En kveldstur og en dagstur på den vestnorske sjøisen

Det hører til sjeldenhetene at det legger seg trygg sjøis over lengre perioder på Vestlandet, men i år fikk vi faktisk noen muligheter til å komme oss utpå.

NM i sjøisfiske på Hjellbotn i Trøndelag ble årets første isfisketur for min del. Været vi hadde her hjemme tilsa også at det kom til å bli årets eneste, men det var før kuldebølgen fra Sibir plutselig veltet innover Europa og Norge i slutten av februar. Plutselig var det beinkaldt, og siden det allerede hadde lagt seg et greit islag på godfjorden vi isfisker på sånn ca. hvert tredje år, tok det ikke lang tid før det var fiskbare forhold.

Isfisket lokalt skjer vanligvis i desember eller januar. Så sent som begynnelsen av mars har vi aldri vært utpå. Det var derfor knyttet en viss spenning til hvilke av de vandrende artene fjorden tidvis huser som faktisk kom til å være på plass på dette tidspunktet. Tidligere har stimer med pen sei og stor taggmakrell gjort fisket her ekstra spennende, men det har altså vært rundt årsskiftet, og ikke når det egentlig skulle vært vår ute.

Den første turen i år ble for min del lagt til kvelden, og det skulle bli en nokså minneverdig økt. Jan var i gang en del timer før meg, og etter ti knurr i løpet av den første timen hadde han ikke helt troen på det videre fisket. Men ting tok seg opp, og snart begynte hvittingen å bite.

Annonse

Normalt sett er ikke hvittingaction så veldig moro, men i denne fjorden blir arten stor, og da er det helt greit. Jan landet da også syv-åtte fisker opp til 1,2 kilo før jeg ankom isen seint på ettermiddagen.

I tillegg til hvittingen fikk han også en matlange og en en lysing på 4,5 kilo. Sistnevnte tok faktisk på jigg, og bød på en frisk fight på lett isfiskeutstyr. Nå er ikke en lysing på 4,5 kilo fra våre kanter av landet noe å stoppe pressen for, men fra isen er det utvilsomt en flott fisk, og på gummiagn er det ekstra kult.

Selv var jeg på isen en god time før mørket senket seg. Jeg borret to hull inne på 20-30 meter, og to hull på rundt 50 meters dyp ute i mudderbakken. Inne ved land kjørte jeg et slep med en makrellstrimmel på en stang, og en egnet hekle på den andre. Ute i bakken firte jeg ned et stort bunnagn på en stang og en tokrokspaternoster egnet med hele makrellfileter på den andre. I tillegg borret jeg et pilkehull.

Fisket var nokså tregt den første timen, men plutselig dunket det i balansepilken min, og jeg hadde fast fisk. Stor var den ikke, men den oppførte seg litt merkelig til å være hvitting eller taggmakrell. Grunnen til dette var at den var en gapeflyndre. Dette er så vidt vi vet det aller første eksemplaret av arten som er tatt her i fjorden, så det var jo litt moro. Med sine gode 100 gram var det likevel ikke en fisk å ta helt på vei for.

Utover kvelden dukket det opp fin hvitting hos både Jan og meg inne på grunt vann, i tillegg til noen knurr. Like etter mørkets frembrudd runnet det også litt bedre på den av mine stenger som lå grunnest, og etter litt jobbing kunne Jan sette kleppen i en lysing på 3,2 kilo. Jeg har fått mye lysing opp gjennom årene, men dette er min første fra isen, så det var litt moro.

Da det var helt mørkt ute, borret jeg opp et nytt hull på 60 meters dyp. Her sendte jeg ned paternosteren med makrellfiletene, og jeg hadde ikke gått mer enn ti meter mot land igjen før det pep i nappvarsleren. Jeg løftet på stangen og kjente at det var fisk i andre enden. Tilslaget ble satt, og fisken durte av sted. Her var det noe langt bedre i andre enden.

Med haspel og 0,30-mono ble det en frisk fight med mange og lange utras. Til slutt måtte likevel fisken kapitulere, og Jan fikk kleppen i underkjeven på en meget pen lysing. Vekten stoppet på 8,1 kilo, noe som må kunne kalles mer enn godkjent fra isen. En skikkelig artig fight bød den også på.

Resten av kvelden skjedde det ikke voldsomt mye. Ytterligere noen hvittinger fikk hvile på isen, da Jan planla en større fiskekakeproduksjon. I tillegg fikk jeg tre taggmakrell med  en toppfisk på 620 gram på hekle og balansepilk, samt en iskald vinterål som raskt fikk friheten tilbake. Alt i alt en artig kveld på sjøisen.

Noen dager senere var vi på farten igjen. Denne gangen var også Oddmund med, og nå ble det fisket på dagtid. Som forrige tur var det voldsomt med knurr på ferde fra tidlig morgen av, og egenhendig fikk jeg hele 25 stykker i løpet av et par timers fiske. 24 av disse tok faktisk også i samme hull, inkludert to doubleter, en trippel og en kvadruppel. Det skal ikke stå på matvettet, i alle fall.

Utover knurren ble det noen fine hvittinger denne dagen også, samt lyr, lange og hyse. Etter at jeg hadde reist hjem fikk Jan også en lysing, denne gangen på balansepilk.

Noe voldsomt å snakke om havnet likevel ikke på isen denne turen, men bitemerkene på den største av mine hvittinger (960 gram) vitner i alle fall om at det går noen skikkelige bamser i denne fjorden, også.

Isen ligger fremdeles på fjorden, men etter en uke med plussgrader er den neppe helt trygg å vandre på. Om det blir flere isfisketurer i år er jeg veldig usikker på, men nå er det meldt kuldegrader igjen, så helt utelukket er det ikke. Det er nemlig moro med sjøis, for en vet aldri hva som kan finne på å ta agnet der nede i mørket…

SPENNENDE SAKER FRA VÅRE ANNONSØRER

Unikt julegavetips fra Abu Garcia – Ambassadeur Rum edition

Abu Garcia har i flere år lansert eksklusive og lekre julegavetips. Og om det har vært flott før, har de dratt frem alle trommer,...

Med Lawson NorthSea etter tung fisk på dypt vann

Det har blitt noen økter på dypt vann i løpet av 2018, og i år er det 15-40-punderen av Lawson NorthSea som har fått...