Nå er langene snart på sitt tyngste – slik får du de på stang (Hooked+)



Langene er store, sterke, glupske og velsmakende, og de finnes langs hele kysten vår. Nå er det snart gyting, og fiskene nærmer seg toppvekten.

Av: Endre Hopland

Spør du nordmenn flest hva de foretrekker av norsk saltvannsfisk til middag, altså fysisk fisk og ikke fiskematprodukter, svarer sånn ca. ni av ti kokt torsk. Dette handler nesten utelukkende om tilgang og tradisjoner. Norge ble bygget på torskefiske, og ihjelkokte torskemøler, servert med ski20nn, bein, poteter, gulrøtter, bacon og gressløksmør har i uminnelige tider stått på middagsbord rundt om i de norske hjem (kanskje minus baconet, som ikke alltid har vært allemannseie). Fiskehermetikk, farseprodukter og Findus gjorde etter hvert sitt inntog, men den kokte torsken har likevel stått distansen. Hvorfor er det slik?

Det er neppe fordi den kokte torsken i seg selv er spesielt god på smak. Koker du et stykke torsk uten å tilsette salt i vannet, sitter du igjen med en mer eller mindre smakløs konsistens. Salter du derimot godt vil det smake salt, og salt er jo godt. Torsken er heller ikke spesielt fast i kjøttet, så noen videre fantastisk tyggeopplevelse kan vi ikke skryte på den. Det som derimot kan gjøre en koketorskmiddag til en god matopplevelse er tilbehøret som tradisjonelt sett serveres sammen med fisken. Så kan en spørre seg selv: Er det torsk eller smør og bacon en gleder seg til når det putrer i grytene? Selvsagt er det smør og bacon. Selv gamle raggsokker kan smake brukbart med smør og bacon-topping.



Nå når du som har spist kokt torsk i 40 år har blitt gjort oppmerksom på at favorittfisken din egentlig ikke smaker så veldig mye, lurer du kanskje på hvilken fisk du bør prøve i stedet? Dersom en ønsker en skikkelig fiskemiddag, og ikke boller eller pudding med 60-70 prosent mel og krydder, kan torsken sin langstrakte slektning lange anbefales på det varmeste. Det faste og hvite langekjøttet er strålende enten en foretrekker kokt, steikt, bakt, grillet eller woket fisk.

Problemet en gjerne møter på når det kommer til å få lange på middagsbordet er tilgangen til gode råvarer. En del butikker selger arten både fersk og i dypfryste blokker, men det er ikke til å stikke under stolen at det er langt mer vanlig å finne torsk butikkenes kjølebokser. Begrepet fersk fisk er for øvrig veldig relativt når det kommer til salg over disk, så det beste er utvilsomt å fiske langen selv. Nå skal du få lære hvordan du går frem for å lykkes.

Langene finnes langs hele kysten vår, og er vanlige i både fjorder og åpent hav. Det beste og mest tilgjengelige fisket finner du fra sør på Vestlandet til nord i Trøndelag, men arten finnes altså fra innerst i Oslofjorden til lengst nord i Finnmark. Som nevnt innledningsvis er langene både sterke, glupske og velsmakende. Legg til i ligningen at de også kan bli skikkelig store, antagelig opp mot to meter og over 60 kilo, og du sitter igjen med en ideell sportsfisk.

DOUBLÉT: Der det er en lange er det vanligvis flere, og med to-tre opphengere er det ikke uvanlig med doubléter. (Foto: Endre Hopland)

Så, hvordan fisker du en lange med stang? Det er egentlig ganske enkelt. Mange steder i landet kan du fint nå langene fra land med litt grovere kystmeiteutstyr, men du kommer klart lengst dersom du har tilgang til båt. Langene kan også påtreffes veldig grunt. Faktisk finnes det eksempler på at lange er tatt på både flue og popper. Majoriteten av langene foretrekker likevel litt dypere vann, og de aller fleste eksemplarene av arten holder seg på hard og mellomhard bunn på 100-250 meters dyp.

Langene spiser det meste, men fisk er hovedføden. Arten er heller ikke redd for å ta store munnfuller, så du kan med fordel fiske grovt når du er på jakt etter den potensielt digre torskefisken. Langene tar rett som det er pilk eller shad, men fiske med naturlig agn er utvilsomt mest effektivt. Dette kan du presentere på mange forskjellige måter, men et paternostertakkel laget av kraftig mono med to eller tre opphengere er et veldig fint utgangspunkt. Dersom du fisker på steder som har snill bunn, kan du også med fordel kjøre en bom og et slep helt nederst på takkelet. Langene er for øvrig svake for lyskilder, så selvlysende attraktorer og blinkende dioder er ofte en vinner.

HEL AGNFISK: Dersom bunnen tillater det kan du gjerne kjøre et tandemslep med hel agnfisk. (Foto: Endre Hopland)

Hvor store kroker og agn du vil bruke er opp til deg selv, men ha i bakhodet at en lange på bare et par kilo ikke har problemer med å glefse over en 10/O-krok med en hel makrellside på. Fisker du i et område der det kan dukke opp store langer, kan du gjerne kjøre et tandemoppsett med en hel agnfisk på slepet, mens du egner opphengerne med fileter. Husk at storfisken ikke alltid velger de største agnene. Gode agn til lange er makrell, sild og fersk sei, men bruk det du måtte ha tilgjengelig. Det meste av fisk funker.

GODT AGN: Makrell er et suverent agn til lange, og både fileter, halv fisk og hel fisk funker utmerket. (Foto: Endre Hopland)

Når det gjelder stenger og sneller er det greit å ha utstyret i orden når du skal ut etter langene. Dette handler om at de lever litt dypt og kan bli store. Du må ikke ut og svi av tusenvis av kroner på nytt utstyr for å skaffe deg en langemiddag, men du kommer antagelig til å bli hektet på langefiske dersom du lykkes, og som med alt annet her i livet vil du da raskt oppgradere utstyrspakken til noe som gjør opplevelsen enda bedre.

Dersom du skal handle nytt utstyr til langefiske vil en havfiskestang på på et sted mellom 20 og 50 pund passe bra, litt avhengig av produsent. Korte stenger med mye rygg er en fordel, slik at du kan kjøre på med litt bly dersom det er mye avdrift. En robust snelle med plass til 300 meter 0,28-0,35 multisnøre vil også gjøre jobben. Multisnøret har ekstrem styrke og er helt dødt. Dette gjør at du har full kontakt med agnet ditt selv på dypt vann. Det er likevel langt dårligere egnet enn vanlig mono på rein slitasje mot stein og andre skarpe kanter, så en tjukk monofortom på noen meter over takkelet er helt klart å anbefale under langefiske. Langene har nemlig en tendens til å rulle seg oppover snøret, og kommer multisnøret borti deres spisse tenner, kan du drite en lang marsj i søndagsmiddagen.

Når stang, snelle, takkel og agn er klart, gjenstår bare det viktigste, nemlig hvor en skal fiske. Heldigvis er langene såpass utbredt at de ikke er spesielt vanskelige å finne. Tar du en kikk på et sjøkart, og finner en kant, en renne, en slakk bakke, en fordypning eller en topp med hard bunn på 100-200 meters dyp, vil du antagelig støte på arten nokså kjapt. En vanlig bifangst under dette fisket er brosme, en annen torskefisk som ikke blir like stor som slektningen sin, men som er minst like god å spise. En liten bonus for mataukfiskerne der, altså. Driftfiske i rundt en halv knop er suverent, og ikke vær redd for å bevege agnet noen meter opp fra bunnen. Langene jakter nemlig mye pelagisk.

FINN FOMASJONENE: Undervannsformasjoner genererer strøm, som igjen genererer byttefisk, som igjen genererer rovfisk. Topper, kanter, bakker og fordypninger på 100-250 meters dyp er tingen å se etter når en er på langejakt.

Langene kan fiskes hele året, men gyter fra ca. februar og frem mot sommeren, litt avhengig av hvor i landet en befinner seg. Seinsommeren og høsten brukes til å feite seg opp igjen, og det er ofte på denne tiden fisket er aller best. De aller tyngste eksemplarene får en vanligvis rett før gyting, men da har også fisken andre ting i tankene enn mat, og den spiser gjerne bare i korte perioder. Da blir naturlig nok fisket ofte tregt. Den beste tiden for å treffe på bitevillig fisk er nå, så det er bare å komme seg på sjøen. Men pass på, det er som nevnt lett å bli hektet…

Prev Send inn ditt bidrag til NM i fluebinding – finale under Camp Villmark
Next På gyltejakt med Deeper Pro+

Comments are closed.