Det er slett ikke alltid det hugger, selv når du har klart å fange storørretens oppmerksomhet. Ta bare en kikk på denne flotte undervannsfilmen fra Team Propell.
Svær steinbit og enorme haier – bli med til fiskeparadiset Svalbard
I løpet av fire døgn på den værharde Isfjorden, opplevde reisefølget fra NKML et fiske hinsides all fornuft. Digre flatfisker, sjelden og svær steinbit og hai på over 600 kilo er bare noen av stikkordene.
Av: Endre Hopland
De mest dedikerte artsjegerne i Nidaros kystmeitelag (NKML) har planlagt turen til Svalbard i flere år allerede, og forrige helg gikk endelig startskuddet for det som skulle bli en firedøgns fiskeøkt av historiske proporsjoner. I utgangspunktet var det Bjørn Florø-Larsen, John Olav Florø-Larsen, Irvin Kilde, Sverre Magnus Selbach, Sebastian Rinaldo Pedersen, Adam Andrén og Sindre Bøe som skulle nordover med fiskestengene, men sistnevnte måtte melde avbud grunnet familieforøkelse. Fiskekompis Asgeir Alvestad hoppet inn på relativt kort varsel, og dermed var reisefølget på syv fulltallig igjen.
Med unntak av Andrén hadde samtlige i følget fått over 110 arter på stang i norske farvann før turen til Svalbard. Når en har så drøye lister er det langt mellom hver gang en kan registrere et nytt artskryss, men med Svalbard for sine føtter var optimismen i gjengen på topp. I Isfjordens kalde dyp svømmer det nemlig massevis av rariteter en ytterst sjelden eller aldri kommer i kontakt med dersom det er utror fra fastlands-Norge.
Resultatene lot heller ikke vente på seg. I løpet av kort tid hadde alle syv notert seg for glattulke inne i en båthavn. Dette var faktisk før det skikkelige fisket på havet begynte, så begynnelsen var utvilsomt god.
Les også: En slik fisk har aldri før blitt tatt på stang i norske farvann
– Glattulkene var i dytten bare en fisket aktivt, og vi fikk rundt 30 stykker totalt. I tillgg ble det mange vanlige ulker, inkludert noen av meget bra størrelse. Dette gav oss en veldig fin start på fisket, og da vi tøffet utover på Isfjorden, og sjøen la seg fullstendig paddeflat, da var det bare å nyte, sier reiseleder Bjørn Florø-Larsen til Hooked.
De små glattulkene er ikke akkurat fisker folk flest ville hevet øyenbrynene over, men i artsfiskemiljøet teller både liten og stor. Det er likevel ingen tvil om at det var fortsettelsen, og ikke begynnelsen, som gjør at Svalbard 2017 for alltid vil stå med gullskrift i NKML-krønikene.
– Det første døgnet, eller den første fiskeøkten blir vel mer riktig å si, er det mest magiske jeg noen gang har vært med på. Dette er en helhetlig sak, der nydelige forhold, mektig natur og gode kamerater spiller en viktig rolle, men først og fremst var det fisket sin skyld. Dette var nemlig helt utrolig, forteller yngstemann Florø-Larsen.
Den første fisken i båten var en stor kloskate. Videre fulgte litt torsk, før Sverre Magnus Selbach, populært bare kalt doktoren, plutselig stod med full fleks i staget. Etter en lang sveiveøkt kom en flekkete kjempe til syne nede i det klare vannet, og plutselig var det alvor.
– Fisken så helt latterlig ut der den kom seilende, og det ble litt panikk med håv og klepp og rullende fisk og to meter fra dekket ned til sjøen. Likevel fikk vi berget den, og plutselig satt Sverre med en flekksteinbit på 14,1 kilo i fanget. Da ble det euforisk stemning om bord. Fisket var ikke mer enn så vidt i gang, men en drømmefisk var allerede sikret. Det var genuin glede om bord, sier Florø-Larsen.
Reisefølget hadde selvsagt gjort sine forberedelser før avreise, men de visste likevel ikke veldig mye om hva de faktisk gikk til. En annen kameratgjeng fra Østlandet har hatt to ekspedisjoner nordover tidligere med mer eller mindre samme målsetning som NKML-karene. Den første av disse blåste i stor grad bort, mens den andre ble en stor suksess, med blant annet blåkveite, flekksteinbit, blåsteinbit og flere håkjerringer landet.
– Vi visste med andre ord at Svalbard absolutt kunne levere helt fantastisk, men at ingenting var sikkert. Altså visste vi ikke så veldig mye. Med denne starten hadde vi likevel veldig troen, og det skulle det vise seg at vi hadde all mulig grunn til, sier Florø-Larsen.
Allerede på neste drift satt ne,lig flekksteinbit nummer to. Denne gangen var det en mindre fisk på 3,6 kilo som havnet på dekk, signert Adam Andrén. At fisken ikke var like stor som den første var det derimot ingen som brydde seg om. Flekksteinbit, uansett størrelse, er en fantastisk fangst i norske farvann, selv om den nok er den vanligste av steinbitartene utenfor Svalbard.
Les også: John Olav fikk drømmebeistet
– Etter to flekksteinbiter på rappen var dette selvsagt en art alle ville ha, men det skjedde ikke mer på den fronten på en stund. Vi fikk noen mindre gråsteinbiter som ikke er så interessante på en slik tur, og så ble det en del mindre uer da vi prøvde etter snabeluer. Så smalt det plutselig på noe litt tyngre hos Irvin, og opp kom en art vi knapt hadde våget å drømme om, sier Florø-Larsen til Hooked.
Fisken til Irvin Kilde var nemlig en blåsteinbit på nøyaktig ti kilo. På dette tidspunktet var dette en art det bare fantes en registrert stangfangst av i Norge noen gang, Stein Johannessens norgesrekordfisk på 7,8 kilo fra samme sted i fjor høst.
– Da denne fisken var sikret eksploderte det fullstendig om bord. Flekksteinbit, blåsteinbit og fantastisk vær gjør slikt med en kompisgjeng på tur. Stemningen var elektrisk, forteller Florø-Larsen.
Det videre fisket bød på mye torsk og hyse, to arter som ikke akkurat stod på ønskelisten denne gangen. Torsken tok faktisk helt ned til 380 meters dyp, og er det en ting alle som fisker på dypet vet, så er det at en ikke har lyst til å se en torsk komme flytende når en har sveivet på en tung masse med lite liv i nesten en halv kilometer.
– Innimellom dukket det også opp en del fine kloskater. I tillegg fikk Irvin en gapeflyndre på hele 1100 gram på over 200 meters dyp. Dette er jo nært norgesrekorden, og en fantastisk fisk. Den havnet likevel litt i skyggen av noen av de andre fiskene som snart skulle dukke opp, sier Florø-Larsen til Hooked.
Ikke lenge etter kroket han selv turens tredje flekksteinbit, denne gangen en fisk på 4,8 kilo. Dermed var også turen til den Trondheimbosatte siddisen reddet.
– Dette var arten jeg drømte om, og jeg var utrolig fornøyd. Jeg ble likevel greit trumfet like etter, da Asgeir kroket noe tungt og dødt i dypet. Opp kom en blåsteinbit på hele 16,3 kilo, og det var jubel og champagne på hele gjengen. Som om ikke dette var nok, skjedde det samme en gang til kort tid senere. Denne gangen var det hos Sverre det smalt, og en blåsteinbit på 15,1 kilo havnet på dekk. Det er helt latterlig at det er mulig, sier Florø-Larsen.
Etter hvert som døgnet begynte å gå seg til, blåse det opp litt. Ikke mye, men nok til at dreggen måtte ut, slik at skipperen fikk gå og legge seg. Nå ble det også fisket statisk på en plass, noe som har både fordeler og ulemper. Denne gangen var antagelig fordelene flest.
– Da vi var oppankret satte vi også ut håkjerringstengene, og siden både Sverre og John-Olav har 23 blankedøgn etter arten, ble det bestemt at de to skulle få fiske med hver sin stang til ting skjedde, forteller Florø-Larsen.
Les også: En fisketur for historiebøkene
Og ting skjedde. Agnet til Selbach fikk ligge i ro i kanskje 15 minutter før det begynte å tikke i snellen hans. Endelig skulle doktoren få måle krefter med kjempehaien han har lagt ned så mye tid etter i så mange år.
Håkjerringene som tas utenfor Svalbard ligger vanligvis i vektklassen 100-350 kilo, noe som selvsagt er digre fisker, men som til håkjerring å være ikke er gigantisk. Selbach gav fisken sin så mye tid han våget, før han kroket for konge og fedreland. Meldingen om at dette var alvorlig mye tyngre enn han hadde sett for seg på forhåmd kom kjapt, og med «bare» 290 meter vann under kjølen og lite strøm, var det flere i følget som stusset.
Grunnen til at det var tungt ble klar i det fisken brøt vannflaten. Dette var nemlig en kjempe. Haien ble rutinert sikret langs båtsiden, og vitale mål ble tatt. Den meget gode tabellen som regner ut vekten på håkjerringene viste 607 kilo, og doktor Selbach sank sammen i pur lykkerus.
I mellomtiden, det vil si 20 minutter inn i Selbach sin kjerringkamp, hadde det også runnet på John Olav Florø-Larsen sin stang. Eldstemann Florø-Larsen kroket også sin fisk, og denne ble landet relativt udramatisk. Tabellen viste 265 kilo, og lykken var komplett. Det eneste skåret i gleden var at mesteparten av fighten skjedde mer eller mindre på egen hånd. Fokuset til resten av gjengen var nemlig hos Selbach. Da begge fiskene var målt, fotografert og sluppet tilbake, var det likevel full forbrødring igjen.
– Da ble den slitte Paul Rogeren John Olav har hatt med seg på alle kjerringturene de siste fire årene funnet frem, og den skal jeg love deg det gikk unna av. Å lande og håndtere så store fisker skikkelig krever laginnsats, og her var alle mann i arbeid og hjelpte hverandre. Suksessen var fullkommen, sier Bjørn Florø-Larsen til Hooked.
Les også: – Dette er en veldig stor hannfisk
Selbach selv var nokså målløs etter kampen med kjempehaien. Det er egentlig ikke så rart med tanke på hvordan det første fiskedøgnet utartet seg for drammenseren.
– Med 23 resultatløse fiskedøgn etter håkjerring i Trøndelag og Rogaland, var det helt absurd å få napp etter bare et kvarter. Håkjerring har vært min nemesis i 12 år, og det var en opplevelse for livet å endelig få kjenne på tyngden og kreftene i en slik hai, sier Selbach til Hooked.
Etter den fantastiske starten på håkjerringfisket, gikk agnene raskt ut igjen. Denne gangen var det Pedersen og Andrén som skulle til pers, og det tok ikke lang tid før sistnevnte hadde action. Også dette var en diger fisk som bare satte av sted. Dessverre røk krokfestet midt i sjøen, og dermed trakk fisken det lengste strået.
Borte hos Pedersen, turens desidert yngste og fysisk minste deltaker, gikk det seg også på en svær fisk etter nokså kort fisketid. Rogalendingen har ikke vært i nærheten av like mye på havet som resten av gjengen om bord, men han jobbet på og hadde lenge overtaket på fisken. Så røk snøret på uforklarlig vis, og fisken var borte.
Etter hvert benyttet noen av karene anledningen til å få seg en time eller to på øyet, og da det på ny runnet på en av de wire-riggede håkjerringstengene, var det bare Pedersen av de med førsterett på håkjerring (altså de som ikke har arten fra før) som var våken. Denne gangen gikk ting bedre, og snart kunne han juble for sin aller første håkjerring, en relativt beskjeden (!) fisk på 133,5 kilo.
– Da var Seb både sliten og ekstremt happy. For en såpass ung mann som ikke har fisket så mye etter stor fisk før var dette voldsomme greier. Det er en viss forskjell på digre dypvannshaier og hornkvabbe, langebarn og andre småarter som han bruker mest tid på til vanlig. Men det var fantastisk moro, sier Florø-Larsen den yngre til Hooked.
For reiselederen sin egen del ble det første døgnet småseige 39 timer langt. Med midnattsol og det samme lyset konstant, mistet både han og resten av gjengen kjapt kontroll på klokken. Det ble fisket på etter steinbit og blåkveite, og da Selbach plutselig landet turens første eksemplar av sistnevnte, ble det på ny euforisk stemning på dekk.
– Sverre sin kommentar var enkelt og greit at så god flyt som dette skal det ikke være mulig å ha. Han har ikke fisket skikkelig på lenge, og så tar han plutselig svær flekksteinbit, svær blåsteinbit, svær håkjerring og blåkveite i løpet av et døgn. Det finnes nesten ikke ord, gliser Florø-Larsen.
Blåkveiten var hovedårsaken til at døgnet ble litt lengre enn vanlig for Florø-Larsen, og da targetarten omsider satt hos han også, seg han sammen og tok kveld. Blåkveitene utenfor Svalbard blir for øvrig sjelden store, men fisker på mellom en og tre kilo er vanlig.
– Nye arter er vanskelig å få etter at man har rundet 120, så å få fire nye bare i løpet av den første fiskeøkten hadde jeg aldri forestilt meg var mulig. Det har vært mye fiasko for meg fiskemessig opp gjennom årene, men dette var økten der alt gikk stang inn og alle artene jeg fisket målrettet etter dukket opp. Tre av de var også i mer enn brukbar størrelse. Jeg tviler på at jeg noen gang vil oppleve et fiskedøgn som overgår flekksteinbit på 14,1 kilo, håkjerring på 607 kilo, blåsteinbit 15,2 kilo og blåkveite 1,5 kilo som nye arter, sier en fremdeles nokså sjokkert Sverre Magnus Selbach til Hooked.
Les også: Hvitskatebonanza ved Europas endepunkt
Hvordan det går an å treffe så bra på fire såpass sjeldne, sære og jevnt over store arter i løpet av så kort tid, har ikke Selbach noen god forklaring på. Og det sier ikke så rent lite. Er det noen i fiske-Norge som faktisk kunne vært i stand til å presentere en matematisk modell som kunne forklart et slikt fenomen, så er det nemlig doktoren.
– Det er selvsagt tilfeldigheter og flaks at det gikk slik, men jeg synes det er lettere å få den vanskelig definerbare flyten når man får rask suksess, ikke trenger å stresse og med lave skuldre kan tenke rolig gjennom hva en gjør. Kanskje det spilte en rolle, sier han til Hooked.
Etter hvert fikk samtlige i reisefølget blåkveite, og under dette fisket gikk det også på håkjerring på tre av de lettere stengene. Uten wire ble det tre snørebrudd, men også noen minneverdige sekunder med ekstrem tyngde i staget.
Etter en nesten to døgn lang fiskeøkt, visste karene at det var uvær på vei. Derfor ble dreggen heist, og ly oppsøkt i en diger bukt med 120-130 meter med vann mellom kjølen og bunn. Her stod nordavinden inn med 14 sekundmeters styrke, snøbyger og stormkast fra helvete, og det var heller utrivelig å fiske. Men fisket ble det like fullt.
På grunnere vann var det en annen type action enn på dypet, men fiskene som dukket opp var fremdeles imponerende. Samtlige om bord satte nye perser på kloskate og gapeflyndre. De fleste fikk kloskater på over kiloen, med Andrén sin fantastiske 1670-gramsfisk på topp. Dette er tett oppunder gjeldende norgesrekord på arten, og i sannhet en drømmefisk for de fleste artsjegere.
Gapeflyndrene var også mange og store. Det ble tatt godt med fisker over de magiske 800 grammene, som altså er både specimen og gullkrav hos Artsfiske.com. Andrén sin knallfisk på 1140 gram ble toppfisken.
Den drøyeste overraskelsen inne i bukten kom da en flekksteinbit på 5,1 kilo bestemte seg for å ta gapeflyndretakkelet til yngstemann Florø-Larsen. Dette ble hans andre og turens fjerde flekksteinbit, og den tok altså på relativt grunt vann og lett utstyr. Slikt er alltid moro.
– Etter hvert kom vi oss ut igjen på dypere vann, og det gode fisket fortsatte. Irvin landet sin andre (!) blåsteinbit, en litt mindre fisk på 7,5 kilo, og dermed hadde vi altså fire blåsteinbiter på samme tur. Det er ganske kult med tanke på at det bare var tatt et eksemplar på stang i norske farvann før vi reiste oppover, sier Florø-Larsen til Hooked.
Turen begynte nå å gå mot slutten, men karene truet på videre. Både Alvestad og Kilde manglet flekksteinbit, Pedersen manglet overskudd (han lå nå og sov) og Selbach manglet flere champagneflasker.
– Den siste innspurten ble hard, men på tampen fikk Irvin en flekksteinbit på 7,4 kilo, og så dukket det jammen opp en flekkis på 9,7 kilo hos Asgeir, også. I tillegg ble det en del blåkveiter, men til slutt måtte vi bare gi oss og vende nesen hjemover igjen, forteller reiselederen.
Den totale fangstoversikten verdt å nevne etter fire døgn på sjøen ble seks flekksteinbiter, fire blåsteinbiter, tre håkjerringer, rundt 20 blåkveiter, rundt 30 kloskater og rundt 25 gapeflyndrer. I tillegg ble det store mengder torsk og hyse, inkludert fisk så små og fargeløse at de et sekund eller to fikk hjertet til å stoppe i brystet på hardbarka fiskenerder.
Hjertestans klarte også en 25 centimeter lang og tegningløs brosme å fremkalle, i all den tid det ble fisket i ålebrosmeland. At fisken gulpet opp en liten krokulke gjorde ikke saken så mye bedre, men flere nye arter ble det ikke. Etter denne turen topper Asgeir Alvestad nå artslisteregistreringene hos Artsfiske.com med sine 134 kryss, mens John Olav Florø-Larsen følger like bak med sine 132.
Les også: Asgeir sin enorme blåsteinbit er over dobbelt så tung som norgesrekorden
– Svalbard-turen var rett og slett et eventyr. Vi var greit utslitt da vi reiste hjem igjen, men det var det absolutt verdt. En slik tur glemmer en bare ikke, og vi skal selvsagt tilbake ved en senere anledning, sier Bjørn Florø-Larsen avslutningsvis.
Asgeir sin enorme blåsteinbit er over dobbelt så tung som norgesrekorden
Det er ikke mange nordmenn som kan skryte på seg å ha fått den merkelige og potensielt digre dypvannsfisken blåsteinbit på stang. I forrige uke knuste Asgeir Alvestad fra Lillesand norgesrekorden.
Av: Endre Hopland
– Jeg fisket målrettet etter flekksteinbit og blåsteinbit på bunnen på rundt 300 meters dyp, med opphengere til blåkveite lenger oppe på takkelet. Fisken tok ganske forsiktig, og da jeg satte tilslaget var det mest tungt, med noen få sprell på vei oppover. Da fisken omsider kom til syne under båten, var det en helt utrolig følelse, sier Asgeir Alvestad til Hooked.
Den svære blåsteinbiten ble landet sikkert av reisefølget fra NKML, og da fisken lå på dekk kunne jubelen slippes løs for alvor.
Les også: Asgeir med ny norgesrekord på drømmefisken
– Stemningen var på topp, og den ble ikke noe dårligere da vi faktisk fikk tatt en skikkelig kikk på fiskens størrelse. Blåsteinbit er en virkelig drømmeart for alle oss som var med på denne turen, og da målebåndet viste 110 centimeter og vekten hele 16,3 kilo, tok det ikke lang tid før champagnen var sprettet, sier en meget fornøyd Alvestad til Hooked.
I norske farvann har vi tre forskjellige steinbitarter. Gråsteinbiten finnes langs hele kysten vår, og er den klart vanligste å få på stang. Flekksteinbiten dukker også opp hos en og annen heldig stangfisker, men da helst på dypt vann og langt nord i landet. Blåsteinbiten er på sin side en art en stort sett bare hører om fra kommersielle bifangster langt til havs. Dette er den klart største av steinbitartene våre, og den kan oppnå en vekt på over 50 kilo.
Isfjorden på Svalbard er ett av få steder i Norge der en har reell mulighet til å kunne fiske aktivt etter etter blåsteinbit med stang, og det var nettopp her Alvestad og resten av gjengen fuktet snører i fire strake døgn i forrige uke.
Les også: Asgeir med unik microfangst
At det er mulig å få blåsteinbit på stang i de kalde farvannene utenfor Svalbard betyr likevel ikke at det er enkelt. Faktisk er det bare en gang tidligere registrert en godt dokumentert stangfangst av blåsteinbit i de offisielle norgesrekordlistene. Det kan godt hende det er tatt noen flere som ikke er meldt inn noe sted, men dette er utvilsomt en meget sjelden stangfangst. Alvestad sin fisk er også godt over dobbelt så tung som Stein Johannessen sin gjeldende norgesrekord.
Hovedgrunnen til at blåsteinbiten nesten aldri tas på stang er at den lever på steder der folk sjelden fisker. I tillegg livnærer den seg av litt andre ting enn slektningene sine. Selv om dietten består av både skjell, skalldyr og fisk, inkluderer den også plankton, bløtdyr og maneter. Blåsteinbiten er også kjent for å ha vassent kjøtt, og den blir derfor ikke fisket kommersielt som menneskemat. Som nevnt tas det likevel en del av arten som bifangst i trål og på line, og yrkesfiskerne refererer gjerne til den største av steinbitartene våre som “vannbøffelen”. Av opplagte årsaker.
Asgeir Alvestad er en av de mest profilerte og erfarne sportsfiskerne i Norge, med en rekke fantastiske fangster knyttet til navnet sitt. De siste årene har han brukt mye tid på å prøve å få så mange arter som mulig på stang innenfor landegrensene våre, og i løpet av Svalbard-turen ble det hele fire nye artskryss, blåsteinbiten inkludert.
Les også: Hvitskatebonanza ved Europas endepunkt
Hos Artsfiske.com, siden der de norske artsfiskerne registrerer sine fiskelister, står han nå bokført med 134 forskjellige fiskeslag fra norske farvann (når Svalbard-fangstene er lagt inn). Dette er flest av samtlige i databasen, som i skrivende stund teller 649 registrerte artslister.
– For de aller fleste, meg selv inkludert, har blåsteinbiten alltid vært en utopisk drømmefisk som egentlig ikke har blitt sett på som veldig sannsynlig å noen gang få. Arten var faktisk ikke i tankene mine før den ble tatt på stang for første gang i norske farvann i fjor høst. Men nå skulle vi jo faktisk til Isfjorden, det samme stedet der denne ble tatt, og da var jeg selvfølgelig godt forberedt på å gjøre et forsøk etter arten. At det slo så til de grader er likevel helt fantastisk, og at fisken var rekordstor er en fin bonus, sier Alvestad til Hooked.
Alvestad, som også skriver om sine mange fiskeeventyr på sin populære fiskeblogg, hadde rigget utstyret med glidebom, slep og en agncombo av makrell og blåskjell da «vannbøffelen» bestemte seg for at det var middagstid. Bunnforholdene var en mellomting mellom grus og finere sedimenter, og det var altså rundt 300 meter dypt på plassen.
Les også: Drømmefangstene har blitt rå kroppskunst
– Dette var en fantastisk opplevelse, og jeg kommer selvsagt til å sende inn norgesrekordkrav på fisken. Det bør alle som får rekordstore fisker gjøre, slik at vi har gode lister på hvor store eksemplarer av de forskjellige artene som faktisk er tatt her til lands. For min del er dette en av de absolutte toppfiskene jeg noen gang har fått, og hele scenen utenfor Svalbard gjorde opplevelsen enda større, sier han til Hooked.
At han nå troner øverst på listene til Artsfiske.com tenker ikke Alvestad så veldig mye på, men han har aldri angret på at han kastet seg på artskjøret for alvor for noen år siden.
– For meg er det at jeg for øyeblikket har flest arter i Norge mest en bekreftelse på at jeg har og har hatt mye glede av å ha sportsfiske i livet mitt. En artsfisker lærer noe nytt hver dag, og utfordringene står i kø. Det er akkurat slik jeg liker det. Blir fiskingen en rutine, blir ting raskt litt kjedelig, spesielt når en fisker så mye som jeg gjør, sier han til Hooked.
Les også: Disse bildene er tatt med tre års mellomrom, men fisken er den samme
Med 134 registrerte arter på stang i Norge, begynner listen over enkle fangster å krympe dramatisk for Lillesand-karen. Den snåle og nattaktive strandtangbrosmen står høyt på ønskelisten, og dette er en art det nok kommer til å bli brukt en del tid etter nå i høst.
– Jeg tipper at 150 arter kan være oppnåelig i Norge i løpet av noen år, men da må vi trolig fintune taktikken lengre til havs og lenger nord i landet. Det finnes ganske mange småarter, og noen større, det absolutt burde være mulig å fange med nye teknikker, og da spesielt på dypt vann. Det blir en perfekt utfordring for både meg og alle artsfiskevennene mine, sier Alvestad til Hooked.
PS: Svalbard-turen til Alvestad og seks kompiser fra NKML ble i sannhet et fiskeeventyr det er vanskelig å forestille seg om en ikke var fysisk til stedet selv. Vi skal likevel gjøre et hederlig forsøk gjennom tekst og bilder, så pass på at du svinger innom Hooked i løpet av kvelden, også. Du kommer ikke til å angre.
Her er ekspertens anbefalte fiskereiser
Flemming Wilberg (44) fra Oslo har fisket i mer enn 25 land, og på samtlige av klodens kontinenter. Her er hans fem anbefalinger for reiselystne sportsfiskere.
Av: Endre Hopland
Helt siden han kunne gå, har Flemming Wilberg fisket. I oppveksten hadde nemlig familien hytte to meter fra vannkanten, så vinteren igjennom gikk det i pilking, mens haspelutstyret var i bruk hele sommeren. Mot slutten av tenårene tok fluefisket overhånd, og slik har det stort sett vært siden, selv om Wilberg også var en del av det norske trollingmiljøet tidlig på 90-tallet.
Bortsett fra noen sporadiske turer etter sjøørret i Sverige og Danmark, var det stort sett hjemlig fiske Wilberg holdt på med til han var nokså voksen. På vanlige charter-ferier oppdaget han derimot hva utenlandsfiske kunne by på.
– Hvis vi for eksempel var i Thailand eller på Canariøyene, måtte jeg alltid legge inn noen dager med fiske for meg selv, til daværende samboers store fortvilelse. Rene fiskereiser til utlandet begynte jeg med for 17-18 år siden, men siden den gang har det til gjengjeld blitt mange av dem, sier han til Hooked.
Les også: Slik får du sjøørret på flue i vinter (Hooked+)
Wilberg har utvilsomt drømmejobben for en som trives best med fiskestang i hånden og verden for sine føtter. Han er nemlig daglig leder i reisebyrået XXL Adventure, som selger jakt-, fiske- og ride-reiser over hele verden. Han har jobbet i bransjen de siste ni årene, og jobben legges det mye ære i.
Unikt reisebyrå
– Vi er det eneste reisebyrået i Norge som jobber fulltid med slike reiser, med egne lokaler der våre kunder kan møte oss på dagtid. Vi legger ned veldig mye jobb i det å forberede våre kunder i forkant av en reise, og dette er en jobb vi er stolte av. Jobben inkluderer blant annet god informasjon om hvilke fluer, teknikker og utstyr den enkelte destinasjonen krever. Vi gjør alt vi kan for at kunden skal få en best mulig fiskeopplevelse, og selvsagt mest mulig ut av turen sin. Dette inkluderer utleie av utstyr som holder, dersom folk ikke har dette selv. Forberedelser er viktig, sier Wilberg.
Selv fisker han ørret, sjøørret, gjedde og harr her hjemme, men det er i varmere strøk han trives best, og det er de tropiske formel 1-fiskene han aller helst jakter på.
– Jeg liker utfordringer, og tilfredsstillelsen ved å lure en sær og vanskelig fisk er det som gir meg det største kicket. Å vade til fots på tailende permit på grunt vann, er derfor min desiderte favoritt for tiden. Dessverre finnes det få destinasjoner med slike optimale vadeforhold, menPlacencia i Belize holder mye permit på grunt vann, i komprimerte og smale områder. Her er det ikke uvanlig med 20-40 gode sjanser på permit hver dag. Dette er fiske på kort hold, og det er veldig visuelt. Her snakker vi også om en av de vanskeligste fiskeartene det er mulig å få på flue, en fisk med meget godt utviklede syns-, hørsel- og lukte-sanser, og hver gang den refuserer fluen din, vokser et nytt grått hår ut på hodet, forteller han.
Wilberg har ikke oversikt over hvor mange arter han har fått opp på sine mange fiskereiser rundt om i verden, men at det er noen fisker som sitter bedre i hukommelsen enn andre, det er det ingen som helst tvil om.
– Min første Rooster fish fra Costa Rica, min første Permit fra Belize og min første GT fra India henger høyt. Det samme gjør min Napoleon wrasse fra India, samt en Blue marlin på over 300 kilo fra Azorene. Dette er minner for livet. Jeg kommer heller ikke utenom min første Bonefish fra Cuba. Dette var en stor fik, og utraset sjokkerte en gammel ørretfisker som meg såpass mye at det sitter klistret til minnet fremdeles, sier han til Hooked.
– Turen er viktigst
I løpet av mange år med fiskereiser, har det også blitt noen grand slams, men slike ting bryr han seg ikke veldig mye om. Heller ikke de potensielle rekordfiskene han har landet er han spesielt opptatt av.
– Fiske er for meg en avkobling og hobby, ikke en jakt på trofeer og oppmerksomhet. Det eneste jeg sliter med, er å kalle for eksempel permit- eller GT-fiske for avkobling. De ordene som beskriver dette fisket best er vel heller formel 1, adrenalin og action, gliser han.
Når det gjelder å sende andre mennesker på fiskeeventyr i utlandet, er Wilberg helt klar på hva som er viktigst. Ikke overraskende er det dørstokkmila som står i veien for mange. Med dette i bakhodet er det spesielt viktig at opplevelsen blir minneverdig når det første hinderet faktisk er passert.
Les også: Norgesmesteren drømmer om verdenstoppen (Hooked+)
– Det aller viktigste for meg er å få folk ut på tur. En billig og enkel reise kan ofte bli starten på en persons eventyrlyst, for har man først fått en smakebit av hva verden kan by på av fiske, så får man ofte lyst på mer. Jeg snakker alltid med mine kunder før de booker, slik at jeg kan anbefale en destinasjon som passer både sesong, fiskearter og lommebok. Jeg ser at altfor mange hopper på tilbud på nettet, tilbud som er billige fordi det er feil sesong med tanke på fiskearter, feil månefase eller bare dårlige guider tilgjengelig den uken. Det er synd å se at så mange blir lurt på denne måten, sier han.
Flemming Wilbergs fem anbefalte fiskereiser:
1) Belize (billig og bra)
Belize er en fantastisk destinasjon for de som ønsker å prøve seg på tropisk fiske, men ikke ønsker å bruke for mye penger. Reiser man på riktig årstid, så kan man ha et fiske i verdensklasse her. Det er sammenlignbart med destinasjoner som koster to-tre ganger mer. Vi har laget en pakke med nesten alt inkludert, men tatt bort absolutt alt av unødvendig luksus, som en fisker ikke trenger når man er på fiskereise. Vi har to destinasjoner i Belize, Placencia og San Pedro, og disse pakkene er så gode at man ikke kan ordne det billigere på egenhånd. Guidene er topp, og man kan fiske med hva slags utstyr man vil. Jeg sørger også for at alle er godt forberedt før de drar, både på utstyr og teknikker, da dette er en helt ny type fiskeform for de aller fleste nordmenn. Bonefish, permit og tarpon er hovedartene, men det finnes også godt med snook, baracuda, jacks, snappere og hai. Dette er en helårsdestinasjon, men den har f or eksempel bare stor tarpon deler av året. Det er derfor viktig å booke riktig årstid med tanke på hvilken art man ønsker.
2) Alaska (villmark)
Nordmenn har alltid vært glad i vill natur, og i Alaska får du en overdose av vill natur og ville dyr vi ikke har maken til i Europa. Jeg vil absolutt anbefale en tur til vår nye lodge, som er det villeste av det ville i Alaska, om man så bare skal gjøre det en gang i livet. Dette er en tur for både fluefiskere og haspelfiskere, og det liker jeg. Vi har to lodger, i to forskjellige prisklasser, så her finnes noe for alle. Her er det fem arter laks, i tillegg til ørret, harr og røye, så når på året man bør dra er helt avhengig av hvilken art man vil prioritere. Vi hjelper alle med råd her. Sesongen er fra midten av juni til midten av september. Ørretfisket er best i begynnelsen og slutten av sesongen. Utstyr kan leies på stedet.
3) Costa Rica (billig – mye opplevelser)
Denne destinasjonen er helt fantastisk for haspel-, popping-, jigging-, meite- og trolling-fiskeren, men det er lov å ta med fluestangen, også. I tillegg er det en perfekt plass å ta med familie og venner, da omgivelsene, strendene og jungelen byr på så mange opplevelser ut over selve fisket. Man bor i jungelen, omgitt av aper og papegøyer, strender og palmer, og det er ca. 30 grader i snitt hele året. Det er så mange arter å få her, men Rooster fish, Dorado, Sailfish, Jacks, Tuna, Bluefin trevally, Groupers, Snappers og Marlin står nok øverst på listen hos mange. Lodgen drives av et norskt ektepar, så dette er også en fantastisk destinasjon for de som ikke er så gode i spansk eller engelsk. Alt av fiskeutstyr inngår i prisen. Dette er også en helårsdestinasjon, men snakk med oss om hvilke arter du ønsker før du bestemmer tidspunkt.
4) Mongolia (vill natur og stor fisk)
Mongolia er vakrere enn det går an å vise på bilder. Det er kaldt, men de hvite fjelltoppene og den vakre skogen i elvedalen gir en fantastisk ramme. Man fisker etter Taimen og Lenokørret, og fisket foregår ved at man går til fots eller drifter med gummibåt nedover elven, og rir på hest tilbake til campen. Det er vanlig å få ca. en stor Taimen per fisker per dag, og med stor Taimen snakker vi om over meteren. De fleste ligger på mellom 10 og 50 kilo. I tillegg er elvene fulle av harr, og Lenokørretten blir stor. Det er ikke uvanlig å lande 3-5 store Lenokørret per dag, med et snitt på over to kilo. Fisket foregår med haspel eller flue, og det er overflatefiske med store imitasjoner av jordekorn som er det mest effektive. Vi anbefaler sen høst, september, da fisken er mest aktiv og opptatt av overflaten på denne tiden.
5) Lakshadweep, India (tropisk eventyr i husbåt)
Dette er vår nye eventyrdestinasjon. Fortsatt i startgropen, så ikke alt er på skinner på det nåværende tidspunkt, men opplevelser og store fisker venter over alt. Her kan man fiske utsiden av atollene med haspel, og innsiden og laguner med flue. Eller begge deler om man ønsker det. GT, Bonefish, Triggerfish, Napoleon, Tuna, Sailfish, Marlin, Milkfish, Humpback parrotfish og Bluefin er blant artene en finner her. Men det er uendelig mange flere, også. Man bor på en husbåt, og fisker ut fra tre litt mindre båter hver dag. Hva du vil fiske etter er opp til deg. En fantastisk reise for en gjeng som ønsker å oppleve et eventyr sammen, eller man kan bli satt i en gruppe med andre fiskere om man reiser alene. Sesongen er fra oktober og ut april. Snakk med oss om når du bør dra med tanke på de artene du ønsker fokus på.
Villreinsflokk på Hardangervidda – Kjempeflokk fanget på film
Var på tur på vidda i fjor og fikk en helt uforglemmelig opplevelse! Fjellet var en levende vegg av villrein som gryntet seg oppover og bort inn til dypere deler av vidda.
Dette var rett før jaktstart 2016 på østsiden. Her fikk vi 10 magiske minutter som har brent seg fast.
I morgen er det jaktstart på villrein – er du klar?
Fantastiske lesertall og en voldsom vekst for Hooked
Med leserrekorder i fem måneder på rad, en utrolig all time high i juli og tusenvis av nye følgere i sosiale medier, seiler Hooked i medvind som aldri før.
Av: Endre Hopland
Fisking er populært året rundt, men det er ingen som helst tvil om at folk flest finner frem fiskeutstyret i de varmeste månedene. Det er også på denne tiden det leses desidert mest om fisk. Juli har alltid vært den måneden med mest trafikk på Hooked-plattformen, og juli 2017 var ikke noe unntak.
I fjor satte vi en julirekord vi trodde ville bli omtrent umulig å slå. Hele 176 000 unike besøkende var innom Hooked-plattformen i løpet av de 31 julidagene. I år ble dette tallet knust. Smått utrolige 211 000 unike brukere var innom sidene våre forrige måned alene. Dette er naturlig nok all time high for Hooked, og fantastiske juli 2017 ble også den femte måneden på rad med rekordtall.
Det er verdt å merke seg at vi også hadde en voldsom trafikkøkning i mai og juni, to andre måneder som tradisjonelt sett er veldig gode. I mai besøkte 141 000 unike brukere sidene våre, mens 146 000 unike var innom i juni.
– Lesertallene er fantastiske. Jeg hadde trodd at fjorårets julirekord skulle bli stående lenge, men der tok jeg altså grundig feil. En stor og hjertelig takk til alle dere fine folk der ute som følger oss, sier Hooked-gründer og daglig leder Bernt Nor.
At fisking er populært i fiskemiljøet er ikke så rart, men også vanlige dødelige som ikke har boden full av fiskeutstyr er tydeligvis svak for gode fiskehistorier. I sommer har det vært helt ekstremt, og bare de to siste månedene har Hooked hatt hele 53 eksterne medieoppslag.
Fantastiske syv av Hooked sine saker fra juni, juli og august har blitt plukket opp av VG, mens Sol har tatt fem av sakene våre. Andre store nyhetsmedier som NRK, TV2, Dagbladet, Nettavisen og ABC Nyheter har også ved flere anledninger laget saker med bakgrunn i vårt arbeid nå i sommer.
– Alle har et eller annet forhold til fisk og fisking, og det er særlig de sjeldne fangstene og de virkelig store fiskene som får media interessert. Siden mai 2014 har Hooked hatt over 450 oppslag i eksterne medier, og vi er ikke redde for å kalle oss selv hoffleverandører av fiskestoff til det norske folk. Dette er vi også stolte av, sier Bernt Nor, og benytter samtidig anledningen til å takke alle de dyktige fiskerne der ute som faktisk forteller sine historier.
– Det er dere som fisker og får kule fangster som er stjernene, og uten dere hadde det ikke blitt gode fiskesaker. Tusen takk for innsatsen, og fortsett med den gode jobben dere gjør. Så skal vi fortsette å skrive om fangstene deres, sier Hooked-sjefen.
Lesertallene til Hooked så langt i år er fantastiske, men det er ikke bare her det er vekst. Også i sosiale medier peker alle piler i været. Siden desember i fjor har vi fått over 6000 nye Facebook-medlemmer, og medlemsbasen vår teller i skrivende stund 25 470 personer.
YouTube-kanalen HookedTV opplever også solid vekst, og fra rundt 3000 medlemmer ved utgangen av fjoråret, følger nå 4594 personer videoene våre. På Instagram er veksten enda større. Fra rundt 1500 følgere i desember 2016, følger nå 3284 personer oss på den populære bildetjenesten.
– Vi er veldig glade for alle følgere, uansett plattform, og vi tar det som en tillitserklæring og et tegn på at vi gjør mye rett at medlemsmassen stadig vokser. Tusen takk, sier en ydmyk og takknemlig Hooked-gründer.
Villsvinjakt i østfold
Jaktsesongen er godt i gang, men det betyr ikke at man ikke har tid til å kose seg med fine jaktfilmer på interwebben!
Jonas Breda har en utall flotte jaktvideoer på YouTube og nå slapp han nettopp en ny video, nå om villsvinjakt i Østfold. Denne gangen med hans kjæreste (?) Hedda i fokus hvor hun feller sitt første villsvin! Det er så fett 🙂 Fin snutt og stor gris!
Jeg hadde gleden av å treffe Jonas på Elverumsmessa forleden og dæven døtte vi skal finne på noe sprell sammen.
Denne julegrisen av en brosme snuser på norgesrekorden
Først dukket det opp en lange på 15 kilo, men det var fisken som hang på kroken under som virkelig fikk opp pulsen til Henrik Knudsen Vågenes.
Av: Endre Hopland
– Vi hadde fått flere store langer på de to første driftene, så vi bestemte oss for å ta et tredje drift, også. Da det hugg tungt trodde jeg på en svær lange eller to store, men i stedet var det altså en lange/brosme-doublet. Og brosmen var helt latterlig drøy, sier Henrik Knudsen Vågenes til Hooked.
Sammen med kompisene Kristian Mæland, Gjermund Isaksen, Anders Eik og Andrin Jacobsen, besøkte han Sørøya i Finnmark i midten av juli. Sørøya er kjent som storfiskens rike, og de ville havområdene utenfor Hasvik levde i aller høyeste grad opp til navnet sitt denne uken.
Les også: Dette er verdens største brosme
– Vi hadde godt fiske hele uken, og landet en god del kveiter med en toppfisk på 25 kilo. Det ble også mye steinbit opp til seks kilo, fin torsk og stor uer og lange. For min del var det likevel brosmen, som tok midt på natten dagen før vi skulle reise hjem, som står igjen som den klart største opplevelsen, sier han til Hooked.
At denne fiskens trekkes frem er ikke så rart. Med sine 16,5 kilo er den nemlig en av de aller største brosmene som noen gang er tatt på stang i Norge. Bjørn Florø-Larsens verdensrekord fra Trondheimsfjorden veide til sammenligning 17,3 kilo. For ordens skyld kan brosmene bli over 20 kilo, og det er også tatt så store eksemplarer av yrkesfiskere. Å bikke 15 kilo med stang er likevel høyst uvanlig.
– Vi visste jo at brosmene blir store utenfor Sørøya, og jeg hadde faktisk et mål om å bikke tikilosgrensen på denne turen. En så stor fisk som dette hadde jeg likevel aldri våget å drømme om. Da vi fikk øye på den under langen, tenkte vi at den kanskje kunne være i nærheten av ti kilo. Så fikk vi tatt en nærmere kikk på den grove ryggen og den enorme buken, og da skjønte vi at her var det langt større ting på gang, sier Vågenes til Hooked.
Les også: Storviltjakt på Folla – der de svære bruskfiskene regjerer
Fisken ble veid i båten og kontrollveid da fiskerne kom til land. Her stoppet altså vekten på hele 16,5 kilo. Fiskens rundmål var ellers utrolige 70 centimeter.
21-åringen fra Bergen, som er medlem i både Bjørgvin Havfiskeklubb og SFK Galskap, har fisket hele livet, og de siste årene er det primært konkurransefiske i sjøen han har bedrevet. Brosme har han fått sin del av opp gjennom årene, men giganter som den som brøt overflaten utenfor Sørøya natt til 22. juli 2017 har han aldri vært i nærheten av.
Les også: Denne giganten er mer enn dobbelt så tung som fangstmannen
– Brosme er gjerne en fisk vi ikke vil skal ta agnet, for her hjemme er snittstørrelsen lav. Fisken går bare under navnet brunsnegl. At denne her tok var derimot helt greit. Mildt sagt, gliser Vågenes, som satser på ny tur til Sørøya allerede neste sommer.
Alt du trenger å vite om skrantesyke / CWD
Vi i Hooked deltok og gjorde opptak av informasjonsmøte om Skrantesyke (chronic wasting disease CWD) på NMBU i Oslo, 4/7 2017. Arrangører var Hardangervidda Villreinutvalg med foredragsholdere fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet.
Foredraget gir deg informasjon om skrantesyke som er påvist hos villrein i Nordfjella villreinområde.
Hva er dette og hvilke konsekvenser får dette for Hardangervidda villreinområde? Møtet var åpent for alle interesserte, men er spesielt rettet mot rettighetshavere og jegere knyttet til Hardangervidda villreinområde.
Program
1. CWD – sykdommen, hva er skrantesyke?
Veterinærinstituttet v/Jørn Våge.
2. CWD – tiltak for bekjempelse / hindre spredning av sykdommen.
Mattilsynet v/Harald Øverby.
Informasjon om innsamling av CWD-prøver fra felt villrein finner du på http://www.hjortevilt.no
Møteholder er Svein Erik Lund fra Hardangervidda villreinutvalg.
– Guiding og miljøets store kunnskap er uvurderlig i artsjakten
To uker før han fyller 17 år, har Markus Bygnes Guttormsen fra Karmøy fått 111 forskjellige fiskearter på stang i Norge. Dette hadde aldri gått uten det delevillige artsfiskemiljøet.
Av: Endre Hopland
– For å oppnå en så høyt antall arter i løpet av nokså kort tid, er en helt avhengig av å få gode tips og bli guidet rundt om i landet. Artsfiskemiljøet i Norge er veldig hjelpsomt, og som regel er det ikke noe stort problem å få med seg folk eller komme og bo hos noen i en kort periode. De fleste deler både plasser, tips og triks om man skulle trenge det, sier Markus Bygnes Guttormsen til Hooked.
Guttormsen, som er medlem av fiskeklubben SFK Galskap, begynte å fiske da han var fem-seks år gammel sammen med med pappa Kjetil. Siden den gang har det blitt mange timer med stang i hendene, og de siste årene har artsfiske fått fullt fokus. I september i fjor ble han Norges yngste fisker med 100 noterte arter på stang innenfor kongeriktes grenser, men han har ikke lagt på latsiden etter at han klarte det store målet.
Les også: 154 registrerte arter i FS-listene – John Olav har fått 123 av disse
– Det gikk tregt fra nummer 101 til nummer 102, men etter dette har det egentlig gått ganske radig. Jeg fikk art nummer 109 og 110 i forrige uke, og så dukket nummer 111 opp nå på mandag. Dermed klarte jeg også det personlige målet om 110 arter før fylte 17 år, sier Guttormsen til Hooked.
I en årrekke registrerte de norske artsfiskerne listene sine i en tråd på forumet til Fiskersiden, og før det i det nå nedlagte forumet til Storfisker.no (ikke den siden som i dag heter Storfisker.no). I Fiskersiden-listene står 19 fiskere oppført med 100 arter eller mer. Forumenes tid er som kjent over, og folk bruker nå sosiale medier til det meste. Derfor kom den meget oversiktlige og gode nettsiden Artsfiske.com inn som et friskt pust i det norske artsfiskemiljøet i fjor.
De fleste som driver med noenlunde seriøst artsfiske her til lands, fører nå sine lister hos Artsfiske.com. Inkludert Guttormsen står nå 32 av de 643 registrerte brukerne av nettstedet oppført med 100 arter eller mer på stang i Norge. Dette er et ganske voldsomt, særlig med tanke på at vi bare skal ti-tolv år tilbake i tid før 100 arter på stang i Norge var nesten helt utenkelig, og bare en liten håndfull dedikerte ungkarer kunne vise til slike tall.
Les også: Her er de nye artene tatt på stang i Norge (Hooked+)
Ny kunnskap om tidligere nærmest umulige arter, et åpent og delevillig miljø bare noen tastetrykk unna og ikke minst gode guider med detaljert lokalkunnskap langst hele kyststripen vår, er utvilsomt hovedårsakene til den kraftige øken i solide artslister. Dette, og det faktum at artsfiske ikke lenger bare er for de særeste nerdene, men derimot på god vei til å bli en aktivitet folk flest faktisk vet hva er for noe.
Guttormsen legger ikke skjul på at fiskingen tar mye tid. Faktisk har han ikke helt våget å regne over hvor mye han er ute med stengene.
– I år har det blitt veldig mye. Jeg har ikke tellingen, men fisking hver uke har det blitt. Til tider har jeg også fisket i ukedager, og kommet hjem klokken 02.00 om natten før skoledager. Jeg har brukt mye tid lokalt, i relativt lite utprøvde områder, og da går timene fort, sier han til Hooked.
På hjemmebane har det den siste tiden blitt to nye artskryss i form av strandtangbrosme og småflekket rødhai, to arter 16-åringen har vært på jakt etter lenge. Det er likevel ingen tvil om at de fleste nye artene dukker opp når han er på reisefot. Og det er nokså ofte.
Les også: Fangsten til Hans-Petter er en taggknurr, og den er ekstremt sjelden
– På ukjente steder er guiding og miljøets store kunnskap uvurderlig. På ferskvannsfronten har jeg fått mye hjelp fra blant annet medlemmer av fiskeklubben min. De har for så vidt hjulpet til litt i sjøen, også. Jeg vil også trekke frem Sebastian Rinaldo Pedersen, som har hjulpet meg til mange nye arter, både tidligere og nå i nyere tid, sier Guttormsen.
Også hjemme har Guttormsen en gjeng han fisker en god del sammen med, og da utveksles erfaringer og tips over en lav sko.
– Nå i nyere tid har jeg stort sett brukt tiden på å følge en del gamle tips, og kombinert med ny kunnskap har det blitt noen arter av det. Jeg lærer mye nytt når jeg fisker med andre, og ofte er det små justeringer som skal til for å få en art en ikke har. Det er også mye enklere å begynne jakten dersom en sitter på litt bakgrunnsinformasjon, sier han til Hooked.
Les også: Roy Erik fisket etter makrell – endte opp med sensasjonell fangst
Med 111 noterte arter før fylte 17 år, begynner listen over de gjenværende og relativt enkle fiskeslagene i Norge å bli nokså kort for Guttormsen. Til tross for dette er det et godt stykke opp til toppen av Artsfiske.com sine lister, der John Olav Florø-Larsen og Asgeir Alvestad begge står loggført med 130 stangfangede arter i Norge.
– Målet mitt med er artsfisket er å fange så mange arter som mulig, men også å ha det kjekt og få rike opplevelser. Både tur til Frøya og Svalbard er i tankene noen år frem i tid, sier Guttormsen til Hooked.