Norgesmesteren drømmer om verdenstoppen (Hooked+)



Del dette:

Niklas Strengelsrud (40) fra Kongsvinger har fisket konkurranser i et kvart århundre, og er regjerende norgesmester i moderne meite. Men ambisjonene er langt større enn som så.

Av: Endre Hopland

Konkurransemeite er ikke veldig stort i Norge. Under det individuelle norgesmesterskapet i Rakkestadelva i 1993 var det 93 påmeldte fiskere, og dette er det høyeste antallet noen kan huske i moderne tid. Nedover på kontinentet er derimot interressen formidabel. Niklas Strengelsrud legger ikke skjul på at han ønsker å bli best av de beste.

– En vil jo alltid bli så god som mulig, og det ultimate målet er utvilsomt å bli verdensmester i meite. Det er selvsagt et hårete mål, men jeg vet at det er mulig. Senest nå i sommer ble Kent Adell fra Sverige, en kompis av meg, bronsemedaljør i EM i Lage Vaart kanal i Nederland, sier Niklas Strengelsrud til Hooked.

Strengelsrud har fisket i alle år, men hans første skikkelige fiskeminne stammer fra en tur sammen med faren og den tre år eldre broren Tommy.

– Jeg var vel åtte-ti år gammel, og vi fisket i Homsjøen ved Hokkåsen, nordøst for Kongsvinger. Pappa fikk to fine ørreter på bunnmeite med Andersdupp. I tillegg fikk Tommy eller jeg en ørret på kanskje ti centimeter helt inne ved land på en tre meter lang toppknytt, mener jeg. Det var vel egentlig slik fiskegalskapen startet, gliser han.

Etter hvert ble det langt mer fisking på unge Strengelsrud. Stort sett gikk det i jigging etter abbor og gjedde sammen med kompiser i de lokale sjøene.

Les også: Laksefiske med lykt og håv (Hooked+)



– Det ble også lagt ned uhorvelig mange mil på sykkelsetet i løpet av to-tre somre, for jeg var stadig på jakt etter nye vann å jigge i. Fiskingen ble fort en altoppslukende hobby, sommer som vinter, og da jeg ble medlem i SFK Raufjøringen, åpnet det seg en hel del nye muligheter. Jeg fikk nye bekjentskaper som både hadde mye kunnskap, og kunne mange forskjellige fiskeformer, forteller han.

Jiggingen var lenge hovedprioriteringen, men via kompiser i klubben ble han introdusert for moderne meite. Lite visste han da i hvor stor grad dette skulle forme hans fremtidige fiskeliv.

– Jeg falt virkelig for meitefisket. Her kunne man fiske på mange forskjellige måter, etter mange forskjellige arter og i alle typer vann og vassdrag som finnes inne på flatbygda på Hedemarken. Alt fra Glomma, som rant rett utenfor stuedøren, til mindre elver, åer, sjøer og tjern. Og dette med fôring var jo også veldig spennende. Forskjellige blandinger til forskjellige arter. Seigt, grovt og lyst til brasme på bunnen, og finere, gjerne litt mørkere til mort. Veldig fint fôr som løste seg opp med en gang det traff vannflaten til laue. Om jeg ikke fikk nok utfordringer i hobbyen min på denne måten, så ville jeg aldri få det. Meite kan man rett og slett aldri bli utlært på, sier Strengelsrud til Hooked.

niklas-strengelsrud-4
HEKTET: Niklas Strengelsrud fisker mer enn de aller, aller fleste, og is er ingen hindring. (Foto: Privat)

I flere år på rad lå 40-åringen opp mot, om ikke over, 300 fiskerdager i året, og det aller meste handlet om konkurransefiske. Selve konkurranseinstinktet får broren og barndomskompisene mye av skylden for.

– Med en tre år eldre bror, har jo konkurranseinstinktet alltid vært der. Kompisene man jigget med i oppveksten konkurrerte man også med. Flest abborer, flest gjedder, størst fisk og så videre. Jeg tror faktisk aldri jeg har fisket sammen med noen uten å konkurrere mot disse på et eller annet vis, og det ble ikke akkurat noe mindre konkurransejag etter man ble med i SFK Raufjøringen, gliser han.

SFK Raufjøringen har i mange år vært kjent for å være en av Norges ledende klubber innenfor isfiske, og de har flere norske-, nordiske- og verdensmestere i rekkene sine. At Strengelsrud ble hektet på konkurranseisfiske også, er derfor ikke så veldig merkelig. Faktisk var det på isen de organiserte konkurransene begynte.

Les også: Raringene i dypet (Hooked+)

– Min aller første konkurranse var innen isfiske, på Setten i Aurskog/Høland tilbake i januar 1989. Jeg husker ikke hvordan det gikk, men det viktigste var i alle fall at jeg var i gang. Første gang jeg konkurrerte i moderne meite tror jeg var i 1991. Jeg husker at folk hadde veldig mye utstyr, mens jeg bare hadde to teleskopstenger på tre og fem meter, samt en gjeddestang som jeg hadde kjøpt et spesielt toppøye til for å skru i en quivertip, forteller han.

De moderne meitekonkurransene gikk kjapt bra for Strengelsrud, og bare to år etter debuten, klarte han å kvalifisere seg for VM.

– Mesterskapet gikk på Holme Pierrepoint i Nottingham i England. Jeg hadde vel egentlig ikke i nærheten av det utstyret jeg trengte for å delta i et VM, men avreisen var først ett år senere, så jeg hadde tid til å få på plass mye innen den tid. Og jeg hadde mange tusen fisketimer på nakken, så mengdetreningen var det i alle fall ingenting å si på, sier Kongsvinger-mannen, som i dag fisker for Sportsfiskeklubben Acerina i Askim.

Siden det første verdensmesterskapet har det blitt mange konkurranser i både inn- og utland. Av personlige meritter setter Strengelsrud den individuelle 20. plassen i VM for klubblag i Poznan i Polen i 2010 høyest, til tross for at han fort kunne havnet helt på toppen av pallen i dette mesterskapet.

– Jeg mistet tre greie karper begge fiskedagene. Hadde jeg fått opp disse, ville jeg blitt beste individuelle fisker. Det var veldig surt. Faktisk så surt at jeg siden den gangen har meitet veldig mye etter karpe for å lære meg å drille disse ufattelig sterke fiskene. Jeg har tatt noen tusen karper siden den gang, så jeg kommer ikke til å dumme meg ut under drilling av karpe igjen, dersom en lignende situasjon skulle oppstå, sier han til Hooked.

I de moderne meitekonkurransene er det bagging som gjelder. All fisk som fanges holdes levende i et keepnett, og når fiskingen er over, er det totalvekten som gjelder. All fisk settes tilbake igjen etter at fiskedagen er over.

Her hjemme har Strengelsrud vunnet den såkalte GP-serien i moderne meite flere ganger, og han har også noen individuelle NM-gull på samvittigheten, inkludert årets mesterskap.

– I Norge er det å vinne GP-serien det man streber etter. Dette er en serie på ni stevner, der du tar med deg de seks beste resultatene som tellende. Ellers er det jo aldri feil å vinne individuelt NM heller, gliser han.

Les også: Lysingen frem i lyset (Hooked+)

Som konkurransefisker handler det aller meste av fisketiden til Kongsvinger-mannen om trening, både i åpent vann og på isen. Likevel blir det tid til litt annet fiske, også.

– De siste fire årene har jeg hatt en årlig tur til Værøy sammen med en kompisgjeng. Der er fokuset stor sei og kveite. Jeg har fått sei på 17 320 gram, og da begynner det jo å ligne noe. Stor kveite har jeg fremdeles ikke fått. Persen min lyder på 19 220 gram. Men det er et morsomt fiske da, forteller han.

For Strengeslrud er fiskingen en helårsaktivitet, og han understreker at han synes både moderne meite og isfiske er artig. Det er likevel ingen tvil om at det er meite i åpent vann som står hjertet hans nærmest.

– Når det er sagt er jeg for så vidt glad til at vi har to sesonger i Norge. Jeg er redd jeg kunne blitt utbrent om jeg hadde meitet hele året. Det har jeg blitt før. Meiting om vinteren kan jo også være ganske demotiverende med tanke på at man får relativt lite fisk. Det er utrolig lite fôring som skal til før man metter fisken, forteller han, og legger samtidig til at det også finnes en gren på vinteren som er en kombinasjon av moderne meite og isfiske.

– Mormyskastevner i regi av Norges Konkurransefiske Forbund (NKFF) er moro. Her er det også lov å fôre. Jeg har bare vært med på ett og annet slikt stevne, men jeg vurderer stadig om jeg skal gå all in på dette. Hvert år er det jo også VM i denne grenen, og Norge har deltatt med et lag der de siste to årene, sier den regjerende norgesmesteren til Hooked.

Etter et kvart århundre med konkurransefiske, har Strengelsrud erfaring i bøtter og spann, og han er ikke redd for å komme med gode råd til ferske meitere.

– Moderne meite er en utrolig flott hobby, men jeg er redd mange kan bli skremt av alt utstyret deltakere har med seg. Vit derfor at man fint kan hevde seg uten så veldig mye utstyr også, som jeg selv beviste med å ta meg ut til VM i 1993 med tre stenger. Vi har ellers flere forskjellige klasser man kan fiske i, for eksempel startklassen, der man kan konkurrere mot andre som heller ikke har så mye utstyr. Vi har også en klasse som vi kaller nasjonal, der alle metoder av meite er lov, inkludert feederfiske, sier han til Hooked.

Les også: Reisende i fiskeopplevelser (Hooked+)

I den klassen der en kan kvalifisere seg til VM, internasjonal klasse, er det derimot bare duppfiske som er tillatt.

– På generelt grunnlag vil jeg ellers gi et råd til foreldrene til unge fiskere. For ungene har det ingenting å si hvilke arter de får. Man må ikke på død og liv prøve å få sine barn til å fiske ørret. Meite er en suveren metode for at ungene skal få fisk. En enkel, tremeters teleskopstang, tre meter sene, en litt følsom dupp, litt bly, en krok som er tilpasset til fisken man fisker etter og litt agn, for eksempel en markbit eller en brødkule, er faktisk alt som skal til, sier han, og legger samtidig til at fisken som tar disse agnene ofte er veldig enkel å finne.

– Ser man lauene som ofter går og vaker langs land, så er det bare å kaste på vakene. Jeg kan så og si garantere at ungene vil få fisk, og antagelig mange eksemplarer, også. Det er få ting som er så moro som å se lyset i øynene til barn som får fisk, og smilet er like stort om det er en laue, abbor eller ørret som biter på kroken. Så kom dere ut med fiskestangen, meite er moro, sier han til Hooked.

Del dette:
Prev Kveitene overlever fang og slipp – når ting blir gjort riktig
Next Denne fisken ble tatt tre ganger på tre uker – på 120 meters dyp

Comments are closed.