Den populære Langesundfestivalen arrangeres i år for 30. gang, og når det hele sparkes i gang lørdag 11. august, blir det konkurrert fra både båt og land.
Av: Endre Hopland
– Reglene i hovedkonkurransen er de samme som tidligere, men vi utvider sjøørretkonkurransen vi innførte i fjor til å også inkludere fiske fra land. Sjøørretkonken er nemlig individuell, og her skal alle kunne delta, sier Roger Nilsen i arrangørklubben Trutta til Hooked.
Langesundfestivalen, som i år altså feirer 30-årsjubileum, er Nordens største artsfiskekonkurranse, og den arrangeres i år helgen 11.-12. august. Det fiskes lagvis fra båt med inntil tre personer per lag, og det er om å gjøre å få flest mulig arter i løpet av konkurransens to fiskedager. Poeng gis etter forhåndsbestemte grunnvekter, og jo større eksemplar av de forskjellige artene en klarer å lure til hugg, jo mer poeng får en.
Sports- og hobbyfiskere fra Norge, Sverige og Danmark møtes hvert år i Langesund for å gjøre opp om skryteretter, plaketter for størst fisk av hver art og ikke minst et premiebord på rundt 200 000 kroner.
– De tre øverste plassene i lagkonkurransen premieres med båtelektronikk levert av Raymarine, mens de øvrige premiene er levert av Daiwa. De 30 beste lagene blir premiert, og premiene blir naturlig nok bedre og bedre jo høyere opp på listen en havner. Som vanlig stiller også Nor Bunkring med et gavekort på 5000 kroner til den fiskeren som får størst makrell, sier Nilsen til Hooked.
I fjor ble det innført en egen sjøørretkonkurranse som også er inkludert i hovedkonkurransen. Det vil si at alle som betaler deltakeravgift for artsfiskekonkurransen automatisk er med i sjøørretkonkurransen, også. For halve prisen kan en likevel velge å delta bare i sjøørretkonkurransen.
– Nytt av året er at en også kan være med i sjøørretkonkurransen selv om en ikke har båt. Det er mye sjøørret i Langesund-området, og denne kan fint fiskes fra land. Det er en skikkelig flott premie til den som får størst sjøørret, og i fjor var det en fisk på relativt beskjedne 1,3 kilo som vant. Her gjelder det med andre ord å kjenne sin besøkelsestid, sier Nilsen til Hooked.
Billetter til både Langesundfestivalen og sjøørretkonkurransen kan kjøpes elektronisk ved å følge denne linken. Dersom du vil sitte på gjerdet og vente med påmelding til rett før det smeller, åpner sekreteriatet ved Langesund motorbåtforening fredag 10. august klokken 16.00. Det vil da være mulig å melde seg på konkurransene utover kvelden.
SKAL MERKES: Til høsten skal inntil 20 størjer fiskes med stang og merkes i havet utenfor Bergen. (Foto: Team Westin/Iñigo Onandia)
Det er nå åpnet for å søke om å delta i størjemerkingsprosjektet langs vestlandskysten til høsten. Dette er ikke et fiske hvem som helst kan ta del i.
Av: Endre Hopland
De siste årene har verdens største tunfisk begynt å vende tilbake til sine sommerbeiter langs norskekysten, etter over 60 års fravær. Størjebestanden har tatt seg opp igjen etter at Atlantiske tunfiskkommisjonen (ICCAT) tok tøffe grep for ti år siden, og dette merkes også i bestandens ytterste utbredelsesområder. De tre siste årene har det blitt gitt en kommersiell forsøkskvote på størje her til lands, og i både 2016 og 2017 ble kvotene fylt opp.
Det var tidligere i vår at Havforskningsinstituttet fikk klarsignal fra ICCAT for å merke størjer langs vestlandskysten, med en bakgrunnstanke om å få mer kunnskap om artens utbredelse, vandring og liv. Forskerne selv kommer til å konsentrere seg om merkingen, og trenger derfor dyktige stangfiskere til å stå for grovarbeidet. Nå er det altså dags for å søke om å delta, men la det være sagt med det samme: Dette er ikke noe enhver kall med en oterfjøl og en 40 år gammel glassfiberstang fra Tjøstheim hengende i borden hiver seg på.
Havforskningsinstituttet kommer med følgende krav og ønsker til de som søker om å delta i prosjektet:
Snellene som brukes under fisket skal ha en minimumsstørrelse på 50.
Leverandørens oppgitte bremsekraft eller dokumenterte bremsekraft etter justering på snellen skal være på minst 44 lbs.
Snellen vil bli totalvurdert ut fra bremsekraft, snørekapasitet og kvalitet (for eksempel vil sneller som har lang fartstid innen Big Game-fiske bli foretrukket framfor uprøvde sneller.
Det er ønskelig at snellen har en dokumentert bremsekraft på mer enn 44 lbs.
Det er ønskelig at snørekapasiteten er større enn 500 meter 130 lbs multifilament.
Stengene som brukes skal ha leverandørens øvre vektklassifisering på minst 80 lbs.
Stengene vil bli totalvurdert ut fra vektklassifisering og kvalitet (for eksempel stenger som er dokumentert egnet til Big Game-fiske vil bli foretrukket framfor uprøvde stenger.
Det er ønskelig at klassifiseringen er 130 lbs eller høyere
Det er ønskelig at stengene har bent butt.
Det er ønskelig at snellene er fylt med minimum 500 meter hovedsnøre med oppgitt bruddstyrke på minimum 100 lbs (45 kilo) eller mer.
Det ønskelig at snøret i tillegg har 100 meter sjokkfortom med en minimumsbruddstyrke på 150 lbs eller mer.
Hvis teamet skal fiske stand-up, så må teamet ha seletøy av god kvalitet. Det skal være plate på lårene og belte til feste i stangen. Seletøyet skal være beregnet for Big Game- fiske.
Det er ønskelig at teamet har minst to sett med seletøy tilgjengelig for å forenkle skiftet mellom fiskere under innhaling.
Beskrivelse av båttype, eventuell modell, motorstørrelse og eventuelt navn på båten skal være nevnt i søknaden. Det vil bare være mulig å endre båten som er nevnt i søknaden på grunn av særlige omstendigheter. Havforskningsinstituttet avgjør alene om endring av båt skal godkjennes.
Båten skal være CE-kategori C-merket eller tilsvarende.
Båten skal ha en minimumslengde 17 fot.
Båten skal ha gode manøvreringsegenskaper med tanke på sluttfasen/landingen av fisken.
Båtens ripe må være av en slik høyde at avkroking og merking av fisken er mulig uten å måtte løfte fisken. Den må likevel være høy nok til at man står stabilt mens man kjører en stor makrellstørje.
Det er ønskelig at båten kan flyttes raskt over større avstander, enten via sjøveien eller med biltilhenger.
Det er ønskelig at båten går fortere enn 15 knop.
Det er ønskelig at båten er lengre enn 17 fot.
Det er ønskelig at båten har stangholder/ripefeste som er tilpasset (forsterket) fiske etter makrellstørje, eller fightingstol som er beregnet for 130 lbs utstyr.
Alle som skal være en del av teamet må være navngitt i søknaden. Det vil bare være mulig å legge til eller endre navn på personene som er nevnt i søknaden på grunn av særlige omstendigheter. Havforskningsinstituttet avgjør alene om endring av personer skal godkjennes.
Teamet skal bestå av minimum tre personer, inkludert minst en skipper.
Teamet kan bestå av flere enn tre personer, enten ved å være flere personer om bord, eller for å kunne rullere på den samme båten.
Det må til enhver tid være en person i båten som har VHF-sertifikat.
Skipperen skal ha erfaring med navigering av båten som blir brukt til feltarbeidet eller tilsvarende båt.
Skipperen skal ha båtførerprøven hvis han/hun er født etter 1980.
Det er ønskelig at deltakerne på teamet kjenner hverandre.
Det er ønskelig at hvert team består av mer enn tre personer for å sikre tilgjengelighet.
Det er ønskelig at skipperen har erfaring i føring av båt under innhaling av stor fisk.
Det er ønskelig at skipperen har erfaring med navigering av båter utaskjærs.
En teamansvarlig skal alltid være om bord. Flere personer kan inneha rollen.
Teamansvarlig må ha erfaring med fisking/håndtering av stor fisk som kveite, håkjerring eller andre storfisker i Norge eller utlandet.
Deltakerne som deltar aktivt i fisket må være i god fysisk form.
Det er ønskelig at teamansvarlig har erfaring med forberedelse, utstyrsrigging og gjennomføring av fiske etter store pelagiske fisker (over 100 kilo).
Det er ønskelig at deltakerne har erfaring med fisking og håndtering av stor fisk som kveite, håkjerring eller andre storfisker i Norge eller utlandet.
Det er ønskelig at deltakerne har erfaring med forberedelse, utstyrsrigging og gjennomføring av fisket etter store pelagiske fisker (over 100 kilo).
Teamet skal være tilgjengelig i minimum tre dager i perioden 23.08.2018-30.09.2018. Tilgjengeligheten skal beskrives i søknaden.
Det er ønskelig at teamet er tilgjengelig i mer enn tre dager i perioden 23.08.2018-30.09.2018.
Det bes opplyses om noen av deltakerne har pågående eller oppgjorte saker knyttet til mulige brudd på regelverk om fiske.
– Med formel-1-fisk på opptil 400 kilo trengs det utstyr av grovt kaliber, egnede båter til jobben og fiskerne som har erfaring med håndtering av stor fisk. Stangfiske etter størje er en svært krevende oppgave, og jobben blir ekstra hard med tanke på at fisken også skal tas opp så raskt som mulig, sier prosjektleder Keno Ferter.
Minimumskravene fra HI er basert på erfaringer fra merkeprosjekter i Sverige og Danmark, samt innspill fra nasjonale og internasjonale eksperter. Ferter påpeker at minimum i aller høyeste grad er minimum, og at utstyret aller helst bør være langt grovere enn det som er satt som nedre grense.
– Stenger og sneller vil bli totalvurdert ut fra vektklassifisering og kvalitet. Stenger
som er dokumentert egnet til Big Game-fiske vil for eksempel bli foretrukket foran uprøvde
stenger. På stengene har vi for eksempel satt et minimumskrav på øvre vektklassifisering på minst 80 lbs. I teorien betyr det at en kveitestang på 30-80 lbs passerer minimumskravet, men i praksis vil den ikke være egnet til å fiske størje eller brukes som Big Game-stang. På den andre siden kan spesialbygde 80lbs-stenger beregnet på Big Game fungere hvis fiskeren har lang erfaringmed dette fisket. Det er uansett viktig å understreke at utstyret som skal brukes skal testes og godkjennes på stedet før det kan brukes, sier Ferter til Hooked.
Det norske størjemerkingsprosjektet har planlagt prosjektstart 23. august i år, og fiskeområdet blir kysten utenfor Bergen. Hvor mange båter som deltar blir bestemt ut fra søknadsmengden, kvaliteten på søkere og de endelige prosjektplanene. Søknadsfristen er satt til 3. juni.
– Stangfiskerne som vil delta må organisere seg i lag og båter, og levere en samlet søknad. Det er viktig at de setter seg grundig inn i kravene, og beskriver så detaljert som mulig hvordan de oppfyller dem. Søknadene må også besvares punktvis. Det er ganske mange punkter, men alle må besvares. Det er ikke nok å skrive «…vi oppfyller stort sett alle kravene i søknaden.». Slike søknader må vi bare sende tilbake. Vi vurderer ellers alle søknadene vi får inn, og gir tilbakemelding til alle før sommerferien, sier Ferter til Hooked.
Søknader om å delta i størjemerkingsprosjektet skal merkes med referansenummer 15174/01, og sendes elektronisk til post@hi.no, med kopi til nils.christian.riise@hi.no. For mer informasjon kan potensielle søkere ta kontakt med prosjektleder Keno Ferter på keno@hi.no eller telefon 94103552.
Da nevøen til Ronny Hermansen fikk påvist krefttypen osteosarkom, ville onkel gjøre det han kunne for å hjelpe. Slik oppstod innsamlingsaksjonen Goldenchild.
Av: Endre Hopland
Patrick, som nå er 12 år gammel, fikk kreftdiagnosen sommeren 2016. Osteosarkom er en sjelden kreftform som vanligvis rammer barn og unge, og angriper knokler og bein. Patrick gikk gjennom en hard cellegiftkur høsten 2016, og skulle etter planen fjerne svulsten kirurgisk. Dette gikk ikke. I stedet måtte han amputere beinet, og går nå med protese.
– Jeg ville gjøre noe for Patrick, og det endte med at jeg designet en lakseflue inspirert av symbolet for kampen mot barnekreft, gullsløyfen. Fluen fikk navnet The Golden Child, og tanken var egentlig å selge den og gi pengene til Barnekreftforeningen. Men så snappet folk opp ting, og ballen begynte å rulle, så det endte opp med at jeg startet en innsamlingsaksjon i samarbeid med Barnekreftforeningen for å skaffe midler til forskning på barnekreft. Norge er faktisk dårligst i Norden på dette. Patrick får for eksempel behandling på samme måte som for 25-30 år siden. Så langt har det kostet han det venstre beinet, sier Hermansen til Hooked.
De fleste med interesse for fluebinding i Norge vet godt hvem Ronny Hermansen er, og hva han er i stand til bak en bindestikke. Fluen The Golden Child er da også et mesterverk av en kreasjon. Det er likevel hva den representerer som er vesentlig i denne settingen.
– Det er Barnekreftforeningen som håndterer selve innsamlingen gjennom sin nettside, mens jeg har kjøp domenet goldenchild.no som lenker direkte til innsamlingssiden, og forsøker å få folk til å gå inn hit og gi en liten donasjon til saken. Selve fluen er donert til Barnekreftforeningen, og skal gis til en av bidragsyterne fra kampanjen. Denne trekkes vilkårlig på nyttårsaften, så et bidrag til saken er også et lodd, sier Hermansen til Hooked.
Kreftbehandling handler ofte om prøving og feiling. Alle mennesker er forskjellige, og reagerer ulikt på behandlingen de får. Bare tre-fire personer per million får diagnosen osteosarkom per år, og da settes det lite fokus på forskning.
– Vi trenger å forske mer på hvordan vi skal finne enda mer effektive og presise behandlinger enn det vi har idag, slik at de som rammes blir raskere friske, og med mindre ettereffekter. For å få dette til trengs det ofte et økonomisk løft, og dette løftet må vi gjøre sammen. La oss gi disse barna enda bedre- og enda mer presis hjelp enn det vi klarer i dag, sier han.
Fluen The Golden Child er i skrivende stund vist for mer enn 15 000 fluebindere verden over, og Hermansen håper å sette i gang en internasjonal bevegelse.
– Jeg har publisert bilder av denne fluen og historien bak på en rekke fluebinderforum, og bedt folk om å gjøre det samme i sine hjemland. Lag fluer inspirert av Gullsløyfen, doner den til barnekreftforeningen i sitt land og start en fundraiser. Jeg vet at fiskefamilien har mange rause og omsorgsfulle medlemmer som bidrar der det trengs, og nå trengs det, sier Hermansen til Hooked.
Ønsker du å bidra til saken? Gå til goldenchild.no der du kan donere ditt valgfrie beløp, og hjelpe Patrick og andre i samme situasjon i kampen mot denne helvetes sykdommen. Pass også på å følge innsamlingsaksjonen og Patricks kamp på Facebook-siden Goldenchild.
Det var en jobbreise utenom det vanlige som gjorde at daværende Alt om Fiske-journalist Chris Appleby endte opp med en nokså sensasjonell norgesrekord.
Av: Endre Hopland
Den merkelige dypvannsfisken isgalt ble ført opp i de offisielle norgesrekordlistene for aller første gang sommeren 1999. Det var en kraftig sirkelkrok egnet med sild og reke som lokket fisken til hugg på hele 730 meters dyp utenfor Andenes, og fangstmannenen var Alt om Fiske-journalist Chris Appleby fra Oslo. I dag, nesten 19 år senere, står norgesrekorden på 1,45 kilo fremdeles fjellstøtt, til tross for at artsfisket har eksplodert i popularitet her til lands det siste tiåret. Historien om den unike rekorden er først og fremst historien om et målrettet idiotprosjekt med full uttelling.
– Jeg hadde akkurat begynt i Alt om Fiske da Torunn Handeland lurte på om jeg ville bli med til Andøya for å gjøre et forsøk etter isgalt. Dette var sommeren 1999, og hun og Dag Kjelsaas fra Villmarksliv hadde gjort et forsøk noen måneder tidligere uten suksess. Denne gangen skulle ting gå langt bedre, forteller Chris Appleby til Hooked.
Følget som reiste nordover sommeren 1999 hadde ikke veldig mye informasjon å gå på hva isgalten angikk, annet enn at de visste at yrkesfiskerne fikk arten på garn ute på dypt vann. Det var med andre ord en skikkelig pionertur Appleby og co. la ut på, det vi i dag gjerne ville kalt et idiotprosjekt. Bakdelen med idiotprosjekter er at de, som navnet tilsier, jevnt over er idiotiske. Fordelen med de er at det kan dukke opp noe helt fantastisk i enden av snøret når det først smeller. Det gjorde det på denne ekspedisjonens siste fiskedag.
– Vi hadde leid en stor båt som jeg mener vanligvis ble brukt til hvalsafarier. Den første turen fisket vi hele natten, og fikk mye blåkveite og stor uer, men ingen isgalt. Været var ikke på topp, og det var helt på grensen til hva som var forsvarlig da vi gjorde et nytt forsøk på siste fiskedag. Vi dro mange sjømil utenfor Andenes, der fiskerne satte garn etter isgalten, og det var her ute det skulle skje, sier Appleby til Hooked.
Selv fisket han med en splitter ny havfiskestang fra Fenwick og en Daiwa 600 med over en kilometer med 0,28-Fireline. Dette var ikke noen vanlig utrustning å ha stående i boden for 19 år siden, men så skulle det også fiskes på rimelig ekstreme dyp, og da måtte utstyret være i orden.
– Søkket jeg brukte var på en drøy kilo, og en kraftig sirkelkrok var egnet med sild og reke, og surret godt fast med agnstrikk. Vi tenkte at sirkel var best, siden vi antok det ville være vanskelig å få gitt tilslag på så store dyp. Nedslippet til ca. 750 meter tok sin tid, og det var faktisk ikke så lett å kjenne om bunnen var nådd selv med snøre uten strekk. Derfor lot jeg bare agnet ligge i rundt 20 minutter. Det var vel bare så vidt jeg mistenkte at det var noe i andre enden da jeg besluttet å sveive opp, men det var det altså, forteller Appleby.
Å få takkel, lodd og fisk til overflaten tok tid. Fiskeren selv mener å erindre at han passerte halvtimen med sveiving før han var oppe.
– Da var det en ganske god følelse å se at det hang en liten isgalt på kroken. Det er ikke mye fight i dem akkurat, men moro var det. Helge Lie og Bjørn Bakkelid fikk også hver sin isgalt omtrent samtidig, og alle tre var støypt i samme form, sier han til Hooked.
Følget hadde definitivt truffet riktig område på avslutningsturen, og egnede kroker gikk raskt over bord igjen, til tross for at været nå hadde tatt seg kraftig opp.
– Da jeg sveivet opp for andre gang, syntes jeg at det var noe mer enn bare søkket i enden av snøret. Og ganske riktig, etter mye sveiving kom min andre isgalt til syne. Denne var også klart større enn de andre, og vel inne på fiskemottaket viste vekten 1,45 kilo, forteller han.
UNIK FANGST: Chris Appleby med norgesrekorden på isgalt, tatt på 730 meters dyp utenfor Andenes tilbake i 1999. (Foto: Privat)
Områdene utenfor Andenes er kjent for å huse mye stor uer og blåkveite, og sammen med brosme var det da også disse to artene som dominerte satsingen til Appleby og co. tilbake i 1999. Følget fikk blåkveite og uer helt ned til 900 meters dyp, men turens soleklare høydepunkt var naturlig nok isgaltene, som altså var hovedmålet.
– Jeg synest det er artig å ha en norgesrekord, og jeg overtok faktisk selv ansvaret rekordlistene rett etter denne turen. Isgalten min befinner seg i dag på Zoologisk museum i Oslo, men jeg fikk tatt en avstøpning av den før den havnet der. Dessverre har denne gått i stykker i forbindelse med flytting, men minnene fra turen er gode, sier Appleby til Hooked.
Selv holdt han på med artsfiske en god stund etter isgaltfangsten, men stoppet på rundt 70 stangfangede arter i Norge. I dag har fiskeinteressen dabbet veldig av, men han har fremdeles grei oversikt på hva som blir fanget rundt omkring.
– Som biologutdannet og gammel akvariemann syns jeg det er spennende å følge med på hva som blir tatt. Nye arter og nye utbredelser blir jo stadig kartlagt, og dere som fisker gjør jo en bra jobb med dette, slik mange andre amatørbiologer gjør for både blomster, insekter, sopp og lignende. Slikt er viktig, sier han til Hooked.
At rekordenen hans har blitt stående i 19 år tror fangstmannen selv handler mest om at det er vanskelig å komme seg ut der isgalten bor, og ikke minst å fiske effektivt etter den.
– Jeg tror nok isgaltrekorden vil bli slått en gang, men når det skjer tør jeg ikke gjette på. Så vidt jeg vet har det ikke blitt tatt isgalt på stang hverken før eller etter turen vår, men det skyldes nok mest været der ute. Det er sjelden stille, og det er vanskelig å komme seg ut til plassene. Og så trengs det en god skipper for å få til noe fornuftig, sier han til Hooked.
Appleby flyttet til Kragerø for et par år siden, og han har også hytte i det samme området. I dag fisker han mye mindre enn tidligere, men en og annen økt med stangen blir det fremdeles tid til. Da er det helst sjøørreten som får oppmerksomheten.
DAGENS UTGAVE: Chris Appleby fisker ikke like mye lenger, og det går helst i sjøørret når han kommer seg ut med stangen. En og annen havabbor slenger også innom. (Foto: Privat)
– Mitt fiske i dag handler mest om å skaffe litt mat, men det har blitt mye dårligere fiske i Kragerø siden jeg kjøpte hytte her i 1995. Noe torsk er det fremdeles, samt sei og lyr, men hvittingen og hysene er helt borte, sier 56-åringen, som etter at han sluttet som redaksjonssjef i Alt om Fiske for noen år siden har tatt livet litt som det faller seg.
– Av og til skriver jeg litt i Alt om Fiske eller jobber litt for Naturvernforbundet. Ellers tar jeg strøjobber, og lever stille og rolig på oppsparte midler, sier han til Hooked.
Det har gått nesten to år siden vi sist hørte fra brødrene Mats, Jesper og Andreas Wæraas i Three Brothers Flyfishing. Den gangen var de en uke på Island med fluestengene, og det hele ble filmet. Nå har de børstet støv av kamera igjen, og kommet opp med en liten stemningsteaser som bør få det til å krible i kastearmen til alle som har ventet på åpent vann og klekkinger gjennom en lang vinter. Enjoy!
Å fiske abbor på isen kan være veldig gøy, men også ekstremt frustrerende. Spesielt når du bruker sonar, slik at du kan se alt som skjer rundt agnet ditt. Spor agnet og se hvordan abboren angriper det.
Denne helgen starter innspillingen av Battle of Arctic, en helt ny Hooked-produsert fiskeserie der fire lag skal fiske seg nordover i landet på jakt etter beist og skryteretter.
Battle of Arctic består i klartekst av tre forskjellige fiskekonkurranser som skal gjennomføres i både ferskvann og saltvann. Dette utgjør minst seks episoder som hver blir på mellom 40 minutter og en time. Lagene som skal i aksjon er Team Westin, Team Villmarksbutikken, Team Abu Garcia og Team Rapala/Storm, og det skal fiskes i tomannslag med en kaptein og en ekspert innen metoden det konkurreres i.
Lagkapteinene er Oddvar Henriksen (Villmarksbutikken), Johan Persson Friberg (Westin), Rolf Magnus Grenberg (Rapala/Storm) og Asgeir Alvestad (Abu Garcia). Disse fire fisker gjennom hele Battle of Arctic, og henter inn nye makkere etter hva situasjonen og konkurransen krever. Og som i konkurranser flest handler det naturlig nok om å gjøre det best i sammendraget.
Innspillingen starter altså allerede til helgen, på en sjø på Østlandet. I løpet av sommerhalvåret går ferden lenger og lenger nordover i vårt langstrakte land, og vi regner med at konkurransen kommer til å bli knallhard. Det er tross alt noen av de fremste sportsfiskerne i Norge som skal i aksjon i denne serien.
– I Battle of Arctic skal lag og fiskere få testet sine kunnskaper på en rekke forskjellige arter, i både ferskvann og saltvann. Fra hver konkurranse samles det poeng, og til slutt vil vi selvsagt kåre en vinner. Dette blir fiskekonkurranse på et nivå vi aldri tidligere har sett i Norge, og vi gleder oss veldig til å komme i gang, sier Hooked-gründer Bernt Nor.
Utenom den rene underholdningen, er det også meningen at dette skal være en fiskeserie der folk skal lære noe. Med så mye kompetanse samlet på et sted, ville noe annet vært helt unaturlig.
– Dette blir action, men vi kommer også til å kjøre testfiskeepisoder der det prates utstyr, agn, teknikk, metode og ikke minst strategi. Her blir det garantert massevis å lære, sier Nor.
#battleofarctic skal etter planen sendes våren 2019.
Torsken er umåtelig populær her til lands, og den er jevnt over nokså grei å få på kroken. Denne artikkelen handler om hvordan fiske torsk.
Av: Endre Hopland
Torsken, som bærer det vitenskapelige navnet Gadus morhua, er sammen med ørreten Norges klart mest populære fisk. Arten er utbredt langs hele norskekysten, i både skjærgård, inne i fjordene og langt til havs, og den grådige jegeren lar seg også fiske med det aller meste. Dette er selvsagt godt nytt for oss fiskere.
For å ta det med det samme: Torsk er torsk! Arten dukker opp i alle mulige størrelser, fasonger og fargevarianter, og de tilhører også forskjellige geografiske stammer, men det er altså bare snakk om en art.
Mange tror at skreien er en egen art, men det er den ikke. Skreien er Barentshavstammen av torsk som hvert år inntar norskekysten for å spise og gyte, men den tilhører altså arten Gadus morhua, den også. Det samme gjør rødtorsk, taretorsk, evjetorsk, brakkvannstorsk, fjordatorsk, havtorsk, ferdatorsk og alle de andre lokale navnevariantene vi finner langs kystlinjen vår. Torskens fasong og farge varierer etter hvilket biotop den har ferdes i, men torsk er altså torsk. Punktum.
Torsken gyter, vokser opp og beiter i kystnære strøk og grunne fjorder. Gytingen skjer en eller annen gang mellom januar og april, og fisken er kjønnsmoden når den er tre-fem år gammel. Voksen torsk kan legge 10-15 millioner egg.
Torsken spiser alt
Det viktigste å vite med torsken for oss som fisker er at arten er altetende, og med altetende menes ikke flere forskjellige typer fisk. Trosken spiser virkelig alt, fra kreps og krabbe, via snegler, og mark, til tang og skjell og ikke minst fisk og blekksprut.
Arten er også kjent for å sette matvettet foran fornuften, som den strengt tatt ikke har så veldig mye av, og den er stort sett samarbeidsvillig nesten uansett hva du serverer. Noen gode tips er det likevel greit å ta med seg før en legger ut på fisketur.
Det du som fisker må være klar over er hvordan torsken faktisk finner maten sin. Torsken er ikke spesielt rask, men den kompenserer for dette med å være kompromissløs og grådig. Finner den noe den tror er spisende, forsvinner det kjapt inn i det store fiskegapet.
Torsken bruker luktesansen, hørselen, smakssansene og de følseomme sidelinjene sine vel så mye som synet når den jakter. Derfor kommer en ofte langt med å overstimulering av fiskens sanser.
Nå snakker vi selvsagt på generelt grunnlag her, og da er det egentlig ikke noe som heter for mye når det kommer til torsken, selv om en selvsagt kan treffe på enkelteksemplarer som lar seg skremme av det en presenterer. Det er likevel ikke disse fiskene vi legger opp fisket etter, så de vier vi heller ikke noe mer tid i dette innlegget.
Sommer og vinter
Utenom gyteperioden er torsken stort sett alltid sulten og i bettet, og den finner mat der den er. Strender og marbakkene med blandingsbunn utenfor disse er ofte steder torsken oppsøker for å beite strandkrabbe. Litt dypere består gjerne hovedføden av andre krabbearter, småfisk og blekksprut.
Torsken kan en finne på de fleste dyp, fra helt oppe i fjæresteinene til flere hundre meter nede, men 20-60 meter er et fint sted å begynne. Oppsøk gjerne steder med fine sedimenter ispedd litt røffere vegetasjon. Slike steder skaper strøm, som igjen genererer mat, som igjen lokker torsken til seg.
NATURLIG AGN: Torsk tatt på hel sild. (Foto: Endre Hopland)
En kan finne torsk overalt hele året igjennom, men tommelfingerregelen er at en fisker torsken innaskjærs i vinterhalvåret og yttaskjærs i sommerhalvåret. Vinterstid går fisken ofte tett i land på relativ grunt vann inne i skjærgården og i fjordene, mens den i de varmere månedene beiter på skallene og nakkene utaskjærs. Igjen er dette på generelt grunnlag, og det finnes massevis av unntak, men en kommer likevel langt med dette som utgangspunkt.
Så… Hvordan fiske torsk? Jevnt over tar ni av ti torsk tar på pilk. Dette er fordi ni av ti torskefiskere pilker. Hadde ni av ti torskefiskere fisket meg shad eller agn, hadde ni av ti torsk tarr på shad eller agn. Torsken tar nemlig det meste, men pilking trigger mange av fiskens sanser samtidig, og er en veldig effektiv fiskemetode etter arten. Under følger tre gode tips til hvordan fiske torsk.
Pilking etter torsk
Pilking er veldig enkelt. Alt du trenger å gjøre er å feste en pilk eller en sluk med litt tyngde i enden av snøret ditt, sleppe denne til bunn, sveive opp en meter eller to og løfte stangen fra vannflaten og et stykke oppover. La så pilken/sluken synke ned igjen til snøret strammer seg, og gjenta bevegelsen.
Dette er ikke akkurat avanserte greier, men bevegelsen gjør at pilken/sluken oppfører seg som en skadet fisk nede ved bunnen, og slikt er stort sett uimotståelig for torsken. Dette er basicen. Det finnes hundrevis av forskjellige pilker og sluker som alle beveger seg på forskjellig måte alt etter hvordan du beveger stangen din, men tar du utgangspunkt i det som er beskrevet over, kommer du langt.
Shadfiske etter torsk
Shadfiske er en annen effektiv metode til torsken. En shad er i klartekst et gummiagn med blyhode som beveger seg veldig fint i sjøen. Shaden kan pilkes med rolige bevegelser, men den kommer best til sin rett dersom den sveives rolig opp i vannlagene ispedd noen kjappe jiggbevegelser, for så å sendes til bunn igjen for gjentakelse.
Når en fisker med shad kan en også bare holde stangen i ro, og la strømmen stå for bevegelsen i den mye gummikroppen. Er det litt bevegelse i båten er dette ofte vel så effektivt som å selv jobbe med stangen.
Agnfiske etter torsk
Agnfiske er tips nummer tre. Naturlig agn er jevnt over den mest effektive fiskemetoden til de fleste saltvannsarter, med torsk og noen få andre som unntak. Torsken tar for all del på agn når den får sjansen, men i de aller fleste tilfeller vil den også ta en pilk, som da altså er enklere i bruk og tar kortere tid å rigge.
Dersom torsken er treg er det likevel anbefalt å finne frem naturlig agn i form av fisk, flekksprut, reker, skjell eller lignende. Ofte er det plenty å egne pilken med noen fiskestrimler, men rigger med hel eller oppkutte agnfisk funker også strålende. Disse fiskes rolig langs bunnen, uten for mye pilkebevegelser. Her er det lukten og smaken som lokker fisken til hugg i langt større grad enn bevegelsen.
Prøv deg frem
Du kan også få torsk på mange andre metoder enn de som er beskrevet over, for eksempel under slukfiske fra land eller dorging, men med de tre punktene over som utgangspunkt, kommer du altså langt i de fleste tilfeller.
Vil du vite mer om hvordan fiske torsk tar du en kikk på denne glimrende guiden fra Hooked-serien Asgeir Fiskeskole. Her er også de forskjellige fiskemetodene utdypet, noe som kan være greit å ha med seg. Det viktigste er likevel å prøve seg frem i områdene du fisker til vanlig. Det er nemlig slett ikke sikkert at det som funker i Finnmark er like effektivt i Sognefjorden.
Det var egentlig lange Karl-Olav Kjerland var på jakt etter da han sendte en egnet pilk ned i dypet utenfor Jondal søndag. I stedet knuste han norgesrekorden på breiflabb.
Av: Endre Hopland
– Jeg kjente bare et kraftig dunk, og i et par sekunder virket det som jeg satt fast i bunnen, men så fikk jeg løftet fisken. Det var skikkelig tungt, og alt gikk veldig seint, men med unntak av et par utras på to-tre meter, gikk det stort sett på opp, sier Karl-Olav Kjerland til Hooked.
Han og sønnen Ørjan var på besøk hos kompis Håkon Sandveen denne søndagen, og det var i sistnevntes båt de fisket da Kjerland senior kroket sitt livs fisk utenfor Jondal.
– Jeg vet ikke helt hvor lang tid det tok å få fisken opp, men jeg vil tippe rundt et kvarter. Den virkelige jobben begynte likevel først etter at fisken var oppe. Kleppen vi hadde med oss var ikke god nok, og vi brukte nok lengre tid på å få fisken opp i båten enn opp til overflaten. Til slutt fikk vi likevel et tau i den, og sammen fikk vi den inn i båten, sier Kjerland til Hooked.
KJEMPEFISK: Karl-Olav Kjerland med breiflabben på hele 63,5 kilo som han dro opp på stang utenfor Jondal søndag. (Alle foto: Privat)
– Dette var selvsagt veldig uventet. En fisker jo ikke akkurat etter breiflabb med stang, for en må jo omtrent treffe dem i hodet for å få dem, men vi hadde faktisk snakket om at det var mulig å få breiflabb i dette området. Jeg hadde likevel ikke veldig troen på at det skulle skje. Veldig moro og en stor opplevelse, sier Kjerland til Hooked.
Før kjempefisken hugg hadde de tre om bord bare landet en mindre lange og noen småsei. Det var også sei fangstmannen egnet pilken sin med da styggen selv bestemte seg for å angripe. Den øvrige utrustningen bestod av en Abu Big Game-stang og en Ambassadeur 7000-snelle fylt med 0,39-FireLine. Det svake punktet var utvilsomt 0,70-fortomen, men til alt hell satt krokene langt fremme i fiskekjeften.
– Hadde krokene sittet dypere tror jeg nok fortommen hadde gått, for den tanngarden der er voldsomme greier. Heldigvis satt to kroker helt fremme i overkjeven, sier Kjerland til Hooked.
Fisken, som hugg på rundt 70 meters dyp, kunne for øvrig vært enda tyngre. Det var nemlig lite innhold i både magesekken og de lange rognstrengene til kjempeflabben.
– Jeg har fisket breiflabb med garn tidligere, og sett mye mer rogn i andre fisker enn i denne. Her var nok gytingen mer eller mindre over, forteller fiskeren, som slett ikke er helt ukjent med storfangster de store havdyp.
– Jeg har fått lange på vel 30 kilo tidligere, men dette er den første breiflabben min, og selvsagt også den største fisken. Det var en artig opplevelse for all om bord, sier Kjerland til Hooked.
For ordens skyld kan breiflabben bli langt tyngre enn fisken til Kjerland. Det er tatt breiflabb på både 99,4 og 115 kilo i garn på Vestlandet, sistnevnte helt fullpakket av rogn. Det er likevel svært langt mellom slike fisker, og det skal selvsagt veldig mye til å få de på stang.
Karl-Olav Kjerland gjør nå krav på offisiell norgesrekord på breiflabb, og kravet er under behandling hos rekordjuryen. Her vil den etter alle solemerker gå gjennom, og dermed danke ut en av de mer seiglivede rekordene på listen.
