More
    Home Blog Page 190

    Syk fisk på frifot

    Jeg er sportsfisker og får stadig syk oppdrettsfisk på kroken. Hva gjør den i vann der vi jakter på villfisk?

    Under stormen Nina som traff Hordaland i januar skjedde det flere uheldige ting, som for eksempel rømning av opp mot 100.000 regnbueørret i Osterfjord-systemet. Dette var én av til sammen fem rømninger påført av stormen. Det er ødeleggende for villfiskbestanden om oppdrettsfisken kommer seg ut i det fri. I Hordaland er villfiskbestandene allerede under ekstremt press.

    Vi som driver med gjenfangst, det vil si frivillige som forsøker å fiske opp og fjerne fisken som har rømt, merker at mye ikke stemmer. Regnbueørreten vi får opp av vannet er gytefarget og trekker tydelig mot ferskvann. Når den løftes av vannet spruter det melke ut av den. Fisken ser heller ikke frisk ut. Av andre sportsfiskere og lokale hører vi det samme. Hvorfor er det så mye gyteklar fisk?

    Les også: Bærekraft

    Gyteklar fisk skal ikke stå i matfiskanlegg. Der er fisken avlet frem for å ikke gyte før den slaktes, for gyteklar fisk er ikke ment å havne i butikken. Når fisken blir gyteklar blir den også svakere og mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Dersom dette likevel skjer i et oppdrettsanlegg, skal fisken normalt gå til destruering og bli til dyrefor. Så hvorfor var ikke denne fisken destruert?

    Hvordan kan man tillate at en svartelistet fiskeart, kun innført for matproduksjon, slipper ut i naturen vår der den ikke hører hjemme? Og hvorfor tåler ikke oppdrettsanleggene en middels storm når de skal tåle en 50-års-storm? Spørsmålene er mange, og vi får ikke svar. Eierne av fisken sier ingenting.

    Og før stormen ble vi ”betrygget” da Henrik Hareide fra Fiskeridirektoratet uttalte til Kyst.no: «Oppdrettsanleggene skal tåle orkan styrke. De skal tåle de kreftene som er på lokalitetene.» Også Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) gjorde oss trygge på at oppdrettsanleggene sto trygt da orkanen «Nina» traff kysten. FHL har i sitt miljøløfte, en nullvisjon for rømming.

    Les også: På lag med naturen

    Saken om den gyteklare og syke fisken har blitt tatt opp i Ekko på NRK P2. Flere fagfolk sa der at fisken vi har fanget ser syk ut og at den aldri kan ha vært ment å bli mat.

    Og historien slutter ikke her. Vi ble først advart mot å spise fisken da den var behandlet med Slice i slutten av januar. Slice er et lusemiddel som det tar cirka 50 dager for fisken å bli kvitt. Så var fisken plutselig spiselig likevel, etter uttalelse fra Mattilsynet.

    Så, fjorten dager etter stormen sier Øivind André Haram, informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringen, til nettstedet hooked.no at regnbueørreten fra Sjøtroll skulle destrueres. Her var det mye sprikende forklaringer, hva kan vi stole på?

    Vi fikk i etterkant vite at fisken var alvorlig syk da den rømte, dette bidrar til at trusselbildet blir enda større enn tidligere antatt.

    Les også: Rømningene som ikke skulle skje

    Dugnadsånden er stor i Norge. Og det er veldig gledelig å se alle som bidrar når noe slikt hender. Men noe må skje nå, vi har ikke uendelig med liv når det gjelder villfisken vår. For er sånne «uhell» noe vi bransjen og politikerne mener vi må leve med? Og kan villfisken overleve med det? Allerede ser vi at fisken sprer seg voldsomt, fra Gulen i nord til byfjorden i sør, og den spres fortsatt. Mye er blitt tatt i elveosene. Hvor er tiltakene?

    Få matfiskproduksjon over i lukkede anlegg før vi ikke har mer av vår felles sølvskatt igjen!

    – Reidar Staalesen, Bergen sportsfiskere

    Lyst til å bli en bedre fisker?

    (Foto: Emma Bäcker Håkonsen)

    Pikewallis og Villmarksbutikken lover at dersom du kaster deg med på workshop og foredrag kommende torsdag, kommer du til å bli en bedre fisker.

    Av: Endre Hopland

    Det er tyskeren Mathis Philipp som styrer showet denne torsdagskvelden. I sitt foredrag skal han gå gjennom mange ulike teknikker som kan brukes til forskjellige arter, både i ferskvann og saltvann.

    Demoer vil bli holdt i bassenget, og folk får også mulighet til å teste utstyr selv, både rigging og praktisk bruk.

    Det hele starter klokken 18.00, og i tillegg til ny lærdom, vil kvelden også by på mange gode tilbud. Blant annet blir det 25 prosent rabatt på alle gummijigger, 50 prosent rabatt på alle SavaGear XLNT-stenger og FireLine til en krone meteren dersom du har med den spole eller snelle for påspoling.

    Her gjelder det med andre or å kjenne sin besøkstid.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Specimenjakt utenfor stuedøren

    Etter å ha hatt diverse båter flere forskjellige steder de siste årene, er det nå utrolig moro å ha en skikkelig sportsfiskebåt liggende to kilometer hjemmefra. Tirsdag var vi på jakt etter specimenfisk rett utenfor stuedøren.

    Det er fremdeles mørkt ute der jeg rusler nedover Isdalbakken. Jeg er kledd for sjøen, med ull fra innerst til ytterst, og flytedressen utenpå der igjen. Det må til, for det er åtte minus denne tirsdagsmorgenen. Jeg har latt bilen stå hjemme, bare fordi jeg kan. Det er 20 minutter å gå ned til båthavnen, og det er noe helt eget å være ute på kalde og vindfrie vintermorgener som denne.

    Klokken 07.40 glir jeg ut fra bryggen i Isdalstø, med retning mot rutebåtkaien i Knarvik. Det er en båttur som tar fem minutter i 20 knop, men jeg har det ikke travelt. Det er i ferd med å lysne, men ennå er det måneskinnet og gatelyktene fra Hagelsundbrua som er hovedlyskilden min. Det er en slik morgen en ikke kunne fått særlig mye bedre om en så kunne regissert den selv. Dersom dagens fiske står i stil til dette, har vi gode ting i vente.

    Osterfjorden 7

    Jeg får rutebåten i front av meg da jeg siger ut av Haglsundet, som i motsetning til broen over seg har navn etter en form for nedbør, og ikke en amerikansk politiker. Noen minutter senere har Kristian byttet båt, og vi er på vei innover fjorden for å se om det er fart i lysingen.

    Fjorden ligger som et speil, og etter noen minutter møter vi også på tynne flak av drivis. Det er utvilsomt kaldt ute, for snart er det is så langt øyet kan se. Heldigvis er den tynn, så det er uproblematisk å komme seg inn til området vi skal fiske i. Litt utfordringer blir det likevel, da isflakene til stadighet kommer borti braiden fra snellene våre. Til slutt får vi likevel laget oss en god råk, og fisket kan begynne.

    Osterfjorden 3

    Det tar ikke lange tiden før Kristian melder om fisk, og dagens første brosme ser dørken like etter. Jeg følger opp med dagens andre, før Kristian noterer den tredje. Småbrosmene er ofte en plage her inne i fjorden, men all erfaring tilsier at det også er annen fisk innimellom de brune. Derfor trykker vi på videre, og i det vi driver over en kant og får 20 nye meter under kjølen, napper det litt kulere hos meg.

    Med kulere mener jeg annerledes enn brosme. Dette er unektelig småfisk, men siden jeg fisker med en liten artskrok øverst på takkelet, er nappingen interessant. Ofte er det kolmule eller vassild som faller for denne kroken, og etter nappene å dømme kan dette fort være et bra eksemplar om så er tilfellet. Snart kommer da også en fin kolmule til syne. Fisken mangler dessverre 100 gram på specimengrensen, men med sine 700 gram er det absolutt et godkjent eksemplar av arten.

    Osterfjorden 1

    Specimenfisk er fellesbetegnelsen for spesielt store eksemplarer av alt av arter. For en artsfisker er arten viktigst, men etter at denne er notert, handler det om å få et så stort eksemplar som mulig. Specimenfiske er spennende og moro, men også utfordrende og tidvis veldig frustrerende. Å finne de største eksemplarene av de forskjellige artene er nemlig ikke bare enkelt.

    Det er ennå ikke skikkelig lyst ute, men fisket har begynt bra. Og da det noen minutter etter kolmulen hugger tungt hos meg, har jeg faktisk litt troen på targetfisken. Mest sannsynlig er det en brukbar brosme eller lange som kjemper der nede i dypet, men jeg har ikke utelukket muligheten for lysing, da det flekser godt i 30-50-Kenzakien.

    Snart nærmer fisken seg overflaten, og i det snøret innhylles i is, kommer fortommen til syne. Sammen med en svær lysing! Fisken sitter godt, og ser større ut under vann enn den er in real life. Likevel trekker den vekten til 7020 gram, noe som er soleklar pers for mitt vedkommende. Det er nesten en kilo opp til spcimengrensen, men det spiller ingen rolle akkurat på denne fisken. Stor lysing har jeg alltid hatt lyst på, og dette eksemplaret passer den beskrivelsen i min bok. Drømmefisk nummer to på under to uker er et faktum.

    Osterfjorden 2

    Isen blir stadig mer pågående, og store flak kommer flytende fra østsiden av fjorden. Lysingen er stasjonær når den først har funnet seg et sted å være, så ideelt sett burde vi fisket av det samme stedet flere ganger. Med is på etter hvert noen centimeter, lar vi det likevel være. Det er ingen vits i å ødelegge båten, heller. I stedet fortsetter vi driftet, og Kristian kroker snart en lysing, han også. Denne er mindre, under to kilo, men en super middagsfisk. Før vi havner uti 600-metersrennen blir det også en liten lange på Kristian, mens jeg noterer nok en liten brosme.

    Osterfjorden 9

    Isen gjør ting vanskelig for oss, og litt utpå formiddagen bestemmer vi oss for å oppsøke isfrie områder. Jeg legger om til lettere utstyr for å prøve etter glassvar, mens Kristian fortsetter som før. Jeg får fisk på direkten inne på 50 meter, og opp kommer en stor liten overraskelse. Sypiker er ikke akkurat noe jeg samler på til dagen, men et eksemplar så stort som dette her har jeg aldri tidligere fått. Fisken måles til 29 centimeter og veies til pene 250 gram. Dermed er også årets første specimenfisk et faktum.

    Osterfjorden 10

    Det har virkelig gått min vei første halvdel av dagen, så litt motgang må nesten komme. Og den kommer. Skjønt, motgang og motgang fru Blom. Like etter at sypiken er landet, hugger det litt tyngre på småagnet mitt. Opp kommer en tokiloslange, som også har rotet seg inn i Kristian sitt takkel. Under landingen blir fisken tulling, og i virvaret av snører og kroker, får jeg en sekser fra Owner dønn i venstre ringfinger.

    Osterfjorden 5

    Å få kroker i hender og fingre er ikke veldig moro, men om de setter seg i kjøtt, og en unngår bein og sener og nerver og den slags, er det egentlig ikke noe stort problem. Det som derimot kan være et problem er små kroker som er tynne i godset. Disse har nemlig lett for å bøye seg og knekke under press, noe som jevnt over er en dårlig plan når de sitter fast i menneskekjøtt. Heldigvis lager Owner solide kroker, selv i små størrelser. Det må nemlig brukes ganske mye makt for å få en krokfri finger denne tirsdagen.

    Etter krokplasseringen å dømme fryktet jeg først at spissen stod rett inn i fingerbeinet. Heldigvis gikk det greit å vri den nevnte spissen ut i fingerkjøttet igjen. Menneskekjøtt og hud er seige saker, og krokstammen fikk kjørt seg godt i dytteprosessen. Til slutt gav likevel kjøttet og huden etter, og jeg fikk presset krokspissen og mothaken ut i fri luft. Så var det bare å klippe mothaken og dra kroken tilbake der den kom fra. Hullet kroken etterlot seg blødde i to minutter, og så var vi good to go, igjen.

    Osterfjorden 4

    Nå skal det fiskes glassvar, og med ny, makrellegnet krok på fortommen, tar det ikke lang tid før det er action på gang. Opp kommer da også en glassvar på 720 gram, og ikke lenge etter hugger også lillebroren på 250 gram. Glassvaren er ikke noen kulinarisk opplevelse, så fiskene blir fint satt ut igjen. Flyten er tilbake igjen, om den saken hersker det ingen tvil.

    Osterfjorden 6

    Osterfjorden

    Siden fjorden ligger blank og vi er i dytten, gjør vi et optimistisk forsøk etter smørflyndre ute på en 120-metersflate. Det blir skivebom og vel så det, men det var nå et forsøk. Dagens siste to timer bruker vi utenfor Knarvik, og på mellom 60 og 200 meter får vi greit med brosme og en lyr. Kristian mister også en solid fisk under et drift over en topp der jeg tidligere har fått noen fine langer, men han tar som vanlig det hele med et smil.

    Klokken 16.00 er Kristian om bord i rutebåten til Bergen, mens jeg er på vei inn Hagelsundet igjen. Det blir fremdeles mørkt litt for fort, men etter en dag som denne klager vi ikke. Havblikk, sol og godt fiske er egentlig alt idioter som oss trenger. En del bedre middager blir det fort, også.

    Osterfjorden 8

    Noen høydepunkter fra dagen ble ellers filmet. Dette, inkludert en del av bildene brukt i dette innlegget, resulterte i en liten filmsnutt om artsfiskets gleder. Ta gjerne en kikk:

    Hjellbotn-NM ble en kjempesuksess

    Stormen «Ole» førte til at årets NM i sjøisfiske måtte flyttes fra Løgninfjorden til Hjellbotn. Med mindre fisketid og ukjente jaktmarker, visste hverken arrangører eller deltakere hva de gikk til. De ble alle positivt overrasket.

    Av: Endre Hopland

    – Dette ble faktisk en helt utrolig dag. Det var 91 skuffa tryner på Sjøåsen fjordhotell i dag tidlig, men veien fra helvete til himmelen var heldigvis kort, sier en lettet Bjørn Florø-Larsen i arrangørklubben Nidaros kystmeitelag til Hooked lørdag kveld.

    Det så unektelig mørkt ut for hele NM i sjøisfiske i dag tidlig. Selv om isen på Løgninfjorden bar godt i hele går, hadde ting blitt betraktelig forverret i løpet av natten. Det var rett og slett ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å sende over 90 fiskere ut på fjorden lørdag morgen.

    Løgninfjorden er ikke fiskbar for over 90 fiskere. Årets NM i sjøisfiske flyttes derfor til Hjellbotn. (Foto: Vilhelm Skilhagen)
    Løgninfjorden var ikke fiskbar for over 90 fiskere. Årets NM i sjøisfiske ble derfor flyttet til Hjellbotn. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    På dette tidspunktet var gode råd dyre. Mange hadde reist langt for å delta i NM, og en eventuell avlysning satt veldig langt inne. Løsningen var det Thomas Tofte som lanserte. Han var nemlig rundt og sjekket isforhold i en rekke fjordarmer i området nylig, og en liten halvtime unna Sjøåsen, i den grunne Hjellbotn, hadde han målt 30 centimeter tykk is for ikke lenge siden.

    – Vi sendte ut en patrulje, og de kunne snart melde om at isen i Hjellbotn var 40 centimeter tykk. Dermed kjørte vi hele det resterende budsjettet vårt på maxitaxier, og fikk hele gjengen av sted. Konkurransen ble to timer forsinket, og vi sendte folk ut over et 12 meter dypt høl vi ikke visste noen ting om, men det var tilsynelatende mye bedre enn ingenting, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Nm
    NM i sjøisfiske på Hjellbotn. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    Hvor mye bedre det faktisk var, hadde arrangørene likevel ingen anelse om. Selv om årets NM-konkurranse bare ble fem timer lang, ble det nemlig tatt hele 18 forskjellige arter. Årets NM-vinner noterte seg i tillegg for hele 563,13 poeng, noe som er tett oppunder vinnersummer fra Løgnin i fjor.

    – Det er helt utrolig at dette grunne hølet kunne levere så bra. Det ble tatt flere torsk over fem kilo, mange hyser over to kilo, en god del hvitting over kiloen, en god del paddetorsk og fem kloskater, bare for å nevne noe. I tillegg ble det tatt mye flott sjøørret. Disse er fredet i Trondheimsfjorden, så all fisk ble satt tilbake. Uavhengig av vekt fikk folk ti poeng og arten notert dersom de fanget en sjøørret, forteller Florø-Larsen.

    I tillegg til de overnevnte artene, er det verd å nevne at det ble tatt både hågjel og øyepål på 12 meters dyp under konkurransen. Dette er fisker som normalt sett lever mye dypere, så her er det absolutt snakk om bonusfisker. En kommer heller ikke utenom den heller uvanlige doubleten lange/svartkutling. Det skjer tydeligvis mye rart på isen.

    Årets NM-vinner er ikke noe ukjent navn i den nå tre år gamle konkurransen. Lars Hellum fra Oslo HFK gikk til topps i NM i sjøisfiske i fjor, og i dag forsvarte han denne tittelen. Med åtte arter totalt ble han kåret til Årets artskonge. Fiskene sørget også for at han vant den åpne klassen suverent. Som om ikke det var nok gikk han også til topps i lagklassen, sammen med lagkamerat Tor Arne Rygg i Team Elvegris Prinsipium Hale.

    DSC_6902
    Lars Hellum forsvarte NM-tittelen sin fra i fjor. Her er han avbildet med en knurr. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    Denne forblåste lørdagen stod i østlendingene sitt tegn, for også juniorklassevinneren hadde reist langt. Aron Bonhorst fra Langesund i Telemark noterte seg for 293,08 poeng, og den summen kunne ingen av de andre juniorene matche. Det var også en telemarking som stakk av med premien for størst fisk. Thomas Berg Olsen lurte nemlig en torsk på pene 6,1 kilo til hugg i løpet av den fem timer lange konkurransen.

    Tradisjonen tro ble det prestisjefylte trofeet Årets gullskate delt ut også i år. Egentlig skal denne premien tilfalle den fiskeren som får den største piggskaten under konkurransen, men siden det er lite piggskate i Hjellbotn, ble det bestemt at årets premie skulle gå til den største kloskaten. Disse blir ikke på langt nær like store som slektningene sine, men fisken er likevel ettertraktet i artsfiskemiljøet.

    I løpet av konkurransen ble det landet fem eksemplarer av arten, og også her var det en telemarking som trakk det lengste strået. Hans Marius Kaasa landet faktisk to kloskater, og den største av disse var på pene 920 gram. Dette er svært stort til å være kloskate fra Trøndelag, så premien for Årets gullskate var absolutt fortjent.

    DSC_6839
    En overlykkelig Hans Marius Kaasa med Årets gullskate, en kloskate på 920 gram. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    Bjørn Florø-Larsen er en lettet mann når Hooked snakker med han etter premieutdelingen på Sjøåsen fjordhotell lørdag kveld. Sammen med klubbkamerat Irvin Kilde har han nettopp delt ut premier for over 70 000 kroner til dyktige og heldige sportsfiskere, og godfølelsen er på plass.

    – Både Irvin og jeg følte oss som to idioter når Løgninfjorden sviktet, og vi hadde over 90 triste fiskere foran oss. Men Hjellbotn viste seg å være et fantastisk alternativ, og dagen ble helt super. Det ble mye bra fisk, men kanskje viktigst av alt så alle ut til å kose seg maksimalt. Vi har ikke fått en eneste klage, og det er ganske så sykt bra med tanke på hvordan dagen begynte, sier han lettet.

    Det faktum at Hjellbotn leverer så bra, gjør at NM-arrangørene neste år kan komme med litt flere garantier. Løgninfjorden ligger nemlig mer utsatt til enn Hjellbotn, og det å kunne ha et godt alternativ i bakhånd, gjør livet litt enklere for karene, som stort sett har yr.no oppe hele døgnet de siste to ukene før konkurransen.

    Hooked sin mann på isen, Vilhelm Skilhagen, har latt kameraet gå varmt, på tross av at en vond ankel gjorde isjogging vanskelig. I denne bildeserien ser du en rekke glimt fra isen:

    Fullstendige resultatlister og flere bilder fra både isen og premieutdelingen kommer på Hooked over helgen.

    NM i sjøisfiske flyttes til Hjellbotn

    Løgninfjorden er ikke fiskbar for over 90 fiskere. Årets NM i sjøisfiske flyttes derfor til Hjellbotn. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    Løgninfjorden har kapitulert, men Hjellfjorden trer frem som en 40 centimeter tykk redning. Årets NM i sjøisfiske starter om under en time.

    Av: Endre Hopland

    – På grunn av uværet Oles sørlige dreining, har isen på Løgnin blitt svekket såpass at vi ikke finner det forsvarlig å sende 90+ mann utpå. Men vår utsendte delegasjon melder om 40 centimeter med is i Hjellbotn, 30 minutters kjøring sør for Sjøåsen. Konkurransen blir derfor flyttet hit, melder arrangementkomiteen like før klokken 10.00 lørdag formiddag.

    Les også: NM i sjøisfiske er satt på vent

    Fellesstart for årets NM blir nå klokken 11.00. Konkurransen varer til 16.00 Regler, innveiing og premieutdeling blir gjennomført som planlagt.

    – Hjellbotn er en del av Trondheimsfjorden, og sjøørreten er fredet her. Vi gjør det beste ut av det, hele. Skitt fiske, melder arrangørene.

    Les også: Søvnløs på Løgnin

    Hjellbotn er et forholdsvis ubeskrevet blad når det kommer til sjøisfiske, så årets korte konkurranse blir unektelig åpen og spennende. Hooked kommer tilbake med oppdateringer om hvordan det hele går.

    NM i sjøisfiske er satt på vent

    Løgninfjorden er ikke fiskbar for 90 personer. Nå ventes det i spenning på Sjøåsen fjordhotell, mens arrangørene jobber med å finne alternativer. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    Det blir ikke arrangert NM i sjøisfiske på Løgninfjorden denne helgen. Arrangørene ser nå på muligheten til å flytte arrangementet til Hjellbotn utenfor Steinkjer.

    Av: Endre Hopland

    – Vi er nå på stand by. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å arrangere NM på den isen som nå ligger på Løgninfjorden, sier Bjørn Florø-Larsen i arrangementkomiteen til Hooked.

    Florø-Larsen var optimist etter at flere titalls fiskere hadde en super dag på isen i går, inkludert 12-13 arter og mye fin fisk, men værgudene har altså ikke spilt på lag i løpet av natten.

    Les også: NM i sjøisfiske går som planlagt

    – Elementene styrer vi dessverre ikke, og vi må tenke sikkerhet først. Hadde vi vært en kameratgjeng på fire-fem stykker som hadde reist oppover og møtt denne isen, hadde vi nok bitret oss gjennom dagen. Isen er god nok til det. Men vi slipper ikke 90 fiskere utpå her. Det er ikke forsvarlig, sier han til Hooked.

    Sjøåsen fjordhotell er fullbooket, og fiskere fra hele landet har reist til Namdalseid for å delta i NM i sjøisfiske. Arrangementkomiteen gjør nå alt i sin makt for å arrangere konkurransen på en alternativ location.

    – Vi har folk ute for å sjekke forholdene i Hjellbotn. Her har isen lagt lenge, og området ligger mer skjermet enn Løgninfjorden. Om isen er god nok, flytter vi konkurransen her, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Les også: Søvnløs på Løgninfjorden

    Den alternative fjorden vet ikke arrangørene så veldig mye om. Dermed kan årets NM i sjøisfiske bli veldig åpent og alternativt.

    – Det er visst tatt noen kloskater og havabborer her tidligere, men det er omtrent det vi vet. Det er bare 12-15 meter dypt her, men det er i alle fall saltvann, forteller han.

    Hooked kommer tilbake med siste nytt om årets NM i sjøisfiske så snart det er fattet en beslutning.

    Fiskernes mester-trailer i HD

    Nå har gjengen i Hooked tatt opp kampen med Gullrekka til NRK, og vi lover helgeunderholdning av høy klasse. Frem med popcornet, folkens!

    Kystmeitetackler: Enkroks-paternoster

    Enkroks-paternoster er alle tacklers mor, og samtidig forbildet av mange av tacklene vi kan finne rundt om kring i verden. Tackelets konstruksjon i all enkelhet er at søkket er i bunnen, og en krokfortom er festet langs tackelets hovedsene. 

    Av: Lasse Bøe

    Enkroks-paternoster:

    enkrokpaternosthooked
    Enkroks paternoster i all enkelhet; en hovedsene som er selve ryggraden i tackelet og en krokfortom med en krok av rettet mot ønsket fangst og størrelse. (Illustrasjon: Lasse Bøe)

    Litt om tackelets oppbygning

    Om man studerer illustrasjonen over, kaller man i dette tilfellet den lengste senebiten for «rig body». Den beste norske oversettelsen for dette engelske begrepet vil bli noe sånt som «tackel-kropp». Denne senebiten skal stå for mesteparten av julinga dette tackelet kan bli utsatt for, da bunnforholdene på fiskeplassen kan skape slitasje på sena. Samtidig er det også denne biten som er det direkte bindeleddet mellom sena fra snella og søkket, og må derfor også stå i stil i forhold til de store kreftene som kan oppstå under et kast med full flex i stanga.

    Krokfortommen i tackelet er den senebiten som kroken er knytt fast i, og i klassisk paternoster-stil er denne plassert på tackel-kroppen og fungerer som en utstikker fra tackel-kroppen. Krokfortommen bør stå i stil til forventet fangst, eksempelvis kan 0.40mm være et godt valgt til flatfiskmeite, mens man bør oppgradere til 0.80-0.90mm til piggskate.

    Som et utgangspunkt kan tackelkroppen ha en lengde på 70cm, og krokfortommen 35-40cm lang.

    Kroken bør stå i stil til forventet fangst. Mens en langskaftet Aberdeen-krok i str. 2 vil være et godt utgangspunkt for meitefiske etter sandflyndre, skrubbe og rødspette, blir denne for veik når det skal jaktes grovere fisk. Et godt krokvalg her vil for eksempel en 6/0-krok og oppover til torsk.

    piggvarlasseeee
    En liten, men vakker piggvar har latt seg lure av en lang makrellstrimmel fisket aktivt på et enkroks-paternostertackel. Her består tackelet en hovedsene på 0.50mm (som står i stil til kastevekten) og en krokfortom på 0.40mm. (Foto: Jakob Kvilhaugsvik)

    Slik knyter du et enkroks-paternoster

    Du trenger:

    1x søkkeklips (til å koble søkket til tackelet)

    2x svivler (en til å koble tackelet til sena fra stanga på toppen av tackelet, samt en til krokfortommen=

    2x 5mm plastperler (som «buffere» på hver side av fortomssvivelen)

    2x metallcrimps (for å plassere fortomssvivelen på ønsket sted på tackel-kroppen)

    1x krok av valgfri størrelse og form

    sjøørretlasseeee
    Statisk fiske med enkle paternostertackler kan være svært utslagsgivende for en god sjøørrettur. I slike fiskesituasjoner overstiger søkkets kastevekt svært sjeldent 30 gram, og man kan tillate seg å bruke lettere og tynnere tackler, som her (0.30mm). Krokfortommen av flurkarbon er på 0.25mm, og matcher godt de forutsetninger man gjerne tar hensyn til når man jakter arter som kan være litt sky og sære. (Foto: Egil Bøe)

    Start med å knyte søkkeklipset til det som skal bli tackel-kroppen, og tre på komponentene i følgende rekkefølge; crimp, perle, fortomssvivel, perle og crimp og avslutt med å knyte den siste svivelen til den andre enden av tackel-kroppen. Du har nå knytt tackel-kroppen, og mangler nå bare krokfortommen.

    I enden av fortomsrullen din knyter du på kroken, og klipper av ønsket lengde. Den «tomme» enden knyter du til svivelen som du har tredd inn på tackel-kroppen, og tackelet er i prinsippet ferdig. Det eneste som gjenstår, er å gi hver av metallcrimpene et klem med en egnet tang.

    Du står fritt til å velge hvor som helst på tackel-kroppen du vil klemme fast metallcrimpene, men et godt utgangspunkt kan du se på illustrasjonen over. Pass på at svivlene kan rotere fritt mellom de to plastperlene.

    Du har nå knytt et enkelt, enkroks paternoster som kommer til å gi deg de aller fleste forutsetninger for å kunne lykkes som kystmeiter, og etter hvert som man knyter, oppdager man sine små triks og justeringer som fungerer godt for nettopp deg.

    – Jeg er litt bekymret for fiskeinteressen min etter dette

    Kenneth Bruvik har de siste ukene fått erfare hvor skitten oppdrettsindustrien kan være. I morgen kommer en rekke avsløringer frem i lyset, i beste sendetid, på TV2.

    Av: Endre Hopland

    Kommende lørdag klokken 18.45 må du ikke gå glipp av Magsinet på TV2. Den siste uken har nemlig et kamerateam fra kanalen hengt i hælene på fiskekjendis og naturforkjemper Kenneth Bruvik, i hans søken på gode svar på hvorfor fjordene i Hordaland er fulle av oppdrettsfisk og hvorfor den nevnte fisken er i så dårlig form. Hovedpersonen selv lover en tankevekker av et innslag.

    – Jeg har fått litt munnkurv når det gjelder detaljer, men jeg kan love at dette blir både interessant og sikkert også nokså sjokkerende for mange. I korte trekk handler innslaget om et av 100 000 NJFF-medlemmer sin opplevelse av systemet når han bare vil ha svar på et par helt enkle og greie spørsmål, sier Kenneth Bruvik til Hooked.

    Les også: 15 nye oppdrettsanlegg blir straffet

    Han legger ikke skjul på at de siste ukene har vært svært krevende, og mer enn en gang har han virkelig tvilt på hvordan fortsettelsen skal bli seende ut.

    – Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg er litt bekymret for fiskeinteressen min etter dette. Når du står og ser en flott gytebekk for sjøørret fullstendig invadert av stygg og syk oppdrettsfisk, mister du bare fullstendig motet, forteller han åpenhjertig.

    Kenneth Bruvik med laks
    Kenneth Bruvik kjemper villfiskens sak på TV2 i helgen. (Foto: Privat)

    Bruvik, som blant annet er kjent fra NRK-programmene Dronninga i Dypet, I skyggen av laksen og Gjedda – Nordens krokodille, har stått med begge beina godt plantet i rømt oppdrettsfisk etter at stormen «Nina» sendte hundretusenvis av regnbueørret og laks ut i Hordalandsfjordene tidlig i januar. Sammen med en rekke gode hjelpere har han prøvd å få så mye oppdrettsfisk som mulig opp fra sjøen, elver og bekker.

    – Vi har tørket tårer over ødeleggelsene mer enn en gang, men folk har virkelig stått på for å få opp oppdrettsfisken. Spesielt vil jeg trekke frem Regine Emilie Mathisen og Erlend Vivelid Nilssen fra Askøy JFF. Det står enorm respekt av jobben de har gjort for å få med folk på dugnad, og jeg er veldig stolt over å kjenne de begge. Jeg vil også rette en stor takk til de mange fiskerne som har bidratt i dugnadsarbeidet. En god del har også kommet langveisfra, helt fra Østlandet, for å hjelpe til. Det setter vi utrolig stor pris på, sier Bruvik til Hooked.

    Les også: Miljøvernforbundet har anmeldt oppdretterne

    Lørdag klokken 18.45 blir Bruvik altså å se i Magasinet på TV2. Morgenen etter, søndag klokken 10.00, stiller samme mann til en halvtime lang debatt mot statssekretær Amund Drønen Ringdal direkte på TV2 Nyhetskanalen. Heller ikke denne må du gå glipp av, for Bruvik garanterer at han har mye tungt skyts å komme med.

    Regnbueørret 2
    Denne fisken kunne vært hentet rett ut av en dårlig b-film, men dette er altsp realitetene i fjordene i Hordaland for tiden. (Foto: Reidar Staalesen)

    For oss sportsfiskere har problemene knyttet til oppdrettsnæringen vært velkjente i årevis, men Bruvik tror helt alvorlig at det nå omsider er i ferd med å skje en større omveltning i milliardindustrien. Dette underbygger han blant annet med noen interessante observasjoner han har gjort seg de siste ukene.

    Les også: Regnbueørreten skulle destrueres 

    – Jeg føler at dersom ting går slik jeg tror de kommer til å gå nå, vil vi få mer gjort enn på mange, mange år. Den største forandringen nå kontra tidligere er nemlig at også den vanlige mannen i gaten begynner å sette spørsmåltegn ved oppdrettsfisken. Ting har gått over alle støvleskaft altfor lenge, og situasjonen er uholdbar. Når også folk utenfor sportsfiskemiljøet oppfatter dette, er vi absolutt på rett vei, sier Bruvik til Hooked.

    NM i sjøisfiske går som planlagt

    Ekstremværet «Ole» er på vei innover Nord- og Midt-Norge, men på Løgninfjorden er isen fremdeles trygg. NM i sjøisfiske går derfor som planlagt, men konkurranseområdet vil bli innsnevret.

    Av: Endre Hopland

    – Isen er stort sett tykk og god, opp mot 20 centimeter, men midt ute på fjorden var det åpent vann i forrige uke. Her er isen bare syv-åtte centimeter, så dette området blir ekskludert i konkurransen. Vi sitter og tegner opp konkurranseområdet nå, sier Bjørn Florø-Larsen i arrangørklubben Nidaros kystmeitelag til Hooked.

    Han var selv på isen i hele går, sammen med et knippe av de mest ivrige NM-deltakerne, som gjør en langhelg utav konkurransen. Fisket var brukbart, med blant annet strømsild og piggskate landet. Været var derimot så som så, og det er også meldt mildere vær, en frisk bris og godt med snø under selve NM-konkurransen lørdag.

    NM i sjøisfiske 2015 - 2
    Asgeir Alvestad og Irvin Kilde med Asgeir sin nye art nummer to fra Løgninfjorden, strømsild. (Foto: Bjørn Florø-Larsen)

    Les også: Søvnløs på Løgninfjorden

    Stormsenteret til «Ole» er ventet å treffe lenger nord i landet enn Nord-Trøndelag, der altså NM i sjøisfiske går av stabelen. På konkurransedagen meldes det opptil 12 sekundmeter fra nordvest (høyst skiftende, som vanlig), en til to plussgrader og snø på Løgninfjorden. Dette tar arrangørene med stoisk ro.

    – Været får vi ikke gjort noe med, men Yr har tatt feil før, og vi er alltid optimister. Et par plussgrader gjør ikke noe særlig med isen, så det blir fullt fiskbart, uansett. At vi snevrer inn konkurranseområdet er likevel av sikkerhetsmessige årsaker. Vi skal ikke ta noen sjanser der isen er tynnest. Dette blir likt for alle, så det er vi komfortable med, sier Florø-Larsen til Hooked.

    NM i sjøisfiske 2015 - 1
    Isen på Løgninfjorden er stort sett tykk og trygg, men området midt på kartet har tynn is. (Illustrasjon: NKML)

    Les også: Her er vinnerne av NM i sjøisfiske 2014 

    Så langt er det 60 forhåndspåmeldte deltakere til NM i sjøisfiske 2015. Ytterligere fem-seks personer har meldt ifra om at de kommer til å melde seg på under registreringen på Sjøåsen fjordhotell mellom klokken 18.00 og 20.00 i kveld, men hvor mange flere enn disse som blir med, tør ikke Florø-Larsen å spekulere i.

    – Det er vanskelig å si sikkert, men det blir spennende å se. Vi har plass til alle som har lyst, sier han.

    NM i sjøisfiske blir i år arrangert for tredje gang. Startskuddet går i år lørdag 7. februar klokken 09.00, og det fiskes frem til klokken 17.00. Frivillig innveiing er tillatt fra klokken 15.00.

    Les også: Videohighlights fra NM i sjøisfiske 2014

    Under NM i sjøisfiske er det størst eksemplar av flest mulig arter som gir mest poeng. Bare et eksmeplar av hver art kan veies inn, og alle skater skal settes tilbake etter merking. Alle som får en skate i løpet av konkurransen må ta kontakt med merketeamet Vilhelm Skilhagen og Arve Lynghammar, som er på isen hele dagen.

    NM i sjøisfiske 2015 - 4
    Det er viktig å ha utstyret i orden på isen. Asgeir Alvestad har fisket med plenty av stenger i dagene før konkurransen, men under NM er det bare tillatt å bruke tre stenger samtidig. (Foto: Bjørn Florø-Larsen)

    Øvrige regler og grunnvekter for de forskjellige artene finner du her. En liste over de forhåndspåmelde deltakerne er publisert her. Se ellers arrangementet sin Facebook-side for oppdatert informasjon. Her kommer det blant annet et kart over konkurransområdet i løpet av kvelden.

    Slik gikk det da Hooked var med Nidaros kystmeitelag på skatefiske på Løgninfjorden tidlig i forrige uke:

    Og slik skildrer Sven Jørund Kolstø det som skjedde før vi ankom isen:

    NM i sjøisfiske sin Facebook-side finner du ellers flere filmer fra William Rydland og Julian Röß, begge elever på sportsfiskelinjen på Grong. De to hadde noen episke opplevelser med stor spisskate på Løgning for to uker siden. Smeller det igjen i morgen?

    Vi ønsker i alle fall både deltakere og arrangører lykke til med årets NM sjøisfiske, og kommer selvsagt tilbake med bilder fra isen og en oppsummering av konkurransen i løpet av helgen.