I en alder av bare 20 år har Vebjørn Kielland opplevd flere fiskeeventyr enn folk flest kan drømme om, og han har målt krefter med en endeløs rekke råsterke fisker. Den Stavanger-bosatte mossingen er også den yngste nordmannen som noen gang har jobbet som fluefiskeguide i Karibia. Likevel er det gamle sjøørretfangster fra Norge han er mest fornøyd med.
Av: Endre Hopland
– Det høres kanskje litt merkelig ut, men når jeg sitter her og tenker på det, innser jeg faktisk at de av fangstene mine jeg setter høyest er langt fra de mest spektakulære. På førsteplass kommer nok en sjøørret på gode 1,2 kilo. Denne ble tatt da jeg var ti år gammel, tilbake i 2005. På denne tiden var det pappa som tok meg med ut på fisketurer, men han hadde en helg i året der han fisket med noen kompiser, og da fikk jeg ikke fikk lov å være med. Dette var de enste turene jeg ikke fikk være med på gjennom oppveksten min, og det var selvfølgelig den verste helgen i året for min del. Lysbildekveld kalte de det for, og dette har blitt det mest negativt ladede ordet jeg vet om. Uansett, denne våren skulle pappa på lysbildelkveld samme helgen som NJFF arrangerte sin aller første sjøørretkonkurranse, så da var det duket for min første fiskeekspedisjon på egen hånd. Mamma smurte matpakke til meg, og jeg pakket sekken og tok beina fatt. Jeg ruslet en time ned til sjøen, til en ny plass jeg hadde bestemt meg for var fin. Samme kveld var det en mildt sagt fornøyd tiåring som tok fatt på de bratte bakkene hjem igjen, med en 1,2 kilos sjøørret i den ene hånden og slukstangen i den andre. Det ble helt seriøse mengder bensin på fiskegnisten i meg den dagen, og jeg fikk også min egen historie i lokalavisen. Jeg husker at vi hadde en plakat på barneskolen hvor det stod «Wall of fame». Jeg visste aldri hva det betydde, men det var i alle fall bilde av en langhåret tiåring som holdt opp en kubbe av en sjøørret der, sier Vebjørn Kielland til Hooked.
Den unge globetrotteren sitter på en pub i London når vi tar kontakt. Han har nettopp lagt bak seg mange fiskedager uten mobildekning på de karibiske øyene Antigua og Barbuda, der blant annet stor barracuda og blacktip-shark har fått det til å hyle i fluesnellen. Nå venter han på flyet til Island, der svær ørret, røye og laks står for tur. Det er tross alt ferietid, og i ferien fiskes det selvsagt.
– Jeg prøver å skvise fisketurer for et helt år inn i sommerferien, så da blir det lite tid til andre ting. Antigua og Barbuda var fantastiske, og Island er alltid et høydepunkt. Etter Island-turen går ferden videre til Sardinia, der jeg gleder meg til å teste råsterk largemouth bass som er satt ut oppe i fjellene, forteller Kielland.
Finnmarksvidda og Karibien
Den store fiskeinteressen har 20-åringen arvet fra faren. Akkurat når det hele begynte vet han ikke sikkert, men basert på gamle fotoalbum mener han abborfiske fra isen i femårsalderen må være noe av det første fisket han bedrev.
– I begynnelsen var det pappa, broren min og jeg som dro på fisketurer sammen. Jeg kan huske at det å dra på en snau ukes fiske i Nordmarka var et stort eventyr og årets høydepunkt. Etter hvert ble turene lengre, og nye områder ble utforsket. Mye av tiden ble brukt på Hardangervidda. Så kom det en tid der broren min fikk nok av all fiskingen, omtrent samtidig som min interesse for fluefiske eksploderte fullstendig. Sommeren da jeg var 13 år gammel, bestemte pappa og jeg oss for å gjøre det helt store. Vi pakket sekkene, satte oss på flyet og ruslet inn i Øvre Stabbursdalen i Finnmark. Her ble vi i drøye to uker før vi ruslet ut igjen, forteller han.
Les også: Møt ørretbomsen
Da unge Vebjørn ble eldre, orket han også å bære mer utstyr inn på Finnmarksvidda, noe som igjen førte til at Finnmarksturene ble lengre og lengre for hvert år. Men oppi hele Finnmarkshysteriet dro familien også på en vindsurfingferie i Kariben.
– Plutselig fant jeg meg selv stående med en 40-kilos tarpon i andre enden av fluesnøret. Det var vel sånn ca. den morgenen jeg fant ut at det var dette jeg var ment til å gjøre. Pappa på den andre siden var aldri noe fan av denne saltvannsråskapen. De neste årene ble det derfor til at mamma og jeg dro til Kariben, mens pappa og jeg gikk innover Finnmarksvidda senere på sommeren, sier Kielland til Hooked.
Utenom Barbuda, Antigua, Island og Sardinia, har mossingen også fisket de eksotiske destinasjonene Guatemala, Honduras, Venezuela og Florida. I tillegg har det blitt mye fisking i typiske ferieland i Europa. Den firedelte fluestangen er nemlig alltid med på alt av ferieturer med familien.
– Med tiden har jeg blitt veldig flink til å få det meste ut av familieferier. Jeg har tross alt aldri hatt en eneste ren fiskeferie til utlandet, utenom Islandsturene mine. Enten er jeg med mamma på tur, eller resten av familien. Jeg fikk mine første bonefish, permit, og tarpon før jeg noen gang hadde guiding, og jeg fisket havabbor i Frankrike på egen hånd da jeg var 12-13 år gammel. Det finnes alltid noe å fiske etter, forteller han.
«Han hvite gutten som fisker mat til alle på øyen»
For tiden går Kielland maskiningeniørstudier i Stavanger. Utenom skolegangen jobber han for å kunne finansiere sine egne Islandsturer. Studier og kveldsjobb er et relativt vanlig liv for en norsk ungdom, men en skal ikke så veldig mange måneder tilbake i tid før tilværelsen var alt annet enn A4 for mossingen.
– Da jeg ikke kom inn i militæret, bestemte jeg meg straks for å ta et år fri etter videregående for å fiske. Dette året startet med en tur til Nederland med mål om å bli en internasjonalt sertifisert kasteinstruktør av IFFF. Jeg hadde en plan om å dra til Karibia og jobbe for en lodge jeg hadde hatt kontakt med en stund, men ting gikk ikke helt som planlagt. Så der stod jeg da, i sjøen på Jeløya og fisket sjøørret dag ut og dag inn. Jeg bodde hjemme, fikk låne bil og ble sponset med penger til bensin av mamma og pappa. Uten jobb og uten skole, endte det rett og sett opp med for mye sjøørretfisking. Til slutt bare måtte jeg bort, sier han til Hooked.
Les også: En drømmeuke på enden av revet
Dermed begynte han å lete etter eventyr på internett. Her kom han over en engelsk dame som nylig hadde kjøpt seg en liten øy i Belize. Det viste seg at hun trengte et par frivillig til å hjelpe til med å hovedsakelig bygge en bar og å heve landet på øya. Etter dette gikk ting slag i slag for Kielland.
– Jeg sendte en kort melding til henne, fikk ja og bestilte flybillett samme dag. To uker senere var jeg på vei til noe jeg ikke ante hva var, men denne gangen virket det som om alt gikk min vei. Midt på en øde øy i Karibia kom nemlig mine fiskeegenskaper godt med, og jeg ble fort kjent som «han hvite gutten som fisker mat til alle på øyen». Et par heldige, eller kanskje også smarte trekk senere, fikk jeg et par guideoppdrag fra naboøyen. Der var det nemlig en større resort med flere gjester. Det hele endte med at jeg flyttet over der, og drev med alt fra guiding til harpunjakt og kokosnøttplukking, forteller han.
I Belize fikk Kielland smaken på det å jobbe med hobbyen sin, men han bedyrer at det ikke nødvendigvis er et mål for han å fortsette med dette i fremtiden.
– Det eneste målet mitt er egentlig å kunne holde på med det jeg liker. Jeg tar en utdannelse som ingeniør nå, og denne vil kunne være nyttig i store deler av verden. Etter studiene er planen å satse for fullt på fiske, igjen. Hva det innebærer, og om det lar seg gjøre, gjenstår å se. Jeg er dessverre en type som ikke klarer å planlegge stort mer enn et halvt år frem i tid om gangen, og det jeg vil nå er ikke nødvendigvis det jeg vil om fire år. Eller ett år, for den saks skyld. Den eneste motivasjonen jeg trenger er likevel å vite at ting alltid kan bli bedre, sier han til Hooked.
– Vær fleksibel
Alle fiskereisene til Kielland har naturlig nok lært han utrolig mye, men når han får spørsmål om å trekke frem en spesiell erfaring han har gjort seg, er han ikke i tvil om hva han mener er det aller viktigste når en er på fisketur.
– Det er uten tvil fleksibilitet. Det er greit å ha en plan, men en må for all del ikke låse seg. Fiske fungerer nemlig slik at man aldri kan vite noe med sikkerhet, spesielt med tanke på vær og lokale forhold. Da er det en fin egenskap det å kunne snu på femøringen, og alltid gjøre det beste ut av enhver situasjon. Ting er ikke alltid som man har sett for seg, og min type utforskende fiske ender opp med bom ni av ti ganger. Men den gangen jeg treffer er det verdt all feilingen, forteller han.
Kielland er ikke i tvil når han blir spurt om sin favorittfiskeplass i verden. Florida dunker utvilsomt rett inn på førsteplassen, med sitt smått magiske og utrolig varierte fiske. På andreplass setter han Glovers atoll i Belize, som ikke er helt ulikt Florida med tanke på variasjon og ansamlinger av stor og sterk fisk. Island får tredjeplassen, men det er med litt tungt hjerte.
Les også: Verdens kjempefisker samlet på et sted
– Dette er egentlig et veldig vanskelig spørsmål, for Island kunne fort vært på topp, også. Tidligere i år opplevde jeg blant annet å få tre ørreter over fem kilo på en ettermiddag her. Det er ikke mange steder i verden en kan ha et slikt fiske, gliser han.
Kielland klarer heller ikke å utelate den vesle øyen Guanaja nord for Honduras, der kilometerlange flats med tusenvis av tailende bonefish og permit er stikkordene.
– Jeg må også ha med Norge på topp-fem. Mellom Troms og Finnmark ligger det et høyfjellsplatå som heter Vestvidda. For de som orker å gå helt opp, og inn på midten av platået, venter et eventyrlig røyefiske. For ikke å snakke om elvene som renner ned derifra. Har du en drøm om å få tokilosrøye på tørrflue i elv er dette stedet for deg, forteller han.
Norske storfiskminner
Som nevnt innledningsvis er det også hjem igjen til Norge en må for å finne de fiskene 20-åringen er mest fornøyd med selv. Sjøørreten han fikk på egen hånd som tiåring står altså fremdeles høyest i kurs, og det er også en hjemlig sjøørret som får andreplassen. Denne veide 2,7 kilo, og ble tatt på flue et par år etter den første. Også denne gangen fisket Kielland alene, denne gangen med en selvkomponert flue, og sjøørreten på nesten tre kilo vil for alltid stå som en milepæl i hans fluefiskekarriere.
– Nummer tre på listen tror jeg må bli min første tokilos brunørret på tørrflue. Fisken tok midt inne på Laksefordvidda i Finnmark, det samme året som jeg konfirmerte meg. En fantastisk hannfisk på trøye to kilo. Like bak følger min første store røye på tørrflue, en 1,7-kilosfisk fra en krystallklar liten elv i Troms, sier han til Hooked.
Om det er varmere strøk som har topplasseringene på destinasjonslisten til Kielland, havner ikke fiskene fra disse himmelstrøkene på listen før etter at Champions League-plassene er fordelt. Først nede på femteplass finner vi de råsterke, tropiske kjempene. To tarponer og en blacktip-shark stikker seg spesielt frem i rekken av store fiskeopplevelser utenlands.
– Min første store tarpon er et høydepunkt. Denne fikk jeg da jeg var 16 år gammel, fra en brygge på en øy utenfor Venezuela. Riktignok kom fisken aldri opp på bryggen, men jeg regner kampen som uavgjort. Fisken slapp å bli tatt bilde av, og jeg var så sliten at jeg holdt på å kaste opp på bryggen, der jeg lå og ble filmet av ivrige asiater. Jeg glemmer heller ikke min første 100-poundstarpon. Denne tok midt på natten i Miami da jeg var 17 år gammel. En fantastisk fisk, forteller han.
Les også: Fanget enorm permit og to meter lang hai på flue
Den råeste fisken han noen gang har hatt i enden av snøret stammer også fra Florida. Dette var en blacktip-shark som tok på popper og sight-fiske på lys sandbunn, og som bød på en voldsom fight.
– Det var en meget stor blacktip, estimert til rundt 40 kilo, og den tok i en av de første tidevannskanalene helt nord i Key West, på min første guidede fisketur. Det er noe helt spesielt når du ser din første blacktip skyte opp i luften og spinne rundt i voldsom fart. Det er rett og slett spektakulært, sier han til Hooked.
Kielland sitt neste fiskeeventyr er ennå ikke spikret, men at det involverer noe stort og sterkt kan du være nokså sikker på…