Nå blir det størjemerking også i Norge – og fiskene skal tas med stang

STØRJEMERKING: I august og september blir det stangfiske etter- og merking av størje i Norge. 22 båter skal delta i prosjektet. (Foto: Team Westin)

Havforskningsinstituttet har fått klarsignal om- og støtte fra ICCAT til å merke 20 makrellstørjer i norske farvann i 2018. Som i våre naboland skal størjene fiskes med stang.

Av: Endre Hopland

– Det blir et lignende oppsett som de hadde i Sverige og Danmark i fjor. Størjene skal fiskes med stang, og det vil bli en utlysing om ikke lenge der stangfiskere kan søke om å være med i prosjektet. Vi vil legge vekt på båt, utstyr og ikke minst erfaring når søknadene skal behandles, og vi håper å finne en del fiskere som kan fiske fra egne båter, sier havforsker Keno Ferter, som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet, til Hooked.

Les også: HI ønsker et størjemerkingsprosjekt som i Sverige og Danmark

Prosjektet vil gå for seg på vestlandskysten kommende seinsommer. På denne tiden kommer nemlig store stimer med sulten makrellstørje nordover for å spise, og det er jevnt over de virkelig digre fiskene fra 200 kilo og opp mot kanskje 500 som tar den lange vandringen til våre kalde farvann.

Annonse

Detaljene i prosjektet er fremdeles ikke helt klare, men ifølge Ferter er det ingen tvil om at det blir stangfiske etter de råsterke kjempefiskene.

– Den mest skånsomme og effektive metoden for å fange så store enkeltfisk, er å fiske de med stang. Vi forskere kommer til å holde oss i nærheten med en egen båt, og kjøre til de båtene som kroker fisk. Når fisken er sikret ved siden av båten, skal vi merke den med satelittmerke, sier Ferter til Hooked.

At mange sports- og fritidsfiskere er giret på å fiske størje med stang i Norge er ingen statshemmelighet, og det faktum at dette fisket per dags dato faktisk er ulovlig her til lands, gjør neppe fiskesuget mindre hos folk. Nå får altså en utvalgt gruppe fiskere muligheten til å prøve seg likevel.

Les også: Sender fra det svensk/danske størjeprosjektet dukket opp i Biscayabukta

– Vi satser på at mange dyktige fritidsfiskere vil melde seg til tjeneste for vitenskapen, og vi regner med stor interesse rundt den kommende utlysningen. Men vi kommer til å stille en rekke krav til båter, utstyr og relevant erfaring. Her er det ikke bare å sende folk på fjorden med sluker og kastestenger. Dette skal gå profesjonelt for seg i HI-regi. Vi har et mål, og det er å fiske, merke og sette hver eneste størje tilbake igjen så skånsomt som mulig, sier Ferter.

Ideelt sett skal størjer som skal settes tilbake igjen landes innen en time etter kroking. For å få dette til må det fiskes med alvorlig kraftig utstyr, og i de aller fleste tilfeller må også flere fiskere bytte på å fighte fisken. I prosjektet blir det absolutt ikke aktuelt at en troféjeger egenhendig skal kjøre en størje fullstendig tom i seks timer. Dette er forskningsfiske, og da må en selvsagt bruke hodet.

Forskerne ved Havforskningsinstituttet er veldig spente på hva sommerens prosjekt vil levere av ny og viktig størjedata.

– Spiser størjen makrell i overflaten eller blekksprut på store dyp? Drar fisken til Karibia, Middelhavet eller Afrikas kyst? Finn frem globusen, for hele det blå området er tilgjengeleg for denne formel-1-fisken. Vi vet forsvinnende lite om arten på individnivå, så dette blir veldig spennende, sier størjeforsker og entusiast Leif Nøttestad i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet.

Dersom de merkede fiskene ikke blir fanget igjen, noe det dessverre er en overhengende fare for at de blir i all den tid den norske størjekvoten i år er på 104 tonn, skal satelittmerkene etter planen løsne og flyte til overflaten etter rundt ett års tid. Først da vil forskerne få informasjonen de er på jakt etter.

Les også: Fiskeriorganisasjonene er positive til et regulert sportsfiske etter størje

– Ingen andre land i verden bidrar med like mye og detaljert størjedata som Norge. Det er tatt mål og prøver av nesten hver eneste størje som er fanget i våre farvann de siste 70 årene, og all data er levert til ICCAT sin database, sier Nøttestad.

Nå blir altså datamengden enda større, og denne gangen utgjør vesentlige momenter som vandringsmønster og trivselsdyp en viktig del av informasjonen.

I playeren under kan du ta en kikk på hvordan det ser ut nå en stim med størjer jager makrell vest av Øygarden. (Foto: Martin Wiech)  

SPENNENDE SAKER FRA VÅRE ANNONSØRER

video

Bruk Deeper under sommerens ørretjakt

Ørretfiske kan som kjent være like enkelt som vanskelig, men med Deeper blir alt så mye enklere. Av: 3 på Kroken – Natur- og villmarksopplevelser Vi befinner...
video

Hunden lurte døden med GPS

Da hunden gikk igjennom isen under jakt var det peileren som ble redningen for hund og eier. En spennende historie fra våre svenske brødre,...