Nå kan til og med småbåteiere ha et ekkolodd i sin båt. Sjekk ut denne videoen fra Marius Godli, og se hvordan du bruker Deeper når du fisker fra liten båt.
Gullmedaljebukk på Markus!
Rett etter premieren 10 august var unggutta i Pikewallis, Markus og Thomas på sondering. Det ble ikke bare fangst, men også en flott film!
Markus og Thomas, heretter kjent som Team Tullebukk, er ivrige fiskere. Men når høsten kommer så finner de også tid til jakt innimellom gjedde og abborfiske.
Bukkejaktpremiere – Bernt gjør ting han ikke kan Ep 4
I videoserien Bernt gjør ting han ikke kan, får vi følge den ferske jegeren på sine opp og nedturer mens han utforsker sin nye lidenskap. Ikke lov å le!
Av: Bernt Nor
Bernt fortsetter å utfordre seg selv og oppdage jaktens mange aspekter og muligheter. Denne gangen er bursdagsbarnet på bukkejakta den 10. august. Blir det bukk i bursdagsgave?
Perser, havål, frustrasjon og glade barn – bli med på en variert fiskehelg
Helgen har stort sett handlet om fiske, og samlet sett ble det hele nokså suksessfullt. Likevel er det er nok to trøtte typer uten sarre-r i dialekten som kan skrive under på at kystmeite slett ikke alltid er hverken rettferdig eller spesielt givende.
Det hele begynte med den latterlige skateturen til Marius og undertegnede. Denne fikk nemlig Åsmund til å savne sin gamle hjemby Bergen og det spennende sjøfisket som finnes i området. Han ville på Vestlandstur, og ikke lenge etter hadde vi en slagplan klar. Sent torsdag kveld rullet han inn på tunet hos familien Hinriksson på Radøy, og fredag morgen var både han og Jan klar i båthavnen i Isdalstø sånn ca. 20 minutter etter det vi hadde avtalt.
Planen denne dagen var at Åsmund og Jan skulle få nye perser på vassild. Dette er normalt sett nokså greit å få til i Osterfjordsystemet, og med potensielle norgesrekorder på både vassild og kolmule svømmende under kjølen, er fisket også nokså spennende. Fisket foregår for øvrig med lange paternostertakler med fire-fem kroker og en lang knekkfortom nederst. Det er ikke uvanlig å få disse fiskene 50 meter over bunn, så det er bare til å fiske høyt i sjøen.
Fisket begynte bra, og Åsmund hadde to fine kolmuler i båten før Jan og jeg hadde fått egnet opp. Den første vassilden var det derimot jeg som fikk, en fin fisk på 1120 gram, og det største eksemplaret av arten de to andre om bord noen gang hadde sett. Her var det bare å fiske på videre.
Ikke lenge etter fikk Åsmund sin første vassild for dagen, og med sine 840 gram var dette ny pers med god margin. Vi hadde likevel fremdeles mye å gå på størrelsesmessig, så det var ikke snakk om å gi seg.
Etter noen flere kolmuler på både Jan og Åsmund, nappet det plutselig mye tyngre hos meg. Fisken var nokså sprek og vill hele veien opp, og jeg slet virkelig med å identifisere hva det var som hadde tatt agnet. Etter hvert kom den likevel sigende, og det viste seg å være en ganske bra hyse. Vekten stoppet på 3130 gram, og den satt på den øverste kroken. Rundt 30 meter over bunn på 170 meters dyp der, altså.
Det gode fisket fortsatte, og snart kunne også Jan notere seg for ny pers på vassild. Fisken veide 1040 gram, og da var alle nokså fornøyde. Åsmund ble enda mer fornøyd da han like etter kunne lande nok en vassildpers. Denne gangen stoppet vekten på 1180 gram, og da var ikke det merkelige og skeive gliset langt unna.
Siden målet med turen allerede var i boks, bestemte vi oss for å prøve etter litt større kolmule. De aller største var ikke i dytten, men det ble etter hvert et pent knippe med fisk på over 45 centimeter og 600 gram+. Jeg fikk dagens største på 50 centimeter og 760 gram, men siden alle om bord har perser på 850 gram eller mer, ble det som ventet ikke store omveltninger i rekordarkivet på denne arten.
Under fisket etter kolmule dukket det også opp en bra lusuer og to fine sei på tre-fire kilo, en på hver av gjestene. Åsmund sørget ellers for å hanke inn makrell i hopetall, en art som galant unngikk både Jan og meg som fisket med større kroker.
Vi rakk også et kjapt forsøk etter skolesten på 220 meters dyp, men i det loddene våre traff bunn, tok vinden seg voldsomt opp. Avdriften ble så stor at dette fisket ikke hadde noe for seg, så vi ble enige om å flytte på oss og heller se om det fremdeles var noen lysinger i omløp som ikke hadde sluppet rognen enda.
På vei opp hugg det tungt hos Jan rundt 50 meter over bunn. Her luktet det blålange lang vei, men fisken var i tyngste laget. Dette kunne selvsagt ha med avdriften vår å gjøre, men det måtte vel være en bra fisk, også? Det var det. Etter mye pumping brøt nemlig en flott blålange overflaten 15 meter bak båten. Vel om bord stoppet vekten på 5860 gram, noe som er pers med god margin og et mer enn godkjent eksemplar av arten.
Blålangen ble som kjent flyttet fra rødlistet til totalfredet i Norge i sommer, men i all den tid disse fiskene er ferdige når de trekkes opp fra store dyp, er en bifangstkvote på ti prosent tillatt. Dette gjelder også innen sportsfiske. Nå er det ikke spesifisert om disse ti prosentene gjelder vekt eller antall fisker, men uavhengig av dette gikk fisken rett i stampen og kommer nok til å bli flere bedre middager.
Lysingen var for øvrig ikke på plass, og i mye vind og strøm fikk vi heller ikke fisket spesielt effektivt. En lange på Jan og en brosme på meg ble beholdningen, og vi bestemte oss snart for å gå til land igjen. Jan og Åsmund skulle nemlig på skatefiske til kvelden, og hadde nesten ikke mer enn tid og vei ettersom de måtte hjemom og pakke bil først.
Skatefisket kan kjapt oppsummeres som elendig. Hvitting, hågjel og lange ble beholdningen, og klokken 04.00 på morgenkvisten bestemte de to seg for å kjøre av sted og gjøre et forsøk etter havabboren i stedet. Som vanlig var fiskene på plass, som vanlig ble alle som ser de gamle og digre beistene vettskremte og som vanlig ville de ikke bite. Det eneste som havnet på land denne morgenen var makrell og knurr, og til slutt måtte karene bare hjem og krasjlande inn i drømmeland.
Utpå lørdagsettermiddagen fikk jeg statusrapport, og det var liten tvil om at både Jan og Åsmund var giret på å revansjere det dårlige kystmeitet. Planen for kvelden og natten var havål, med gode muligheter for skate som bifangst, og vi ble enige om å møtes ute i havgapet klokken 20.00. Denne gangen var karene uforskammet presise, faktisk tre minutter før tiden, noe som antagelig er første gang i historien for Jan. Revansjesuget lå utenpå flytedressene, om den saken var det ingen tvil.
Dessverre er ikke fisking alltid rettferdig. Det skulle bli en kjempekveld havålmessig, men fordelingen på nappene helt ubrukelig. Vi plasserte Åsmund på den plassen som egentlig skal være best, den plassen der Torbjørn sikkert har fått over 20 havåler, mens Jan og jeg tok hver vår flanke. Likevel var det bare mine agn som var interessante for de sterkeste fiskene på stedet denne kvelden.
Det var riktig nok Jan som fikk fisk først, en lange på et par kilo som hugg før Åsmund og jeg hadde fått satt oss til rette i shelteret, men under havålfiske er ikke dette en art som er videre velkommen. Likevel er det viktig å komme i gang, så at Jan tok en for laget er selvsagt prisverdig. Velkommen var heller ikke den vesle torsken som Åsmund kroket litt senere.
Klokken 22.30 begynte actionen for alvor. Det første skikkelige runnet kom på min høyreflanke, og da tilslaget ble satt var det tungt i andre enden. Kampen ble halvdramatisk, da fisken kjørte seg rett inn i taren under beina mine, men etter hvert fikk jeg lurt den ut og inn i den ventende håven til Åsmund. Årets første havål var et faktum, og med sine 6320 gram var det en helt grei fisk.
Jeg klinte ut et nytt agn mens ålen ventet i en tidevannsdam, og fisken var ikke mer en så vidt fotografert og satt tilbake igjen før det runnet på ny borte hos meg. På stangen som nettopp hadde vært i aksjon. Nok en gang var det havål på gang. Denne var litt mindre, men kjempet likevel godt før Jan fikk den i håven. Vekten stoppet på 4830 gram.
Før vi rakk å sette tilbake ål nummer to, runnet det på venstreflanken min. Kveldens tredje havål ble kroket kontant, og med sine 6540 gram var dette også den største i rekken så langt.
Ting gikk litt i ett på dette tidspunktet, men faktum var like fullt at vi hadde to åler i tidevannsdammen og en tilbake igjen i sjøen i løpet av bare en god halvtimes tid. Da de to damfiskene skulle settes tilbake igjen, åpnet himmelens sluser seg fullstendig, og vi utsatte prosjektet en liten stund.
Omsider runnet det hos Åsmund også, og han var sikker på at det var en havål han hadde kroket da tilslaget ble satt. Dessverre var det nok en lange, denne gangen en bra fisk på rundt fem kilo, men for en mann fra Langesund er ikke dette noe det snakkes voldsomt høyt om.
På tredje forsøk tok også Åsmund imot tilbudet mitt om å bytte plass, uten at jeg har veldig troen på at det har så mye å si i all den tid vi fisker mer eller mindre akkurat samme sted. Da det runnet for fjerde gang på mine stenger en liten halvtime senere, og kveldens fjerde ål ble kroket, var det ikke fritt for at alle tre fiskerne begynte å kjenne på at dette her var alvorlig ujevnt fordelt. Like fullt var det kveldens største og sterkeste fisk som hang i andre enden. Vekten stoppet på 7570 gram, og selv om dette ikke er noen kjempefisk, var det likevel skikkelig futt i den.
Så døde ting ut, og vi fikk tid til å fotografere fiskene i dammen og sette de tilbake igjen. Jeg tror kanskje ikke Åsmund synes fotojobben var så veldig moro, spesielt med tanke på at vi nettopp hadde byttet plass, men hvilke agn fisken velger å ta under statisk kystmeite er det rett og slett ikke så enkelt å bli klok på.
Fisket resten av kvelden og et par timer inn i natten var ellers labert. Jeg fikk en liten lange jeg også, mens Jan og Åsmund flyttet litt rundt på noen krabber. Flere havåler ble det ikke, og klokken 02.00 pakket vi sammen. Det er vel fair å si at det gikk nokså bratt i nedoverbakke for østlandsgjesten etter den god starten med vassilden, men slik er fiskingen av og til. Og Åsmund er heldigvis ikke en bitter gammel gubbe fanget i kroppen til en mann i sin beste alder. Eller, hvordan var det der igjen?
Søndagen bød på en lang kjøretur hjem for Åsmund, og enda mer fiske for Jan og meg. Denne dagen ble det nemlig invitert til Barnas fiskedag i Kvamsvågen, og vi var som vanlig med. Jan var mye mer arrangør enn meg i år, og sørget for at alle barna som ville fiske hadde ferdigriggede stenger med egnede takler tilgjengelig til enhver tid. Selv hadde jeg mer enn nok med å se til at mitt eget avkom ikke havnet på sjøen. Hun og barnehagevennene syntes nemlig dette var kjempegøy, og spant rundt på sleipe kaiplanker som Duracell-kaniner på speed. Det ble også fisket og nevjet på fisk i tre stive og regnfulle timer.
Å lære de oppvoksende generasjoner om fiskets gleder er kanskje det viktigste vi som sportsfiskere gjør, og her hos oss gjør fiskestellsutvalget i Nordhordland Jakt og Fiskelag en knalljobb på akkurat denne fronten. Jan skal ha nesten all æren for oppbyggingen av dette arbeidet, og selv om han nå ikke lenger har offisielle oppgaver i utvalget, føres jobben hans videre av gode krefter og bra folk. Barnas fiskedag 2017 ble da også en stor suksess, med massevis av fornøyde unger som alle fikk fisk.
Min håpefulle på gode tre og et halvt år synes fisking er knall, men går som tre og et halvtåringer flest lei etter fem minutter. Når en derimot har en diger stamp full av levende fisk tilgjengelig på kaien, og sine beste venner til å utforske disse sammen med, da renner timene unna i et voldsomt tempo. Grepet av fiskeånden røk for øvrig barnehagevennene på en utendørsmiddag bestående av trekt brosme og lange rett fra pølsegryten. Det var visst det beste de noen gang hadde spist, skinn og bein til tross.
Arvingen noterte seg for øvrig også for en berggylte på en god kilo og en blåstål på 400 gram på sin rosa piratstang. Med tanke på at det ble fisket i til sammen fire minutter og 22 sekunder, og det faktum at jeg er mer enn partisk i saken, er dette nokså imponerende. At galskapen ser ut til å ha gått i arv ser jeg selv på som et godt tegn, men det er slett ikke sikkert resten av husstanden er enig…
Nå er siste del av kvoten fisket opp – «Bluefin» tok 78 størjer i ett kast
Klokken 10.00 i dag var det norske makrellstørjefisket over for i år. Florø-båten «Bluefin» avsluttet sesongen med å ta 78 størjer i ett eneste kast.
Av: Endre Hopland
Som tidligere skrevet har «Bluefin» allerede vært i land med gode størjefangster flere ganger denne seinsommeren. I går røk siste del av den norske totalkvoten på 42 tonn, som i utgangspunktet var tiltenkt en notbåt og en linebåt, i ett eneste notkast.
Les også: Her eksploderer havet utenfor Øygarden i jagende makrellstørje
Godt over 100 størjer havnet i noten vest for Ona. Av disse ble rundt 30 sluppet løs igjen, mens 78 ble tatt om bord for å fullføre kvoten.
Det var Fiskeribladet Fiskaren som først meldte om det voldsomme størjekastet, som ble gjort i det samme området som «Hillersøy» fisket da de tok 191 størjer i en engang i fjor på denne tiden.
«Bluefin»-reder Atle Magne Nekkøy er usikker på hvor mye fangsten i år kommer til å gjenspeile seg på lommeboken, men han regner med millionbeløp.
Les også: Her dras den historiske stangfangsten om bord for merking
– Jeg håper vi får 100 kroner kiloen netto. Om vi sitter igjen med tre-fire millioner er vi fornøyde, sier han til Fiskeribladet Fiskaren.
I løpet av årets størjefiskeri har mannskapet om bord på «Bluefin» sett mye fisk. Nekkøy mener det er godt grunnlag for å øke den norske kvoten neste sesong. Han håper også båten hans får nye turer etter de enorme fiskene.
Les også: Steinaldertankegang anno 2017 – lenge leve miljønasjonen Norge
– Andre må bestemme om vi får prøve oss igjen, men vi har jo fått erfaringer som jeg håper vi kan bygge videre på. Det er litt viktig med kontinuitet. Vi forsøker å bygge opp et marked i Japan, og da er det dumt om andre kommer inn og kanskje ødelegger for det, slik at vi må begynne på nytt igjen, sier han til Fiskeribladet Fiskaren.
Folk som har fisket langs kysten vår den siste måneden har kanskje oppdaget at mye av fisken som tas er unormalt feit. Dette skyldes i stor grad enorme mengder makrellyngel på åtte-ti centimeter.
Les også: Størjefangsten gikk på billigsalg
Senest i forrige uke fikk undertegnede en lyr på nesten to kilo som burde veid såvidt over ett kilo vest av Fedje. Mageinnholdet bestod av flere håndfuller med minimakrell.
Ifølge mannskapet på «Bluefin» er det også disse unormalt små makrellene til våre kanter av verden å regne som er hovedføden til størjene de har jaktet på de siste ukene.
Nå innføres maksmål på hummer og registreringsplikt for hummerfiskere
Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt nye regler for hummerfiske for 2017-sesongen. Maksmål og registreringsplikt er de største endringene.
Av: Endre Hopland
Datoen 1. oktober er hellig for hundrevis av teinefiskere langs norskekysten. Hummersesongen er kort, og på lik linje med både laksefiske og hjortejakt er dette noe fangstfolk gleder seg til i månedsvis. I år blir reglene for hummerfisket innskjerpet, og med bare noen uker igjen til fiskestart gjelder det å sette seg inn i det nye regelverket.
Les også: Hummerfiske – høstens vakreste eventyr
Nytt av året er at alle som skal fiske hummer må registrere seg før fisket starter. Dette gjelder også fiskere som er registrert i Fiskermanntallet.
– De som registrerer seg for fiske vil bli tildelt et unikt deltakernummer. Alle hummerteiner skal ha minst ett vak som er tydelig merket med dette deltakernummeret. Påmeldingen gjelder kun for inneværende år, men det vil bli lagt opp til gjenbruk av deltakernummeret for de som også melder seg på fisket neste år, melder direktoratet.
Registreringsskjema for å melde deg opp som hummerfisker i 2017 finner du her.
På Skagerrakkysten innføres det også maksmål for hummer. Totallengden til hummeren må ikke overskride 32 centimeter. Gjør den dette skal den settes tilbake igjen. Nytt av året er også at hummerteiner skal røktes minst en gang per uke, og hummerfiskerne i det ganske land har også rapporteringsplikt for hummer som oppbevares i sjøen i desember, altså etter avsluttet hummersesong.
Departementet opphever i samme slengen forbudet mot at fritidsfiskere kan sette krabbeteiner på grunnere vann en 25 meter på Skagerrakkysten, samt forbudet mot å setteTtrekke teiner på søndager, som frem til nå har vært gjeldende på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder.
Les også: Slik fisker du hummer
Fra og med neste år blir det innført påbud om bruk av nedbrytbar bomullstråd i hummerteiner, dette for å unngå at eventuelt mistet redskap skal bli stående og fiske i evigheter.
– I 2018 vil det også innføres forbud mot fritidsfiske med garn på grunnere vann enn 25 meter i Skagerrak i perioden fra og med 1. juni til og med 15. august, melder direktoratet.
De nye reglene som tiltrer i år og neste år, innføres for å bedre forholdene for hummeren langs kysten vår. Fra før er alle hunnhummere med synlig rogn fredet, og det har også i flere år blitt oppfordret til å la de største hummerne gå, rogn eller ikke.
Her dras den historiske stangfangsten om bord for merking
Denne stangfangsten sørget for at Jesper Petersen i Team Westin for alltid vil ha en plass i de danske sportsfiskehistoriebøkene.
Av: Endre Hopland
Som tidligere skrevet deltar våre svenske og danske naboer i år i et stort prosjekt der makrellstørje blir fisket med stang, merket og satt tilbake igjen. Fisket skjer langs landenes egne kyststriper, og prosjektet ble sparket i gang i helgen som var. Tidlig ble tre fisker fanget og merket på svensk side, mens det utenfor Danmark gikk litt tregere.
Les også: Her eksploderer havet utenfor Øygarden i jagende makrellstørje
Etter hvert løsnet det likevel litt her også, og det var Jesper Petersen, Thomas Petersen Eldor og Alexander Petersen i Team Westin som fikk æren av å kroke og lande den aller første, stangfangede makrellstørjen fra danske farvann i moderne tid. Førstnevnte var for øvrig mannen som fikk fighte den enorme fisken.
Den historiske fangsten skjedde lørdag, samme dag som DTU Aqua, SLU Aqua, ICCAT og WWF dro i gang merkeprosjektet sitt, der 100 frivillige sportsfiskere er i aksjon for å fange lokal størje med stang.
Målet med prosjektet er å samle inn så mye data som mulig fra makrellstørjene, som nå har inntatt skandinaviske farvann igjen mer enn 50 år etter at bestanden ble systematisk fisket i fillebiter med alt fra not til granater.
– Fisken til Westin-karene ble kroket etter bare tre timers fiske, og Jesper fikk seg en knallhard kamp med den enorme størjen. Straks fangsten var sikret langs båtripen, ble den overlevert til forskerne fra DTU Aqua og ICCAT, som i sin tur tagget og satte fisken uskadd tilbake igjen, sier pressetalsmann i Westin Fishing, Elias Narvelo, til Hooked.
Makrellstørjen til Petersen var hele 251 centimeter lang, og vekten ble estimert til 285 kilo basert på lengde og rundmål. Fisken svømmer nå rundt i Skagerrak med en høyteknologisk satelittsender i spekket, og denne registrerer absolutt alt fisken foretar seg.
Vi gratulerer våre naboland med innsatsen så langt, og ønsker lykke til videre med det fantastiske prosjektet de er en del av. Vi håper også inderlig at vi kan få være med på noe lignende i nær fremtid, slik at resten av verden ikke for alltid vil se på Norge som et land som gladelig slår ihjel absolutt alt som måtte finne på å svømme inn til kysten vår.
Team Westin sin egen film fra den historiske størjefangsten utenfor Danmark ser du for øvrig i playeren under. Den vil du ikke gå glipp av:
Regjeringen vil temme Glomma, og tvinge henne gjennom 13 km med rør
Dersom sittende regjering får det som de vil, skal Tolgafallene i Glomma tvinges i kne og tynes for hver minste kraftkrone.
Av: Endre Hopland
Som tidligere skrevet gav regjeringen i vår klarsignal for utbygging av Tolgafallene i nordre Hedmark, det siste elvestrekket med skikkelige fosser og stryk i Glomma som fremdeles ikke er temmet av kraftselskapene. Dersom Tolga kraftverk blir en realitet, vil mer enn 1,3 mil av Norges lengste elv bli lagt i rør.
En 120 meter lang og elleve meter høy demning er allerede prosjektert gode 13 kilometer oppstrøms Eidsfossen i Hedmark, og det er nedenfor denne fossen at krafttunnelen, som altså blir minst like lang som tolv fotballbaner, skal ha sitt utløp.
Vedtaket fra 21. april ble fattet stikk i strid med faglige råd fra NVE, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og flere andre, vesentlige instanser. Også i Tolga kommune var det stor motstand mot dette alternativet, som altså fører til at både Eidfossen og Norges viktigste gyteplass for harr går til helvete.
Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, beskriver vedtaket om å rasere Tolgafallene som helt tragisk.
– Vi håpte i det lengste at Tolgafallene skulle forbli urørt, og vi er veldig skuffet over vedtaket. Dessverre føyer dette seg inn i en lang rekke eksempler på at regjeringen ignorerer ikke bare naturvernhensyn, men også klare råd fra egne faginstanser. Selv for store naturverdier vises det ingen nåde, sier Lundberg til Hooked.
Les også: Elvene våre raseres, og strømmen går til det utenlandske høyprismarkedet
Strekningen nedenfor Eidsfossen er Nord-Europas viktigste fluefiskedestinasjon for harrfiskere. I år alene selges det ifølge Lars og Lars 3200 fiskekortdøgn i området, og hele 85 prosent av fiskerne som sender fluene sine ut i Glommas stryk og bakevjer er utlendinger. Vi snakker med andre ord om ganske mye kronasje tilført Norge, og slett ikke bare bytting av hundrelapper mellom naboer.
De norske sportsfiskepersonlighetene Lars Nilssen og Cato Bekkevold tok i sommer turen til det planlagte utbyggingsområdet med kamera og fluestenger i bagasjen. Resultatet ble to Lars og Lars-episoder som både tar for seg det unike fisket i området, og ikke minst hva folket i Tolga, utbyggere og de som sitter med makten mener om kraftverkplanene.
Lars og Lars sine fiskefilmer sendes som kjent på VGTV, og når potensielt millioner av seere. Og heldigvis for det. Den første av episodene er nå publisert (se bunnen av artikkelen), og selv om det er delte meninger blant folket i Tolga om hva som er fornuftig å gjøre med elvestrekket, er det liten tvil om at en urørt elv gjennom bygden er det som står hjertene til de fleste involverte nærmest.
– Jeg forbinder fisking med positiv glede, men noen ganger blir jeg forbannet. Ikke på drittvær og maglende fiskebett, men på grådige politikere som vil legge enda flere elvestrekninger i rør, sier Lars Nilssen om bakgrunnen for engasjementet rundt Tolgafallene.
Svirebror Bekkevold er heller ikke nådig i sin karakteristikk av planene om å rasere Glomma ytterligere.
– Strykområdene i Tolga er de siste uregulerte fallene i Norges lengste elv. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å kalle Glomma Norges nasjonalelv, jeg. Den er litt sånn allemannseie, og at vi i 2017 skal foreta et sånt, i mine øyne unødvendig inngrep, synes jeg rett og slett er noe forbannet tull, sier Bekkevold, i kjent stil rett fra leveren.
Utbyggingen av Tolgafallene vil altså medføre en oppdemming av Glomma, og dermed betydelig redusert vannføring på en lang og svært fiskerik strekning.
Les også: Steinaldertankegang anno 2017 – lenge leve miljønasjonen Norge
– I tillegg vil landskap og naturverdier bli skadelidende, da Glomma er et viktig landskapselement gjennom Tolga. Fallene er en av få lengre strykstrekninger i Glomma som ikke allerede er utnyttet til kraftproduksjon, og den samlede belastningen på vassdraget blir derfor uforholdsmessig stor, sier Silje Ask Lundberg til Hooked.
Historien om Tolgafallenes skjebne er heldigvis langt fra over. Mange gode krefter jobber hardt for å stoppe utbyggingsplanene, også fra et politisk ståsted. Blant annet har Oslo Venstres andrekandidat, Ola Elvestuen, på tro og ære lovet omkamp om Tolgautbyggingen dersom han kommer i posisjon etter valget. Det gjør han etter alt å dømme, så da er det bare å krysse fingrene og nekte å gi seg på tap.
Første del av ekspedisjonen til Nilssen og Bekkevold ser du i playeren under, og vi i Hooked følger selvsagt saken videre:
I løpet av en dag fikk Vebjørn og Erlend elleve 2 pluss-ørreter på tørt
Vebjørn Kielland og Erlend Solberg opplevde alle fluefiskeres våte drøm da de traff perfekte forhold og fantastisk bett i Svartá i sommer.
Av: Endre Hopland
For tre år siden besøkte fiskeeventyreren Vebjørn Kielland (22) elven Svartá i Skagafirði for første gang. Dette skjedde i forbindelse med et promoteringsprosjekt for elven, og det var islendingene Elias og Olafur, som han den gang knapt kjente, som dro den unge mossingen med på tur med fluestangen.
– Planen var at vi skulle fiske en dag, og lage en liten film om elven og fisket her. Været var håpløst dårlig, og elven var flomstor, men vi fikk likevel noen fine fisker. Om vi klarte å lokke nye fiskere til Svartá med filmen vi lagde, tviler jeg likevel sterkt på, sier Kielland til Hooked.
At Svartá var noe spesielt skjønte Kielland kjapt, selv under elendige forhold. Året etter valgte han derfor å reise tilbake. Han fisket bare en dag, med håp om å treffe bedre vær og det fisket han hadde blitt lovet året før.
– Denne gangen var forholdene langt bedre, og jeg opplevde det beste tørrfluefisket jeg noen gang har vært med på. Den gangen trodde jeg at jeg hadde nådd toppen, og at jeg mest sannsynlig adri ville komme til å oppleve et lignende tørrfluefiske igjen, sier Kielland til Hooked.
Der tok 22-åringen grundig feil. Fisket han og kompis Erlend Solberg hadde i Svará i år knuste nemlig alt av både gamle bragder og realistiske drømmer.
– Det var helt ekstremt. Det går nesten ikke an å forklare hvor sykt det var. Vi fikk 13 fisker over to kilo i løpet av noen timer. To av disse tok på streamer, de resterende elleve på tørt. Det skal nesten ikke være mulig, sier han til Hooked.
Kielland er, sin unge alder til tross, en meget erfaren fluefisker som jevnlig måler krefter med råsterk fersk- og saltvannsfiske verden rundt. Det han liker aller best er å utforske fiskeområder der det knapt har vært en flue i vannet noen gang. Hans mange fiskeeventyr har vi skrevet om tidligere (krever Hooked Pluss-medlemskap), og dette er utvilsomt inspirerende lesing for alle som går med en fiskeeventyrer i magen.
At stor ørret og røye på flue er blant favorittfiskene har Kielland aldri lagt skjul på, og han kan også vise til mange flotte fangster av de nevnte artene. Fisket han opplevde i Svartá i sommer topper likevel det meste.
Heldigvis for oss som ikke var til stedet denne sommerdagen, er Kielland også veldig dyktig med både kamera og redigeringsutstyr. Den åtte minutter lange filmen han har satt sammen fra turen er nok til å ta nattesøvnen fra selv den mest hardbarkede ørretfisker. Å publisere den nå når sesongen er på hell er egentlig dårlig gjort, men vi gjør det likevel. Se, nyt og drøm deg bort: