More
    Home Blog Page 39

    Sportfiskemässan – en skikkelig godtebutikk for voksne

    Lars Horgen fra Team Colibri har besøkt Sportfiskemässan i Stockholm, og er skikkelig imponert. Neste gang blir turen lengre enn en dag.

    Så var det endelig Lars sin tur til å oppleve den fantastiske Sportfiskemässan, som dette året gikk av stabelen i Stockholm. Jeg har vurdert tur til messa tidligere, men ettersom det ikke er i Stockholm mer enn annet hvert år har det aldri passet med andre planer, før i år.

    Reisen til Sportfiskemässan kan gjøres på flere måter for oss som kommer fra Norge. Fordelen med å reise når det avholdes i Stockholm er at fly blir et reelt alternativ, noe jeg selv valgte grunnet rimelige flybilletter og god offentlig transport i Stockholm. Andre alternativer er tog til Stockholm eller å sette seg i bilen og kjøre hele veien. Messa avholdes etter hva jeg har skjønt enten på Kistamässan like ved Arlanda, et lite stykke nord for Stockholm sentrum, eller Älvsjö der det ble avholdt i år. Sistnevnte ligger rett sør for sentrum av Stockholm, og akkurat som Kista ligger det utenfor selve sentrum som gjør det enklere å parkere om man kommer med bil.

    Bra trykk ved inngangen

    For norske sportsfiskere som er vant med det vi har av messer og andre samlinger året gjennom kan møtet med Sportfiskemässan bli et lite sjokk. Dette er rett og slett svært, og selv om jeg ankom messehallen en time etter åpning var det relativt lange køer og mye folk. Man gjør lurt i å kjøpe billett på forhånd. At jeg var der på lørdagen hjalp heller ikke forhold til trengsel og kø.

    Det er et viss fokus på torsk i Sverige også

    Noe av det første man møter inne på messeområdet er standen til organisasjonen Sportfiskarna. De gjennomfører mange flotte prosjekter rundt omkring i Sverige og jobber for å fremme sportfiske, ta vare på fisken og sikre fremtiden for både fisk og fisker.

    Mojoboats hadde plassert en Nitro Z21 ved inngangen, bare for å lokke litt ekstra

    De første to timene brukte jeg på å prøve å orientere meg, og få et viss overblikk. Det gikk fort opp for meg at dette var mye større enn forventet. Planen var å få med meg noen av foredragene som skulle holdes, samt demonstrasjonene i bassengene og akvariet. Kort fortalt ble det veldig lite foredrag på meg, da det var altfor mye annet å se på. Jeg må prøve å få innvilget to dager neste gang, slik at jeg føler jeg har tid til å sitte ned og høre på for eksempel europamesteren i kajakkfiske fortelle og dele sine erfaringer. Det er definitivt mange nyttige tips å plukke opp via foredragene i løpet av en messedag. Man bør også møte opp i god tid før foredragene starter da dette virket å være veldig populært.

    Det var ofte noen som demonstrerte utstyr i akvariet

    Det som foregår ved bassengene og akvariet er mer eller mindre reklame for ulike selskaper, alt avhengig av hvem som står og «fisker». For meg handler det vel så mye om hvem som står der, som hva de fisker med. Det er alltid spennende å se noen av de kjente sportsfiskeprofilene som er å se på Sportfiskemässan. Noen kommer man tett innpå og kan slå av en prat med, mens andre er omringet av folk mer eller mindre hele tiden.

    En av de mest populære (Svartzoner) på denne messa i ferd med å signere nok et eksemplar av sin nye bok

    For de som er mest opptatt av «baits», kan denne messa by på noe helt spesielt, nemlig betesbyggargatan. Dette er en hel rekke med først og fremst svenske karer som bygger wobblere, softbaits, jiggskaller eller annet. Her er det virkelig mange godbiter, og mulig å ta en snarvei rett til TV3 og Luksusfellen…

    Enestående håndverk

    Jeg snakket med et par av «betesbyggarne» og det virket som det var ekstra høy interesse blant årets besøkere, for det var allerede satt nye omsetningsrekorder etter den første dagen (fredag).

    Snadder

    Det ble flere turer opp ned betesbyggargatan. Denne var, som tidligere antydet, meget populær så det var ikke alltid man kom helt frem til bordene hos alle. Da er det bare å snu om og sjekke ut noe helt annet. Det var nok av stands å besøke, så litt variasjon i løpet av dagen er bare fint. Messa byr på alt man kan tenke seg som relateres til sportsfiske. Av litt større ting kan det nevnes at det var flust av biler, båter, kajakker eller ekstrautstyr å fylle fartøyene med.

    De aller fleste merkene av fiskekajakker var representert

    Det var en egen avdeling for fiskekajakker på årets messe, og her kunne man prøve kajakk i et basseng for å teste stabilitet, komfort og annet man bør tenke på ved kjøp av kajakk. Jeg har selv en kajakk fra Old Town og brukte litt tid på å sjekke ut nyheter, og tilleggsutstyr til kajakk. Ram Mounts stilte med en kajakk som ikke akkurat manglet utstyr.

    Alt, og litt til

    Det var ikke mulig å få med alt på ett bilde, så dere får tåle ett til…

    En fin ankerløsning jeg har fundert litt på selv

    For de som er tilhengere av Jackson sine kajakker, så var den relativt nye Coosa FD på plass. En fin kajakk, med Jackson sin nye Flex Drive pedalløsning.

    Jackson Coosa FD

    Før jeg forlater temaet fiskekajakk vil jeg vise frem en kajakk jeg fant hos Felix Frey og Kayakstore.se. Her snakker vi skikkelig «fiskemaskin» fra Hobie.

    Kajakken er topp utstyrt. Det er likevel én ting som stikker seg ut

    Jeg vil anta Kayakstore.se fikk noen ekstra besøk ved å plassere en Lowrance HDS16 (!!) på sin Hobie Pro Angler 14.

    Kjipt å velte med denne ombord

    Etter å ha kikket på masse utstyr man ikke har råd til er det godt at man kan besøke standen til en av mange sportsfiskebutikker. Her finner man som regel mye man har lyst til å ta med hjem til Norge, ettersom det er mye spennende å få kjøpt som vi nordmenn foreløpig må over grensa for å handle.

    Sporting sin vegg var imponerende

    Bulldawg er ingen nyhet, og ikke ukjent for norske gjeddefiskere. Det er likevel alltid fascinerende å se utvalget som Sporting har. Det er imponerende at det satses såpass.

    Solid matbit for sultne gjedder

    Utover butikkene hvor man fikk kjøpt det meste man kunne tenke seg av utstyr, var det også flere leverandører som hadde egne stands hvor de presenterte sine heteste produkter. Jeg er veldig spent på Abu Garcia sine nye stenger Mass Beat II, Hornet Stinger Plus og Rocksweeper. Dette skal være kvalitetsstenger med solide komponenter. Det lille jeg fikk prøvd de på gulvet var lovende, så det blir spennende å se om noen norske butikker tar inn dette i 2018.

    Mass Beat kommer i haspel og spinn til både abbor- og gjeddefiske

    Et hakk opp i pris kommer Hornet Stinger som også ser meget fin ut.

    Abu Hornet Stinger Plus

    Abu Rocksweeper ble presentert som en nyhet av en av Abu-konsulentene da jeg spurte om den. Jeg var litt nysgjerrig på denne stanga, da jeg har fisket med Abu Rocksweeper tidligere, i Holland. Etter hva jeg kan se så virker det som materialene i selve stangemnet er oppgradert, og dermed har de relansert denne, og kjører den antageligvis som en ny serie i Skandinavia.

    Den dyreste av de tre nye stengene fra Abu ser ut som en skikkelig godbit

    Når man er lei av å se på stenger, sneller, baits eller annet smått er det kjekt at det står en grom sportfiskebåt på omtrent hvert hjørne. Båtene på messa er alt fra sportsfiskeprofilers egne båter til båter for salg hos forhandlere.

    Finval er relativt nytt i Sverige og formidles av Upplev. Dette er virkelig fine båter

    Båten på bildet over representerer, for meg, toppsjiktet blant båter. Jeg har ingen interesse av daycruisere o.l, men dedikerte sportsfiskebåter er virkelig snadder. Båter som Finval Eco 475 er dog et stykke utenfor mitt budsjett. Det er fint å ha slikt å se på, men samtidig er det også fint at man på en slik messe har plass til mer budsjettbåter som man selv kan modifisere. Kimple stilte ut noen båter, og her er et par av de.

    Kimple Hunter 370 med kastedekk i front

    Kimple hadde også med en 395 som er noe større enn 370.

    Storebror på messa, men ikke størst. Hunter finnes også i 420

    Slike båter er betydelig enklere i design enn langt dyrere båter, men har sin styrke i pris og enkel design. Dette gjør at man har et tilnærmet blank lerret som startpunkt for å lage sin egen skreddersydde båt. På messa var det også to finalister blant konkurransen drømmefiskebåten. Jeg tok noen bilder av den båten som var nærmest mitt eget fiske. Utgangspunktet var en enkel Crescent som ble ribbet og bygd opp igjen.

    Enkelt og funksjonelt design

    Det er lett å se at de har hentet inspirasjon fra langt dyrere bygg.

    Fine detaljer

    Etter å ha studert båtbygging gikk turen videre til Catch With Care hvor jeg fant et par montre med baits jeg ikke har sett på kloss hold tidligere. Disse måtte inspiseres, og jeg fikk også Stefan «Trumman» Trumstedt til å kjøre en liten demo i CWC’s basseng.

    Pig Shad Jr. Nano

    Shad’en på bildet ser nok kjent ut for de fleste. Den tilhører Pig Shad familien, men er den aller minste i rekken med sine 15 cm. Trumman viste også frem den nye wobbleren fra CWC, Jonny Wobbler.

    Den smått legendariske Trumman i fronten på sin egen båt, en Larson FX

    Trumman kjørte i kjent stil et lite show mens han viste frem både Pig Shad Jr, Nano og Jonny Wobbler. Han fortalte når og hvor han ville satt på de ulike agnene.

    Jonny Wobbler, et hett salgsobjekt

    Daiwa hadde også et par representanter på messa i form av Best Fishing Crew, og de hadde med seg noen av nyhetene for å år, blant annet Prorex Lazy Jerk.

    Spennende jerkbait i herlige farger

    Ved siden av Best Fishing Crew sin stand sto akvariet med ulike ferskvannsarter. De mest populære var godt representert.

    Populære fotoobjekter

    I andre enden av hallen fra akvariet hadde Mojoboats sin stand, og den var stappet med fine båter. Noen av de er allerede avbildet her i rapporten, men jeg vil legge ved et bilde av båten til fluefiskeren Niklaus Bauer, en Tracker Grizzly. Denne skiller seg litt ut fra de andre båtene fra Mojo, med sin flatere bunn og mer åpne layout. At denne passer en gjeddefluefisker som bruker mye tid i grunne viker er ikke vanskelig å se.

    Tracker Grizzly 1648 TL

    Videre fra Mojoboats tok jeg turen innom standen til FKP-Gear som har blitt veldig populært i Sverige. Hovedpersonen FK Lubbe, eller Lubomir Pytel er en utrolig dyktig sportsfisker, og de siste årene er det abbor som har stått i fokus. FKP-Gear har satt sitt navn på gummibaits og såkalte lipless cranks. Jeg tok med noen slike for å teste de ut selv. Fiskkonservator Lubbe gjør, som navnet indikerer, avstøpninger av fisk, samt montasjer av troféfisk som er sluppet tilbake i sitt rette element. Det betyr at alt man trenger for å få et trofé på veggen er gode bilder av fangsten.

    En pen abbor laget av Lubbe. Lubbe har også laget en slik montasje av Svartzoner sin enorme Musky fra USA

    Sportfiskemässan 2018 hadde så mye å by på at jeg neppe har gjort mer enn å skrape på overflaten med denne rapporten. Det er uten tvil mye som ikke har fått plass her som definitivt hadde fortjent det. Fluefiske er veldig populært i Sverige akkurat som her hjemme og det var mange stands med utstyr, samt en svær kastebane hvor proffene instruerte og viste, mens alle som ville kunne få prøve seg.

    Kastebanen var strategisk plassert i midten, og fikk mye oppmerksomhet

    Hvis noen spør om jeg kunne tenke meg å oppleve denne messa igjen, er svaret helt klart JA. Dette frister til gjentagelse, samtidig som jeg tenker det er godt man bare kan oppleve slikt en gang i året. Det er viktig å ha noe å se frem til, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på sesongen enn å rusle rundt blant likesinnede, prate med kjente profiler, se på nyheter og handle inn til sesongstart. På vei ut fra messa stoppet jeg hos Sportfiskarna og kjøpte et par småting. Deres budskap er klart, og det som er imponerende med denne gjengen er at de er handlekraftige. Ser man på hva de har gjort for gjedda i Østersjøen med nye leksområder for å erstatte oppdemmet mark så er det tydelig at det hjelper å engasjere seg. Vi er muligens for få til å få noe slikt i Norge, men jeg hadde ikke takket nei.

    Det mobiliseres for torsken i Østersjøen

    Neste gang jeg besøker Sportfiskemässan ønsker jeg å ta det som en todagers tur. Det er rett og slett så mye at det blir vanskelig å rekke alt, samtidig som man tar seg tid til å nyte opplevelsen, og gjerne høre på et foredrag eller to. Hvem vet, kanskje jeg er på plass igjen allerede i mars 2019?

    – Lars Horgen, Team Colibri

    De norske rekordfiskene: Hengebuksvinet fra Telemark (Hooked+)

    REKORDFISK: Flemming Fredriksen med rekordsuteren på hele 3960 gram. (Foto: Jørgen Ødmann Andersen)

    Flemming Fredriksen måtte gni seg i øynene både to og tre ganger da han så at vekten pendlet rundt firetallet. I veienettet lå det nemlig en suter.

    Av: Endre Hopland

    Det var i begynnelsen av juni 2011 at Flemming Fredriksen og Jørgen Ødmann Andersen bestemte seg for å legge ned et skikkelig pass etter stor suter i kjente Østeråa i Telemark. De to østfoldingene kjørte opp fra Sarpsborg med nye suterperser som mål, men at Fredriksen skulle reise hjem med en norgesrekord i bagasjen hadde han aldri sett for seg.

    Les også: Fikk drømmefisken fra kajakk (Hooked+)

    – Vi startet fisket utpå ettermiddagen, og under fine forhold var fisket bra. Vi dro suter etter suter, og Jørgen hadde en solid rekke med flott fisk på mellom 2,5 og 2,7 kilo. Jeg lå litt etter både i antall og størrelse, og da fisket dabbet av gikk Jørgen og la seg i bivvyen sin. Selv fisket jeg utover natten, og fikk en del fisker til. Felles for de alle var at de var rundt 56 centimeter lange og ca. 2,4 kilo tunge, sier Fredriksen til Hooked.

    Fredriksen fisket med to stenger med mai og en med boilie, og tidlig neste morgen runnet det på boilie-stangen. Fiskeren var sikker på at det var nok en 2,4-kilos som kjempet i motsatt ende, da den kjentes helt likt ut som de mange foregående. Først da veienettet med fisken i havnet på vekten skjønte han at dette var andre boller.

    – Fisken hadde samme lengde som de andre jeg hadde fått tidligere, og i tussmørket la jeg ikke merke til den enorme buken med det samme. Da den kom på vekten fikk jeg derfor mitt livs sutersjokk. Jeg måtte gni meg i øynene både to og tre ganger, for vekten svingte opp mot fire kilo. Etter tre-fire veiinger til kunne jeg til min store overraskelse konstatere en vekt på 3960 gram, fordelt på 56 centimeters lengde og et rundmål på hele 50 centimeter. En utrolig fisk, sier 41-åringen til Hooked.

    Les også: Kjempen hugg på 850 meters dyp (Hooked+)

    Mens han selv vimset rundt i lykkerus, klarte han å vekke sin sovende kompis for å få et vitne på vekten til hengebuksvinet fra Telemark.

    – I begynnelsen trodde Jørgen det hele var en spøk, men så fikk han se hva vekten viste. Er du klar over at du har fått norgesrekord på suter, sa han umiddelbart. Det hadde jeg ikke engang drømt om, forteller Fredriksen.

    LATTERLIG FEIT: Suteren var ikke noe lengre enn de andre fiskene på turen, men med et rundmål på hele 50 centimeter var den alvorlig mye tyngre. (Foto: Jørgen Ødmann Andersen)

    Selv har han fisket så lenge han kan huske, først i sjøen og siden på fjellet. I ungdomstiden fikk han også opp øynene for andre ferskvannsarter enn ørret, og siden ble det fluefiske med sjøørret som favoritt. Fiskingen ble en altoppslukende hobby, og gjennom nye venner og bekjentskaper fikk han også andre impulser innen faget.

    – Det tok helt av med engasjement i Fiskersiden.no og NMU. Her fikk jeg også opp øynene for det moderne meitefisket etter arter som karpe, brasme og suter, og etter dette har jeg fiske så å si alt som kan fiskes både innenfor og utenfor landets grenser, i både ferskt og ramsalt vann. Isfiske, spinnfiske, meite, rovfiske, jerk, havfiske, trolling og fluefiske. Vi har prøvd det meste. Det er likevel meitefisket jeg driver mest med i disse dager, og suteren har jeg likt spesielt godt siden jeg fikk mitt første eksemplar under duppfiske i et Østfold-vann for mange år siden, sier han til Hooked.

    Fredriksen legger ikke skjul på at han synes det er moro å ha en offisiell norgesrekord knyttet til navnet sitt, og da spesielt på en såpass rå art som suteren.

    – Dette er noe av det kuleste jeg har gjort i øpet av mine 20-25 år med meget aktivt fiske, og det at rekordfisken ble tatt i et vassdrag der det er mye suter og en naturlig blanding av hunn- og hannfisker bare forsterker denne følelsen. Selvfølgelig følger det en god porsjon flaks med en slik fangst, men slik er det jo med de fleste rekordfisker, sier han til Hooked.

    Les også: 13 strake år på jakt etter landets største røyer (Hooked+)

    At rekorden snart har stått i syv år synes fangstmannen selv er ekstra kult, men han ser ikke for seg at den blir stående for all overskuelig fremtid.

    – For meg er det egentlig mindre viktig at den blir stående. Egentlig tenker jeg at det er på høy tid at den blir slått siden det er så mange som fisker etter suter. Jeg tror egentlig bare det er et spørsmål om tid før noen får en større, Vi vet jo at de svømmer der ute, sier han.

    Slik finner og fisker du røyene i Skogseidvatnet (Hooked+)

    Hei!

    Jeg tenkte å dra til Skogseidsvatnet i Fusa for å prøve røyefisket der nå i mars. Har dere noen tips på hvor de gode fiskeplassene er? Primærmålet mitt er egentlig matfisken på oppunder kiloen. Og angående agn, er det maggot og blink som gjelder?

    – Mvh Vidar

    Hei Vidar!

    Røyefisket i Skogseid er nokså spesielle greier. De fleste som fisker røye her er på jakt etter storfisken, og denne trekker opp på varpene om vinteren. Det beste fisket etter de største fiskene er vanligvis fra tidlig desember til midten av februar en gang, men en kan absolutt treffe på storfisk både før og etter dette, også.

    Du som er på jakt etter matfisk bør antagelig unngå varpene, som gjerne ligger på 15-25 meters dyp litt tett i land. Det går for all del mindre fisk her også, men nå når det begynner å våres er denne ofte enklere å treffe på andre steder i vannet. En god plass å begynne er mellom øyene midt i vannet. Her er det ofte mye røye fra 300 gram og opp til et par kilo langs bunnen på 30-35 meters dyp.

    Andre steder det er verdt å prøve er utkanten av varpet i viken ved det største oppdrettsanlegget. Her kan du få mye fin matfisk på omtrent samme dyp. Midt under høyspentledningene inn mot kanalen ned til Henangervannet er også en god røyeplass på denne tiden av året.

    Selve fisket er enkelt nok, selv om det slett ikke alltid er enkelt å få fisk i Skogseid. Fisk fra oppankret båt, og hold agnet ditt nær bunn. Maggot er suverent, og ikke vær redd for å kjøre godt med larver på kroken, gjerne i forskjellige farger. Maggotkroken kan fiskes under en blink eller en sluk, og ofte er det smart å ha en egnet opphenger lenger oppe på fortommen, også.

    Husk at røyene er noen skikkelige rovdyr, så det er alltid lurt å ha en backupplan. Selv liker jeg godt å fiske med balansepilk egnet med maggot. Det er det også mange andre som gjør. Har du ikke maggot tilgjengelig, fungerer meitemark, reke, ost og diverse kunstagn også fint til røyene. Små pilkebevegelser og tidvis stillstand på agnet gir vanligvis mest fisk.

    Dersom du har litt tid på deg kan det ellers være lurt å lodde bunnen på jakt etter nye plasser, Finner du steder med hard bunn på 20-40 meters dyp, vil disse antagelig huse røye i et så produktivt vann som Skogseid. Potensiell diger ørret er også greie bifangster. Lykke til!

    – Mvh Endre Hopland, Hooked-redaktør og allroundfisker

    Daniel (18) har fått tre langer over 30 kilo siden nyttår

    På årets første dag dro Daniel Andersen opp en lange på 31,8 kilo, en pers han trodde kom til å bli stående i lang tid. To og en halv måned senere er den slått to ganger.

    Av: Endre Hopland

    – Langefisket i år har vært helt rått. Jeg har bare hatt fem-seks turer etter arten i 2018, men jeg har faktisk fått åtte fisker over 20 kilo, der tre har vært over 30 og to over 35. Fisken jeg fikk i går topper likevel alt. Den var 175 centimeter lang, 80 centimeter rundt buken og veide 36,2 kilo, sier Daniel Andersen til Hooked.

    Les også: Nå er langene snart på sitt tyngste – slik får du de på stang (Hooked+)

    Andersen, som opprinnelig er fra Skien i Telemark men som nå er bosatt i Tomrefjord i Vestnes kommune i Møre og Romsdal, er stort sett på jakt etter nye arter når han er ute med stengene. Siden vi sist skrev om han 1. januar i år, har han krysset av kveite som som sin art nummer 109 på stang i Norge.

    Kveitene kan som kjent bli enorme, men eksemplaret han selv fikk for gode to uker siden tilhørte absolutt ikke denne kategorien. Det gjorde derimot langen han fikk i går.

    – Denne turen var det tregt fiske, og det var ingen av båtene som var ute som fikk noe nevneverdig hele dagen. Bettet begynte litt over klokken 18.00, og da var jeg den eneste som var igjen. Da ble det en liten lysing, en lange på 24 kilo og så denne kjempen på 36,2 kilo, en helt fantastisk fisk, sier Andersen til Hooked.

    ENORM: Daniel Andersen med kjempelangen på 36,2 kilo, hans tredje lange over 30 kilo siden nyttår. (Foto: Privat)

    Det er under to uker siden 18-åringen dro opp fire langer over 20 kilo, med en toppfisk på 35,1, på samme sted som gamlepersen på 31,8 kilo ble tatt.

    Les også: Sjekk hva Torbjørn dro opp i en fjordarm rett utenfor Bergen

    I frykt for å fiske plassen helt tom for stor gytefisk, testet Andersen denne gangen ut en ny spot. Her var det altså tregt lenge, men utpå kveldingen ble den hele silden han serverte på 180 meters dyp for fristende for ytterligere et par av Tomrefjordens kjempefisker.

    Tidlig på våren er langene jevnt over på sitt tyngste, og at Andersen har funnet et skikkelig gromområde for stor gytefisk er hevet over all tvil. Slike plasser vil naturlig nok være veldig sårbare for overfiske, så den ivrige fiskeren kommer ikke til å legge ned mer tid der han har fått storfiskene i år.

    Les også: Enorm lange fra Hitra

    – Det er veldig mange som vil være med å fiske storlange for tiden, men nå lar jeg disse plassene være i fred frem til neste år. Jeg kommer derimot ikke til å slutte å fiske etter lange. Målet nå er å bikke 40 kilo. Jeg vet at det er tatt lange på to meter i fjorden, samt en fisk som ble veid til 32 kilo uten innmat og hode, så de finnes her. Men det blir satsing på nye plasser, sier han til Hooked.

    Nå er det mulig å fiske etter gjedde i frivann i Nitelva

    Flere steder i Nitelva er nå isfrie, og mulighetene for å komme i kontakt med en gjedde med spinn- eller flueutstyr er absolutt til stedet.

    Vinteren har vært lang for Erik Walmann, men nå begynner han omsider å skimte våren i det fjerne. Ta en kikk på hans tanker rundt det tidlige spinnfisket etter gjedde i Nitelva her.

    Lars Monsen til Camp Villmark – nå kan du vinne billetter

    TIL CAMP VILLMARK: Lars Monsen tar turen til årets Camp Villmark. Gjør du?

    Fluefiskeshow, sjøfiskeforedrag, kano- og kajakkpadling og det meste en kan tenke seg rundt jakttemaet blir å finne under årets Camp Villmark. I tillegg til Lars Monsen.

    Av: Endre Hopland

    Helgen 6.-8. april går årets Camp Villmark av stabelen i Norges Varemesse i Lillestrøm, og det er ikke småtterier arrangørene har klart å samle i de store messehallene ved Nitelvas bredder. Både fiskere, jegere, hundefolk og den gjengse villmarksinteresserte vil garantert finne mye interessant i Lillestrøm denne helgen.

    Blant de store trekkplastrene er eventyreren Lars Monsen, som stiller med egen stand der hans nye kles- og utstyrskolleksjon skal promoteres. Monsen skal også holde foredrag både lørdag og søndag. Lørdag snakker han om hva som kreves for å gjennomføre en månedsekspedisjon ute i naturen, med utgangspunkt i TV-serien Monsen, Monsen og Mattis, mens foredraget søndag vil handle om  langdistansehundekjøring, og da spesielt verdens tøffeste hundeløp, det 1600 kilometer lange Iditarod i Alaska.

    – Standen min ligger like ved hundearenaen i hall D. Om du har lyst til å høre foredrag, så møter du opp på VOM-scenen innerst i hall D lørdag klokken 15.00 eller søndag klokken 14.00, sier Monsen til arrangørene sine egne nettsider.

    Camp Villmark er Norges største messe for alle med interesse for fiske, jakt og friluftsliv. Arrangementet er fullpakket med relevante utstillere og morsomme aktiviteter for både små og store. I år blir det også mange nyheter, og et særlig fokus på foredrag. Det komplette programmet for årets messe finner du her.

    Dersom du bestiller billetter på nett koster det 190 kroner per dag for voksne. Du kan også kjøpe tredagerspass til 350 kroner. Familiebillett for to voksne og to ungdommer koster 470 kroner. Kjøper du billetter i døren må du ut med noen kroner ekstra. Fullstendige prislister og åpningstider finner du her.

    Dersom du har tenkt deg på messe i april, men helst vil spare inngangskronene til en saftig elgburger eller noen gode sveler, har du faktisk mulighet til dette. Alt du trenger å gjøre er å like Hooked på Facebook, og skrive Ja! i kommentarfeltet under linken til denne saken. Gjør du dette er du med i trekningen av gratisbilletter til Camp Villmark 2018.

    Meninger: Oppdrettsvekst når regjeringens system sier reduksjon

    I 2017 trådte regjeringens omdiskuterte trafikklyssystem for havbruksnæringen i kraft. Følgende står på regjeringens sider:

    Det nye systemet for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett, det såkalte trafikklyssystemet, trådte i kraft 15. oktober 2017. Systemet innebærer at havbruksnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for om næringen skal tilbys økning i produksjonskapasiteten eller ikke.

    I dette systemet er kysten vår delt inn i regioner, 13 produksjonsområder for laks og regnbueørret. Miljøeffekten havbruksnæringen har i disse områdene tilsier hvilken farge systemet viser. Grønn (mindre enn 10 prosent dødelighet hos villfisk) gir vekst, gul (10 – 30 prosent dødelighet) gir «på stedet hvil» mens rødt (mer en 30 prosent dødelighet) gir reduksjon.

    Miljøeffekten som er tungtveiende er effekten lakselus i disse områdene har på vill laksefisk, sjøørret og vill-laks. Det er kunnskaps og forskningsbaserte data som gir fargesettingen. Om dette står det følgende:

    En bredt sammensatt ekspertgruppe har laget en rapport om tilstanden i produksjonsområdene. Rapporten har sett på risiko for lakselusindusert dødelighet på villaks, i tråd med Stortingets forutsetninger.

    I rapporten er det gjort en detaljert analyse av lakselus-påvirkning i de ulike produksjonsområdene på basis av all tilgjengelig kunnskap for årene 2016 og 2017. De har også beskrevet hvilke usikkerheter analysene er beheftet med. Ekspertgruppen er samstemt i sine konklusjoner.

    Altså, er det ingen tvil om effekten havbruksnæringen har i disse områdene, ikke fra ekspertutvalget i vertfall. Men det har vært kritiske røster mot systemet, både fra miljøorganisasjonene som mener at systemet tillater for høy dødelighet hos vill laksefisk. Og fra oppdrettsnæringen selv som mener at systemet er for generaliserende.

    I produksjonsområde 3 og 4, kysten fra Karmøy til Stadtlandet, lyser det rødt, altså dødelighet på over 30 prosent av den ville laksefisken. Llikevel er det søkt om vekst i rød sone. Og det er blitt gitt ok.

    I Intrafish sin artikkel 13.3 skriver de om 43 oppdrettslokaliteter som har søkt om 6 prosent kapasitetsøkning uavhengig av miljøstatus i produksjonsområde. Av 18 søknader som nå er behandlet, er 9 gitt ok til vekst. Av disse har Tombre Fiskeanlegg og Fjord Drift som ligger i rødt område fått vekst.

    Da må en jo spørre seg, har trafikklyssystemet ingen reel funksjon? Vi har vært klar over at det ikke ville gi reduksjon før 2019. Men at man skal tillate vekst i et område som har stor negativ effekt på sterkt reduserte villfiskstammer klarer jeg ikke å forstå.

    Per Sandberg har snakket varmt om trafikklyssystemet, og jeg har selv hatt troen på at systemet, men gjerne med flere miljøindikatorer kan være et godt verktøy. Men dette gir jo et inntrykk av spill for galleriet. Hvordan stiller egentlig fiskeriministeren seg til dette? Villfisken i rød sone trenger håp.

    At man da tillater vekst kan da ikke være forenelig med ministerens visjon for systemet, når nettopp villfisken fungerer som indikatorer.

    – Reidar Staalesen, Arbeiderpartiet i Bergen

    (Kilder: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-skrur-pa-trafikklyset/id2577032http://www.intrafish.no/nyheter/1451238/halvparten-av-sokerne-kan-faa-vekst-paa-unntaksregel, https://www.nrk.no/sognogfjordane/begge-sider-er-misfornogde-med-regjeringa-sin-nye-laksepolitikk-1.13758605)

    Eventyret nærmer seg slutten – siste sjanse til å være mannskap

    I snart tre år har Morten Ruud seilt verden rundt på jakt etter diger fisk. I oktober selger han båten sin, men før den tid har du en siste mulighet til å mønstre på som mannskap.

    Av: Endre Hopland

    I januar 2015 annonserte Morten Ruud at han skulle bruke de neste fem årene på de syv hav, på jakt etter verdens største og sterkeste fisker. 18. juli samme år ble den ombygde seilbåten «Offshore Hunter» sjøsatt i Hellas, og med Morten Martiniussen og Petter Baarstad som mannskap, satte Ruud kursen rett over Adriaterhavet. Meningen var den gang at fiskeeventyret skulle strekke seg over fem år, men slik blir det altså ikke.

    – Det har blitt litt endringer i planene mine fremover, så jeg kommer trolig til å selge båten og avslutte turen i Cairns i Australia i begynnelsen av oktober. Nå har vi sett og vært med på alt, så kost- og nyttekurven er i ferd med å møtes, sier Morten Ruud til Hooked.

    I slutten av mai mønstrer Petter Baarstad av «Offshore Hunter», og da trengs det et nytt crewmedlem om bord. Skipperen selv foretrekker om vedkommende som mønstrer på gjør dette på Tahiti i månedskiftet mai/juni, og blir værende ut oktober.

    – Det er også mulig å gå om bord på Cook Island i juli eller på Tonga i juli eller august. Du trenger ingen erfaring for å kaste deg med, og du trenger heller ikke være fiskenerd. Men det hjelper, gliser Ruud.

    I løpet av de siste årene på havet har Ruud og co. opplevd massevis av spennende fiske, inkludert å lande verdens største marlin tatt fra seilbåt. Den siste etappen til «Offshore Hunter» kommer til å bli viet fiske etter svart marlin i området Tahiti/Tonga/Vanuatu og Great Barrier Reef utenfor Australia.

    Giret på et fiskeeventyr uten sidestykke? Kontakt Ruud på morten@ruudmail.no eller via Facebook-siden hans for mer info.

    En kveldstur og en dagstur på den vestnorske sjøisen

    Det hører til sjeldenhetene at det legger seg trygg sjøis over lengre perioder på Vestlandet, men i år fikk vi faktisk noen muligheter til å komme oss utpå.

    NM i sjøisfiske på Hjellbotn i Trøndelag ble årets første isfisketur for min del. Været vi hadde her hjemme tilsa også at det kom til å bli årets eneste, men det var før kuldebølgen fra Sibir plutselig veltet innover Europa og Norge i slutten av februar. Plutselig var det beinkaldt, og siden det allerede hadde lagt seg et greit islag på godfjorden vi isfisker på sånn ca. hvert tredje år, tok det ikke lang tid før det var fiskbare forhold.

    Isfisket lokalt skjer vanligvis i desember eller januar. Så sent som begynnelsen av mars har vi aldri vært utpå. Det var derfor knyttet en viss spenning til hvilke av de vandrende artene fjorden tidvis huser som faktisk kom til å være på plass på dette tidspunktet. Tidligere har stimer med pen sei og stor taggmakrell gjort fisket her ekstra spennende, men det har altså vært rundt årsskiftet, og ikke når det egentlig skulle vært vår ute.

    Den første turen i år ble for min del lagt til kvelden, og det skulle bli en nokså minneverdig økt. Jan var i gang en del timer før meg, og etter ti knurr i løpet av den første timen hadde han ikke helt troen på det videre fisket. Men ting tok seg opp, og snart begynte hvittingen å bite.

    Normalt sett er ikke hvittingaction så veldig moro, men i denne fjorden blir arten stor, og da er det helt greit. Jan landet da også syv-åtte fisker opp til 1,2 kilo før jeg ankom isen seint på ettermiddagen.

    I tillegg til hvittingen fikk han også en matlange og en en lysing på 4,5 kilo. Sistnevnte tok faktisk på jigg, og bød på en frisk fight på lett isfiskeutstyr. Nå er ikke en lysing på 4,5 kilo fra våre kanter av landet noe å stoppe pressen for, men fra isen er det utvilsomt en flott fisk, og på gummiagn er det ekstra kult.

    Selv var jeg på isen en god time før mørket senket seg. Jeg borret to hull inne på 20-30 meter, og to hull på rundt 50 meters dyp ute i mudderbakken. Inne ved land kjørte jeg et slep med en makrellstrimmel på en stang, og en egnet hekle på den andre. Ute i bakken firte jeg ned et stort bunnagn på en stang og en tokrokspaternoster egnet med hele makrellfileter på den andre. I tillegg borret jeg et pilkehull.

    Fisket var nokså tregt den første timen, men plutselig dunket det i balansepilken min, og jeg hadde fast fisk. Stor var den ikke, men den oppførte seg litt merkelig til å være hvitting eller taggmakrell. Grunnen til dette var at den var en gapeflyndre. Dette er så vidt vi vet det aller første eksemplaret av arten som er tatt her i fjorden, så det var jo litt moro. Med sine gode 100 gram var det likevel ikke en fisk å ta helt på vei for.

    Utover kvelden dukket det opp fin hvitting hos både Jan og meg inne på grunt vann, i tillegg til noen knurr. Like etter mørkets frembrudd runnet det også litt bedre på den av mine stenger som lå grunnest, og etter litt jobbing kunne Jan sette kleppen i en lysing på 3,2 kilo. Jeg har fått mye lysing opp gjennom årene, men dette er min første fra isen, så det var litt moro.

    Da det var helt mørkt ute, borret jeg opp et nytt hull på 60 meters dyp. Her sendte jeg ned paternosteren med makrellfiletene, og jeg hadde ikke gått mer enn ti meter mot land igjen før det pep i nappvarsleren. Jeg løftet på stangen og kjente at det var fisk i andre enden. Tilslaget ble satt, og fisken durte av sted. Her var det noe langt bedre i andre enden.

    Med haspel og 0,30-mono ble det en frisk fight med mange og lange utras. Til slutt måtte likevel fisken kapitulere, og Jan fikk kleppen i underkjeven på en meget pen lysing. Vekten stoppet på 8,1 kilo, noe som må kunne kalles mer enn godkjent fra isen. En skikkelig artig fight bød den også på.

    Resten av kvelden skjedde det ikke voldsomt mye. Ytterligere noen hvittinger fikk hvile på isen, da Jan planla en større fiskekakeproduksjon. I tillegg fikk jeg tre taggmakrell med  en toppfisk på 620 gram på hekle og balansepilk, samt en iskald vinterål som raskt fikk friheten tilbake. Alt i alt en artig kveld på sjøisen.

    Noen dager senere var vi på farten igjen. Denne gangen var også Oddmund med, og nå ble det fisket på dagtid. Som forrige tur var det voldsomt med knurr på ferde fra tidlig morgen av, og egenhendig fikk jeg hele 25 stykker i løpet av et par timers fiske. 24 av disse tok faktisk også i samme hull, inkludert to doubleter, en trippel og en kvadruppel. Det skal ikke stå på matvettet, i alle fall.

    Utover knurren ble det noen fine hvittinger denne dagen også, samt lyr, lange og hyse. Etter at jeg hadde reist hjem fikk Jan også en lysing, denne gangen på balansepilk.

    Noe voldsomt å snakke om havnet likevel ikke på isen denne turen, men bitemerkene på den største av mine hvittinger (960 gram) vitner i alle fall om at det går noen skikkelige bamser i denne fjorden, også.

    Isen ligger fremdeles på fjorden, men etter en uke med plussgrader er den neppe helt trygg å vandre på. Om det blir flere isfisketurer i år er jeg veldig usikker på, men nå er det meldt kuldegrader igjen, så helt utelukket er det ikke. Det er nemlig moro med sjøis, for en vet aldri hva som kan finne på å ta agnet der nede i mørket…

    De norske rekordfiskene: Fikk drømmefisken fra kajakk (Hooked+)

    Torben Ekseth jublet hemningsløst for det han trodde var en solid lange. Det viste seg å være selve drømmefisken, verdens største stangfangede blålange.

    Av: Endre Hopland

    Torben Ekseth (29) fra Trondheim har fisket hele livet, men det er stort set innlandsfiske etter ørret det har gått i. Med unntak av noen fine sei og en laks på nesten ti kilo hadde han liten erfaring med storfisk før han plutselig satt med verdens største stangfangede blålange i fanget. For å gjøre historien enda villere fisket han på 500 meters dyp – fra kajakk.

    Les også: De norske rekordfiskene: Kjempen hugg på 850 meters dyp (Hooked+)

    – Jeg hadde veldig lyst til å få stor lange, og gjorde mye research på forhånd. Jeg leste meg opp på hvor man kunne treffe på langene, og så mange filmer på nett. Videoer om Bjørn Florø-Larsen sitt fiske i Trondheimsfjorden var spesielt inspirerende. Jeg hadde aldri tidligere fisket så dypt som det han gjorde, så jeg gikk også til innkjøp av ny snelle med plass til 900 meter snøre. Langetackel og selvlysende søkke ble handlet inn hos Agdars Sportsfiske, og jeg kjøpte meg også fiskekajakk. Det stod ikke på forberedelsene, sier Torben Ekseth til Hooked.

    Da alt utstyr var kjøpt og rigget, var det bare å vente på en finværsdag i Trondheim. Denne kom 10. april 2016, med sol og en speilblank Trondheimsfjord. Ekseth padlet ut ved Trolla på morgenkvisten, og slapp agnet sitt ned på rundt 500 meters dyp. Helt inne ved foten av undervannsfjellet fikk det ligge og godgjøre seg.

    – Det var dødt lenge, men jeg var forberedt på at ting kunne ta tid. En time etter full flo begynte det omsider å skje ting, men det ga seg. Jeg tenkte jeg måtte sveive opp for å sjekke om det var noe agn igjen, og etter flere titalls meter med sveiving skjedde det plutselig noe. Jeg lot det smånappe i det som kjentes ut som minst ett minutt før jeg gjorde tilslag, og da satt den, forteller Ekseth.

    At det var stor fisk i andre enden skjønte fiskeren kjapt, og fra kajakken ble det en lang økt med sveiving. Omsider kom likevel fisken flytende, og da brøt jubelen løs.

    – Jeg trodde jo det var den store langen jeg hadde drømt om så lenge, og da jeg fikk den opp i båten var jeg overlykkelig. Jeg tok livet av fisken, kjørte et tau gjennom gjellene på den og prøvde å slepe den etter kajakken. Dette var et håpløst prosjekt, så jeg måtte pent ta den på fanget og padle til land, sier han til Hooked.

    Les også: Raringene i dypet (Hooked+)

    Inne på land fikk han noen tilfeldig forbipasserende til å ta bilde av storfisken, som han fremdeles trodde var en vanlig lange. Siden målte ha den til 144 centimeter. Vekten han hadde med seg kom til kort på denne fisken, så fangsten ble lagt i bilen før turen gikk til Soknedalen, der kone og barn var i besøk. Her fikk han vist frem- og veid fangsten på en digital baderomsvekt. Denne stoppet på 17,5 kilo.

    REKORDFISK: Torben Ekseth fikk norgesrekorden på blålange fra kajakk. (Foto: Privat)
    STOR FISK: Det er stas når fangsten er lengre enn ungene. (Foto: Privat)

    – Før jeg kjørte til Soknedalen la jeg ut et bilde på Facebook der jeg skrev: Endelig satt den! Tatt ifra kajakk! Det at fisken var tatt fra en litt spesiell farkost mente kollega Amund Minde var så spesielt at han tok kontakt med adressa.no for å fortelle om bragden. Dermed ble jeg kontaktet for å gjøre et intervju, og det var da det virkelig begynte å ta av, sier han til Hooked.

    På det store internettet ble nemlig fisken til Ekseth raskt identifisert som den arten den faktisk var, nemlig blålange. At fisken var tatt på 500 meters dyp fra kajakk var spesielt nok i seg selv, men at den i tillegg var halvannen kilo tyngre enn den 23 år gamle norges- og verdensrekorden gjorde det hele enda noen hakk kulere.

    – Via Messenger ble jeg kontaktet av folk jeg ikke kjente, og alle sammen kunne fortelle at dette var en diger blålange. Siden den dagen har jeg mer eller mindre levd på en sky, og en slik fangst gjorde meg ikke akkurat mindre interresert i artsfiske, forteller han.

    Da fiskeren skjønte at det var en norgesrekord han hadde fått, skrev han ned all informasjon tilgjengelig. Dette er grunnen til at verdens største stangfangede blålange også har en av de mest detaljerte rekordinnmeldingene noen gang.

    For de som bryr seg litt mer enn gjennomsnittet, tok rekordfisken en hel makrellfilet, fisket på en enkeltkrok dandert med gummiblekksprut bak en glidebom, knytt i en fortom på 1,2 millimeter. I bomhempen hang et selvlysende blylodd på 600 gram, og fisken tok altså et godt stykke over bunn på 500 meters dyp en time etter full flo. Månen var på dette tidspunktet 11 prosent opplyst, samtidig som det var null sekundmeter vind og høy sol ute. Overflaten på fangststedet var seks grader.

    Baderomsvekten ble for øvrig kalibrert i forbindelse med rekordregistreringen, og fisken ble meldt inn som 144 centimeter lang og 17,47 kilo. Den står i dag som offisiell norgesrekord, men den offisielle IGFA-rekorden (verdensrekorden) fikk han faktisk ikke.

    – Det er helt sykt rått å ha en norgesrekord, samt uoffisiell verdensrekord, men det er ganske irriterende at jeg ikke fikk fikk godkjent rekorden hos IGFA. De mente det hadde gått for lang tid før vekten jeg brukte ble godkjent. Det er jo merkelig, men det var nå det de mente, sier han til Hooked.

    DRØY FANGST: Torben Ekseth med blålangen på 17,47 kilo. (Foto: Privat)

    I fjor sommer ble blålangen totalfredet i Norge, etter flere år på rødlisten som følge av kommersielt overfiske på gyteområder langt til havs. Inntil fredningen eventuelt oppheves en gang i fremtiden, vil det ikke være mulig å registrere eventuelle nye rekordfisker på arten.

    – Jeg håper jo rekorden blir stående for all tid, men jeg tror ikke det. Større eksemplarer finnes nok der nede i dypet, men nå er den jo fredet, så det blir i alle fall ikke med det første, sier Ekseth til Hooked.

    Til tross for at han var alene i kajakken, fikk faktisk Torben Ekseth filmet litt av fighten med rekordfisken. Resultatet ser du i playeren under: