Markfiske

Markfiske etter laks

Markfiske er særlig velegnet der det er dype høler eller renner laksen oppholder seg i, eller i tilfeller der laksen står på små begrensede flekker, type bak steiner eller i ei kort dyprenne på bare noen meters lengde. I og med at tidligfisket ofte er preget av stor elv og stor fisk må man kjøre på med kraftig utstyr dersom man fisker i en storlakselv.

 

Stang

Det er en fordel med lang stang, og mye brukte stenger er 13-14 fot lange. Dette kan kanskje høres voldsomt ut, men selv føler jeg meg nesten naken om jeg måtte ta til takke med en 11-foter til markfiske. Man har langt bedre kontroll med ei lang stang, både når det gjelder fisking og kjøring av fisken. I visse elver og på visse strekker må man kanskje opp i søkker på over 100 gram for å ha bra kontroll, så det sier seg selv at stengene må ha bra rygg.

 

Tackle (Krokoppsett)

Et klassisk tackle består av en KRAFTIG! treveishvirvel (oterhvirvel) med ca 30-40 cm ned til søkket og en god meter til kroken. Bruk litt tynnere sene til søkket! Om man opplever at søkket setter seg fast mister man bare dette, og ikke hele tacklet. Det kan i såfall bli stående og fiske i strømmen slik at en laks kan ta agnet, bli kroket og siden bli stående tjoret til bånn. Dette vil man unngå. Men også under fighten kan man oppleve dette. Et alternativ til det klassiske faste tacklet er å lage et glidende tackle. Dette er helt risikofritt for fisken, men krever en knute ekstra og dermed gidder ikke alltid folk å knyte det, uforståelig nok…

 

Kroker

Krokene skal være sterke. Om man har kjent kreftene fra en rusende storlaks skjønner man hvorfor. Heldigvis finnes det kroker på markedet i dag som holder uten å knekke eller rette seg ut. En kompis som var i militæret nordpå på 80-tallet hadde bred erfaring fra meitefiske etter diverse karpefisker, og brukte dermed den klassiske Aberdeen-kroken. Under fiske etter smålaks rettet krokene seg ut hele tiden slik at han aldri fikk laks på land.

 

Mark

Det vanligste agnet er stor doggmark, og her sparer man ikke på varene! Kjør en diger klyse med flere store mark. I mange elver liker man også å bruke et stykke rødt ullgarn over marken som en ekstra attraktor.

 

Søkker

Søkkene skal tilpasses dyp og strøm, og det ideelle er at søkket hopper nedover elvebunnen litt saktere enn strømmen. Oftest bruker slangesøkker og garnsøkker, som ikke så lett setter seg fast. Man kaster gjerne ut tverrstrøms, lar søkke og tackle treffe bånn, og slipper deretter ut snøre slik at tacklet driver med strømmen mens man hele tiden har så direkte kontakt som mulig.

 

Sneller

Her er multisneller geniale, da man bare bremser lett med tommelen på spolen. Bruk ei stor nok snelle med nok og sterkt nok snøre. At bremsen holder er helt essensielt. Ei snelle som låser seg mens laksen ruser er ubrukelig. Hvor følsom tommelen er på spolen skiller nybegynnerne fra ekspertene. Slipper man etter for mye mister man kontakten med tacklet, og snøret danner en stor bue i elvestrømmen. Holder man igjen for mye vil tacklet grunnet strømmen løftes opp fra bånn der fisken står, samt drive inn mot land, vekk fra den giftige dyprenna. Dette er ikke noe sløvfiske, men krever følsomhet og topp konsentrasjon.

 

Tilsalg / kroking

Laksen kan hogge på mange måter, og ikke sjelden kan selv forsiktig risting i stangtoppen vise seg å være storfisk. En nybegynner kan kanskje slite med å skille napp fra søkkets dunking langs bånn, men om tacklet stopper i strømmen og man kjenner napping er det bare å klemme til. Ofte kan man med fordel la laksen tygge på marken noen sekunder før man kroker. Gjør kraftig tilslag, da man ikke bare skal kroke fisken, men også stramme opp eventuell snøreslakk i strømmen før man får direktekontakt med fisken.

 

Kjøring

Jeg kjører fisken hardt, og gir ikke ved dørene. Litt avhengig av forholdene er en tommelfingerregel at det skal ta et minutt pr kilo laks å få den på land, men dette er svært individuelt. En ting man uansett alltid gjør er å sjekke bremsen på forhånd FØR man begynner å fiske.

 

Forandring fryder

Utover sommeren synker oftest elva, og man må ofte ned i lettere utstyr. Flere steiner viser seg, dyprennene blir enda mer markante, og ofte handler fisket om å presentere agnet på relativt små flekker der man mistenker at fisken står. Ved enkelte kraftige regnskyll kan elva blåse opp igjen slik at man må fram med kraftigere utstyr, men oftest er vannstanden mer moderat, noe som motiverer til bruk av lettere søkker, og dermed også noe lettere utstyr. Utover sensommeren mot sesongslutt er man ofte avhengig av et regnskyll for at det skal bli mer fart i fisken, da dette øker mengden oksygen i elva samt at vanntemperaturen synker. Ved svært lav og varm elv stiller nå laksen seg i de strie partiene av elva der tilførselen av oksygen er best, samt at vannet er svalere.