Torsken er vel det nærmest vi kan kalle vår nasjonalfisk, i alle fall når det kommer til saltvannsarter. Dette er ikke bare fordi den er så tallrik, men også fordi den kan fiskes langs kysten og på havet i alle våre landsdeler, hele året igjennom. Torsken er ofte lett å få til å bite, men teknikkene må noen ganger tilpasses årstid og hvor du fisker for at du skal lykkes. Siden denne arten er så godt som altetende og finnes på nesten alle dyp, setter det ikke altfor store krav til utstyr og teknikk. Noen gode tips er likevel alltid nyttig å ha med i fiskevesken før du tar turen ut etter denne gode og populære matfisken.
LITT FAKTA
Utbredelse
Torsken (Gadus morhua) finnes langs hele kysten av Norge og ute i havet. Den er utbredt i hele den nordlige delen av Atlanterhavet, og den regnes som en av de viktigste fiskeartene i vestlig fiskeri. En del bestander trekker langt til havs på næringsvandring (for eksempel skreien).
Kjennetegn
Kysttorsken kan variere i farge etter hvor den oppholder seg. Noen er mørkebrune, mens andre er klart rødlige. Disse kalles gjerne taretorsk. Havgående torsk er ofte runde, har en lysebrun farge og nesten hvit buk.
Biologi
Torsken har sine gyte-, oppvekst- og beiteområder i fjorder og kystnære strøk. Den gyter fra januar til mars. Alder ved kjønnsmodning er tre–seks år. Den kan bli hele 20 år gammel, men sjelden over 15 år. Førstegangsgytende torsk kan legge 400 000 egg, mens de eldste kan legge opp mot 15 millioner egg.
Føde
Torsken er altetende, men plankton, krabbe, reker og fisk er typisk føde.
Varianter
I norsk farvann skiller man ofte mellom stor, havgående torsk, som gjerne kalles skrei, og den mer stedfaste varianten av fjord- og kysttorsk, som finnes langs hele norskekysten.
Størrelse og rekorder
Maksimal størrelse regnes å være 140 cm og 45 kg, selv om det er rapportert yrkesfanget torsk på helt opp mot 50 kg fra eldre tider, og en og annen gang fra yrkesfiske. Norsk rekord (fra Villmarksliv)41,72 kg, Morten M. Hvam på Sørøya, 08.03.2012. Flue: 15,00kg Asgeir Alvestad, Lillesand, Sørøya 18.07.1995.
PRAKTISK FISKE
Det første som er viktig å tenke på når du skal fiske torsk er hvordan torsken selv finner mat. Torsken er nemlig en ganske rolig jeger, og bruker like mye sidelinje, lukt, hørsel og smakssansene som øynene i jakten på mat. Det kan derfor være lurt å prøve å stimulere flest mulig av disse sansene for å få torsken på kroken. Selv om torsken oftest svømmer rolig rund og snuser opp noe spisende langs bunnen, så hender det også ofte at den jakter på annen fisk midt i vannlagene. Da er den plutselig en ganske aktiv jeger som benytter mer synet og sidelinje for og finne byttefiskene. Altså er torsken en fisk med gode allround jaktegenskaper som er flink til å tilpasse seg forholdene. Det er nok derfor den finnes nesten over alt langs kysten vår, og at du kan bruke så mange forskjellige fiskemetoder på å fange den.
Som en hovedregel kan vi si at torsken er der hvor den finner mat (utenom gyteperioden), og at den er svært tilpasningsdyktig når det gjelder dette. Generelt kan vi også si at du finner mest torsk der hvor det er mest liv. Blant vegetasjon, koraller og på grunner er det mye torsken kan meske seg med. Er det stimer med byttefisk, vil den gjerne gå pelagisk og oppsøke disse høyere i vannlagene. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/12/06/finn-fiskeplassene-sjo/
Sommer – utaskjærs
Torskefiske sommerstid bør skje ute på sjøen på banker utaskjærs. Her jakter torsken på sjøkreps og krabber langs bunnen, samt byttefisk, som for eksempel sild og sei. Grunner, kanter, og dyprenner med mye annet liv (mat) er typiske plasser du bør prøve i den varme årstiden.
Vinter – innaskjærs
Vinterstid kan du få både kysttorsk og havgående torsk innaskjærs, og gjerne helt inne ved land hvor den i første rekke leter etter bunndyr, småfisk og reker. Regelen har naturligvis unntak. Enkelte kysttorsk befinner seg innaskjærs og inne i fjordene, gjerne nær land, hele året igjennom. Men dersom du ønsker en viss størrelse på torsken du fisker, er hovedregelen lur å følge. Ved juletider, for eksempel i Rogaland og på Sørlandet, kan torsken gå ganske langt inn mot land. Dette gjelder også vinterstid i gyteperioden (januar–mars). Vår og høst kan vi også finne torsken i mellomområdene. Det er da ikke uvanlig å kunne få fine torsker som hyggelig bifangst om vi dorger etter sjøørret eller bunnfisker etter flyndre. Da kommer ofte det Havforskningsinstituttet kaller banktorsk innaskjærs og inn i fjordene, og jakter langs mudderbunn etter børstemark og annen fjæremark som svermer på denne årstiden.
Torsken er som de fleste andre fiskeartene altså påvirket av tre hovedforhold, og forflytter seg i forhold til næring, temperatur, og gyting. Det vil si at du må lete opp torsken på litt forskjellige steder i forhold til årstid. Siden torsken er så allsidig i matveien, kan det derfor også være nyttig å være en allsidig fisker, eller i alle fall bruke litt forskjellige teknikker når du jakter på den. Llikevel er det nok pilkefiske fra båt som er den mest utbredte metoden hvis vi ser landet under ett. Derfor har jeg brukt mest plass på denne fiskemetoden. Her skal vi se på de mest vanlige fiskemetodene etter torsken:
PILKEFISKE FRA BÅT
Den mest populære måten å fiske torsk på er altså tradisjonelt pilkefiske fra båt. En vanlig pilk nederst og opphengere av for eksempel gummimark har vært brukt i jakten på torsk helt siden båtfiskestangen ble oppfunnet, og med håndsnøre før det. Hovedgrunnen til at båtfiske med pilk er så utbredt, er nok at du da lett kan finne plassene hvor torsken står uansett dybde. Torsken eller de typiske fiskeplassene for torsk er lett å finne utfra et sjøkart, eller med hjelp av ekkolodd.
Selve pilken som er i enden av snøret skal etterligne en byttefisk som torsken ofte jakter på. Det er viktig at den er såpass tung at du hele tiden holder kontakt med bunnen eller den dybden du ønsker å fiske på. En for lett pilk fisker ofte ikke så bra, siden det tar lang tid og komme ned til rette dybden, i tillegg til at den også tar for mye drift og raskt kommer ut av det beste fiskeområdet når båten driver. En for tung pilk har dårligere gange og du bruker unødvendig mye krefter på og holde den i sving. Generelt sett kan en si at vekten på pilken er viktig, men også fasongen og gangen den gir i vannet betyr en god del. En kan godt si at det finnes tre hovedtyper. Det er den rette typen, bananformen og det en kan kalle en mellomting mellom de to.
Den rette pilken er som oftest flatslått, eller nærmest et rør med krok. Dette er den raskeste pilken til og komme ned til rette dyp, men også den pilken som holder seg lettest (har minst avdrift) og dermed også den mest effektive hvis torsken er skikkelig på hugget, eller du må komme raskt ned til fisken før båten har drevet bort. Denne typen pilk har nesten ikke noe utslag, det vil si at den flytter seg nesten loddrett opp og ned i vannet når du pilker.
Den rake motsetningen til den rette pilken, er den med bananform. Den mest kjente er uten tvil svenskepilken som har tre kanter og skjener til alle sider når den slippes ned. Den har store lokkende utslag og fisker svært bra når den først er kommet ned på riktig dyp. På grunn av sine store utslag har denne typen pilk også dessverre en tendens til og rykke (skade) eller feilkroke fisk. Det er selvfølgelig ikke bra. Derfor bør du pilke den ganske rolig eller bytte ut til en mindre treblekrok, slik at du unngår å skade fisk unødvendig.
Det finnes også flere typer pilk som er i mellom disse to, for eksempel de populære Abu Lucas eller Stingsilda. Disse er ganske raske, har bra, lokkende utslag og har etter hvert blitt noen av de mest populære allroundpilkene vi har. Disse pilkene har blitt en favoritt blant de beste fiskerne (bla konkurransefiskerne) fordi de er flinke til å sette bevegelse på pilken etter forholdene, og ønsker at fisken skal krokes på en skikkelig måte.
Det spiller altså en ganske stor rolle at du varierer bevegelsene på stangen på riktig måte for at pilken skal fiske godt. Du kan nemlig påvirke pilkens gange med pilkebevegelsene du bruker. For å få mer lokkende bevegelse, kan det være lurt å gjøre et stopp eller to i den oppoverrettede pilkebevegelsen. Et annet tips for å få stor fisk, er å holde pilken nesten i ro, eller ha rolige gyngende bevegelser. Jeg har ofte sett at de største fiskene trenger litt mer tid enn de små fiskene for å ta pilken. Er du ute etter de største torskene, så bruk rolige bevegelser. Er du ute etter mange, bruk hurtige og mye bevegelse. Du kan også egne pilken og holde den nesten stille, og lokke ekstra fisk til og hugge med lukt og smak.
Pilkens farge har av og til betydning, men siden torsken oftest jakter etter annen fisk når den går høyt i vannet, er ofte sølv eller innslag av blankt bra på en pilk. Noen ganger vil imidlertid sterke, fluoriserende farger eller kontrastfarger i hvitt og sort være lettest og se for torsken. Husk at sildefargen hvit/sølv/sort er en kamuflasjefarge når hvit er nederst og sort øverst. Det kan derfor være lurt og bruke farger som er lettere for torsken å se. Andre ganger er fisken så «tunet inn» på et spesielt byttedyr/fisk at den velger kun og spise noe som ligner på dette. Det er altså ingen regel uten unntak, så det er alltid lurt å teste litt forskjellige farger den dagen du er ute og fisker. Generelt vil jeg si at jo grunnere du pilker, jo mer farger skal du bruke.
Vanligvis brukes det gummimark som opphenger over pilken. Blekkspruter, fluer, og andre gummidyr fungerer også utmerket, men er vanligvis ikke så holdbare som gummimarken. Av og til kan mange opphengere være negativt, for eksempel når fisken er i gytingen. Da kan ofte en enkel pilk som går raskere ned være best (opphengerne bremser farten). Et tips for og få enda mer liv og lyd i pilken er og feste en gummimark direkte i splittringen over pilken. Er torsken spredt i vannlaget som under gyting, og når den generelt jakter pelagisk på annen fisk, kan det være lurt og ha langt mellom opphengerne, slik at du fisker over et stort området. Bruk gjerne to-tre meter mellom hver. Når torsken står tett til bunnen bør du ha opphengerne tett nede ved pilken for og øke sjansene der nede hvor fisken er. Jeg bruker vanligvis lyse gummimark nede og mørke oppe. Dette gir best kontrast til bakgrunnen i forhold til fisken, og markene blir derfor lettere og oppdage for torsken.
Det blir mer og mer populært å fiske etter enkle store individer, enn store mengder med torsk. Da kan en stor gummishad være den beste løsningen. Den svømmer i vannet og imiterer derfor en byttefisk som torsken er ute etter. Bruk rolige bevegelser og fisk av vannlagene du mener stortorsken befinner seg i. Fargen og den svømmende halen er mer en nok til og lure de store individene. En stor, naturlig agnfisk vil fungere på samme måte. Bruk hel oppdrettsørret, sei, sild eller makrell og fisk de rolig i vannlagene der torsken befinner seg. Ingen stortorsk vil la en slik godbit gå fra seg. Her kan du lese enda mer om pilkefiske: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/24/pilking/
Til Pilkefiske og stort agn bruker jeg gjerne en stang med litt toppaksjon, dette fordi den er litt mer følsom og fordi den demper fiskens bevegelser på vei opp, slik at du mister færre fisk når du bruker multiliner. En Penn Regiment XT 15-40lbs er perfekt, men noen ganger må jeg opp i 20-60lbs-versjonen fordi den tåler større pilker og agn. Jeg liker ellers å bruke en snelle med ikke alt for høy utveksling, eller en med to gir slik at du kan få mer kraft når storfisken biter (Penn Fathom Lever Drag 2-Speed). Det hele lades med 0,32 Fire Line, noe som skulle dekke det meste av torskefiske i Norge. Her kan du lære litt mer om båtstenger: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/10/31/valg-av-batstang/
AGNFISKE FRA BÅT
Vanligvis bruker enn altså pilk og opphengere når det er større mengder bitevillig torsk. Noen ganger vil imidlertid agn fiske enda bedre. Spesielt i Sør-Norge vil ofte agnfiske utkonkurrere pilken, i alle fall når torsken står mer spredt. Dette kommer nok av at agn også setter mer lukt og smak ut i vannet, som igjen gjør at torsken lettere finner krokene. Torsken har som tidligere nevnt en utmerket lukt- og smakssans som den bruker i jakten på mat.
Et tradisjonelt agntakkel med bom fungerer bra. Bruker du dette, får du plassert agnet nede på bunnen og like over, der de fleste torskene befinner seg når de ikke jakter pelagisk. Jeg bruker ofte attraktorer med sterke farger over kroken, slik at torsken også lettere ser agnet. Som agn kan nesten alt mulig brukes, men favoritter er ofte større biter av blåskjell, krabbe, reker og strimler av fet fisk som makrell og sild.
Husk at torsken trenger litt tid for og snuse seg frem til agnet. Det vil likevel alltid være lurt å bytte agn av og til, slik at du hele tiden har et godt duftspor der nede. Rolig drift opp og ned grunner, eller i små fordypninger, er de aller beste plassene når du agnfisker fra båt. Siden det ofte er litt ugrei bunn der du fisker torsken, kan det være lurt å feste selve loddet i et litt tynnere snøre, slik at det ryker hvis du setter deg fast i bunnen. På den måten redder du takkel og fisk.
Til agnfiske etter torsk velger jeg oftest en stang rundt 7-8 fot og med en utpreget toppaksjon, slik at jeg har en følsom topp og en god nappindikator der. En Abu Suveran-stang i 12-20 eller 30lbs er min favoritt, men du kan godt klare deg med rimeligere modeller bare de er litt myke i toppen. En mindre havfiskesnelle i Ambassadeur 7000-størrelsen med 0,25-0,32 Fire Line er mer en godt nok, og gir den kontakten med agnet du trenger. Her kan du lese mer om de forskjellige typer agn du kan bruke: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/04/19/agn/
DORGEFISKE FRA BÅT
Dorging eller trolling, er blitt mer og mer populært de siste årene, selv om denne typen fiske har lange tradisjoner mange steder, også etter torsken. Tidligere brukte folk blant annet store spinnere og gummimark med kobbersnøre som vekt da de «kylpet» (dorget) torsken på for eksempel Sørlandet.
Nå bruker vi litt mer moderne utstyr i form av stang og snelle når vi dorger. Metoden er omtrent den samme. I enden av snøret bruker vi helst gummijigg eller wobblere. Begge lokkemidlene fisker godt og har mye lokkende gange, selv i lav fart, noe som er en forutsetning for at du skal få fisken til å bite når du dorger. Fordelen med wobblere i forhold til jigg er at de flyter opp når du stopper båten, slik at du ikke setter seg så lett fast hvis du har flere stenger ute. Dessuten kan du lett fiske av forskjellige dybder ved og velge wobblere med forskjellig leppe. Wobblere (og jigger) mellom ni og 20 cm fungerer best, og helst i farger med innslag av grønt, gult, hvitt, oransje, og sølv.
Dorg langs molbakken der hvor det går fra grunt til dypere vann (to-seks meter), eller over topper og rundt skjær og odder utaskjærs. Husk å holde ganske rolig fart, to-tre knop er perfekt. Får du bare sjøørret, sei og lyr kan det være et tegn på at du fisker for høyt i vannet, eller at du kjører for fort.
En vanlig dorgestang på rundt åtte fot og 15-40lbs (feks Ugly Stik) fungerer best til dorging. Jeg bruker en Ambassadeur 6500-snelle med 0,20 Fire Line. Dette utstyret er perfekt til det meste av dorging langs kysten vår, og er bygd for og kunne vare i en mannsalder. Her kan du lese litt mer om dorging på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/05/11/tid-for-dorging/
AGNFISKE FRA LAND
Selv om torsken ofte befinner seg i områder med mye vegetasjon, og du derfor lett setter deg fast, kan du godt fiske torsken med agn fra land. Et vanlig paternostertakkel med lodd i bunnen og et par opphengere som egnes med blåskjell, reke, gulp eller fet fisk, fungerer fint. La agnet ligge en stund slik at torsken får teften av det, og får tid til å lukte seg frem til agnet før du begynner og flytte på det. Det kan være lurt å bruke såkalte surfcasting-lodd med spiler som løser seg ut, slik at du ikke setter deg så lett fast i bunnen.
Det finnes også en rekke andre spesialrigger for surfcasting og vanlig kasting med agn fra land. Dette gjør det mulig og fiske med kroker på og over bunnen, og de gjør også at du lettere kan kaste langt, selv med stort agn. En elastisk surretråd er imidlertid viktig og ha med, slik at du får festet agnet skikkelig til kroken før du kaster det ut i sjøen. Her kan du lese mer om de forskjellige takkeltypene du kan bruke i fra land: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/04/takkel-til-fiske-i-fra-land/
Er det langt ut til dypt vann vil jeg anbefale deg å investere i surfcastingutstyr, det vil si stenger på mellom 12 og 15 fot med slukvekt (lodd) opp til 200g. Til det må du ha store sneller. Det er nok lettest og begynne med en haspelsnelle i størrelse rundt 6000 (Penn), og legge på 0,20 mm Fire Line. Har du dypere forhold nærme land kan du bruke det samme utstyret som du slukfisker etter torsk med fra land (se under).
SLUKFISKE I FRA LAND
Slukfiske fra land etter torsken er praktisert så lenge fiskestenger har eksistert. Siden torsken nesten er overalt er den ganske lett og fange fra land også, men noen tips er lure å følge. Det lønner vanligvis og fiske rolig langs bunnen, og derfor er du særdeles utsatt for å miste utstyr. Vi pleide alltid å si at den som våget å risikere mest utstyr, også fikk mest torsk, og det stemte nok ganske bra. Vi fant etter hvert ut at jiggen (som har en oppovervendt krok) var det som oftest fungerte best. Den kunne du sveive rolig langs- og like over bunnen, uten at den så lett satte seg fast. Det å la lokkemiddelet dunke i bunnen med jevne mellomrom, skaper lyder som gjør at du stimulerer enda en sans hos torsken.
Det kan også være lurt å bytte ut treblekroken med en enkeltkrok. Sett også gjerne på en lokkende og fargerik jigghale. En enkeltkrok er nemlig letter og løsne fra bunnen og den kroker minst like bra, på den måten mister du mindre sluk og får mer torsk.
Litt avhengig av hvor du er i landet, vil en tradisjonell haspelstang på rundt 9-11 fot med slukvekt 14-55 gram fungere fint. En snelle som rommer et par hundre meter med 0,20 Fire Line er perfekt (størrelse 4000-6000 Abu). Ellers er det fult mulig og bruke lettere utstyr når torsken går rundt, og lette lokkemidler er å anbefale. Her er en lærerik film om hvordan du fisker fra land: http://youtu.be/4T-hL-D3FQw
FLUEFISKE
Når torsken trekker grunt er den også innen rekkevidde for fluefiskeren, og er en vanlig bifangst under for eksempel sjøørretfiske. Spesielt på kvelden og om natt trekker torsken grunt for og jakte, og en flue som imiterer en fisk eller reke er også en godbit for torsken. Ønsker du å gå mer drastisk til verks, kan du bruke større fluer som imiterer fisk eller krabbe, og fiske med synkesnøre slik at fluen går nærme bunnen.
Det er selvfølgelig også mulig og fiske med hurtigsynkende snøre på dypt vann når torsken jager annen fisk oppe i vannlagene, eller over grunner utaskjærs. Du vil snart merke at den større, havgående torsken er en lagt større og utfordrende kamp på fluestangen en de mindre som vanligvis holder seg nær strandsonen.
En #7-8-stang på 9-10 fot er perfekt til saltvannsfluefiske fra land. Bruk gjerne en fluesnelle med kassetter slik at du kan ha flere typer snører (flyt-interm-synk) tilgjengelig. For dem som vil gjøre noe mer ekstremt, er det fult mulig og gå ut på fiskefeltene med fluestang og hurtigsynkende (grains) snører og store fluer. En enhånds i klasse 12, beregnet for tropisk fiske, vil da være en fordel for å kunne kaste de store fluene og for å pumpe opp de store fiskene. Her er litt om fluefiske på dypt vann: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/10/20/gammel-fluerekord-lever-enda-%E2%80%A6/
ANBEFALTE LOKKEMIDLER
Sluker
- Sildesluk (øverst) med påsatt enkeltkrok og jigghale gir lange kast og mye bevegelse. Enkeltkroken gjør at den ikke så lett setter seg fast i bunnen.
- Tradisjonell jigghale (midten) med jigghode av bly gir mye liv og kan fiskes helt på- eller nær bunnen.
- Slukhalsen (nederst) er en gammel klassiker som stadig virker.
Torskeopphengere
- Gummijiggen (øverst) er uslåelig i bevegelse, men er ikke like slitesterk som de andre.
- Den klassiske gummimarken (midten) fungerer som regel utmerket.
- Torskefluer (nederst) i forskjellige farger har vist seg særlig effektivt i kombinasjon med agn.
Torskepilker
- Lucasen (øverst) er medium rask, og har medium gode utslag.
- Abu-silda (midten) er å foretrekke hvis du skal raskt ned og driften er stor.
- Svenskepilken (nederst) er en klassiker med store utslag som fanger bra.
Wobblere
- En dypgående wobbler øverst (6-8 meter)
- En gruntgående wobbler med liten skje (0-1m)
- En wobbler med mellomstor skje går fra (2-4 meters dyp)
MINSTEMÅL OG MAT
Til slutt vil jeg bare minne om at minstemålet for torsk er 40 cm sør for 62 grader nord, mens minstemålet er 44 cm nord for denne grensen, som går omtrent ved Nordfjord. Jeg vil imidlertid anbefale deg å slippe ut all småtorsken og spare de litt større til mat.
Spesielt er torsk mellom tre-18 kilo utmerket matfisk hele året. Sørg bare for at du bløgger fisken raskt og at den ligger kjølig til den skal brukes. La den gjerne ligge et døgn i kjøleskapet etter fangst, da vil den bli enda fastere i kjøttet. Husk også å bruke lever, rogn og hodet, det er alle førsteklasses råvarer du ikke bør kaste.
Her kan du se en film om torskefiske:
Skitt torskefiske!
/Asgeir