The Beiarn project er navnet på den siste produksjonen til gjengen i ArcticSilver, og dette er mer enn bare en flott film om laksefiske. Dette er en historie om å brette opp ermene og redde en lokal laksestamme.
Av: Endre Hopland
Tidlig på 80-tallet rant nemlig Beiarelva som en uslipt juvel i Beiarn kommune i Nordland, men det var før lokalbefolkningen oppdaget en dramatisk nedgang i laksefangstene.I løpet av våren 1981 ble noen få fisker testet, og katastrofen var et faktum. Elven var infisert av den fryktede parasitten Gyrodactylus salaris.
Nå var gode råd dyre, men en håndfull lokale ildsjeler tok saken i egne hender. Et enormt dugnadsarbeid ble lagt ned, og i dag er elven på ny en fantastisk, nordnorsk perle. Og det er fremdeles fisk med de gode gamle genene som holder til her.
Med The Beiarn project ønsker ArcticSilver å hedre alle de som bidro til å gjøre dette til en lykkelig historie. Denne må du ikke gå glipp av.
Bernt er en ivrig turgjenger og fisker. Nå har han også tatt jegerprøven og startet med jakt. I denne spalten følger vi Bernt på hans opp- og nedturer, mens han utforsker dette å bli en jeger. På ferden dukker det opp både store og små spørsmål, utfordringer og mestringsøyeblikk. Slik som denne turen på beverjakt.
Beverjakt
Jeg er fortsatt sulten på jaktopplevelser og unnskyldninger for å kunne bruke tid ute i skog og mark. Nå på vårparten betyr det at bever står på menyen, bokstavlig talt. Hvis man ser på jakttidene for perioden er det siste innspurt av revejakta, mens beverjakt kan utøves frem til 30.4 og i enkelte kommuner to uker ut i mai (grunnet is og snøforhold).
Så når Thomas sier at vi kan prøve en tur etter bever ute hos han i Fet, er jeg ikke sein om å akseptere. Det er kun en kort kjøretur unna heimen og det varer en skumring. Passer meg utmerket!
Jeg har lovet frøkna, som ikke er udelt positiv til min nye lidenskap, at jeg kun skal jakte dyr jeg skal spise eller benytte skinnet til. Grei deal det, og spesielt etter min første revejakt hvor jeg kjente på akkurat den følelsen. Jeg forstår også at det trengs en aktiv forvaltning av arter som påvirker bestanden til andre arter i stor grad. Eksempelvis rev, mink, kråker – som er store eggtyver for skogsfugl og ryper. Men foreløpig får noen andre gjøre den jobben.
Litt utpå lørdagskvelden ankommer vi bekken hvor det er tydelige spor etter bevere. Det er felte trær med de karakteristiske merkene, beverstier, demninger, og spiskammers.
Så er det å sette seg til, sjekke vinden og vente. Viske, surfe litt, se ørreten vake og få hjertestans hver gang det kommer bølger på vannet. Noe det gjør ofte. Det er tydelig av beveren driver på litt lengre oppe, rett rundt svingen. Det kommer endel bevegelser i vannet vi antar må komme fra Børre Bever. Men rundt svingen er det vanskelig å komme til fra begge sider – og vi håper på at han slipper seg ned mot oss etterhvert.
Beveralarm!
Og etter en time så ser jeg plutselig bevegelser i vannet oppe til høyre – større bevegelser enn tidligere! BEVER! Pulsen skyter i været men jeg klarer å gjøre anlegg ned der jeg håper han sklir forbi. Vi lager ikke en lyd. Dårlig syn har bever’n men, det er ingenting i veien med hørsel og ikke minst luktesansen.
Etter et lite minutt med romstering i vannkanten kun 5 meter ovenfor oss, så sier det PLASK i det bever’n smeller halen i vannflata og forsvinner under vann. Borte.
Herregud så rått! Adrenalinet er til å ta og føle på, og vi holder oss i ro noen minutter i tilfelle bever’n dukker opp igjen. Noe den ikke gjør, så vi tar en liten runde nedover elva, så oppover. Men vi ser ikke snurten av den eller resten av familien. Vi antar at den tok oss på lukta, og at vi burde ha både sjekket vinden nøyere før vi valgte post, og kanskje til og med flyttet oss underveis. En god lærdom for meg, utrolig gøy!
På denne tiden av året kommer mørket fort når det først bestemmer seg. Så det er bare å pakke sammen sakene for denne gangen, og svinge nedom en annen dag.
Karene i Fisk og Preik får storfint besøk i episode 9 av podcasten med samme navn. Håvard Stubø fra Jazz and Flyfishing er i studio, og det graves i røtter og fiskes etter tips om røyefiske i nord over en lav sko. Podcasten gir også svar på nye lytterspørsmål, og som en ekstra godbit har Tobias også en ny og spennende art i faktaspalten. Denne må du få med deg!
Etter å ha prøvd ut mange forskjellige selvlysende slanger under sjøfiske, bestemte Andreas Næristorp seg for å kjøre en liten test på tørt land. Selvlysende slange fra fem forskjellige produsenter, Lawson, Elbe, Lopez, Søvik (Light sleeve) og et ukjent eBay-merke, ble plassert ved siden av hverandre i et mørkt rom. Her ble slangene ladet med en UV-lommelykt, før lyset ble slått av. Kamera, en speilrefleks på stativ med F4, ISO 10000, 1/100 sekund og manuell fokus, gikk i en halv time, og fremdeles lyste en av slangene. Alle som fisker i sjøen må ta en kikk på denne filmen.
Bernt er en ivrig turgjenger og fisker. Nå har han også tatt jegerprøven og startet med jakt. I denne spalten følger vi Bernt på hans opp og nedturer mens han utforsker dette å bli en jeger. På ferden dukker det opp både store og små spørsmål, utfordringer og mestringsøyeblikk. Enjoy!
Alle veit at ungdommer er proppfulle av hormoner – vi har selv vært der. Men at det samme finner sted i dyrelivet, og i betydelig sterke grad, ja det var litt mer overraskende. Jeg har hørt rykter om galskap blant både tiur og orrfugl, og når vi i påsken var i Femundtraktene og vi traff på en svær brande av en tiur på tiurleik midt i veibanen, ja så fikk jeg jaggu en opplevelse for livet!
Tiurleik i vinterland
Denne tiuren her har tydeligvis territoriet sitt i grenselandet inn mot en bilvei. Tilgjengelig og omgjengelig kan man vel si. Vi fikk nyss om fuglen av vårt vertskap og satte oss i bilen dagen etter, og helt korrekt satt han i veikanten og bruste med fjæra. Det ga noen gode muligheter for å observere og knipse noen bilder. Nå hadde jeg ikke med meg D800, men Sony RX 100 II fikset noe helt ok. Det aller viktigste er opplevelsen jeg har brent inn i hjernebarken ett sted. Dette var rett og slett mektig!
Han beskyttet området sitt mot biler, folk og fe – ingenting slapp unna. Utrolig spennende når han dukket ned i knestående og skøyt fart i bue rundt oss, før han hurtig skiftet kurs rett mot undertegnede. I begynnelsen var han såpass reservert at han kun truet og skyggebokset oss bakover. Men når han merket at vi ikke gjorde motstand blei han tøffere og tøffere.
Nå var det ikke noen røy på besøk hos han mens vi var innom. Og jeg er jaggu ikke sikker på om han er på rett sted heller. Men det er jo visstnok slik at én tiur får hele gevinsten. Det vil si, han parrer seg med alle chicksa så fremt han klarer å holde de andre gutta unna. Det blir prosjekt for neste år!
Inge Rønning i det norske Rapala Pro Guide-teamet har samlet høydepunktene fra ørretsesongen 2016 i en film, redigert av Roy Bjørtomt. Her fiskes det etter brunørret i elv, hovedsaklig i Rendalen, Åmot og Engerdal, og det er noen alvorlige bamser som havner i håvmaskene til Rønning. Enjoy!
Vi var på plass på messen Sjøen for alle, og tok blant annet en prat med karene i Raymarine. I denne filmen demonstrerer Rolf Fossumstuen den sylferske Axiomen, som i mange miljøer har blitt årets plotter-snakkis.
Kysten og fjordene våre huser grenseløse mengder vann, og det svømmer utrolig mange rare skapninger rundt der nede i dypet. Noen er så merkelige at selv ikke de mest dedikerte artstullingene har hørt om dem.
Av: Endre Hopland
– Vi ser oftere og oftere oppslag i media om mer eller mindre fremmde fiskearter i våre farvann. Sverdfisk, månefisk, St. Petersfisk og andre eksotiske innslag dukker stadig hyppigere opp, men er dette virkelig noe nytt? Biskop Erik Pontoppidan nevner faktisk både sverdfisk, stør og andre arter som vi gjerne kaller sørlige gjester i ”Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie” allerede i 1753, sier havforsker og fiskeekspert Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet.
Bjelland er ledende i landet innen sitt felt, og stort sett mannen som uttaler seg i media når det dukker opp merkelige fiskefangster her til lands. I forbindelse med NJFF sin konferanse om sportsfiske og forvaltning i sjøen før påske, holdt han foredrag om nye arter å fiske etter langs kysten vår. Her dukket det opp mye interessant.
Etter at biskop Pontoppidan hadde fått i gang snøballen, var det nemlig et fint knippe bidragsytere som hengte seg på de neste hundreårene.
– Mange bidro til å øke kunnskapen om fiskefaunaen vår. Dons, Koefoed, Willgohs, Dannevig, Rollefsen, Hognestad og Rasmussen med flere. Likevel skulle det gå lang tid før all kunnskapen var samlet i et verk. Først i 1985 gav Per Pethon ut «Aschehougs store fiskebok», populært bare kalt Pethon, forteller Bjelland.
I siste, reviderte utgave i 2005 skriver Pethon at det finnes 281 arter totalt i Norge. 12 år senere er dette tallet for lengst utdatert. Faktisk er så mange som mellom 330 og 335 fiskearter registrert i Norge, og det finnes garantert flere enn disse, også.
– Det har vært en kraftig økning i tallet på arter de siste årene. Noen av disse er ferskvannsfisker, mens andre har kommet til i nordområdene eller som følge av revisjoner og ny kunnskap. Men det er også en god del helt nye, sørlige arter som har dukket opp her hos oss, sier Bjelland.
Blant eksemplene på nye arter som har dukket opp i Norge de siste årene, nevner havforskeren ruhå (Centrophorus uyato), gjøkskate (Leucoraja naevus), svartflabb (Lophius budegassa), fireflekket var (Lepidorhombus boscii), mora (Mora moro), slirefisk (Lepidopus caudatus) og marmorert berguer (Sebasticus marmoratus). I tillegg trekker han frem nye funn av ekstreme sjeldenheter som taggknurr (Trigloporus lastoviza), lyreknurr (Trigla lyra), dyphavsabbor (Epigonus telescopus) og atlanterhavsstør (Acipenser oxyrinchus).
Utenom disse har vi også de typiske sommergjestene, arter som normalt sett holder til i sydligere strøk, men som kan vandre nordover når sjøen er varmere. Dukker en av disse opp, tar det ifølge Bjelland sjelden lang tid før det kommer rapporter om flere.
– Det har vært flere episoder der vi har fått mange meldinger om en art over et kort tidsrom. Stripet pelamide kom for eksemplet inn med et par individer fra Sunnfjord i 2009. Året etter hadde vi nærmest en invasjon av arten langs Vestlandet, og så slo den seg til i Oslofjorden for et par år siden. Dette er en art som ikke hadde vært registrert i Norge på rundt 50 år. Lignende episoder har vi sett for havbrasme, sølvkveite, mulle og St. Petersfisk, i tillegg til stor havnål, sier Bjelland.
HAVFORSKER: Otte Bjelland. (Foto: Endre Hopland)
Mange av fangstene av de overnevnte artene er det kommersielle aktører og båter knyttet til forskningen sitt eget nettverk som står for, men det dukker også opp en god del fangster fra vanlige fritidsfiskere og ikke minst sportsfiskere.
– Spesielt dedikerte artsfiskere er for oss en helt uvurderlig kilde for nye og sjeldent fangede arter. Vi har også mange eksempler på bidrag fra fritidsfiskerer når det gjelder å øke kunnskapen om nye arter og større utbredelsesområder. Ny kunnskap om levevis og økologi får vi også. Slikt kan blant annet hjelpe oss i arbeidet med Rødlisten, samt risikovurdering av fremmede arter. Rapporter om juvenile eksemplarer av for eksempel mulle, St. Petersfisk og gråhai er veldig viktige for oss, sier havforskeren.
På forskningssiden har Bjelland og co. et pågående samarbeid med en rekke forskjellige aktører rundt innsamling av materiale. Dette inkluderer avtaler med dedikerte artsfiskere som skaffer småarter på grunt vann, eksempelvis tangbrosmer og piggulke.
– Vi jobber også en del med merking og mulig gjenfangst, studier av fang og slipp, og dette vil vi gjøre mer av fremover. Slikt må selvsagt styres godt fra forskerhold, sier han.
Når det kommer til målrettet fiske etter spesielle arter, er dette noe som har blomstret veldig opp som en direkte konsekvens av artsfiskets stadig stigende popularitet. Bjelland er ikke i tvil om at også flere arter vil innta kysten vår de kommende årene, og disse mener han alle bør få mulighet til å fiske etter.
– Både nye registreringer i norske farvann, og arter som reetablerer gamle vandringsmønstre, kommer til å bli en del av mangfoldet vårt. Da er det bare rett og rimelig at også fritidsfisket kan ta opp igjen tradisjonell fangst av disse, selvsagt innenfor de samme, bærekraftige grensene som er satt for det kommersielle fisket, sier havforskeren, med klare referanser til de norske makrellstørje-vedtektene.
Hjertelig velkommen til Havfiskeskolen, en video-serie av og med Seeberg og HOOKED. I fjerde episode er vi på jakt etter lange, utstyrt med hjemmelagde agnrigger.
Selv om det fremdeles virker lenge til det er høst, er det allerede nå dags for å søke dersom du vil jakte villrein i 2017.
Av: Endre Hopland
I søknaden du fyller ut på Inatur kan du velge blant tilbud fra alle de ulike fjellstyrene som har ledige jaktområder. Her kan du også prioritere både områder og hvilke dyr du er interessert i å jakte på. Fjellstyrene tildeler årlig kort til både til utenbygds og innenbygds søkere, og detgjelder å være tidlig ute.
Fjellstyrene i Oppland, inkludert Sunndal, legger som tidligere ut alle sine utenbygdskort på Inatur. I år har også de fleste fjellstyrene på Hardangervidda lagt ut sine kort for søknad på nettet, noen innenbygds og noen utenbyds.
– Vi gjør oppmerksom på at dersom man søker på feil tilbud, for eksempel utenbygs som søker på innenbygds, vil hele søknaden slettes. Det er derfor viktig at en leser skjema nøye, melder Fjellstyrene på egne nettsider.
Søknadsfristen for årets villreinjakt er satt til 2. mai. Det vil deretter blir foretatt en trekning i løpet av mai måned. Tildeling fra reserveslister vil forgå fortløpende etter dette, og alle som blir tildelt kort vil motta en mail med et konkret jakttilbud. I oversikten under finner du alle villreinjakttilbudene fra Fjellstyrene.
