har virket, sier Sterud.
Av de 78 959 laksene som inngår i det foreløpige tallmaterialet fra Norske Lakseelver, ble 18 082 fisker gjenutsatt levende. Dette tilsvarer 23 prosent og faktisk også samlet fangst i tolv store lakseelver. I Namsen og Numdelaslågen er gjenutsettingstallene svært lave, mens de tre andre topp fem-elvene, Orkla, Gaula og Vestre Jakobselv, har en høy andel av fang og slipp. Ser en landet under ett kan likevel de innsamlede tallene være noe unøyaktige.
– Gjenutsettingsandelen i vårt utvalg av elver er sannsynligvis noe høyere enn i landet totakt sett, og vi antar at den samlede gjenutsettingsprosenten i Norge vil ligge på ca 20 prosent av totalfangsten. Det vil i så fall si rundt 26 500 laks, forklarer Sterud, og viser samtidig til at gjenutsetting av verdifull gytefisk praktiseres i mange elver, og er et nødvendig grep for å sikre at det blir stående igjen nok laks etter at fiskesesongen er over.
– Elveeierne i Norge står for en ansvarlig forvaltning, i nært samarbeid med sportsfiskerne. Et av de viktigste målene er å sikre nok gytelaks i elvene. Det viser forskernes overvåking at vi klarer i de aller fleste elver, sier han.
I tabellene under kan du se hvor det ble fanget mest laks i 2017, hvor flest fisker ble satt tilbake, hvor mest fisk måtte bøte med livet og hvor det ble tatt mest storlaks.
Elver med mer enn 1000 laks fanget i 2017:
Laks totalt
Beskatning
Avlivet
Gjenutsatt
Elv/Vassdrag
< 3 kg
3-7 kg
> 7 kg
< 3 kg
3-7 kg
> 7 kg
Namsen
9899
9354
5057
2944
1353
405
95
45
Orkla
5633
1705
537
708
460
1682
1322
924
Numedalslågen
5582
5403
1653
2875
875
33
97
49
Gaula
5064
1948
536
760
652
1497
930
689
Vestre Jakobselv
4848
3032
2017
885
130
1059
645
112
Bjerkreimselva
4345
3947
2272
1623
52
262
132
4
Mandalselva
3098
2672
1291
1264
117
203
190
33
Altaelva
3047
2337
1137
421
779
138
81
491
Repparfjordelva
2921
2640
2057
341
242
199
39
43
Målselvvassdraget
2713
2500
1118
855
527
58
99
56
Stjørdalselva
2583
1562
729
497
336
610
285
126
Årgårdsvassdraget
2391
2208
1794
398
16
160
22
1
Beiarn
1738
518
356
92
70
297
560
363
Ogna
1458
1407
859
534
14
19
30
2
Dirdalselva
1391
1334
140
973
221
11
34
12
Drammenselva
1361
1353
361
575
417
3
1
4
Lakselva i Porsanger
1205
757
166
208
383
79
125
244
Surna
1162
850
231
298
321
95
136
81
Otra
1132
1072
536
484
52
41
13
6
Langfjordelva
1063
679
394
230
55
199
160
25
Audna
1030
884
431
410
43
100
44
2
Kongsfjordelva
1011
627
380
217
30
187
156
41
Syltefjordelva
1009
904
424
388
92
48
45
12
Storlakstoppen – de ti elvene med flest laks over syv kilo (storlaks):
I mai slapp Ole Martin Gilbu og Fiskejegeren Production den første delen av serien Salte drømmer. I oktober kom andre del i serien, og nå er altså den tredje og siste delen ute på verdsveven. Massevis av fiskepreik, gode råd, flott natur og godt fiske er stikkordene. Tune in.
I dypet utenfor Folla i Nord-Trøndelag bør alt som er lite nok til å passe i kjeften på en spisskate eller en håkjerring se seg ofte over skulderen. Bli med på en storviltjakt helt utenom det vanlige.
David Hansen og Stian S. Clemensen i Fiskefilm.no ligger ikke på latsiden, og på ny er en flott film om sjøørret og sjøørretfiske ute på verdsveven. Denne gangen har produksjonen fått undertittelen «Under vann», noe som egentlig er nokså selvforklarende og ikke minst interessant.
– Filmen er ikke så veldig annerledes enn tidligere filmer, men vi har prøvd å legge litt ekstra vekt på stemningen rundt fisketurene. Reisen, veien ut til godspotten og undervannsbilder. Og så forsøker vi på å ta den fisken du av og til spotter på stranden, som svømmer så forlokkende rundt og beiter, sier Hansen om den ferske filmen.
Et større intervju med den samme Hansen, der han blant annet deler sine beste tips for å komme seg ut på kvalitetsturer selv i en hektisk småbarnspappahverdag, leser du her (krever innlogging). Kos deg med filmen, og la inspirasjonen komme seilende.
Vi tok turen til Metstrade-messen i Amsterdam for å kikke på 2018-nyhetene på båtelektronikkfronten. Simarine PICO virker veldig lovende.
Av: Erik Grimsøen
Victron BMV-700 har lenge vært batteribankens beste venn, og med det sportsfiskerens sikkerhetsline med tanke på godt stell av batterier. Men nå har det dukket opp en spennende utfordrer i Simarine Pico.
Simarine er slovensk, og på mange måter et eksempel på den underskogen av gode ideer og entrepenørskap vi ser i kjølvannet til de store etablert merkene. De som jobber der er gode på software, gjennomsnittsalderen er lav og de tør å tenke nytt. Vi kom først borti Simarine i 2015, i form av en informasjonsmail fra Universitetet i Maribor om en «Venture startup» av nettopp Pico-serien. Simarine som sådan har eksistert siden 2013.
Siden den gang har Simarine kommet godt i gang, og har skaffet seg OEM-kontrakter flere steder. (OEM = Original Equipment Manufacturer, dvs standardutstyr i dette tilfellet, montert fiks ferdig i feks en båt.) I 2017 var de på Metstrade, og vi snakket litt med de. Dessverre hadde blitzen min tatt kvelden innen jeg kom til Simarine sin stand, så vi får leve med bilder fra deres egen nettside i denne artikkelen. Simarine ble også nominert til en DAME-pris under Metstrade, for sitt større strømpanel kalt Nereide. Neriede er defintivt spennende, men ment for større båter så den hopper vi over her.
Hva er vitsen med batteriovervåkning?
I denne artikkelen skrev vi litt om ulike batterityper, hva de er egnet for, hva de tåler av utladning og hvordan de skal vedlikeholdes. Uansett batteritype er det viktig å ha kontroll på dette, dersom du ønsker lengst mulig levetid på batteriene dine. Det spiller ingen rolle hvor mange tusenlapper du legger i batteribanken din, dersom du mishandler den så vil den måtte skiftes og det heller før enn siden.
PICOone
Dette er den enkleste modellen, og sannsynligvis den mest relevante for sportsfiskere. Med denne kan du overvåke en batteribank fullstendig, men samtidig få spenningsmåling på enda to batteribanker. For de med fast tank for drivstoff eller vann, kan den også vise fyllingsgrad for to slike. I den typiske sportsfiskebåten, betyr dette at du kan få full overvåkning av forbruksbatteribanken, og samtidig holde et øye med spenningen på startbatteriet.
Startbildet på PICOone
PICOone er bare kompatibel med en av Simarines sensorer, SC302T som er en kombinert sensor og shunt. En shunt er rett og slett noe som lar elektrisitet (strøm) passere gjennom et eller forbi et punkt. I sin enkleste form er det en bryter, når bryteren er på er den en shunt som tillater strømmen å passere gjennom bryteren og til hva det nå enn er du skal ha strøm til.
Det er svært vanlig å bruke en shunt der man skal måle strøm i ampere, da brukes den sammen med et ammeter. Ammeter er igjen en forkortelse for amperemeter, det vi si en måling av ampere, eller forbruk av strøm om du vil. Hvis du vil fordype deg i temaet, er denne artikkelen på Wikipedia en bra start.
Ser du på bildet over, så ser du på startbildet på PICOone. Øverst til venstre ser du barometrisk trykk, en sensor som er innebygget i både PICOone og PICO+. Pilsymbolet ved siden av trykket viser trenden, med andre ord om trykket er på vei opp eller ned. Meget nyttig for sportsfiskere, og kanskje særlig for de som fisker etter abbor og gjørs.
Vi ser ellers klokke og dato, og nederst til venstre ser vi at det er tilkoblet lading (enten tradisjonelt via lader eller via en motor) og et anslag på hvor lang tid det vil ta før batteribanken er full, med den ladestrømmen som står på her og nå. (9 timer og 30 minutter i bildet). Den blå pilen ved siden av tidsanslaget viser at ladestrømmen er sterkere enn forbruket, med andre ord at batteriet faktisk lades. Dersom ladestrømmen hadde vært negativ hadde den blå pilen blitt rød og pekt nedover, symbolet som viser lading (lynet) hadde forsvunnet og timeantallet hadde vist tid igjen til batteribanken er tom. Smart automatisering fra Simarine der.
Det store prosenttallet (73%) sier at batteribanken er på 73% av sin kapasitet, eller «SOC – state of charge» som det egentlig heter. Hadde dette vært et blybasert startbatteri, betyr 73% at vi må se å få koblet til lading, for vi har snart ikke nok futt i batteriet til å starte motoren og vi er uansett inne på en SOC som skader batteriet på sikt.
Ikke lite informasjon for et startbilde, og sannsynligvis midt i blinken for de fleste. Displayet er 3,5″ så det er begrenset hvor mye informasjon som kan presses inn i ett slikt oversiktsbilde før det hele blir uoversiktlig. Men så kan man selvfølgelig klikke seg videre, og få mer informasjon om baromterisk trykk eller tanknivå. Vi nøyer oss med å visebarometrisk trykk.
Skjermen er klassifisert til IP67, som betyr at den er støvtett og skal tåle kortere nedsenkning i vann ned til en meters dybde. Med andre ord er displayet mer enn godt nok til å brukes utendørs og i åpne båter.
Som nevnt er skjermen 3,5″, og stiller størrelsesmessig omtrent der svært mange slike data-displayer ligger. Men PICO har to ting de fleste andre mangler. For det første er skjermen av IPS-standard (kontra TFT), som i praksis betyr at den er lesbar i direkte sollys, lesbar selv om du har polaroidbriller på nesen, og lesbar fra de fleste vinkler. Om 3,5″ så gjør at du må frem med lesebrillene, noe som er lite trolig, så har PICO innebygget WIFI, så du kan hente opp bildet på både Android og ISO via gratis app.
Via appen kan også softwaren i PICO oppdateres enkelt, men Simarine har tatt det hele enda et steg, og satt inn en toveis WIFI-router. Det betyr at via mobildata på din mobil, eller lokal WIFI der du har båten din, så kan data fra PICO lastes opp til Simarines skytjeneste. Kanskje ikke veldig aktuelt for mange, men det gir muligheter for å se på for eksempel batteribruk på sikt, noe man igjen kan bruke når batteribanken skal skiftes ut. Med dette kan du se om neste batteribank skal være større enn dagens, mindre eller tilsvarende. Her ligger PICO mange hestehoder foran konkurrentene, for dette er funksjonalitet du ellers finner i systemer med en 0 til på prislappen.
PICOone kombinert med SC302T (se lengre ned) operer fra 6-35V, som igjen gjør den svært aktuell mot batteribanker for frontmontert elektrisk motor med 12 eller 24V. Forbruket til PICO-systemene varierer mellom 5 og 90 mA, og det er høyst akseptabelt. Det laveste forbruket har du med PICOone slått av, men fortsatt med logging av data på. Systemet er dimmensjonert opp til 300A, som bør holde i de fleste sportsfiskebåter, men i større båter med forbruksbanker for drift av kjøleskap, stekovn etc må man opp en klasse til Pico eller Pico+ som er kompatible med shunter over 300A.
PICOone i pakke med SC302T koster 279 EUR pluss porto og norsk MVA via deres nettside, eller 3.290 NOK fra Ramotech i Norge.
PICO+
ontra PICOone kan denne fullstendig overvåke 6 batteribanker, gi spenning fra ytterligere seks batterier, måle fyllingsgrad i 14 tanker og lese av forbruk på 20 strømforbrukere. Sannsynligvis overkill så det holder for de fleste, så vi skal ikke gå i dybden på dette. Men er du på dette utstyrsnivået, så finner du Simarines produktinformasjon her. Prisforskjellen kontra PICOone er dog minimal for selve displayenheten (259 EUR kontra 219 EUR), det er når du også skal ha alle sensorene at prisforskjellen virkelig kommer. PICO+ er kompatibel med alle Simarines sensorer, så her kan du virkelig slå deg løs.
SC302T
Mens PICO+ kan bruke flere ulike shunter/ sensorer, er PICOone begrenset til denne.
SC302T med tilbehør.
SC302T Active Digital Shunt er «hender, ører og øyne» for PICO-displayet. Denne kobles inn på -kabelen mellom batteriet og hva det nå enn er som bruker strøm, for eksempel mellom batteriet og elmotoren eller mellom batteriet og sikringspanelet i båten. Dermed får man målt både spenning (volt) og strøm (ampere) på dette batteriet eller batteribanken.
Så kan man også koble medfølgende temperatursensor mellom SC302T og batteriet for den mest presise beregningen av gjenværende kapasitet, siden batterikapasitet er avhengig av batteriets temperatur. Ønsker man å overvåke spenning på enda et batteri, kobles dette til, og det samme dersom man ønsker tanknivå. dette høres kanskje litt komplisert ut, men i praksis er det ganske enkelt å gjennomføre, og vips så har du det meste du ønsker å overvåke inne på PICO-skjermen.
Hva savner vi på PICO?
Egentlig ingenting, og det skjer ikke ofte. Skal vi virkelig flisespikke ønsker vi oss støtte for NMEA2000, men det er allerede på vei. Siden PICO-displayet typisk vil bli montert ved konsollen, hadde en mulighet til å dele batteristatus til den skjermen man har der man står og fisker vært helt topp. For de aller fleste sportsfiskere har PICOone alt man trenger og mer til allerede, og med NMEA2000-støtte på vei bør alles ønsker være oppfylt. Klarer du å komme på noe annet?
TROR PÅ SPORTSFISKE: NJFF mener det er gode sjanser for at vi kan få til et regulert sportsfiske etter størje i Norge innen kort tid. (Foto: Martin Wiech)
Er det håp om å kunne fiske størje med stang i Norge allerede neste år? Etter reguleringsmøtet i Bergen nylig er det god grunn til å tro det.
Av: Endre Hopland
– Under reguleringsmøtet i Bergen var nok en gang regulering av makrellstørjefiske oppe til diskusjon, denne gangen som en ordinær reguleringssak. Vi leverte i forkant av møtet et innspill med krav om at en nå må åpne opp for en dedikert sportsfiskerkvote på arten. Denne ble presentert av vår representant under møtet, og responsen fra majoriteten av fiskeriorganisasjonene var overveldende positiv med henhold til å få åpnet opp for et regulert fiske også med sportsfiskeredskap, melder NJFF.
For ordens skyld er det overnevnte reguleringsmøtet ett av to årlige arrangementer der utelukkende inviterte deltagere kan stille. Alle former for regulering av fiske i Norge trenger gjennomslag i et slikt møte for å tre i kraft. Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF) er blant de inviterte, og har derfor også anledning til å delta i debatten.
Det er som kjent ICCAT som avgjør størjekvotene til de forskjellige landene som grenser til Atlanterhavet, men hvem som får fiske etter den ettertraktede fisken i Norge er det våre egne fiskerimyndigheter som bestemmer.
– Helt siden Norge ble tildelt en nasjonal kvote har vi krevd at en må sette av en del av denne til sportsfiske, i tråd med de internasjonale reglene som ligger til grunn for alt fiske etter arten. Til nå har tonen fra myndighetene vært nedslående, men nå er det endelig lys i sikte. Vi mener det er på tide at man får på plass en sportsfiskerkvote etter størje i Norge, melder NJFF.
Siden den norske kvoten er så liten at det knapt er lønnsomt for ett enkelt fartøy å ta all fisken alene, var det i møtet noe uenighet knyttet til størrelsen på en dedikert sportsfiskerkvote. Særlig Norges Fiskarlag mente at en inntil kvoten øker bør søke om å få på plass et prosjekt hvor en får en forskningskvote til sportsfiske, på samme måte som svenskene og danskene hadde i år.
– Holdningen til at dette måtte komme på plass var likevel, i alle fall slik vi tolket det, positivt også fra Fiskarlaget sin side, melder NJFF.
Også ledelsen i Fiskeridirektoratet var klar på at det om ikke altfor lang tid er naturlig at en ikke forbeholder hele kvoten til kommersielt fiske, men også får på plass en kvote for fritidsfiske.
– Enn så lenge har en ikke vurdert hvilken type registreringsordning en må ha på plass, både med henhold til fiskere og båter. Det stilles nemlig internasjonale krav til at det finnes ordninger for dette. En må også få på plass gode rapporteringsrutiner for de som eventuelt fanger fisk. Det gjenstår å se om en allerede i 2018 får på plass en viss sportsfiskerkvote. Vi mener rimelig nok at det absolutt er på tide, melder NJFF.
