Fjordfiske er morsomt, for inne i fjordene kan en treffe på det meste. Mange steder kan en også fiske veldig grunt og veldig dypt uten å måtte flytte særlig mye på seg.
Grunner
Grunner er selvforklarende nok grunne områder som stikker opp ute på dypt vann. En grunne kan være en meter dyp eller 500, avhengig av hvordan dypet rundt grunnen ser ut, men jevnt over mener vi relativt grunne områder fra et par til kanskje 20-30 meter når en snakker om grunner. Slike steder vil nesten alltid være strømfylte, og dermed også generere mye mat. På runnene holder mye småfisk til, men også de store, som altså spiser de små. Typiske grunne-fisker er småsei, lyr, torsk og leppefisker. På de dypere grunnene (100-200 meter) inne i fjordene, kan en også treffe på pelagiske dypvannsstimfisker som kolmule, strømsild og vassild.
Renner
En renne er enkelt forklart en undervannskanal eller en lengre fordypning. Slike strukturer tiltrekker seg ofte mye fisk, både langs kantene og på bunnen. I fjordene våre er slike renner ofte veldig lange, brede og dype.
Bakker/skråninger
Bakker og skråninger er det samme under vann som over, altså stigninger/hellinger fra/til topp/bunn. Veldig mange fiskeslag liker seg et eller annet sted i eller like over bakkene, så dette er smarte steder å fiske. I fjordene er brosme, lange og småhai typiske bakkefisker, mens en kan treffe på arter som blålange og skolest et stykke over bunn i de samme områdene.
Flater
Flatene er også nokså selvforklarende. En flate er et parti med havbunn som er helt flat og ikke varierer nevneverdig i dyp. Ute på flatene blir det ofte litt mindre fiskeliv enn inne i bakkene, men dette varierer veldig fra område til område. I fjordene er småhai som svarthå og hågjel vanlig ute på flat bunn, men en kan også treffe på forskjellige skatearter, brosme, lange, blålange og skolest.
Åpent vann
En god del fjordfisk svømmer også pelagisk, altså i åpent vann. Dette er typisk sei, makrell, sild, sjøørret og laks på grunnere vann, mens vassild, strømsild, kolmule, blålange og skolest liker seg litt oppe i vannlagene på dypet. Også frivannssvømmerne styres i stor grad av mattilgangen, så undervannsstrømmer, strømkanter og lignende er ofte gode fiskeplasser dersom en holder seg midt i vannet.
Poller
Poller er i klartekst litt lukkede sjøområder med stort innslag av ferskvann, gjerne med en elv eller en tidevannsstrøm som en del av landskapet. Slike steder tiltrekker seg mye fisk, og da særlig blankfisk som sjøørret. Ferskvannet skremmer likevel ikke arter som torsk, lyr, makrell, horngjel, sei og diverse flyndrer fra å holde seg i området. Skal du for eksempel fiske flyndrefisken skrubbe er poller og brakkvannsområder gode steder å oppsøke.