Disse bildene er tatt med tre års mellomrom, men fisken er den samme

I påsken 2013 dro Bjørn Florø-Larsen opp det som etter alt å dømme er den første hvitskaten noen gang tatt på stang i Hordaland. Tirsdag denne uken gjentok Asgeir Alvestad bedriften, omtrent på samme plass, og med akkurat den samme fisken i hovedrollen.

Av: Endre Hopland

Hvitskatene må kunne betraktes som nokså sjeldne fisker her til lands, i alle fall når det er snakk om stangfangster. Hvert år tas en del eksemplarer av arten langt ute i Langesundbukta, og fra den dype Nedstrandsfjorden dukker det også opp en og annen fargeløs skate. Ifølge linefiskere skal arten være relativt vanlig i blant annet Hardangerfjorden, men så langt er det altså ikke kjent at den er tatt på stang her. Inntil slutten av mars 2013 fantes det faktisk ingen kjente stangfangster av hvitskate fra Hordaland fylke, så det er ikke fritt for at det ble rabalder i de miljøene som bryr seg om slikt da Bjørn Florø-Larsen kroket det han først regnet med måtte være en liten spisskate under en ukestur til Langenuen i Sunnhordland. Da fisken nærmet seg overflaten, og de tre NKML-karene om bord i båten så hva det faktisk var som hadde tatt agnet til Florø-Larsen, forsvant både hemninger og all form for maskulinitet. Ta bare en kikk på denne fantastiske filmsnutten. Den sier mer enn 1000 ord.

Hvitskatefangsten til Bjørn Florø-Larsen, som for øvrig ble satt pent tilbake etter veiing, måling og fotografering, har etter alle solemerker blitt stående som den eneste stangfangsten av arten i fylket siden den gang. 100 prosent sikker kan en selvsagt ikke være, men stangfiske etter skater på dypt vann er en såpass sær aktivitet at de aller fleste som normalt sett kunne finne på å drive med dette er en del av- eller på radaren til noen i det norske artsfiskemiljøet.

IMG_0871
HISTORISK FANGST: Bjørn Florø-Larsen med den første hvitskaten noen gang tatt på stang i Hordaland. (Foto: Irvin Kilde)

Innunder nevnte kategori finner vi Asgeir Alvestad og Asmund Aasheim. Førstnevnte trenger ikke noen videre introduksjon, etter flere tiår som en av de dyktigste og mest profilerte havfiskerne i landet. Sistnevnte går litt stillere i dørene, men også han har fisket hele livet, og vet veldig godt hva han holder på med. Dessuten bor han bare en kjapp båttur fra det området der Florø-Larsen landet sin hvitskate for nokså nøyaktig tre år siden.

Annonse

Det var da også hvitskate Alvestad og Aasheim var ute etter da de la ut på en kjapp ettermiddagsøkt tirsdag. Uken i forveien hadde Alvestad landet sin første spisskate noen gang, under kyndig guiding av nettopp Aasheim, og da muligheten for en ny tur på sjøen bød seg i forbindelse med en av Alvestad sine jobbreiser, var det ifølge den populære bloggen hans enkelt å velge denne foran en kveld på hotellet. Det skulle vise seg å bli et veldig bra valg.

Selv om de to bare hadde noen timer med fiske til rådighet, ble det nemlig fullklaff. Etter at et par hågjel hadde havnet i båten, slo den kraftige stangen til Alvestad skikkelig knute på seg da han skulle sjekke noe smånapping. Det var livløst i den andre enden, men fryktelig tungt å dra. Under den seige sveiveøkten spøkte de to fiskerne med at dette måtte være hvitskate, og jammen gikk det ikke troll i ord. Det første som kom opp var riktig nok en rundt ti kilo tung korallgren, men på slepet hang utrolig nok en hvitskate.

Også denne gangen forsvant all form for maskulinitet, og ble byttet ut med småpikehyl og pipestemmer. Hvitskatene i Hordaland har tydeligvis den effekten på folk, i alle fall når det er første gang en får arten. Og det er det jo stort sett, om en skal være ærlige. På samme måte som hos Florø-Larsen, er også videoen av Alvestad vel verd å få med seg. Det er ikke hver dag voksne menn, som har fisket mye gjennom hele livet, blir så glad over en fangst at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg. Så hører det da også med til historien at dette var Alvestad sin art nummer 125(!) på stang i Norge. Den bedriften står det respekt av.

IMG_1367-996x1024
TUNGT: Asgeir Alvestad med den nokså unike doubleten hvitskate/korallgren. (Foto: Asmund Aasheim)

At hvitskate nummer to tatt på stang i Hordaland dukket opp denne uken er stilig nok i seg selv, men det som gjør fangsten enda mer spesiell er at det etter litt sammenligning av bilder viser seg å være den samme fisken som Florø-Larsen fikk for tre år siden. Alvestad og Aasheim fisket riktig nok bare 400-500 meter unna der NKML-karene lå, men det er likevel tre år mellom fangstene. Det ville ikke vært så spesielt i en put and take-sjø med oppfôret regnbueørret, men på 300 meters dyp, i en fjord som huser noen millioner kubikk med vann og som ligger like ved storhavet, er dette i aller høyeste grad den berømte nålen i høystakken.

Fangsten er svært interessant på flere måter. Siden det ikke finnes veldig gode data på gjenfangster av hvitskate her til lands, er tilfellet fra Sunnhordland antagelig helt unikt. Da Florø-Larsen fikk fisken tilbake i 2013, var den 99 centimeter lang, 62 centimeter bred og veide 5,6 kilo. I iveren glemte Alvestad og Aasheim å ta lengdemål av fisken da den ble fanget for andre gang, men den ble i alle fall veid til 5,5 kilo.

Når det kommer til vekt hos skater vil denne variere en del med tanke på både gyting og større måltider, så 5,5 eller 6 kilo har ikke så mye å si fra eller til. Vekten vil likevel gi en grei pekepinn på omtrentlig lengde, og i og med at fisken veide omtrent det samme nå som for tre år siden, er det grunn til å tro at den ikke har strekt seg veldig mye, heller. Dette vil i så tilfelle harmonere godt med dataene biolog og skateekspert Arve Lynghammar har samlet inn fra piggskater i Løgninfjorden. Disse viser nemlig tydelig at skatene vokser sakte.

Også Alvestad satte hvitskaten tilbake, og den svømte fint ned igjen. Siden bruskfiskene ikke har svømmeblære, tåler de fint trykkforskjellen mellom overflaten og dypet. Dette gjør at det er mulig å praktisere forsvarlig fang og slipp. Og dersom noen skulle være i tvil om at dette fungerer dersom gjort riktig, så har de tydeligvis ikke lest hele denne saken.

Et annet interessant moment med fangsten, er at fisken ble tatt omtrent på akkurat samme plass som første gang den fikk se innsiden av en båt. Hvitskaten kan selvsagt ha svømt langt siden den gang, men det er likevel all grunn til å tro at den trives i området, da den enten har holdt seg her hele tiden eller vendt tilbake. Det er ellers verdt å merke seg at dette neppe er en art som ligger oppå hverandre i de dype Hordalandsfjordene, i alle fall ikke sør i fylket. To registrerte fangster er ikke mye, og når det attpåtil er det samme eksemplaret, er det ikke helt usannsynlig at en her har med en fisk som trives best i sitt eget selskap å gjøre…

SPENNENDE SAKER FRA VÅRE ANNONSØRER

video

Bruk Deeper under sommerens ørretjakt

Ørretfiske kan som kjent være like enkelt som vanskelig, men med Deeper blir alt så mye enklere. Av: 3 på Kroken – Natur- og villmarksopplevelser Vi befinner...
video

Hunden lurte døden med GPS

Da hunden gikk igjennom isen under jakt var det peileren som ble redningen for hund og eier. En spennende historie fra våre svenske brødre,...