Nærings- og fiskeridepartementet har nedlagt forbud mot fritidsfiske etter all leppefisk, men ordlyden i den nye forskriften er i beste fall forvirrende.

Av: Endre Hopland

Med virkning fra 22. mars er det forbudt for fritidsfiskere her til lands å fiske etter leppefisk med teiner og ruser. Fritidsfiskere med leveringsavtale for salg av leppefisk kan likevel søke om tillatelse til å bedrive teine- og rusefiske etter de små renholderne. Uten hinder av forbudet kan fartøy som allerede har adgang til å delta i fisket etter leppefisk lande en totalkvote på 18 millioner (!) fisk, fordelt på fire millioner fra svenskegrensen til Agder, ti millioner fra Rogaland til Ålesund og fire millioner nord for Ålesund.

Kvotene fordeles med 90 prosent til fartøy som deltar i såkalt lukket gruppe, og ti prosent til fartøy som deltar i såkalt åpen gruppe. Fartøy i lukket gruppe kan ta inntil 45 000 leppefisk per båt, mens fartøy i åpen gruppe kan få tillatelse til å ta inntil 6000 leppefisk per båt.

Til tross for at det er gitt en norsk kvote på svimlende 18 millioner leppefisk inneværende år, har Fiskeridirektoratet nå ført opp leppefisk generelt under fanen Delvis fredede arter på sine egne nettsider. Under denne fanen finner vi fra før breiflabb, uer, blåkveite, rognkjeks, hummer og kveite, og felles for alle disse artene er at de enten er fredet i perioder, i enkelte geografiske områder eller for fiske med bestemte redskaper.

Fisket etter leppefisk har tatt seg kraftig opp de siste årene, og grunnen til dette er at den brukes som rensefisk i oppdrettsanlegg. Industrien betaler godt for de små fiskene, spesielt grønngylt og gressgylt, noe som naturlig nok gjør de til attraktive mål for fiskere. At det nå innføres strengere reguleringer for å hindre et overfiske med effektiv redskap som allerede har gått over det meste av støvleskaft, er derfor ikke noe annet enn positivt.

Den langsiktige, miljømessige konsekvensen av å ta ut mange millioner leppefisk fra sine naturlige habitater hvert år vet en riktig nok ikke altfor mye om, men en trenger ikke være født på en helligdag for å skjønne at det er en grunn til at det finnes så store mengder rensefisk i sjøen. For ikke å si flere grunner. De små renholderne er nemlig også en del av menyen til havets større jegere.

På Fiskeridirektoratet sine nettsider står det svart på hvitt at forbudet mot fiske etter leppefisk gjelder teine- og rusefiske, og sånn sett burde ting egentlig tydet på at forbudet utelukkende gjelder for faststående redskap. Leser en derimot brosjyrene med det norske fritidsfiskelovverket som det samme direktoratet har sendt ut til alle fiskecampene i Norge, jamført det nye regelverket for turistfiskenæringen som trådte i kraft 1. januar i år, blir en derimot forvirret og vel så det.

I brosjyren finnes det nemlig en liste over arter som er protected all year, altså totalfredet. Disse er oppgitt å være spiny dogfish, basking shark, porbeagle, blueling, lobster, bluefin tuna, silk shark, eel og wrasse. Eller pigghå, brugde, håbrann, blålange, makrellstørje, hummer, silkehai, vanlig ål og leppefisk generelt på godt norsk. Dette står for sikkerhets skyld under overskriften Regler du må følge når du fisker i Norge, like etter punktet som forteller at turistfiskere bare har lov til å fiske med håndholdt redskap.

Skal en ta det som står i turistfiskebrosjyrene for god fisk (baddabish!), noe en vel strengt tatt skal gjøre siden Fiskeridirektoratet er avsender, er det med andre ord forbudt å fiske noen form for leppefisk med håndholdt redskap i Norge. I klartekst vil dette da si at alle de potensielt tusenvis av barn som fisker stinter, pillekontere, råtapeiser, skrubberåter og kontepællare fra bryggekanter og svaberg til sommeren, faktisk bryter loven.

Det er den rykende ferske Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk i 2018, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 22. mars i år med hjemmel i Lov av 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova), som er bakgrunnen for forbudet mot fiske av leppefisk. I første forskriftsparagraf, merket Generelt forbud, står det svart på hvitt: Det er forbudt å fiske leppefisk. Punktum.

Resten av forskriften, som altså er gjeldende fra 22. mars og ut kalenderåret 2018, bærer ellers tydelig preg av at denne primært er laget for yrkesfiske og fritidsfiske med faststående redskap. Under paragrafen Fritidsfiske heter det at: «Personer som skal fiske leppefisk med fartøy som ikke er merkeregistrert må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. Søknad sendes på eget skjema som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside. For at slik tillatelse kan gis, må det foreligge en leveringsavtale med godkjent kjøper og fartøyet må være registrert i Småbåtregisteret hos Redningsselskapet eller i Skipsregistrene.»

At det fremdeles er tillatt å fiske leppefisk med håndholdt redskap er derimot ikke nevnt med et ord. Tvert imot innledes altså forskriften med at det er et generelt forbud mot fiske av leppefisk i Norge. Forvirret enda? Slapp av, det kommer mer.

Vi tok nemlig kontakt med Fiskeridirektoratet for å få klarhet i hvilke regler som faktisk gjelder for oss som fisker med stang og annen håndholdt redskap. De satte en av sine jurister på saken, og det korte og mer eller mindre helt ubegrunnede svaret vi fikk står i sterk kontrast til det en kan lese seg frem til i den nye forskriften og informasjonsbrosjyren som går ut til alle fisketuristene som besøker Norge i år.

– Det er ikke gjort noen endringer i forhold til tidligere år, så det er fortsatt lov å stå på bryggekanten og fiske leppefisk med stang og snøre, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Anne Marie Abotnes, til Hooked.

Hvorfor det står at det er ulovlig å fiske leppefisk i turistfiskebrosjyrene, under punktet som faktisk forteller at det bare er lov for fisketurister å fiske med håndholdt redskap, kan ikke Abotnes på stående fot svare på.

– Disse brosjyrene er laget og sendt ut for å gjøre det enklere for fiskecampene å følge reglene for fiske i Norge. De som kan si mer om innholdet i brosjyrene kan kontaktes etter påske, sier Abotnes.

Med disse opplysningene på bordet blir altså reglene for fiske etter leppefisk i Norge inneværende år sånn omtrent slik:

• Det er forbudt å fiske leppefisk med ruser og teiner.
• Forbudet gjelder ikke for fartøy i lukket gruppe, som kan lande inntil 45 000 leppefisk per båt.
• Forbudet gjelder heller ikke for fartøy med tillatelse i åpen gruppe, som kan lande inntil 6000 leppefisk per båt.
• Det er tillatt for privatpersoner å fiske leppefisk med stang og snøre, selv om det ikke står spesifisert noe sted.

Hvorfor det står at det er forbudt å fiske leppefisk i turistfiskebrosjyrene må fuglene vite, men det kan kanskje dreie seg om noe så enkelt som en slurvete oversettelse eller en forhastet konklusjon. Brosjyrene ble nemlig sendt ut til fiskecampene før den nye forskriften om regulering av fisket etter leppefisk ble fastsatt, og dersom de som laget brosjyren visste at en ny forskrift var under behandling, kan de selvsagt ha helgardert seg ved å plassere leppefisken under totalforbud-fanen. Her hører den altså ikke hjemme, i all den tid turistfiskere bare har lov til å fiske med håndholdt redskap i Norge.

Vi som ikke er turistfiskere kan også fiske leppefisk med stang og snøre som vi vil, og det er godt nytt for mange. Leppefiskene er nemlig bitevillige og jevnt over enkle å få til å ta et agn. Dermed er de også perfekte mål når barn og nybegynnere skal introduseres for fiske. De forskjellige artene jaktes for øvrig også av mer erfarne fiskere, og jevnt over praktiseres fang og slipp på de hardføre fiskene. Spesielt berggyltene, som kan bli flere kilo tunge og fighter beinhardt, er ettertraktede sportsfisker. Disse er også fine matfisker om en er på jakt etter slikt.

For ordens skyld har vi seks leppefiskarter i Norge. I tillegg til den nevnte berggylten er disse grønngylt, gressgylt, bergnebb, blåstål/rødnebb (hann og hunn av samme art) og brungylt. Den mer varmekjære junkergylten er også fanget noen få ganger i Kattegat, og visstnok observert i Oslofjorden en eller annen gang i nittepilogbue, men denne kan ikke regnes som en norsk art. For oppdrettsindustrien er det grønngylt og gressgylt som er mest interessant, da disse er de ivrigste lusespiserne.

Leppefisken er ellers typiske kolonifisker, og et lite geografisk område kan huse mange bestander av de forskjellige artene. Dette gjør de spesielt utsatt for overfiske. Et par store havteiner eller ruser, egnet med blåskjell eller reker, kan nemlig effektivt ødelegge hele kolonier. Til tross for dette er det altså gitt tillatelse til å ta ut 18 millioner leppefisk langs norskekysten i 2018. Heia Norge!