More
    Home Blog Page 99

    Rekordørreten fikk «nytt liv» etter 15 år

    Det skulle gå over 15 år fra Bjørn Smith landet sitt livs fisk, til han kunne vise frem et trofé han er stolt av. Ole Geir Schanke i Schankes Trofédesign får absolutt all ære for dette.

    Av: Endre Hopland

    Datoen 21. september 2001 vil for alltid stå med gullskrift på Bjørn Smith (41) sin tidslinje. Etter en dag med skiftende vær, bestemte den da 26 år gamle Hønefoss-mannen for å ta seg en tur i Randselva med fluestangen. Med en egenkomponert dobbeltkrokflue i størrelse 10 i enden av fortommen, fikk han på en kjempeørret ute i strømmene, og etter en tøff kamp kunne et beist av en fisk på hele 10,6 kilo løftes på land. Den dag i dag står ørreten som offisiell norsk fluerekord i Villmarksliv sitt norgesrekordregister.

     

    Den gangen var ikke fang og slipp under huden på storørretfiskere på samme måte som i dag, så storfisken ble kakket og sendt til utstopping. Smith ville nemlig ha et skikkelig minne om troféfisken sin.

    KJEMPEFISK: Bjørn Smith med den enorme flueørreten på 10,6 kilo. (Foto: Privat)

    – Jeg leverte fisken til en preparat her på Østlandet, men resultatet ble dessverre ikke som forventet. Dette var grunnen til at jeg etterhvert kontakt med Schankes Trofédesign for å høre om han kunne lage en ny avstøpning. Utifra bilder og mål, klarte han utrolig nok å gjenskape fisken til det den en gang var. Resultatet ble over all forventning, sier Smith til Hooked.

    FØRSTE AVSTØPNING: Slik så ørreten ut første gang den ble utstoppet. (Foto: Bjørn Smith)

    Ole Geir Schanke er en av Europas mest premierte taksidermister, med både EM- og VM-titler knyttet til navnet sitt. Han har vært i bransjen siden 1980, og har i løpet av alle disse årene vært borti det meste av utstopping og modellering. De siste 15 årene er det likevel stort sett fisk det har handlet om. Storørreten til Bjørn Smith jobbet han lenge med.

    – Å rekonstruere en fisk er et stort arbeid dersom en vil ha et godt resultat. Det som var viktig i dette tilfellet, i og med at jeg ikke hadde originalfisken tilgjengelig, var å få tak i en ørret som var nokså lik i størrelse som den jeg skulle lage. Det tok lang tid å få tak i en passende fisk, men da jeg endelig fant den, gikk det nokså kjapt å tilpasse målene og lage selve avstøpningen, sier Schanke til Hooked.

    At ørreten til Smith var av det spesielle slaget er selvsagt hevet over all tvil. Schanke følte da også at fisken krevde litt ekstra innsats.

    – Da modellen var ferdig og skulle males, møtte jeg på nye utfordringer. De gamle bildene var nemlig tatt i forskjellig lys, så det ble mye kikking på bilder av andre fisker fra Randselva for å finne den riktige fargen. Jeg la mye arbeid i denne fisken. Blant annet måtte jeg gå over hvert enkelt skjell med pensel. Det er en tidkrevende måte å jobbe på, men jeg er godt fornøyd med resultatet, sier han til Hooked.

    Fornøyd er også Bjørn Smith, som altså endelig har et trofé på veggen som er rekordørreten hans verdig.

    – Fisken ser fantastisk ut. For en utrolig dyktig kar Ole Geir Schanke er, virkelig en som kan faget sitt. Det han har gjort med denne fisken viser også at en ikke trenger å ta livet av drømmefisken for å gjenskape den. Bilder og gode mål holder i massevis, sier den ivrige fluefiskeren til Hooked.

     

    Gleder du deg til elvesesongen? ArcticSilver korter ned ventetiden

    Det er fremdeles lenge til elvene nord i landet vårt er fiskbare igjen, men kanskje denne herlige filmen fra ArcticSilver-teamet kan gjøre ventetiden litt kortere for deg? Eller lengre om du vil. Lakselv er i alle fall stedet, og både laksen og ørreten lar seg lokke til hugg. Enjoy!

    Her er norgesmesteren i sportsfiske 2016

    Kampen om norgesmestertittelen i NM i sportsfiske ble ikke i nærheten av like spennende i 2016 som året før. Andreas Næristorp stakk nemlig tidlig fra resten av feltet, og der ble han værende.  

    Av: Endre Hopland

    Den gjeveste av alle konkurransene i NM i sportsfiske er selve NM-konkurransen, den som gir tittelen norgesmester i sportsfiske. Dette er en individuell konkurranse, der både ferskvanns- og saltvannsartene teller, men bare hver enkelt deltakers største eksemplar av hver art. Det vil si at en må fiske variert og få mange forskjellige arter, helst store, for å kunne hevde seg i sammendraget.

    I NM-konkurransen er det en klar fordel å fiske mye i både ferskvann og saltvann, men en kan også hevde seg dersom en bare fisker i et av elementene, og da spesielt i saltvann. Andreas Næristorp gjorde det som vanlig godt i både saltvanns- og ferskvannsklassen i året vi nå har lagt bak oss, men det var spesielt i førstnevnte han dominerte.

    Les også: Team Vannulven knuste all NM-konkurranse

    Les også: Jack Moe til topps i ferskvannsklassen i NM

    Les også: SFK Galskap Westside vant rotteracet 

    I NM-sammendraget, der altså bare det største eksemplaret av hver saltvanns- og ferskvannsart teller, endte Næristorp til slutt på 244 poeng. Dette er 59 poeng med enn Ole-Håkon Heier på andreplass. Tredjeplassen knep Henrik Vågenes, som snek seg opp på 128 poeng med en småflekket rødhai fanget på årets aller siste dag.

    Les også: Andreas Næristorp er årets saltvannsfisker 2016

    Les også: Microkongen Kim Rasmussen

    Totalt ble det registrert 1713 godkjente fisker i NM-konkurransene i 2016. Disse veide til sammen 3721,77 kilo. Blant Næristorp sine godfisker i 2016 finner vi håkjerring på nesten 300 kilo, fin blåkveite, stor gapeflyndre, kveite på nesten 80 kilo, stor lusuer, flott piggvar, fin strømsild, taggmakrellpers, pen tunge, uerbeist, flere torsker over 25 kilo, flott harr og sik, bra karuss og svær lake.

    Den endelige sammenlagtlisten i NM-konkurransen ser slik ut:

    1. Andreas Næristorp 244
    2. Ole-Håkon Heier 185
    3. Henrik Vågenes 128
    4. Endre Hopland 124
    5. Jack Moe 120
    6. Kristian Hausken 119
    7. Anders Kristoffersen 108
    8. Thore Bergh 102
    9. Sigurd Davidsen 101
    10. Markus Bygnes Guttormsen 95

    NM-konkurransene for 2017 er nå i full gang, så det er bare til å registrere seg og komme seg ut på fisketur. Skitt fiske i 2017!

    Fiskedrømmen som gikk i oppfyllelse

    Fem minutter etter at loddet hans traff bunnen, satt Bohdan Kozhushko med store øyne og en firekilos lysing i fanget. Backpackingturen til Norge midt på vinteren ble en drøm som gikk i oppfyllelse.

    Internett gjør verden utrolig mye mindre. Om den saken hersker det absolutt ingen tvil. Nettet kan også brukes til alt, blant annet relasjonsbygging på tvers av landegrenser. Det er ikke mer enn en interesse eller en felles bekjent som skal til før en plutselig prater med mennesker en aldri før har møtt, på motsatt side av kloden. Det var nettopp disse tingene som førte Bohdan Kozhushko og Volodymyr Karpyk fra Lviv, Ukrainas nest største by, til vesle Knarvik en tirsdagskveld i slutten av januar 2017.

    De to musikerne ble kjent med min tante, som er fra samme sted som meg men har bodd i England de siste 20 årene, på en eller annen korpstilstelning i Polen for et par år siden. Musikken knyttet vennskapsbånd, og da de to ukrainerne bestemte seg for å reise på backpackingtur til Norge nå i vinter, ble den engelske korpstanten med strilegener kontaktet.

    På morssiden min er korps Guds gave til mennesket, og det er de som bærer Hopland-navnet som er utstkuddene i familien, da de liker fisking og fotball. Det var derfor med en viss (og i aller høyeste grad sunn) skepsis jeg leste meldingen som tikket inn fra tante Eldfrid for en god ukes tid siden. Når både korps, trekkspill og backpackere som trenger husly står i første setning, begynner nemlig alle varselslamper å blinke i panelet mitt. Ikke på grunn av backpackerne altså, men på grunn av hva de eventuelt bringer med seg av fandens musiske leven i bagasjen.

    Ting løste seg heldigvis kjapt. De reisende musikantene skulle få husrom hos min trombonespillende onkel som også bor i Knarvik, mens min rolle oppi det hele ble å ta med karene på fisketur. Betingelsen var selvsagt at alle eventuelle blåse- og belginstrumenter ble igjen på land. Det får være måte på, liksom.

    Torsdag ble dagen da fisken i Osterfjorden skulle til pers, og det var to meget klare ukrainere jeg plukket opp hos min onkel tidlig på kvisten. Sekkene de hadde med seg var også for små til å skjule eventuelle trompeter og femradere, så dette her så meget lovende ut.

    For Bohdan var det aller første fisketur i sjøen, mens Volodomyr aldri før hadde tatt i en fiskestang. Her luktet det ilddåp lang vei, for karene ble utstyr med hver sin flytedress og hver sin Kenzaki. Så bar det til sjøs på jakt etter Osterfjordens dyptlevende rovdyr.

    De to gjestene gliste da de ble plukket opp, og glisene ble hengende på hele dagen, tiltross for bra med sjø og skvalping da vi krysset fjorden. Jeg prøver å tenke på hvor flott naturen vår er så ofte som jeg kan, men for de langveisfarende gjestene var dette noe helt nytt. Og det var mektig. Det ble filmet og knipset bilder over en lav sko, og glisene var som nevnt på plass absolutt hele dagen.

    Det viste seg for øvrig at min skepsis (igjen sunne, det går jeg i graven på) var heller uncalled for akkurat denne gangen. Det ble nemlig ikke snakket om korps i det hele tatt. Kanskje var det naturen som overrumplet gjestene? Eller kanskje de hadde fått et hint fra en slektning om hva som er tabu i Hopland-slekten? Ikke vet jeg, men en kjekk tur ble det i alle fall. Det viste seg også at både Bohdan og Volodymyr var gode villmarksfolk, med fjell- og isklatring som hovedinteresse ved siden av spillingen. Den kalde vinterluften var derfor ikke noe problem i det hele tatt.

    Men så var det fiskingen, da. Dypvannsfiske var de to altså helt blanke på, men etter et lynkurs og litt riggehjelp, hadde de snart agn i sjøen. Det tok ikke mange sekundene før det var aktivitet hos Bohdan, og like etter hadde han sveivet seg innpå en fin lysing. Det ble naturlig nok rabalder og hoiing da firekilosfisken ble løftet om bord, for en så stor fisk hadde ferskvannsfiskeren aldri fått før.

    Ikke lenge etter var det Volodymyr sin tur. Hans første fisk noen gang ble en liten brosme, men et kvarter senere kunne også han juble for sin første lysing. Bohdan fulgte opp med en brukbar lange og en liten sei, og stemningen om bord var elektrisk.

    Utover dagen ble det ytterligere noen langer og et par lyr, men vi tok oss også tid til en liten safari for å se på de høye fjellene som omkranser Osterfjorden, og ikke minst dens rike fugleliv. Vi passerte både skrav, ærfugl, måker, haveller og svaner på vår vei, men det var den majestetiske og alltid tilstedeværende havørnen som ble høydepunktet blant de bevingede.

    Det var to meget fornøyde backpackere som steg i land etter noen timer på sjøen. Via internett hadde det kvelden i forveien blitt klart at ferden nå skulle videre til Askøy, der noen gjestmilde sjeler hadde et par ledige sofaer å låne bort den neste natten. At karene fikk med seg et par poser med filét av selvfanget fisk til sine nye verter, gjorde selvsagt ingenting.

    Turen til Bohdan og Volodymyr gikk fra Ukraina, via Polen og til Oslo på lavbudsjett. Herifra tok de bussen over fjellet til Bergen, og etter å ha besøkt Fløyen i liten storm, busset de videre til Knarvik. Her fikk de oppleve mye vær, men den dagen vi var på sjøen stilnet det etterhvert helt av, og solen var også fremme innimellom. De to ukrainerne var triveligheten selv, og en fornøyelse å ha med på sjøen. Opplevelsene var også, såvidt jeg kunne forstå, virkelig minneverdige.

    Bohdan kunne for øvrig fortelle at han alltid har drømt om å fiske i Norge. Den drømmen gikk i oppfyllelse, for Osterfjorden leverte som alltid.

    Sjekk hva Ronny og Tore dro opp av et hull i isen

    Det var sjøørret de var på jakt etter, men det var noe ganske annet som tok maggoten (!) kompisene Ronny Knutsen og Tore Stene senket ned i et hull i isen på Voldsfjorden i Grenland i helgen.

    Av: Endre Hopland

    Både Knutsen og Stene er ivrige fiskere, men det går mest i fiske i åpent vann i sommerhalvåret eller på ferskvannsisen om vinteren. Sjøisen har de egentlig aldri brukt noe særlig tid på, men da de hørte om flere haifangster (småflekket rødhai, red.anm.) fra Voldsfjorden, syntes de dette hørtes spennende ut. Dessuten går det fin sjøørret samme sted, og dette er en art de to liker godt å fiske etter.

    – Vi er ikke vant til å fiske på sjøisen, men vi kjøpte med oss maggot og mark for å prøve litt forskjellig. Tore rigget opp en kobberblink med svarte og oransje prikker, og egnet denne med tre-fire røde maggot. Han borret så et hull rett ved siden av mitt, og ble stående å pilke en stund. Så ville han sette et snøre til, og mens han borret, oppdaget jeg tilfeldigvis noen små vibrasjoner i stangen han hadde satt fra seg. Jeg spurtet mot stangen hans, og fikk akkurat tak i den før den forsvant ned i hullet, sier Ronny Knutsen til Hooked.

    Les også: Sjekk hva Jan dro opp av et hull i isen

    I andre enden var det skikkelige krefter, og kampen med fisken ble seig. Knutsen fikk fisken opp til hullet, men så tverrvendte den og dro ut mye snøre. Fiskeren lot fisken stikke, men da den stoppet bar det opp til hullet igjen.

    – Jeg lurte alvorlig på hva dette kunne være da den kom til syne i hullet, for dette var virkelig en snodig skapning. Tore kom også bort, og heller ikke han visste hva dette var for noe. Vi skjønte likevel såpass at dette ikke var noen vanlig fangst, sier Knutsen til Hooked.

    Å få fisken opp av 125-millimeterhullet var en glemmesak. Dermed måtte fangsten sikres med en Møresild som assistentkrok, før fisken rolig ble dyttet ned igjen i sjøen. Tore borret tre-fire nye hull rundt hullet det ble fisket i, og da overflødig is var fjernet, kunne fiskerne endelig lirke fisken opp på isen for å ta en nærmere kikk.

    – Vi så egentlig bare på hverandre uten å skjønne helt hva vi hadde foran oss. Det ble noen telefoner og sending av bilder rundt om, og vi postet også et bilde på Facebook for å få hjelp til artsbestemmels. Det viste seg å være langt sjeldenere kost en sjøørreten vi hadde håpet å få, gliser Knutsen.

    Les også: Unik fangst fra sjøisen

    Fisken de to kompisene fra Porsgrunn og Melum landet denne lørdagen, er en St. Petersfisk. Denne hører egentlig ikke hjemme i Norge, men har de siste årene dukket opp langs hele kysten vår. Det er likevel mest snakk om garnfangster, og det er få som har fått den på stang her til lands. De som har vært så heldige har stort sett tatt fiskene på sluk eller pilk.

    At et eksemplar blir tatt fra isen, på blink og maggot, er derimot helt unikt. For det første er det høyst uvanlig å fiske med blink og maggot i sjøen, da dette er typisk redskap og agn for ferskvannsfisken røye. For det andre er St. Petersfisken, som for øvrig er den eneste norske fiskearten som alltid skrives med stor bokstav, en varmekjær art som trives best mye lenger sør i verden enn kalde Norge.

    SJELDEN FANGST: Det er ikke mange som har fått St. Petersfisk på stang i Norge, og å få den på blink og maggot fra isen er helt unikt. (Foto: Ronny Knutsen)

    Hva fisken gjorde under isen innerst i Voldsfjorden må fuglene vite, men blink, maggot og is funker tydeligvis strålende etter arten, som etter sigende skal bære St. Peters fingeravtrykk midt på kroppen.

    Fisken de to karene landet lørdag var 40,5 centimeter lang og veide 1105 f gram. Det har etterhvert gått opp for Knutsen og Stene hvor spesiell fangsten deres faktisk er, og Knutsen ser ikke for seg at denne opplevelsen kommer til å gå i glemmeboken med det første.

    Les også: I fjor sommer vaket storfisken for langt unna. Så la isen seg…

    – Det var en fantastisk dag, og vi berget fangsten med skikkelig teamwork. Utenom St. Petersfisken fikk vi ellers noen små taggmakrell, men de bleknet jo litt i forhold. Bare for å toppe det hele møtte vi to rådyr på isen i skumringen, så det var naturmagi fra ende til annen denne dagen, sier han til Hooked.

    St. Petersfisken ligger nå i fryseboksen til Knutsen, men med tiden er planen at den skal bli en bedre middag. Og da er selvsagt kompis Stene invitert.

    PS: Det har ikke vært den helt store sjøisfiskevinteren østafjells så langt i år, men Voldsfjorden har så mye ferskvann i seg at her ligger isen trygg. I alle fall inntil videre. Og etter helgens sensasjonsfangst er det vel ikke fritt for at landets artsfiskere nokså snart kommer til å valfarte til Grenland, utstyrt med blink og maggot.

    De korte huggperiodene klokken 10.00 og 15.00

    Skogseidvatnet i Fusa huser røye og ørret som er til å få fullstendig hakeslepp av, men det er ikke bare å plukke de svære, gamle og slu fiskene på bestilling.

    De siste seks årene har det blitt en tur eller to til Skogseidvatnet hver vinter, og da er det de store røyene som er målsetningen. På min aller første tur oppover fikk jeg røyer på 4,1 og 4,3 kilo, og den største av disse har blitt stående som pers siden. Noen flere fine røyer har det likevel blitt, blant annet en på 2,9 kilo og en på 2 blank. I Skogseid blir røyene både 5+, 6+, 7+, 8+, 9+ og kanskje til og med enda større, så det er ikke slik at en gir seg selv om en har fått noen bra fisker. Langt derifra.

    Årets første tur oppover var sammen med Johnny, som har egen båt liggende i vannet. Denne ble kort, iskald og heller laber, med bare småfisk landet. Årets andre tur var enda tregere, men ringreven Johnny reddet dagen med to fine fisker som han mer eller mindre på minuttet anslo når kom til å bite. I Skogseid er det nemlig veldig ofte distinkte huggperioder, og disse kjenner Johnny godt.

    Fisket begynte som vanlig med noen smårøyer i 300-gramsklassen, både hos oss og i de tre andre båtene som lå på varpet denne dagen. Johnny fikk som alltid flest, og da han kikket på klokken litt over klokken 09.30, kunne han fortelle at det kom til å gå på en stor en innen en halvtimes tid. Klokken 10.00 smalt det i stangen hans, og etter en fin kamp kunne en flott røye på 4,06 kilo føres inn i håven.

    Etter skånsom veiing i knuteløs håv, og et par kjappe bilder, fikk storfisken svømme tilbake der den kom fra. Så døde ting ut. Det ble landet en firekilos til i en av de andre båtene, men ellers var det bare en og annen røyepinne som dukket opp de neste fire timene. Selv var fasiten min tre smårøyer og ikke et napp på fire og en halv time da klokken passerte 14.30. Johnny hadde gjort det litt bedre, men det var bare småfisk å spore hos han, også.

    På ny så båteieren på klokken, og opplyste om at det vanligvis kommer en intensiv huggperiode rundt klokken 15.00. En liten halvtime senere, nærmere bestemt klokken 14.55, hugg det på ny. Også denne gangen var det hos Johnny det var action, og snart kunne en kort og feit røye på 2,1 kilo håves. Også denne gikk tilbake etter veiing og fotografering, slik alle storrøyer bør. De små egner seg nemlig mye bedre som menneskemat eller agn til stor rovfisk.

    At Johnny får størst og mest fisk i Skogseid er nesten en naturlov. Dette er stort sett alltid tilfellet når vi fisker røye, og det var også tilfellet da vi dorget storørret i fjor vår. Denne dagen utklasset han samtlige på vannet.

    Utenom Johnny sine godfisker, var det mest spennende som skjedde denne dagen de tre havørnene som kretset over båtene, og av og til tok en av de små røyene vi kastet ut til dem.

    Selv hadde jeg nesten gitt opp da jeg passerte fem timer uten et napp, men så dro det plutselig til hos meg, også. Noen stor fisk var det på ingen måte, men fisk er fisk når en ikke har kjent noe på en halv evighet.

    Men var det røye, da? Neida, selvsagt var det ikke det. Opp fra dypet kom faktisk årets første ørret, en tynn pinne av sak som ikke akkurat fikk frem jubelscener i båten. Menmen, slik er det bare av og til. Det blir nok ikke veldig lenge til neste tur oppover, og da… Da smeller det! Garantert! Hvis ikke Johnny er med, da.

    PS: Video av røyefisket ser du på vår Instagram-konto. Følg oss gjerne for flere fiskebilder og videoer.

    – Faen i helvete, sier jeg igjen!

    Å miste stor fisk er aldri moro, men det skjer. Og da er det lov å slippe ut litt eder og galle. Bli med Robert Lien og hans Villmarkslivet på camping og isfiske på Nedre Nordstul, der røyene vokser seg store. Enjoy!

    Det tas mindre enn halvparten så mye laks nå som for 30 år siden

    KJEMPE: Denne flotte Lædals-laksen ble tatt i 2016-sesongen, men jevnt over tas det mye mindre laks nå enn for 30 år siden.

    Sommeren 1986 fanget norske sjø- og elvefiskere til sammen 1600 tonn laks. Sommeren 2016 var den samlede fangsten i underkant av 730 tonn. Organisasjonen Norske Lakseelver er urolig.

    SSBs statistikk over elvefiske etter laks i 2016 viser at det ble fanget 13 000 færre laks enn i 2015. Fjoråret ble dermed en sesong helt på nivå med det unormalt lave gjennomsnittet for de ti siste årene – både i sjø og elv. Tallene fra SSB bekrefter den foreløpige rapporten Norske Lakseelver ga ut i oktober 2016.

    Tallene bekrefter også Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sine observasjoner om at innsiget av villaks til norskekysten er halvert de siste tretti årene. Dette skyldes i all hovedsak forhold i havet.

    – Forskningen er entydig på at påvirkningen fra oppdrettsindustrien spiller en stor rolle her. Innblanding av gener fra rømt fisk svekker overlevelsesevnen til avkommet, og lakselusa dreper lakseunger på vei ut i havet, påpeker generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

    Også lakseparasitten Gyrodactylus salaris har desimert bestanden i mange elver, og er en medvirkende årsak til de lave fangstene. Denne er nå heldigvis utryddet de fleste steder. På plussiden kommer reetableringen av laks i elver som har blitt kalket.

    – Vi må huske på at det i 1986 ikke ble produsert mange laks på Sørlandet. Her har vellykket kalking og reetablering sørget for ny laks i elvene, forteller Evensen.

    Laksefisketurisme utgjør en omsetting på omlag 1,3 milliarder rundt om i Norge. Potensialet er estimert til å ligge rundt 3-4 milliarder om laksemengde økes til tidligere tiders størrelse.

    – Elveeierlagene, som er våre medlemmer, gjør en god i jobb i å forvalte lakseelvene slik at det er tilstrekkelig gytelaks tilbake etter fiskesesongen til å sikre fullrekruttering av elva. Det hjelper likevel ikke mye, når det er så stort svinn i havet, påpeker Evensen.

    I tillegg til lakselusa, er Norske Lakseelver bekymret for andre sykdommer som rammer oppdrettslaks og villaks.

    – Det er forsket alt for lite på hvordan fiskesykdommer spres mellom oppdrett og villfisk, og vi er bekymret for det store antallet oppdrettslaks som hvert år rammes av sykdommer som PD og ILA, sier Evensen.

    Fiskeriminister Per Sandberg har åpnet for oppdrettsvekst i 2017. Samtidig har han lovet å ta ned produksjonen i områder der lakselusa rammer villfisken hardest, men dette løftet vil han ikke innfri før i 2019.
    Havforskningsinstituttets overvåking for 2016 viser at det mange steder var veldig mye lus i havet, noe som ikke ser bra ut for utvandrende lakseunger og sjøørret.

    – Det er komplett uforståelig for oss at fiskeriministeren innfører muligheten til å øke produksjonen, når han ikke samtidig innfører regelverket som skulle sørge for reduksjon i oppdrettsvolumet der lakselusa dreper for mye villfisk, avslutter Evensen.

    – Pål Mugaas, prosjektleder Norske Lakseelver

    Tor Arne Rygg til topps i NM i sjøisfiske

    Førstereis Henrik Vågenes trodde nok han hadde NM-seieren i sin hule hånd da han kroket en svær lyr helt på tampen av lørdagens konkurranse. Dessverre var fisken feilkroket, og dermed var det ringreven Tor Arne Rygg som knep førsteplassen.

    Av: Endre Hopland

    Tor Arne Rygg og makker Lars Hellum har gjort det til en vane å vinne lagkonkurransen i NM i sjøisfiske. Hellum har også stukket av med seieren i den individuelle klassen to ganger tidligere. I år var det altså den alltid smilende og positive havfiskeveteranen Tor Arne Rygg sin tur. Men seieren kom ikke uten dramatikk.

    I toppen var det nemlig jevnt, og hadde NM-arrangørene operert med de samme reglene som i de fleste andre mesterskap, hadde det vært NM-debutant Henrik Vågenes som hadde gått helt til topps. Vågenes, som hadde tatt turen til Hjellbotn fra Bergen denne helgen, landet nemlig en lyr på syv kilo helt på tampen av konkurransen. Dessverre satt fisken kroket i øyeregionen, og siden reglene i NM i sjøisfiske, og normen i det norske artsfiskemiljøet, sier at fisken skal være kroket på innsiden av kjeften for å telle, ble storlyren underkjent.

    Det gir selvsagt masse kudos til Vågenes for å være ærlig om feilkrokingen, men det er unektelig surt å miste NM-seieren på denne måten. Med sine 555 poeng innkasserte han likevel en finfin andreplass i åpen klasse, 47,6 poeng bak Tor Arne Rygg og fattige 2,33 poeng foran Kay-Arne Olsen på tredjeplass.

    Lars Hellum knep fjerdeplassen med 505,07 poeng, og da sier det seg selv at duoen Rygg/Hellum, bedre kjent som Team Elvegris, også gikk til topps i lagklassen. De to fikk til sammen 1107,67 poeng, mens Henrik Vågenes og Espen Knarvik i SFK Galskap Braastad endte på 944,3 poeng, noe som holdt til andreplass i lagkonkurransen.

    Vigdis Schotborg ble ellers NMs beste kvinnelige fisker, mens Henrik Vågenes landet Gullskata 2017, en kloskate på 860 gram. Tre fiskere fikk til sammen åtte forskjellige arter, men siden Tor Arne Rygg hadde den mest poenggivende fisken av de tre, ble han kåret til NMs artskonge. Kay-Arne Olsen fikk på sin side konkurransens største fisk, en torsk på 7,1 kilo, og samme mann stakk også av med premie for årets beste isbart, stolt trønder som han tross alt er.

    I juniorklassen fisket lokale Alf Gustav Østerås meget bra, og med 317,23 poeng gikk han helt til topps i klassen, foran Markus Guttormsen med 311,13 poeng. Rapportene går ellers på at unge Østerås var NMs desidert blideste deltaker da han innså at han var beste junior.

    Det er for øvrig verdt å merke seg at Benjamin Grimm og Bjørnar Einarsve begge fikk hvitting på 1260 gram, og dermed delte den gjeve Kolstad-prisen.

    – Vi er veldig fornøyd med årets NM. Alle har vært utrolig positive, og arrangementet har gått smertefritt. Fisket var litt tregere i år enn i fjor, men alt i alt ble det tatt mye bra fisk, og tilbakemeldingene er bare positive. Med den mildeste vinteren i Trøndelag på ørten år, så det lenge skummelt ut for hele NM, men isen i Hjellbotn svikter aldri, sier Bjørn Florø-Larsen i arrangørklubben Nidaros kystmeitelag til Hooked.

    Florø-Larsen kan ellers fortelle om topp stemning på både isen og hotellet etterpå, selv om det ble noen leie feilkrokinger da det stod på som verst.

    – Utenom den store lyren til Henrik Vågenes, kom det også opp en flott torsk som var kroket ved siden av øyet og en kloskate som satt i vingen. Drøyest av alt var likevel Adrian Kilde sin feilkroking av en firetrådet tangbrosme. Dette er en fisk som nærmest er utopisk, og det ble ganske elektrisk stemning da denne dukket opp på isen, fra seks meters dyp. Dessverre satt den feil, men det var fett bare å få se den. Fisken ble med på festen etterpå, for å si det slik, sier Florø-Larsen.

    Øvrige resultater fra NM i sjøisfiske 2017 finner du på NMs egne Facebook-sider.

    Sjøisfiske-NM er i gang

    God stem

    Via en langdgang fra fastlandet har 79 isfiskere kommet seg ut på Hjellbotn-isen, og NM i sjøisfiske er offisielt sparket i gang.

    Av: Endre Hopland

    Det har vært mye ugunstig isfiskevær i Trøndelag de siste ukene, men den allerede trygge Hjellbotn-isen har ikke latt seg seg affisere nevneverdig av dette. Konkurranseområdet for årets NM i sjøisfiske har gode 20 centimeter tykk is, så det var det aldri noen tvil om at årets mesterskap skulle arrangeres.

    Starten gikk klokken 09.00 i dag tidlig, med utmarsj via landgang fra Alhusøra. Det skal fiskes hele dagen, og alle skal være av isen klokken 17.00. Typisk matfisk skal kakkes, bløgges og tas med til innveiing, mens mindre arter og haier skal fotograferes sammen med utdelt startnummer og målebånd før de settes tilbake igjen.

    Den tradisjonsrike konkurransen i konkurransen, Gullskata, handler også i år om størst kloskate. Alle som får kloskate på isen må ta kontakt med arrangørene, slik at disse får bevitne fangsten. Den fiskeren som ved dagens slutt har fått den tyngste kloskaten, stikker av med både gullskate-tofeet og en gullsnelle fra Abu.

    NM i sjøisfiske har tradisjon for å stille med fantastiske premiebord, og årets utgave er på ingen måte noe unntak.

    – Dette er en tradisjon vi er stolte av, og som tidligere år stiller vi med et av Norges beste premiebord for en fiskekonkurranse. Vi har i år premier for over 80 000 kroner. Vi er selvsagt veldig glade for at så mange sponsorer ønsker å være med på denne årlige fiskefesten i Trøndelag, sier Bjørn Florø-Larsen i arrangørklubben Nidaros kystmeitelag til Hooked.

    LANDGANG: En landgang fra land og et stykke ut på isen ble løsningen på dårlig is helt inne ved land. Ute på fjorden er isen derimot tykk og fin. (Begge foto: Bjørn Salte)

    Forholdene på Hjellbotn er nå perfekte, med kaldt vær, null nedbør, mye stålis og ikke et vindpust. Med unntak av to personer som har blitt syke, har samtlige av de forhåndspåmeldte fiskerne dukket opp. I tillegg har en god del av gjerdesitterne dukket opp nå når forholdene faktisk ble så gode som de ble.

    – Det er 79 deltakere som nå er i gang ute på isen, og det er vi kjempefornøyde med, spesielt med tanke på hvor usikre værmeldingene har vært. Alle har også vært veldig positive hele veien, og vært innstilt på at vi skulle få til noe bra, uansett forhold. Nå ble jo heldigvis forholdene veldig gode, så alt er velstand, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Årets NM-vinnere blir kåret sent i kveld. Hooked kommer selvsagt tilbake med mer fra NM i sjøisfiske når den tid kommer.