More
    Home Blog Page 32

    Lur en flyndre fra land (Hooked+)

    De er like merkelige som de er fascinerende, og det er slett ingen selvfølge at de tar agnet du presenterer. Denne uforutsigbarheten er da også noe av det som gjør flyndrefisket så spennende.

    Av: Endre Hopland

    To forsiktige rist i stangtuppen indikerer at et eller annet har funnet agnet mitt der ute på sandbanken. Det er sol, det er tilnærmet varmt og det er godt å være levende. Jeg setter et kjapt tilslag, og karpestangen bøyer seg fint. Utvilsomt en flat en, dette her. Fisken følger bunn helt inn til land, der den landes uproblematisk. En brukbar skrubbe blir dagens første, og det etter bare noen minutters fiske. Kanskje skal aktiviteten stå i stil med været denne aprildagen?

    Erfaringsmessig gjelder det å smi mens jernet er varmt når det kommer til flyndrefiskene våre. Huggperiodene til de flate kan nemlig være korte og intense. Derfor egnes det om i full fart, og riggen blir sendt ut i samme område som den lå. Reke/blåskjell-comboen har ikke mer enn så vidt truffet bunnen før det napper på ny. Denne gangen er det en rødspette som blir håvet, og ti minutter senere har også en sandflyndre og dagens andre skrubbe sett tørt land. Det er aktivitet på sandbanken, og det er en fantastisk følelse.

    Vårstemning
    TRIPPEL: Godværet fikk flyndrene i bettet, og både skrubbe, sandflyndre og rødspette havnet på tørt land i løpet av en hektisk huggperiode.

    Flatfiskene har et stort slektstre. Forskerne blir faktisk ikke helt enige om hvor stort det er, men trolig inkluderer den tjukkeste, verdensomfattende slekta nærmere 800 arter, fordelt på elleve ulike familier. Her hjemme er det i all hovedsak fire flatfiskfamilier det er reell mulighet for å komme i kontakt med; flyndrer, tunger, tungevarer og varer.

    På generelt grunnlag er flyndrene de enkleste, og det er også disse som får fokuset i denne artikkelen. De overnevnte skrubbene, rødspettene og sandflyndrene tilhører alle de norske flyndrene. Disse er nokså vanlige sportsfisker å treffe på under kystmeite, på samme måte som lomre, gapeflyndre og enkelte steder også kveite. Smørflyndre og blåkveite er de øvrige to flyndrene vi har her hjemme, men de stiller i en helt annen vanskelighetsgrad enn de øvrige artene. Spesielt når en fisker fra land.

    Metamorfose

    Felles for flyndrene er den flate kroppsformen, som er perfekt tilpasset et liv på bunnen. Flyndrene har i utgangspunktet øynene på høyre side av hodet, i motsetning til slektningene i varfamilien som har venstrevendte øyne. Det merkelige er at flyndrene ikke er fødd flate og høyrevridde. Faktisk ser flyndreyngelen ut som en hvilken som helst annen fisk med symmetrisk kroppsform.

    I løpet av yngelstadiet gjennomgår derimot de unge flyndrene en metamorfose, der kroppen flater ut og det venstre øyet vandrer over til høyresiden. Når metamorfosen er gjennomført er flyndrene tilnærmet perfekt tilpasset et liv på havbunnen, en tilpassing som blir enda mer suveren etter hvert som fiskene tar kamuflasjefarger etter bunnforholdene de lever på. Fra sin bunnlevende tilværelse perfeksjonerer de også sine effektive jaktteknikker.

    For at flyndrene våre kan kunsten å jakte, det er hevet over enhver tvil. Ofte ligger flatfisken nedgravd og venter på at byttet skal komme forbi, men det er utvilsomt en myte at det er slik de skaffer all maten sin. Faktisk viser all erfaring at aktivt fiske, altså agn i bevegelse, gir mer fisk. Og når en fisker etter flyndrer er det slett ikke uvanlig med følgefisk som viser interesse for agnet. Det kan være noe å ha i bakhodet før du gir deg flyndrene i kast.

    Selv fisker jeg alltid med minst to stenger når jeg er på jakt etter flyndre fra land. På denne måten får jeg fisket både aktivt og statisk, i tillegg til at jeg får dekket et større område og testet flere ulike agn. Dette er en klar fordel. Det finnes nemlig ingen absolutt fasit når det kommer til flyndrene sitt hugghumør. Av og til er det bare statisk som funker, selv om det altså er agn i bevegelse som jevnt over lokker til flest hugg.

    Naturlig agn

    Så, hva skal en fiske med for å lokke en flyndre til hugg? Dessverre finnes det heller ikke her noe fullgodt svar som garanterer suksess. Det som likevel er på det reine er at naturlig agn trumfer alt annet. Selv liker jeg å fiske med kombinasjonsagn, der jeg bruker en kokt eller en rå reke som base, for så å surre denne inn med blåskjell. Omtrent som en baconsurret indrefilet.

    Blåskjellet henger godt om du surrer med elastisk surretråd. Reke og blåskjell funker bra til alle flatfiskene våre, men det gjør også agn av fisk. Strimler av makrell og sild, hel brisling, tobis, stingsild og kutlinger kan være akkurat rett medisin enkelte dager.

    Med unntak av kveite, blåkveite og smørflyndre kan de norske flyndrene fiskes tilnærmet likt, og med nokså like agn. Skrubbene er kanskje de mest grådige av de fem, og også den det er enklest å komme i kontakt med. Store deler av året finner en nemlig skrubber på veldig grunt vann, gjerne i nærheten av en ferskvannskilde.

    Det er slett ikke uvanlig å kunne kikkmeite skrubbe, og når de er sultne tar de det meste. Jeg har fått skrubbe på alt fra kutling til tørrflue, så her er det bare fantasien som setter grenser. Det enkle er likevel ofte det beste, og en kokt, skrellet reke gjør stort sett susen. Skrubbene treffer du også lenger nedover i marbakken, uten at agnet trenger å være særlig annerledes av den grunn. Er skrubbene i bettet, tar de det meste.

    Killer
    KILLER: En kombinasjon av reke eller scampi og blåskjell gjør susen hos de flate. På bildet henger agnene på en glidende tokroksrigg.

    Rødspettene, gapeflyndrene og sandflyndrene er også utpregede rovfisker, men de er ikke alltid like enkle å få til å ta. Spesielt ikke de større eksemplarene. Reke/blåskjell-comboer, fisket på glidende takler, har fungert bra for mitt vedkommende. Det samme har biter av røye (!) og såkalte agnpølser, som i praksis er bandasjestrømper full av det agnet du måtte ha troen på. Sistnevnte er spesielt effektivt til rødspettene.  Andre gode agn er diverse sjølevende mark, skjell og akkar.

    Også lomrene kan fint fiskes glidende med reke og blåskjell, men da disse er mindre i kjeften enn resten av familien, må en gjerne litt ned i krok- og agnstørrelse for å få fisken til å henge. Det er også verd å merke seg at de fleste flyndrer helt fint kan gå oppover i sjøen og ta en opphenger som fiskes lenger over bunn enn slepet.

    Nysgjerrige fisker

    Til flyndrefiske foretrekker jeg spisse og langskaftede kroker med plass til litt agn. Selve krokfortommene kan du med fordel dandere med perler, spinnerblader eller gummislange. Flyndrene våre er nemlig nysgjerrige skapninger, og ofte er det små detaljer som kan skille suksess fra fiasko. Men ikke alltid. Variasjon er et viktig stikkord, her som så mange andre steder.

    Når det gjelder flyndrene sine habitat er det flere ting å se etter. Felles for de fleste flyndrearter er at de liker flat bunn. Litt skråning er ofte bra, men om terrenget er kupert har du neppe funnet godplassen. Sand, grus og leire er fine underlag, gjerne med innslag av tang, stein og andre detaljer som tiltrekker seg mindre byttedyr.

    Flytebrygger med skjellgrodde tau og kjettinger er også ofte plasser flyndrene setter pris på. Det er ellers en klar fordel at det er jevnlig bevegelse i vannet. Strømmen fører nemlig med seg byttedyr, og det er ofte akkurat i strømskiftet at det smeller. Smale sund med sand- eller grusbunn er derfor en fin plass å starte.

    Om du ennå ikke har latt deg fascinere av flyndrefisket, er det bare å utnytte de varme årstidene godt. Men pass på, det er lett å bli hektet.

    De vanligste flyndrene våre

    Rødspette (Pleuronectes platessa):

    Vår mest kjente flyndre utenom kveiten, og en veldig populær matfisk. Fisken kjennes best igjen på sine solide beinknuter i skallen, sin glatte og slimete overflate og sine markerte, røde flekker. Vær likevel obs på at ikke alle rødspetter har like markerte flekker, og at flere andre flyndrearter kan være flekkete.

    Sandflyndre (Limanda limanda):

    Sandflyndren kan minne om rødspetten, men blir ikke like stor, og har en helt annen overflate. Små flekker er vanlig, men ryggen er ru i stedet for glatt. Den markante midtlinjen som går over fiskens rygg har også en tydelig bue over brystfinnen.

    Skrubbe (Platichthys flesus):

    Også skrubben kan minne om rødspette, men den har et tydelig mindre flatt tverrsnitt enn fetteren sin. De fleste skrubber har partier med ruhet på overflaten, primært langs sidene og langs midtlinjen, mens sidefiletene er glatte. Skrubbene tåler ferskvann godt, og det er ikke uvanlig å få de langt oppe i enkelte elver.

    Gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides):

    Gapeflyndren kan minne om både småkveite og glassvar, med sin smale kroppsform og store kjeft. Sporden til fisken er, i motsetning til kveiten, avrundet i ytterfinnene. Overflaten er ru, og undersiden er veldig lys, nesten gjennomfiktig.

    Lomre (Microstomus kitt):

    Lomrene har ofte veldig fine farger, og overflaten kan være alt fra brun til regnbuemarmorert. Med liten kjeft og store botox-lepper, skiller fisken seg tydelig fra resten av flyndrene våre. Overflaten er glatt.

    Kveite (Hippoglossus hippoglossus):

    Kveiter med noen år på nakken kan en ikke ta feil av. Ingen annen norsk flyndrefisk kommer i nærheten av størrelsen. Overflaten er glatt, og kroppen en langstrakt og forholdsvis smal, men kraftig. Sporden er stor, på samme måte som kjeften og appetitten. Minstemål er 80 centimeter.

    Sydvendte bukter og fralandsvind – ny sjøørretfilm fra Fiskefilm.no

    Våren kom seint, men godt i 2018, og da det endelig ble isfritt opplevde karene i Fiskefilm.no et meget godt sjøørretfiske. Ny film er ute nå.

    Havfiskeskolen, sesong 2 – Lyrefiske med pilk og opphenger

    Hjertelig velkommen tilbake til Havfiskeskolen, en video-serie av og med Seeberg og Hooked. I tredje episode av sesong 2 er vi på jakt etter lyren på skallene utaskjærs, utstyrt med lett utstyr, små pilker og opphengere bestående av gummijigger.

    Brennhett storlaksfiske før TMB – to 20-plussere på en uke

    TO KJEMPER: Både Niels Andersen og Per Lundberg har fått laks på over 20 kilo i Østersjøen de siste to ukene. (Foto: Niels Andersen/Wildwater Fishing)

    Om halvannen uke går Trolling Master Bornholm (TMB) av stabelen hos våre danske naboer, og at storlaksen er på plass i Østersjøen hersker det liten tvil om.

    Av: Endre Hopland

    Onsdag 2. mai klokken 12.00 går startskuddet for årets Trolling Master Bornholm (TMB), verdens største trollingkonkurranse. Blant de 370 båtene som stiller til start i 2018 er hele 29 norske. Dette er 14 flere norske båter enn den gamle rekorden på 15 fra 2016. At trollingfisket er på vei opp og frem i Norge er det med andre ord liten tvil om.

    I Østersjøen fiskes det stor blankfisk hele vinteren og våren, og allerede i januar ble det meldt om meget godt laksefiske på dansk side. Utover i februar fortsatte dette for full musikk, og når nå Trolling Master Bornholm nærmer seg med stormskritt, har også de virkelig store fiskene begynt å dukke opp.

    For halvannen uke siden hugg det brutalt i en av stengene til danske Niels Andersen, som var på sjøen sammen med to kamerater 24 sjømil sør for Ystad. Etter en knallhard fight som varte i en time og ti minutter, kunne en enorm laks på 22,03 kilo, fordelt på 116,5 centimeter omsider håves.

    Ifølge vår faste samarbeidspartner på trolling, Team Propell, var det en Hybrid-sluk fisket på 45 fots dyp som lokket storlaksen til hugg. Fisken skal også ha vært ved håven hele 15 ganger før den nye persen til Andersen ble sikret.

    Onsdag denne uken ble det landet nok en 20-plusser i Østersjøen, denne gangen av fiskeguiden Per Lundberg i Wildwater Fishing. Ifølge Team Propell hadde Lundberg og hans gjester et fantastisk fiske, og rett før de skulle gi seg for dagen gikk det på fem laks samtidig. Gjestene fikk ta hver sin stang, mens skipperen selv tok den siste. På denne satt det altså en skikkelig kjempe.

    Ifølge bloggen til Team Propell var laksen, som tok helt i overflaten og veide meget solide 20,34 kilo fordelt på 117 centimeter, i håven på bare ti minutter. Gjestene i båten hadde nemlig en ferje å rekke, så da måtte skipperen kjøre storfisken knallhardt (!).

    Det har antagelig rykket godt i det meste av fiskenerver hos alle som skal delta i TMB de siste ukene, og rapporter om fangster som disse gjør antagelig ikke ventetiden noe kortere. Hooked kommer selvsagt tilbake med oppdateringer fra verdens største trollingkonkurranse.

    Første runde i Norgescupen i fluefiske arrangeres kommende helg

    Helgen 20.-22. april går årets første runde i Norgescupen i fluefiske av stabelen i Stavanger, og alle som liker å fiske med flue kan delta.

    Av: Endre Hopland

    Norgescuprunden i Stavanger arrangeres som et sammarbeid mellom Norges Konkurransefiskeforbund, Nubben Jakt og Fiske og lokale grunneiere, og konkurransen er altså åpen for alle fluefiskere.

    Det vil bli både individuell- og lagkåring, og hvert lag består av fire personer. Dersom en ikke er del av et lag kan en også melde seg på individuelt. Juryen vil fordele lagløse fiskere på eventuelle mixlag.

    Selve fiskebiten vil ellers skje i henhold til NKFF sitt reglement, og bestå av tre økter. Denne gangen blir det blir en landøkt i Limavatnet, en båtøkt i Limavatnet og en båtøkt i Hålandsvatnet.

    – Limavatnet er et usedvanlig vakkert vann med høy tetthet av ørret. Også i Hålandsvatnet er det mye ørret, og her kan man til tider oppleve et ellevilt fiske på stor ørret, med snittstørrelse på rundt et kilo, skriver NKFF i en pressemelding.

    Fra land og båt

    Under landøkten fisker alle deltakere to ulike soner per økt, halvannen time i hver tildelte sone. Det vil bli benyttet keepnett til oppbevaring av fisk under landøkten.

    – For hver fisk en fanger skal en gå til keepnettet og plassere denne her. Keepnettet settes opp på egnet sted langs vannkanten, og er fiskerens eget ansvar gjennom økten. Det blir måling av fisk i pausene mellom sonebytte og ved endt økt, og målingen er organisert slik at to fiskere på soner nær hverandre, for eksempel sone 9 og 10, går sammen og måler opp og signerer hverandres resultat. All fisk skal være levende for å kunne regnes som tellende, dette er for å fremme det fisket man møter i internasjonale konkurranser. Måletrau og keepnett blir levert ut i tilstrekkelig antall til hver sektor, melder forbundet.

    Under båtøktene fiskes det tre timer sammenhengende, med to fiskere i samme båt. Her har hver fisker halvannen time til rådighet hver. Båtene kan ro ut 30 minutter før fisket starter, og skal være tilbake minimum 30 minutter etter avsluttet fiske.

    – Under båtøkten i Limavatnet blir det avliving av fisk og måling på land etter økt. Under båtøkten i Hålandsvatnet skal all fisk settes tilbake. Her måler og kontrollerer fiskerne hverandre i båten. Grupper, båter og soner trekkes av juryen, og vil bli klart under infomøtet før konkurransen. Under båtøkten er det påbudt ifølge norsk lov å bruke flyteplagg, og alle deltakere er selv ansvarlig for å stille med vester eller godkjent flyteplagg. Briller skal også brukes under fiske i båt, også dette for sikkerhetens skyld, skriver NKFF.

    Øvrige konkurranseregler for Norgescupen finner du her. Resten av terminlisten til NKFF arrangers slik: Sigdal 22.-24. juni – Norgescup (arrangør Pål Andersen), Voss 10.-12. august – Norgescup (arrangør Piscatorius Flyfishing), Tolga 24.-26. august – Norgesmesterskap (arrangør Eikre Fly), Trysil 28.-30. september – Norgescup (arrangør NKFF).

    NKFF som organisasjon

    NKFF er en organisasjon drevet av frivillige. NKFF er et non profit-forbund uten kommersielle interesser. Forbundets formål er å ivareta og fremme konkurransefluefiskernes interesser ved å sørge for at det blir gjennomført uttakskonkurranser for internasjonal deltakelse i fluefiske, arbeide for å sikre allmennhetens tilgang til fluefiske i vann, sjø og vassdrag og bidra til å beholde bærekraftige fiskestammer i Norge. Forbundet skal også drive informasjonsarbeid vedrørende fiskeressurser, og være en viktig kunnskapsformidler vedrørende konkurransefluefiske.

    NKFF er en partipolitisk uavhengig organisasjon som har Norge som arbeidsområde, og samarbeider med offentlige myndigheter og andre interesseorganisasjoner. NKFF er en paraplyorganisasjon for lokalefiskeforeninger, lag og enkeltpersoner som ønsker å delta i- eller arrangere fluefiskekonkurranser i Norge. NKFF er åpent for alle som ønsker kan bli medlem.

    Per dags dato har Norge bare to medaljer fra internasjonale mesterskap, lagsølv i junior-VM i 2004 og individuell bronse i EM i 2007.

    – Vi er et forbund i utvikling, og står nå foran et lite generasjonskifte med konkurransefiskere, men fremtiden er lys og målene er høye. Konkurransefluefiske i regi av NKFF er åpent for alle som ønsker å delta, barn, unge kvinner og menn er alle velkommen. I tillegg til det sosiale, der man møter mange andre og meget dedikerte og veldig dyktige fluefiskere, så er konkurransefluefiske også veldig lærerikt, og man utvikler raskt både kunnskap og teknikk i dette miljøet. Her kan alle fluefiskere lære noe av hverandre, uansett hvilket nivå man ligger på, heter det i pressemeldingen.

    Ödemarksjägaren Roger Bäck kommer til Jaktfestivalen

    Under en av Bernts utflukter til det store utlandet, nærmere bestemt Drivjakten med WeHunt i høstes, så traff vi en mengde usedvanlig trivelige svensker (og Robin!)

    Under noen sene nattetimer ble vi godt kjent med hverandre i hottubben (!) og her ble det også full akustisk opptreden fra ingen mindre enn Roger Bäck, aka Ödemarksjägaren.

    Så når vi begynte å skru sammen en fest her i Norge, var det helt naturlig å invitere våre nye svenske venner opp på festival!

    Shuffleboard Middag og Aftershoot – Jaktfestivalen

    På lørdag under Jaktfestivalen inviterer vi til helgrillet gris til middag med nydelig tilbehør – en opplevelse i seg selv! Cover bandet Rusty Spikes spiller , DJ og ryktene svirrer om et akustisk innslag i fra Ödemarksjägaren Roger Bäck!

    Fare for god stemning – husk serviett! Det er lov å sikle 🙂

    Selvsagt blir det også mulighet for å teste sine ferdigheter på Shuffleboardet, yay!

    Stor test av ørretsluker – her er testvinnerne blant skjeslukene

    FANTASTISK ØRRET: Erik Gryttingslien var en av 19 fiskere som testet ørretsluker for Hooked i fjor. Sesongens soleklare toppfisk, en ørret på hele 5,6 kilo, fikk han på en Abu Jazz. (Foto: Privat)

    Norges beste ørretsluk

    Dette er testvinnerne – Skjeslukene du må ha i skrinet

    I fjor hadde vi 19 testfiskere i sving rundt om i hele landet, med målsetning om å finne Norges beste sluk til ørretfiske. Her kan du se hvilken sluk som er best i test av de 14 ørretslukene som ble brukt, men også hvilke sluker som puster hverandre i nakken.  

    Av: Endre Hopland

    Sommeren i fjor ble våre testfiskere utstyr med 14 forskjellige skjesluker som skulle brukes omtrent like mye sommeren igjennom. Vi valgte konsekvent å bare gå for skjesluker denne gangen 3-12gr, og utelot med vilje sildesluker, wobblere og lignende. De forskjellige slukprodusentene her til lands ble alle invitert til å bidra med inntil tre sluker hver i testen, og dette er slukene de valgte:

    Westin Boss i kobber (8 gram), Åsenskjea i kobber (12 gram), Atomskjea i sølv og blå (10 gram), Møreungen Nordlys (12 gram), Møresilda i ørretfarger (10 gram), Møreungen i kobber (12 gram), Abu Jazz i oransje (10 gram), Toby i svart og gull (10 gram), Abu Zeppo i kobber og sølv (8 gram), Søvik-sluken i kobber og rød (8 gram), Søvik-skeia i kobber og rød (11 gram), Aura Flake (12 gram), Sølvkroken Spesial Classic i ørretfarger (10 gram) og Salamander Trout (6 gram).

    Jakten på Norges beste sluk til ørret

    Til sammen har de 14 slukene blitt kastet ut i vann, sjø og elv 51 559 ganger i løpet av testperioden. På disse kastene har de fanget 1196 ørret. I tillegg har de forskjellige slukene lokket både røye, harr, gjedde, abbor og bekkerøye til hugg i ferskvann. En del av testfiskerne våre har også brukt noen av slukene i saltvann på jakt etter sjøørret, som genetisk sett er samme art som ørreten en finner i ferskvann. Bifangster fra disse turene har vært makrell, sei og lyr.

    Blant de nesten 1200 ørretene som ble fanget av våre testfiskere i løpet av sommeren i fjor, blir det meldt om mye bra fisk på opptil 2,1 kilo. Det er likevel en ørret som virkelig skiller seg ut i mengden (se bilde i toppen av saken). Denne ble tatt i Sør-Fron kommune, i sone 4 i Gudbrandsdalslågen, og fangstmannen var Erik Gryttingslien.

    – Det var litt av en opplevelse å få denne fisken, og det var Abu Jazz på 10 gram som gjorde utslaget. Jeg prøvde å sette fisken ut igjen, men den blødde for mye, og da måtte jeg ta den. Vekten viste 5,6 kilo, sier storfiskeren til Hooked.

    Les også: Slik fisker du ørret med sluk og haspelutstyr (Hooked+)

    Gryttingslien er slett ikke ukjent med solid ørret. For to år siden fikk han nemlig en enda større fisk på hele 84 centimeter og 6,0 kilo. I fjor ble det også en ørret folk flest hadde blitt mer enn misunnelig på, i tillegg til kjempen på 5,6 kilo.

    – Jeg startet sesongen i fjor med en ørret på 3,5 kilo, og avsluttet med den på 5,6. Det ble ikke så mye fisk i 2017, men det var bra størrelse på en del av de, sier Gryttingslien, som i så stor grad som har gitt alle de 14 slukene i testen omtrent like mye tid i vannet.

    Hvor og hvordan ble testen utført?

    Våre testfiskere har altså fisket i hele Norge, både langs kysten, i fjellet, i innlandet og langt inne i skogen. Alt i jakten på Norges beste sluk. Det har blitt fisket i både stille- og rennende vann, og fiskerne som har vært i aksjon har så langt det lar seg gjøre prøvd å behandle alle slukene på lik måte.

    Vi plukket i utgangspunktet ut et team av 25 testfiskere. Av disse ble 19 testere sine besvarelser og gjennomføringsevne godkjent. Alle testere fikk flere instruksjoner, blant annet å ikke favorisere noen sluker på godplassen på det beste tidspunktet, men som alle ørretfiskere vet kan dagsforhold ha veldig mye å si når en er ute med stangen.

    Med dette i bakhodet kan en test som denne aldri bli 100 prosent rettferdig, og det er derfor viktig å understreke at dette ikke er noen vitenskapelig undersøkelse. Tallene fra testen gir likevel et rimelig greit bilde på hvilke sluker ørreten i Norge foretrekker på generelt grunnlag.

    Bildegalleri: Beste sluk – test av ørretsluker

    Den sluken som fanget flest ørret i vår sluktest var Aura Flake. Denne lurte 159 ørret til hugg, fordelt på 4401 kast. I tillegg registrerte våre testfiskere 134 napp eller følgefisk på denne sluken.

    Sølvkroken Spesial i ørretfarger fanget nesten like mange ørret, 151 i tallet, og med tanke på at disse ble tatt på 3679 kast, mer enn 700 kast færre enn Flake, er klassikeren fra Sølvkroken statistisk sett giftigere enn Aura Flake. Spesialen hadde også flest napp og følgefisk av samtlige sluker i testen, 148 i tallet.

    GIFTIG: Aura Flake lokket mange ørreter til hugg i fjor sommer. (Foto: Sanna Egner Stafseng)

     

    Møresilda i ørretfarger gjorde det også bra i testen vår, med sine 141 fangede ørret og like mange napp og følgefisk, fordelt på 4068 kast. Møreungen Nordlys lurte på sin side 131 ørret til hugg. I tillegg hadde sluken 102 napp og følgefisk, med en nydelig ørret på 2,1 kilo på topp. Dette skjedde også på bare 3022 kast. Den samme sluken i kobber med grønne og røde prikker leverte til sammenligning 93 ørret og 94 napp eller følgefisk på 3792 kast.

    KLASSIKER SOM LEVERER: Møresilda i ørretfarger har mange ørreter på samvittigheten, og leverte også varene under vår ørrettest. På bildet ser vi Sanna Egner Stafseng med et nydelig eksemplar av targetarten. (Foto: Privat)[/caption]

    Samtlige sluker som har vært med i testen har fanget ørret, men mengden varierer veldig. Westin Boss leverte 39 ørret og 78 napp eller følgefisk på 3241 kast. Åsenskjea var på sin side i vannet 4004 ganger under testen, og fanget til sammen 53 ørret. I tillegg registrerte våre testfiskere 70 napp eller følgefisk med denne sluken i enden av snøret.

    LOT SEG LURE: Ett stykk flott ørret, tatt på Westin Boss. (Foto: Sanna Egner Stafseng)[/caption]

    Atomskjea fanget til sammen 69 ørret på 3545 kast. Den trigget også 61 napp eller følgefisk. Abu sin Jazz ble kastet ut og sveivet inn igjen 3262 ganger i løpet av testen. Dette resulterte i nokså beskjedne 29 ørret fanget, i tillegg til 95 napp eller følgefisk. Sluken leverte likevel kvalitet fra øverste hylle da det altså var denne som lokket Erik Gryttingsliens kjempeørret på 5,6 kilo til hugg.

    Toby er en annen av klassikerne i denne sluktesten, og med 82 fangede ørret og 108 napp eller følgefisk på 3340 kast, kom den fint ut av det hele. Abu Zeppo leverte på sin side 53 ørret og 77 napp eller følgefisk på 3246 kast.

    Les også: Hva er din favorittskjesluk til ørret? Stem her!

    Søvik-sluken og Søvik-skeia plasserer seg midt på treet, med henholdsvis 77 ørret og 69 napp eller følgefisk på 4117 kast og 55 ørret og 50 lapp eller følgefisk på 3744 kast. Salamander Trout var hakket giftigere med sine 82 fangede ørret og 106 napp eller følgefisk på 4098 kast.

    Konklusjon: Hva er Norges beste sluk til ørret?

    Når vi setter antallet fanget ørret opp mot antallet kast, er det to sluker som skiller seg nokså klart ut. Den mest effektive ørretfangeren i testen vår er Møreungen Nordlys med i snitt 0,0433 ørret per kast.

    Spesial Classic med ørretfarger følger på plassen bak med i snitt 0,0410 ørret per kast, mens Aura Flake kniper tredjeplassen med 0,0361 ørret per kast. Møresilda med ørretfarger kaprer den siste Champions League-plassen med i snitt 0,0346 ørret per kast.

    BEST I TEST: Møreungen Nordlys 12g B ble den mest effektive ørretfangeren i testen, og går av med seieren og tittelen Beste sluk til ørret. (Foto: Bernt Nor)

    RUNNER UP: Spesial Classic 10g T/FL i ørretfarger ble den nest mest effektive sluken i testen.

    FANGET MEST FISK: Aura Flake 12g GLFS lokket flest ørret til hugg i testen vår, men det var også på flest kast. (Foto: Bernt Nor)

    GJØR JOBBEN: Møresilda LTD Ørret 10 gr BRF i ørretfarger havnet akkurat utenfor pallen, men leverte absolutt bra i testen. (Foto: Bernt Nor)

    STORFISKFANGEREN: ABU Jazz 10gr Or/Gold dot fanget ikke så mange ørret i testen, men blant de som valgte å ta den røde sluken var altså testens største ørret på 5,6 kilo. (Foto: Bernt Nor)

    Møreungen Kobber og Toby Z deler femteplassen i testen med i snitt 0,0245 ørret per kast, med Salamandet Trout hakk i hel med 0,0200 ørret per kast. Siden følger Atomskjea med 0,0194 ørret per kast, Søvik-sluken med 0,0187 ørret per kast og Abu Zeppo med 0,0163 ørret per sluk. Fullstendige resultater i jakten på Norges beste sluk ser du i tabellen under:

    Tabell – Beste sluk – Ørretsluker

    Sluk Antall kast Antall fisk Antall napp/følgefisk Bifangster Størst fisk

    Westin Boss

    Boss 8g Valentines Kobber 6 cm

    3241 39 78 Harr, gjedde, abbor 1800g

    Åsenskjea

    Åsenskjea 12g Cu/Prikker 4,2cm

    4004 53 70 Røye, gjedde, harr 960g

    Atomskjea

    Atomskjea 10g Sølv/blå 6cm

    3545 69 61 Gjedde, bekkerøye, sei, lyr, harr, abbor, makrell 1270g

    Møreungen Nordlys

    Møreungen Nordlys 12g B

    3022 131 102 Abbor, harr, makrell 2000g

    Møresilda LTD Ørret

    Møresilda LTD Ørret 10 gr BRF

    4068 141 141 Abbor, røye, bekkerøye, harr, 1600g

    Møreungen Kobber

    Møreungen 12gr Kobber/gr/rød

    3792 93 94 Abbor, harr, røye 1980g

    Abu Jazz

    Abu Jazz 10gr Or/Gold dot

    3262 29 95 Gjedde, harr, makrell, abbor, røye 5600g

    Toby Z

    Toby 10g Z

    3340 82 108 Harr, røye, sei, abbor, gjedde 900g

    Abu Zeppo

    Zeppo 8gr Kobber/Sølv

    3246 53 77 Røye, harr, bekkerøye, gjedde, sei, abbor 800g

    Søvik-Sluken

    Søvik-Sluken 8g kobber/rød

    4117 77 69 Bekkerøye, harr, abbor 750g

    Søvik-Skeia

    Søvik-Skeia 11g kobber/rød

    3744 55 50 Røye, abbor, harr 1680g

    Aura Flake

    Aura Flake 12g GLFS

    4401 159 134 Abbor, harr, gjedde, røye 2100g

    Spesial Classic

    Spesial Classic 10g T/FL

    3679 151 148 Bekkerøye, harr, abbor, gjedde 1960g

    Salamander Trout

    Salamander Trout 6g CD

    4098 82 106 Røye, abbor, makrell, sei 1870g

    Både i fjor sommer og nå i vår har vi også kjørt avstemninger på våre nettsider der alle som vil har kunnet stemme på sin favorittskjesluk til ørret. Blant mange hundre besvarelser er det en sluk som skiller seg klart ut i mengden, og det er Aura Flake. I og med at denne også gjør det veldig godt i vår store sluktest, virker det rimelig klart at dette er en sluk du bør ha i ørretskrinet ditt.

    POPULÆR: Aura Flake scorer også høyt blant våre lesere. (Foto: Bernt Nor)[/caption]

    Våre testfiskere om de forskjellige slukene:

    Møresilda:

    «Denne sluken gav meg desidert mest og størst fisk, sammen med Boss. Møresilda gav også fisk alle stedene den ble testet. Artig liten sak som jeg kommer til å prøve i større varianter, også. Fin gange i vannet, og sluken fisket godt med variabel innsvevning. Noen spinstopp gjør ofte susen.»

    Westin Boss:

    «Denne sluken kaster godt, og har en fin og livlig gange i vannet. Boss har også en god og skarp krok, som naturligvis gjør at risikoen for å miste fisken blir redusert. Denne sluken, sammen med Møresilda, har gitt desidert best og størst fangstresultater. Dette er en sluk jeg ikke har testet ut før, men med ulike teknikker fant jeg denne sluken meget interessant.»

    «Jeg fikk et godt inntrykk av hvordan denne sluken fungerte. Gangen er relativt beskjeden, og det virker som fisken er lite interessert i denne. Vet ikke om det er pga. form eller farge. Kobberfarger pleier å fungere bedre i marka enn sølvfarger. Kaster godt.»

    Møreungen Nordlys:

    «Møreungen Nordlys var en klar favoritt fra første kast. Med denne fikk jeg faktisk fisk på det andre kastet jeg hadde, og like etter smalt det på enda en. Ørreten bet best i skumring/mørke, og det kommer nok av den fine fargekombinasjonen i tillegg til den fine gangen sluken har i vannet. Det var også denne jeg fikk den største fisken på i Børgefjell.»

    Åsenskjea:

    «Åsenskjea hadde jeg i mitt eget sluksett før testen begynte, og jeg har hatt betydelig bedre fiske med den tidligere år. Kobberfargen er helt klart en trigger hos ørreten når lyset avtar og den får skinne i overflaten.»

    Toby Z:

    «Toby var den sluken som imponerte meg mest i forhold til forventning. Den spesielle utformingen på sluken ga en rolig bevegelse i vannet, noe som ørreten klart likte godt.
    Jeg fikk de fleste fiskene på dagtid med denne.»

    «Ble mistet etter noen måneder, og hadde mest sannsynlig vært den som tok mest fisk om den hadde like mange kast som de andre testvinnerne. Spesielt god i elv, der de fleste fiskene ble tatt. Blant de som kaster kortest i testen, og synker sakte i vannet. ikke egnet for de raskeste elvene. Stor, triggende gange. Tok mye abbor.»

    Aura Flake:

    «Aura Flake har lenge vært en favoritt hos meg, og jeg har fisket med denne mange ganger. Fargekombinasjonen og gangen i vann, uansett hastighet, er utrolig fengende og godt likt hos ørreten. 

    «Den uvanlige fargen fungerer. Før testen hadde jeg veldig liten tro på denne skjesluken, men det endret seg kjapt. Den usedvanlige fargen virker triggende på fisken, og den har en god, variert gange og kaster langt.»

    Abu Jazz:

    «Veldig stor gange, synker saktere og kaster kortere enn de andre skjeslukene. Virker triggende på ørret, med mange følgefisk og en del napp, men ingen ørret som satt for min del. Mye småørret som fulgte, men de bet helt på tuppen av kroken. Ikke for å spise, men mest sannsynlig for å jage bort. Trigget til rar oppførsel.»

    Søvik-sluken:

    «Jeg har gitt denne sluken navnet abborkongen. Den tok ekstreme mengder abbor opp til 630 gram. Kort kastelengde og grei gange. Tok ikke mye ørret, og de fleste små. Ikke egnet for rasktbevegende vann.»

    «Dette er min favoritt som ga meg en fantastisk helg på Geilo. Ingen ting annet fungerte, men med Søvik-sluken beit både små fisker under halvkiloen og et par kjempeflotte rundt kilosgrensen. Livlig gange som vekker hugginstinktet til ørret. Flott sluk jeg alltid kommer til å ha med meg.»

    Atomskjea:

    «Enkel sildesluk som kan lure det meste. Svømmer fint og fin å kaste med. Bra sluk som bør være med i slukskrinet.»

    Møreungen Kobber:

    «Møreungen Kobber er absolutt en kvalitetssluk. Den ekstra bøyen foran som gir den en livligere gangen enn de andre 12-gramsslukene gav resultater. Møreungen fungerte best i solnedgang.»

    Abu Zeppo:

    «Zeppo hadde samme bevegelse i vannet som Toby, bare mye kvikkere. Den fungerte godt i strøm, men gav ikke de største fangstopplevelsene.»

    Søvik-skeia:

    «Jeg hadde stor tro på Søvik-skeia på forhånd med tanke på fargekombinasjonen, og den vide utformingen. Sluken bevegde seg rolig i vannet og gikk høyere enn mange i samme vektklasse. Det må ha vært uflaks at det ikke ble flere fisk.»

    Spesial Classic (ørretfarget):

    «Sammen med Møreungen Nordlys ble dette en klar favoritt. Fisken bet på med en gang, og jeg ville ikke slutte å bruke den. Fargekombinasjonen og gangen den hadde i vannet var fantastisk, og ørreten likte denne klart best.»

    Salamander Trout:

    «Salamander Trout var en god sluk å bruke der det var bevegelse i vannet. Jeg fisket med små stopp og hurtig innsveiving, og da bet fisken. Sluken fungerte bra i mørkere vann.

     

    Magne Holmbro har skytekurs på Jaktfestivalen

    Magne Holmbro med sitt sylferske NM Gull i fra NM Jaktfelt 2018 kommer til Jaktfestivalen og holder skyteworkshop. Magne har vunnet 9 10 NM-gull, 20 sølv og 8 bronse – i tillegg til et ukjent antall mesterskap i sin karriere. Hemmeligheten ligger i fysisk arbeid, mental styrke og lærte ferdigheter – Magne gjør deg bedre til å skyte. Ferdig snakka.

    Tore Jan sin kjempelysing er større enn både norges- og verdensrekorden

    Det var egentlig lange Tore Jan Skeie var på jakt etter da han fisket i Boknafjorden i helgen. I stedet endte han opp med verdens største, stangfangede lysing.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg trodde jo først det var en stor lange, for den dro skikkelig på der nede. Det er første gang jeg får lysing på denne plassen, så overraskelsen var ganske stor da fisken kom til syne, både over arten og ikke minst størrelsen, sier Tore Jan Skeie til Hooked.

    Les også: Lysingfiske med Lightjigger og fireball

    Lysingen blir mer og mer vanlig langs kysten vår, og fiskene blir også større og større. Sommeren 2014 knuste Judith Brommeland den gjeldende norgesrekorden på arten med en kjempefisk på 13,23 kilo fra Sotra. Denne ble senere godkjent som offisiell verdensrekord hos IGFA, og denne rekorden står fremdeles.

    I fjor sommer ble rekordfisken slått av den tyske fisketuristen Paul Hanke, som dro opp en lysing på 14,02 kilo utenfor Smøla. Storfisken til Hanke ble dessverre ikke registrert som hverken ny norges- eller verdensrekord. Lysingen på 14,0 kilo som havforsker og fiskeekspert Otte Bjelland fikk i Hordaland samme sommer, ble derimot meldt inn som norsk rekord. Denne fisken er i dag offisiell norgesrekord på arten, men i helgen ble den altså slått.

    Lysingen til Tore Jan Skeie, som for øvrig ble fisket med seifilet helt på bunnen på 250 meters dyp, veide nemlig hele 14,55 kilo, fordelt på solide 124 centimeter. Fisken hadde bare rundt en halv kilo rogn i buken, så rett før gyting om to-tre måneder hadde den nok fint hatt potensial til å bikke både 15 og 16 kilo. Likevel var det langt fra noen slank fisk som hadde rotet seg ned på Boknafjordens dyp denne helgen.

    KJEMPEFISK: Tore Jan Skeie med lysingen på hele 14,55 kilo, godt over både gjeldende norges- og verdensrekord. (Foto: Privat)

    – Vi fikk en del lysing vest av Karmøy i fjor høst, men ikke noe i nærheten av denne størrelsen. Opp til rundt åtte kilo eller noe. Denne her var enorm, og det ble jo ekstra moro siden jeg forventet lange eller diger brosme, sier Skeie, som kommer til å sende norgesrekordkrav til Villmarkslivs offisielle rekordregister.

    Les også: Møt kaldtvannsbaracudaen – lysingen frem i lyset (Hooked+)

    Tore Jan Skeie, som for øvrig har fisking som både hobby og jobb i Chr.Baardsen Fiske og Båt, er slett ikke ukjent med store fisker. Tilbake i 2002 kroket han for eksempel en diger håkjerring i Boknafjordens dyp, også dette under langefiske. Med tanke på at fisken, som ble estimert til rundt fire meters lengde og 500 kilo, ble tatt uten noen form for wire eller egnet utstyr for arten, var dette virkelig en prestasjon.

    – Jeg fisker mye, og 95 prosent av fisket mitt foregår nok på havet, både lokalt og nordover etter blant annet kveite. Stor fisk er alltid stas, sier Avaldsnes-karen til Hooked.