De dype, norske fjordene er hjemstedet til en av de største, kjøttetende fiskeartene i verden. Kjempefiskene lar seg også fange på stang, men la det være sagt med det samme: Håkjerringfiske er ikke for hvem som helst.

Av: Vilhelm Skilhagen

De lærde strides om hvor stor en håkjerring egentlig kan bli. Ubekreftede rykter fra yrkesfiskere forteller om individer på nærmere åtte meter.  Hvor mye en slik fisk faktisk veier er vanskelig å si, men en kan fort ende opp med den største fisken noensinne tatt på stang, uansett art.

Per i dag er det bare noe n få eksemplarer av den mystiske sagskata (Pristis pristis) og den fryktede hvithaien (Carcharodon carcharias) som overgår de største, stangfangede håkjerringene i størrelse. Da telles naturlig nok ikke brugde og hvalhai med. Disse blir størst av alle fiskene vi kjenner til, men de livnærer seg også av plankton, og vil ikke med viten og vilje ta et agn.

At håkjerringa vekker nysgjerrighet også utenfor våre egne landegrenser fikk jeg merke i 2012, da Jeremy Wade og populære River Monsters kom til Norge i jakten på Loch Ness-monsteret. De fikk også merke at det ikke bare er enkelt å plukke seg ei håkjerring. I løpet av elleve dagers fiske med fem stenger fikk Jeremy to håkjerringer, tre spisskater og ei svartskate. At svartskata var en langt større sensasjon enn håkjerringa var ikke så nøye, i og med at fokuset var på en stor håkjerring. Dessverre stoppet vekten på den største fisken på bare drøye 150 kilo, men storfiskjegeren fikk i alle fall arten han var på jakt etter.

Annonse

Pionervirksomhet i Trondheimsfjorden

Stangfisket etter håkjerring startet for alvor mot slutten av 70-tallet, da spesielt i Trondheimsfjorden. Med Trondheim Havfiskeklubb i spissen ble det gjort utallige turer i hele fjordsystemet, fra ytterst ute ved Rissa, inn mot Orkdalsfjorden samt i ytre deler av Beitstadfjorden. I 1987 tok rekordjaget en midlertidig pause, da Terje Nordvedt fikk en håkjerring på hele 775 kilo. Fisken var betraktelig større enn alt annet som tidligere var fanget på stang i Norge, og mange trodde at toppen var nådd med denne fisken. Det ble dog tatt en del eksemplarer av arten både på Vestlandet og utenfor Langesund.

I 2002 klarte Tore Jan Skeie kunststykket å få opp ei håkjerring under langefiske i Rogaland. Dette er en prestasjon uten sidestykke med tanke på at fisken ble tatt uten noen form for wire eller egnet utstyr for arten. Fisken ble aldri målt, men estimert til rundt 500kg. Først i 2006 ble målrettet fiske etter håkjerring gjenopptatt. Den velkjente havfiskeguiden Frederic Kullin hadde sammen med HFK Rolex en dagstur inn i Trondheimsfjorden, der det ble fanget både ei kveite på 111 kilo samt ei håkjerring estimert til over 400 kilo.

Selv hadde jeg mitt første forsøk etter håkjerringa samme år. Sammen med nevnte Frederic, Pål Jørgensen, Bjørn Bakkelid, Helge Lie og Sverre Magnus Selbach hadde jeg et par dagers satsing, der to mindre fisker ble fanget av Pål og Bjørn. Det ble i løpet av de neste årene fanget flere store fisker. Blant annet fanget Christer Gjøvaag en fisk som ble estimert til 533 kilo under en ny ekspedisjon med Kullin. Pål Jørgensen slo på sin side til med en fisk som ble anslått til 611kilo. I tillegg fikk Runar Kvam en fisk på 643 kilo. Alle fiskene hos Kullin har estimert vekt, da de ble sluppet løs igjen etter måling og fotografering.

I 2010 fikk noen dansker flere håkjerringer under målrettet fiske i Rogaland, der den største fortsatt er gjeldende Norgesrekord. Fisken på 880 kilo måtte dessverre bøte med livet ettersom danskene ville registrere fisken som norsk rekord. Norgesrekordreglene sier at rekordfisker må veies i land for å kunne godkjennes, noe som dårlig lar seg forene med catch and release av en fisk på nesten et tonn.

Selv om håkjerringfisket har avtatt litt de siste årene, har det fortsatt vært en del fangster som er blitt skrevet ned i fiskehistoriebøkene. I 2012 fikk Magnus Durell ei håkjerring i Trondheimsfjorden som ble estimert til 824 kilo. På dette tidspunktet var dette det nest største, stangfangede eksemplaret av arten i Norge.  Senere samme år var NKML ute på tokt i det samme området og presterte kunststykket å få fem fisker i løpet av 24 timer. Det største eksemplaret var på 492 kilo, fanget av Irvin Kilde.

Verdens største fra Nedstrandfjorden

I tillegg startet så smått fisket i Nord-Norge å ta form. Thor-Eivind Flakstad ved Andørja Adventures fikk etter kyndig veiledning fra undertegnede til slutt klaff med et eksemplar som det dessverre kun ble målt lengde på, men basert på bilder og den nevnte lengden kan en tippe fisken til en plass mellom 550 og 650 kilo. Nevnte Flakstad hadde ellers flere turer i løpet av året med flere mindre fisker som resultat. I februar 2013 fikk han dog et eksemplar estimert til 710 kilo, før han i starten av september fikk et eksemplar som snuste på tonngrensa.

Dog er det fisken til Asgeir Alvestad de fleste snakker om fra 2013. Den gigantiske håkjerringa hans ble estimert til 1099 kilo. Fisken ble tatt i Nedstrandsfjorden en sen julinatt, da Asgeir fisket sammen med sin likesinnede fiskekompis John Olav Florø-Larsen. En fantastisk fangst, og den største fisken fanget på stang i europeiske farvann noen gang. Fisken er dog ikke gjeldende rekord, da vekten bare er beregnet ut fra formel.

Flere faktorer gjorde dessverre at denne fisken endte sine dager etter å ha blitt dratt opp fra dypet. Den svære haien ble sluppet fri etter måling, men ble funnet flytende noen dager senere. Den ble obdusert på stedet, og mageinnholdet inkluderte flere store langer og ganske mye monofilgarn. Hvorfor fisken døde er det vanskelig å spekulere i, men høy overflatetemperatur kan være en av årsakene. Det er også på det reine at dette var en svært gammel fisk.

River Monsters
RIVER MONSTERS: Håkjerringa er så spesiell at den til og med lokket River Monsters-kjendisen Jeremy Wade til Norge. Fisk fikk han også, selv om han måtte legge ned elleve fiskedager.

Når det gjelder mitt eget håkjerringfiske, ble  det mange blanketurer før den første haien satt. Jeg var så heldig at jeg fikk være med Jörgen Larsson, Torunn Handeland og noen til på sjøen en vakker julidag i 2008. Her smalt det, og etter 25 minutters fight var ei 275 centimeter lang håkjerring sikret ved siden av båten. Vekten ble estimert til 197 kilo, og dermed var ballet i gang.

I 2012 kom neste fisk opp. Jeg ble invitert opp til å teste litt håkjerringfiske med Andørja Adventures, og tre timer ut i første passet kroka jeg en bra fisk. Etter 20 minutter lå en fisk på 380 centimeter, med et rundmål på 214 centimeter, ved siden av båten. Ved hjelp av lengde-/omkrets-formel ble vekten anslått til 602 kilo.

I fjor ble det mange fisker som kom seg unna. Først mistet jeg en fisk på langetackle. 1,4mm-mono ble bitt av etter noen minutters fight, noe som var like greit da utstyret ikke var tilegnet slike store fisker uansett. Neste fisken ble mistet under et pass sammen med Andreas Næristorp. Dette er mest sannsynlig den største håkjerringa jeg har vært i kontakt med. Selv med 30-kilosbrems hadde jeg ingen sjanse til å kontrollere fisken. I ti minutter sto jeg bare og ventet på at jeg skulle få overtaket, uten at noe skjedde. Til slutt ble det slakkline, og etter å ha sveivet opp 600 meter snøre, kunne jeg fastslå at fisken hadde rullet seg opp ti meter wire og ti meter 3mm-mono, før den hadde slitt av 0.65mm-multifilamenten.

Tett på tonnet

Etter dette ble det et pass sammen med Jon-Eirik Brobak i starten på juni, hvor vi fikk hver vår fisk. Jeg fikk ei lita håkjerring i overkant av 50 kilo, mens Jon-Eirik fikk en fisk estimert til 432,5 kilo. I juli mistet jeg nok en fisk. Denne gangen løsnet bare krokfestet halvveis oppe.

Det var først i slutten av september at jeg endelig kunne kroke et skikkelig eksemplar. Under årets siste pass, og på overtid av hva jeg hadde planlagt, tikket det bestemt ut fra min Avet EX50W. Fisken startaet med å ta 100 meter line før jeg i det hele tatt følte at jeg fikk overtaket på den, og 40 minutter senere kunne vi beskue ei håkjerring som der og da ble målt til 420 centimeter. Med et rundmål på 260 centiemeter ble fisken estimert til 982,4 kilo. Dette er den nest største håkjerringa som er tatt i Norge, etter fisken til Asgeir.

Når det kommer til selve håkjerringfisket er det fair å si at dette ikke er noe jeg anbefaler for hvermannsen. Fisket krever mye kunnskap med tanke på håndtering av fisken, i tillegg til riktig utstyr og strukturert jobbing i den korte stunden kjerringa bør være i overflaten. Om du har lyst til å fiske håkjerring anbefaler jeg å ta kontakt enten med Frederic Kullin eller Andørja Adventures. Begge steder arrangerer håkjerringfiske. Grunnen til dette er rett og slett at fisken skal vies mest mulig sjanse til å overleve, samt for fiskerens egen sikkerhet. Det er nemlig store krefter som er i aksjon her, og fiskene en fanger er potensielt massive.

Tungt utstyr 

For å fiske håkjerring kreves skikkelig utstyr. En standupstang er å foretrekke. Jeg bruker selv en custombygd Calstar Grafighter 60-unlimited på like i overkant av 150 centimeter. Stangen er utstyrt med bentbutt, noe som gjør selve fighten mer behagelig. Av sneller bør en ha noe solid noe, som rommer mye line og har fornuftig utveksling. Selv foretrekker jeg en utveksling på rundt 3. Jeg bruker en Avet EX 50 Wide, men Shimano TLD 50 og Tiagra 50W er gode alternativer, sammen med Penn International i samme størrelse.

I tillegg til grov stang og snelle, bruker en også stand-up-seletøy. Det er primært to typer seletøy som er brukende. Selv foretrekker jeg Braid Power-Play, mens blant andre Frederic Kullin foretrekker Black Magic sitt. Når det kommer til selve takkelet består dette av 10 meter 3mm-mono øverst. Under dette har en rundt samme lengde med 2,5mm-wire med en 0,5mm plastcoating. Takkelet crimpes i stedet for å knytes, og alle crimper tapes eller forsegles med krympeslange. Dette gjøres både for å unngå at crimpsene kapper andre liner og for å skåne fisken ved rulling.

I Trondheimsfjorden brukes to kroker, en midt på wirefortommen og en festet på et slep. I Nord-Norge har jeg funnet ut at man bare trenger bunnkroken, da agntyver i mer eller mindre grad er fraværende i forhold til i Midt-Norge. Det fiskes utelukkende med sirkelkrok, slik at fisken krokes skånsomt i ytre deler av munnen. Krokene som brukes i 99 prosent av alt håkjerringfiske i Norge er Owner Super Mutu 14/0 og 16/0. Og om noen skulle være  tvil: Dette er grovt gods.