Vann og tjern

Fiske etter ørret i vann og tjern er utbredt og populært, og mange får sin aller første fiskeopplevelse på jakt etter økket med for eksempel mark og dupp. Ørreten er en utpreget jeger som finnes i alle vannlag, men jevnt over er den enklest å komme i kontakt med høyt i vannet når det er litt temperatur ute.

Klipper og bratte skrenter

Ørreten liker litt formasjoner på bunnen, og står gjerne og venter på byttefisk i nærheten av bratt terreng.

Steiner

Steiner er ørretens venn. Store steiner brukes som skjulested mot andre predatorer og for bakhold på mindre fisk, mens mindre stein kan fungere som gytegrus.

Marbakker

Ørreten jakter ofte i marbakkene, der vannet går fra dypt til grunt eller omvendt. Det er ikke uvanlig at fisken kommer fra grunt vann og skyter opp på grunna for å ta småfisk.

Øyer og banker

Som så mange andre fiskeslag liker ørreten at det er litt bevegelse i vannet, så områder rundt øyer og banker tiltrekker seg ofte fisk, da disse skaper naturlige strømskiller.

Åpent vann

Ørreten ferdes også i åpent vann, spesielt når den er på næringssøk. Stor ørret jakter gjerne på mindre artsfrender eller annen byttefisk, og dette skjer ofte i frie vannmasser. Dette er en av grunnene til at fiske med wobblere er så effektivt.

Vannlinjer

Vannliljer og annen vegetasjon gir både beskyttelse og skygge, og ofte står ørreten helt inne i sivet og venter på at noe spiselig skal komme forbi.

Trær og nedsunkne strukturer

På samme måte som vannliljene, vil også tær som henger utover vannflaten eller har sunket ned i vannet kunne utgjøre fine skjulesteder for ørret. Men pass på, det er lett å sette seg fast slike steder.

Bukter

Ørreten søker ofte inn i grunne bukter og nært land på jakt etter mat, spesielt om kvelden og natten. En kan da oppleve et veldig spennende fiske rette foran ens egne føtter, men husk å ferdes stille.

Inn- og utos

Inn- og utos er andre typiske ørretsteder. Igjen er strømmen og det den fører med seg av mat avgjørende. Om høsten samles ørreten også på slike plasser for å føre genene sine videre, dersom de ikke har en elv eller bekk å gå opp i for å gyte.