Hva kreves egentlig av utstyr og kunnskap for å fiske diger størje?

De kan veie over et halv tonn, og de svømmer raskere enn fartsgrensen på de fleste norske veier. Å fiske størje med stang er ikke for folk flest.

Av: Endre Hopland

I mange tiår har makrellstørjen vært nær utrydningstruet, men takket være knallharde kutt i internasjonale kvoter og en voldom innsats mot illegalt fiske, har bestanden de siste årene tatt seg kraftig opp igjen. Som en direkte konsekvens av dette har de store størjene begynt å følge gamle næringsvandringsmønstre nordover igjen, noe som gjør at de nå jakter i norske farvann på seinsommer og høst.

Les også: Her eksploderer havet utenfor Øygarden i jagende makrellstørje

I Sverige og Danmark har som kjent sportsfiskere allerede fått prøve seg på fang og slipp-fiske med stang etter kjempefiskene gjennom et helt spesielt merkingsprosjekt i regi av DTU Aqua, SLU Aqua, ICCAT og WWF. I fiskerinasjonen Norge har vi derimot gjort ting slik vi stort sett alltid gjør de. Med kvotekortet i bordet fikk ett eneste fartøy fiske og kakke størje for fote til kvotebegrensingen ble nådd midt i september.

Annonse

Nå er det viktig å understreke at denne kvoten gis og styres av ICCAT, som har all makt når det gjelder størjekvoter til de enkelte land, i tillegg til totalkvoten for Europa. De siste årene har Norge altså bare blitt tildelt en kommersiell kvote. Denne var i år på rett over 50 tonn.

I og med at Norge faktisk har hatt en kommersiell forsøkskvote på størje både i år og i fjor, er det selvsagt reint juridisk sett helt legitimt at ett fartøy tar hele kransekaken. Det er likevel ingen tvil om at praksisen har satt sinnene i kok hos mange sportsfiskere som ønsker å få være en del av det gode selskap. Så langt har ikke sportsfiskerne blitt hørt, men det jobbes nå hardt på flere fronter for å få til en ordning som også inkluderer stangfiskerne i det norske størjefisket innen så kort tid som mulig.

Les også: Størjefangsten gikk på billigsalg

I takt med stigende størjefeber, er det en god del fiskere der ute som allerede har gått til- eller planlegger innkjøp av både utstyr og båt beregnet på den ettertraktede fisken. I den forbindelse har vi tatt en prat med Morten Ruud, Norges mest erfarne og anerkjente storviltfisker og skipper, om hva som faktisk kreves for å kunne lande og sette tilbake igjen en størje på potensielt et halvt tonn med flere hundre meter sjø under kjølen. Han er soleklar på at veldig mange ikke skjønner hvilke krefter som faktisk bor i en stor størje.

– Utifra det jeg har sett av bilder og uttalelser på nett, ser det ut til å være stor mangel på kunnskap om hva størje i formatet vi kan forvente her hjemme faktisk krever. Jeg har selv fisket størje opptil 120 kilo i Adriaterhavet. Det er kosefiske. Her fungere det greit med 50-80-pundsutstyr, ja til og med grovt haspelutstyr for de som foretrekker det. Men jeg har også fått fem-seks størjer på stand up-utstyr i Canada på opptil 400 kilo, og det er et helt annet game som ikke har noe med annet fiske å gjøre, uansett hvor i verden en befinner seg, sier Ruud til Hooked.

Ruud, som for tiden reiser verden rundt på jakt etter kjempefisk i den ombygde seilbåten Offshore Hunter, er krystallklar på at størje på over 200 kilo krever minst 130-pundsutstyr.

– Snittvekten her hjemme ser ut til å ligge på i overkant av 200 kilo, men under forskningsfisket i Sverige og Danmark ble det fanget fisk på opptil 350 kilo, samt mistet på opptil 400 kilo, delvis på grunn av for dårlig utstyr. Forskjellen på størjene sin styrke fra 200 til over 300 kilo er enorm, og det er jo også en minimumsterskel med press som må legges på fisken for i det hele tatt å klare og løfte den. Er det ikke nok press kan du holde på i timesvis uten å få rikket på fisken, sier han til Hooked.

Les også: Er størjene på vei tilbake?

Dette er det største problemet med fisk som bikker 300 kilo. I tillegg er det store individuelle forskjeller mellom fiskene, og enkelte individer vil bare ikke opp uansett hvor mye en presser.

– Redaktøren i australske Blue Water Magazine var for noen år siden i Canada og fisket. I løpet av en uke fikk han flere store størjer på opptil 450 kilo. Det ble fisket med 130-pundsutstyr fra stol, og fiskene kom stort sett opp innen en time, som er grensen som er satt for lovlig fang og slipp-fiske i Canada. Den siste dagen fikk han på en fisk på samme størrelse som tidligere, men denne tok det over seks timer å få inn. Det sier det meste. Her er det også viktig å huske på at det bare fiskes over 25-30 meters dyp. Utenfor Norskekysten er det jevnt over mye, mye dypere. Erfaringene fra prøvefisket i Sverige og Danmark viser også at fiskerne mistet en hel del fisk på grunn av for dårlig eller for svakt utstyr, sier Ruud til Hooked.

VET HVA HAN SNAKKER OM: Morten Ruud er noe så sjelden som en levende, norsk Big Game-legende, og han vet hva han snakker om når han anbefaler utstyr til størjefiske. (Foto: Privat)

Det er ikke mye i verden som kan måle seg med en stor størje hva beinhard kamp med kjempefisker gjelder. Marlin, diger sverdfisk og noen få haiarter er de eneste som stiller i samme klasse. Dette er Big Game i ordets rette forstand, og både fisker og utstyr utsettes for ekstreme påkjenninger under kampene. Ruud oppfordrer folk til å tenke seg godt om før de kjøper seg størjestenger.

– Da jeg besøkte Tracy Melton hos Melton Tackle, fikk jeg grei beskjed om at ingen fisker størje på denne størrelsen med stand up-utstyr. De hadde flere 130-pundsstenger i sortimentet, men ingen var kraftige nok for 300 pluss-størje. Da fant de frem fem prototyper av en stang i klasse 130-unlimited, og denne fikk jeg kjøpe to stykker av. Dette er til dags dato de eneste stengene jeg ikke har klart å knekke. Leverandører her hjemme jobber for øvrig med å få inn egnet utstyr, så det kan være lurt å ha litt is is magen når det gjelder innkjøp, sier han til Hooked.

Les også: Steinalder-tankegang anno 2017 – lenge leve miljønasjonen Norge

Størjeentusiastene der ute har sikkert fått med seg at sportsfiskere i Irland de siste årene har tatt mange størjer. Dette er nesten utelukkende fisker som er drillet fra stol. Det samme gjelder i Canada, selv om det her også tas enkelte fisker på stand up-utstyr.

– Det er til og med landet noen få størjer på Stella 30 000-haspelutstyr, men ifølge kapteinene der borte mister de åtte av ti fisker fordi utstyret ikke holder mål. I de fleste tilfeller er snellene ferdige etter et langt og kraftig utras. Da er det null brems igjen, og fisken er tapt. Skal en bedrive et effektivt fang og slipp-fiske, mener jeg denne typen utstyr blir for lett, sier han.

Ruuds personlige mening er at minimumskravet til stang/snelle/line-kombinasjoner bør være minst 25 kilo, og aller helst ytterligere ti. Og da er det snakk om løft rett opp, ikke i en 45-gradersvinkel.

– Finn frem utstyret ditt og prøv selv. En kraftig stang for vanlig norsk fiske klarer i beste fall 10-15 kilo. Line er ikke noe problem, men det er de færreste sneller og enda færre stenger som klarer denne påkjenningen. Av line er det for øvrig braid med en mono-topshot som gjelder. For å skjøte disse har jeg tidligere brukt Bimini Twist på braiden, og laget en Albright knot til monoen. I det siste har vi brukt FG knot med svært bra resultat. Vær ellers klar over at det er veldig stor forskjell på knutestyrken mellom de forskjellige linemerkene. Det hjelper lite om linen uten knute tester 130 pund hvis knuten bare holder 50 prosent. Generelt virker det som om de mykeste linene med lite coating er de som holder best, sier Ruud til Hooked.

Riktig stang, snelle og snøre er selvsagt vesentlig, men uten et skikkelig belte kan du egentlig bare finne på noe annet.

– Både belte og kopp må være svært bra for å klare dette presset over tid. Det beste på markedet er Black Magic. Med dette får du stangen inn mellom beina, noe som gir bedre balanse, kraft ved innsveiving og ingen mulighet for at stang eller beltet sklir sidelengs under stort press. Black Magic har patent på denne løsningen, men det jobbes også her hjemme med å få frem gode alternativer, forteller den norske Big Game-legenden.

Les også: Tunfisk – nå ikke bare på boks

En kommer heller ikke utenom at en skikkelig båt er å anbefale dersom en skal fiske makrellstørje. Fra ICCAT sin side settes det krav til at båten skal være godkjent av nasjonale myndigheter, og her ser Ruud skjær i sjøen for et potensielt norsk størjefiske.

– Hvem som har kunnskap og evne til gjøre en slik vurdering er det eneste problemet jeg ser for å åpne for fisket her hjemme på kort sikt. Kanskje kunne NJFF etter opplæring fått overført et slikt oppdrag? Kanskje burde det startes en norsk tunaklubb? Jeg tviler i alle fall på at det på kort sikt vil være noen offentlig myndighet som vil være skolert og ha nok kunnskap til å utføre denne jobben, sier han til Hooked.

Gode nok båter finnes det likevel plenty av i Norge. Ruud mener selv at ekte Big Game-båter på over 30 fot, med to motorer, tuna tower og en 130-punds kampstol ville vært det perfekte, men så langt er disse fraværende her hjemme.

– Når det er sagt så er svært mange normale, norske sportsfiskebåter godt egnet. Den ideele småbåten er en senterkonsoller med plass i fronten til å fighte fisken. Der er det enkelt å holde fisken unna propeller og undervannshus. Det er også mye enklere å følge fisken med baugen først, spesielt når det er litt sjø. Den vanlige, norske trollingbåten med hytte er også greit egnet, men krever litt mer forsiktighet, spesielt i sluttfasen når fisken sirkler under båten. De klart minst egnede er faktisk den typiske, norske kystsjarken, med mesan og overbygg i alle retninger, sier han til Hooked.

Les også: Dette er verdens største fisk tatt fra seilbåt – og den er “norsk”

Størrelsen på båten trenger heller ikke være avgjørende, selv om det ifølge Ruud antagelig bør settes en minimumsgrense på 17-18 fot.

– Har båten nødvendig plass for å kunne fiske effektivt med stand up, samt kraftige stangholdere og normalt gode sjøegenskaper, så er dette det viktigste. For fiskingen sin del er det ikke noe problem med en liten båt. Været er derimot en annen sak, og dette vil sette begrensninger. Dette bør likevel ikke være avgjørende, da det uansett alltid vil være båtførerens ansvar og vurdering hva som er forsvarlig e forhold, forklarer han.

OFFSHORE HUNTER: Morten Ruud bedriver sitt storviltfiske fra den ombygde seilbåten Offshore Hunter. (Foto: Privat)

Med alt av utstyr i orden gjenstår likevel det viktigste, nemlig fiskeren selv. Som nevnt innledningsvis er ikke størjefiske for folk flest, og det er det flere grunner til. Først og fremst handler det om styrke og utholdenhet.

– Ulikt de fleste andre typer fiske, så krever stand up etter størje faktisk en viss fysisk form. Dersom vi får stangfiske etter størje i Norge, vil jeg helt klart oppfordre folk til å prøve utstyret hjemme før det tas med til havs. Fest linen i et fast punkt, eller heng på 25 kilo med vekt i enden av snøret. Heng deg så bakover, eller pump på lavgir med maks styrke. Det første kvarteret går sikkert greit, men så begynner blodsirkulasjonen i lårene virkelig å få det. Etter en halv time er mye av koordinasjonen og teknikken borte. Etter en time er det ingenting igjen, og du er stiv som en stokk. Da er det ikke moro lenger. I verste fall har du fortsatt en time eller to igjen av kampen. Hvordan tror du det vil føles?, gliser Ruud, før han ønsker spente, norske sportsfiskere lykke til med trening og utstyrstesting.

– Så får vi håpe det snart blir anledning til å teste både utstyr, krefter og psyke i praksis også her hjemme, sier han.

Din kommentar

kommentarer