Rømningene som ikke skulle skje



Del dette:

Hvordan kan det være mulig at 200.000 fisk rømmer i løpet av årets første 12 dager, når man har en nullvisjon for rømming?

Nina ble det kalt, uværet vi nettopp fikk stormende innover våre kystlinjer. Nina var en storm med større kraft enn vi har sett på omtrent 20 år. Konsekvensene av uværet var ikke «bare» ødelagte hus, veltede trær, strømbrudd og materielle skader. Hun har og gjort en skade på Vestlandet som ikke er like lett for forsikringsselskap å betale ut og ordne opp i.

Første melding kom fra avisen Strilen sent lørdag kveld, et oppdrettsanlegg hadde slitt seg løs fra forankringen og ble ført med vinden langs Austfjorden i Lindås. Deretter kom meldingen om nok en stor rømning, denne gangen av regnbueørret i Osterfjorden. Søndag kom det enda to meldinger om anlegg som ikke hadde Ninas gunst. Det første i Masfjorden og det siste i Hardanger.

Dagen før Nina traff kysten og flere oppdrettsanlegg viste sin svakhet i røft vær, uttalte Henrik Hareide fra Fiskeridirektoratet til Kyst.no: «Oppdrettsanleggene skal tåle orkan styrke. De skal tåle de kreftene som er på lokalitetene. Det beregnes ut fra lokalitetsundersøkelser som gjennomføres i forbindelse med anleggssertifikatet. «



Enkelte ble gjerne betrygget av denne uttalelsen, men ikke vi som har sett hvordan dette skjer gang på gang. Vi skal ikke lenger tilbake enn til sensommeren 2014, da stormen Hilde traff Vestlandet. Også den gangen viste det seg at disse anleggene, som skulle tåle 50-årsstormer, ikke var gode nok.

Naturkrefter kan vi gjøre lite med, og det er selvfølgelig tragisk at dette skjer. Oppdretterne taper penger på tapt fisk og ødelagte merder. Men det bør innføres større sikkerhetstiltak når vi vet konsekvensene av uhellene.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har gjennom sitt miljøløfte en nullvisjon for rømming. Det løftet ser jeg dessverre som brutt. Tiltakene fungerer ikke, eller blir ikke tatt i bruk. Hvordan kan det være mulig at kanskje så mye som 200.000 fisk rømmer i løpet av årets første 12 dager når man har en nullvisjon?

Det eneste strakstiltaket jeg ser er at oppdrettere, sportsfiskere, fiskere og lokalbefolkning tar ansvar og fisker opp den rømte fisken så langt det lar seg gjøre. Lite blir gjort av myndighetene. Er det ikke flere som burde kjenne på ansvaret for rømt oppdrettsfisk? Burde ikke et større apparat enn dette settes i gang? Burde ikke staten ta et større ansvar?

Vi har en fiskeriminister som kun snakker om vekst i næringen, og at «verktøykassen er full». Å påstå at oppdrettsnæringen ikke er en fare for naturen og villfisken, er å stikke hodet i sanden. I 2014 var det mer lakselus i norske fjorder enn noensinne. 2015 fortsetter der fjoråret sluttet, men i tillegg opplever vi rømninger av nye dimensjoner. Er dette en næring vi ønsker å se mer ukontrollert vekst hos? Hvorfor legges ikke driften over i lukkede anlegg? Hvorfor setter vi noe av det største vi har av merkevare på spill, den rene norske naturen?

Regnbueørret er en svartelistet dyreart i Norge, den finnes ikke naturlig i vårt økosystem, den er innført av oppdretterne for matproduksjon. Regnbueørreten er også en såkalt vintergyter, den trekker mot elvene fra februar til mai for å forplante seg. Noen år tilbake ble det observert regnbueørret som gravde opp gytegropene til vill laks og sjøaure i Arnaelven. Jeg frykter at dette også kan skje denne gangen. Med så mange fisk på rømmen, vil det uten tvil gå utover villfisken.

Den første rømingen besto av fisk som er triploid, det vil si at den ikke kan formere seg, men betyr det at den ikke vil forsøke å gyte likevel?

De siste to rømningene besto dessverre av oppdrettslaks som ikke var sterile. Vil de være med og viske ut genene til villfisken mer enn tidligere oppdrettsfisk allerede har gjort i mange år?

Noen må stilles til ansvar. Skal dette være oppdretterne? Eller skal det være myndighetene? Juridisk sett er det forurenser som sitter med ansvaret og myndighetene som skal følge opp saken. Men myndighetene svikter når det kommer til villfisken, vårt varemerke, vår natur og vårt biologiske mangfold. Mens myndighetene og oppdretterne teller kroner og nyter nok et år med velfylt pengepung, forsvinner biter av vårt økosystem, av vår natur.

Fiskeridirektoratet advarte mandag folk mot å spise den rømte ørreten, mens Mattilsynet uttalte at den kunne spises. Det siste stiller jeg spørsmål ved. Ørreten er behandlet med Slice, et middel mot lakselus. Normalt ville de gitt fisken Slice, og så latt den svømme rundt i 50 dager til giften var ute av fisken, den såkalte halveringstiden.

Så mange som 94.000 giftige fisk har trolig rømt, ifølge anslagene. Oppdretterne har utlovet en dusør på hele 50 kr pr. fanget fisk. Nå kan vi plukke giftig og helsefarlig avfall fra naturen vår.

Jeg dro selv til Osterfjorden for å fiske opp regnbueørret. Vi observerte store mengder rømt fisk. Den blir merket som «fjordørret» , «rein» og «naturlig» når den er plassert i butikkhyllene. I realiteten er den tykk, slapp, deformert og tydelig preget av å ha vært i fangenskap hele livet. Den «sunne» fisken som etter planen skulle ende opp på familiens matfat, er i virkeligheten ødelagt, og i tillegg ødelegger den for den naturlige bestanden i fjordene. Er dette noe vi vil skal forbindes med ren norsk natur?

Så jeg har en oppfordring! Ta litt av makten tilbake, ta stangen fatt og reis på dugnad. Denne fisken må opp!

– Reidar Staalesen, Bergen sportsfiskere

Del dette:
Prev Storgjedder sikret Andreas ferskvannsseieren
Next Den søvnløse micro-kongen

Comments are closed.