I fire dager fisket kameratgjengen fra Østlandet i de meget spennende farvannene mellom Barentsburg og Longyearbyen på Svalbard. Dette resulterte i en lang rekke fangster de fleste bare kan drømme om.
Av: Endre Hopland
– Nå når vi har fått landet litt er det ingen tvil om at det er et skikkelig fiskeeventyr vi har vært med på, men når det er sagt er det også en utrolig påkjenning å være på en fire dager lang fisketur i båt på Svalbard. Været her veksler nemlig voldsomt, og mye av tiden hadde vi vinden fra en side og dønningene fra en annen. En blir ganske kake av så mye stampesjø, og det blir ikke mye søvn, men med et slikt fiske vi hadde så er det helt klart verdt det, sier Ole-Håkon Heier i SFK Laken til Hooked.
I slutten av august reiste han til Svalbard for andre året på rad, sammen med Karl Johan Sæth, Ståle Fjøsne, Jonas Botilsrud, Stein Johannessen og Andreas Næristorp. I fjor var karene relativt inneblåst mye av tiden, og hadde i tillegg for dårlig dreggingsutstyr til å få fisket effektivt på dypet når de kom seg utpå. De fleste i følget endte opp med noen nye arter og personlige rekorder, men det ble dårlig med skikkelig troféfisk. Dette skulle endre seg dramatisk under årets tur.
– Vi lærte mye i fjor, og den desidert viktigste justeringen vi gjorde var å ha med oss nok dreggtau til å kunne få feste på over 200 meters dyp. Det ble helt avgjørende for suksessen, sier Heier til Hooked.
Når den meget erfarne arts- og specimenfiskeren, som også har gitt ut sin egen bok om temaet, snakker om suksess, så er det absolutt ingen overdrivelse. En kjapp oppsummering av turens godfisker er nemlig nok til få selv den mest garvede storfiskjeger til å bli blank i øynene og klam i hakket. Eller hva sier du til tre håkjerringer på opp til 290 kilo, fem blåkveiter, fem flekksteinbit, massevis av kloskater opp til 1620 gram, en hel drøss med gapeflyndrer opp til 1240 gram (ny norgesrekord) og ikke minst den første blåsteinbiten som noen gang er registrert fanget på stang i Norge (se egen sak)?
– Vi har hatt et helt sprøtt fiske vi ikke hadde våget å drømme om på forhånd, men når vi teller opp antall fangede fisk er det likevel ikke en voldsom statistikk. Vi har fått mellom 10 og 31 fisk per mann i løpet av fire dager på sjøen, og det høres jo ikke så veldig mye ut. Men når de fiskene vi får er så spesielle og store som det de faktisk var, så er det plenty. Dessuten var det nesten alltid en eller form for action hos noen om bord, så en ble jo engasjert på et vis mer eller mindre hele tiden, forteller Heier, som selv slo til med blant annet flekksteinbit, blåkveite og ikke minst ny norgesrekord på gapeflyndre i løpet av turen.
Både flekksteinbit og blåkveite er sjeldne stangfangster i Norge. Det dukker riktig nok opp en og annen flekksteinbit hos fiskecampene i Nord-Norge hvert år, og noen blåkveiter tas også når det en sjelden gang blir satset virkelig dypt, for eksempel på Eggakanten eller Tromsøflaket. Utenfor Svalbard er artene langt vanligere, men det er likevel ikke bare å plukke dem. Heier og co. har derfor all mulig grunn til å være fornøyd med uttellingen sin. At det i tillegg ble en blåsteinbit, en art som altså aldri tidligere er registrert i de offisielle norske sportsfiskerekordlistene, er også en bonus det ikke går an å komme utenom.
De tre håkjerringene, estimert til 250, 264 og 290 kilo, skiller seg likevel ut i mengden. Så store fisker gjør nemlig det. Håkjerringen er tallrik utenfor Svalbard, men det er likevel ikke snakk om noen hentefisk. Tre landede fisker er derfor meget god uttelling, spesielt med tanke på at det ikke på noen måte var denne arten det ble fisket mest etter.
Det hører ellers med til historien at de svær og gamle haiene ble håndtert profesjonelt ved båtripen av folk i følget som vet hva de holder på med, og etter måling og fotografering fikk de svømme uskadd tilbake til dypet igjen. Siden kjempehaiene mangler svømmeblære tåler de dette helt fint, spesielt i det kalde vannet utenfor Svalbard. De vitale lengde- og rundmålene er for øvrig sendt til den ledende håkjerringekspertisen i verden, og det er særlig et av eksemplarene som skiller seg ut som bemerkelsesverdig. Mer om dette kommer i en egen sak her på Hooked innen kort tid.
I løpet av de fire døgnene på sjøen, fisket karene på til sammen 14 forskjellige steder. Det ble tatt en rekke forskjellige arter, og haiene, skatene og flyndrene ble alle sluppet tilbake igjen. Heier fikk flest fisk på turen med sine 31, fordelt på flekksteinbit, kloskate, gapeflyndre, torsk, hyse, blåkveite, glattulke og vanlig ulke, mens Karl Johan Sæth fulgte like bak med sine 30, fordelt på kloskate, torsk, hyse, gapeflyndre, glattulke, håkjerring, flekksteinbit og vanlig ulke.
Andreas Næristorp noterte seg på sin side for 25 fangede fisk i form av glattulke, vanlig ulke, torsk, hyse, flekksteinbit, blåkveite, håkjerring, gapeflyndre og kloskate, mens Jonas Botilsrud til slutt endte på 18 fisk, fordelt på vanlig ulke, hyse, flekksteinbit, gapeflyndre, torsk og kloskate. Ståle Fjøsne fikk på sin side 11 fisk, fordelt på torsk, gapeflyndre, blåkveite, kloskate, hyse og håkjerring, mens Stein Johannessen endte turen på 10 fisk, fordelt på torsk, blåsteinbit, hyse, flekksteinbit, blåkveite, gapeflyndre, kloskate.
– En fantastisk tur til et fantastisk sted, og det er ingen tvil om at vi skal tilbake. Fremdeles er det veldig mye upløyd mark utenfor Svalbard, og utrolig mange spennende plasser ligger uprøvd. Dette kan absolutt anbefales, men som statistikken vår viser er ikke Svalbard stedet du reiser dersom du vil dra fisk hele dagen. Det er langt mellom nappene, men det som henger i andre enden er stort sett kult, sier Heier til Hooked.