Bernt er en ivrig turgjenger og fisker. Nå har han også tatt jegerprøven og startet med jakt. I denne spalten følger vi Bernt på hans opp og nedturer mens han utforsker dette å bli en jeger. På ferden dukker det opp både store og små spørsmål, utfordringer og mestringsøyeblikk. Enjoy!
Alle veit at ungdommer er proppfulle av hormoner – vi har selv vært der. Men at det samme finner sted i dyrelivet, og i betydelig sterke grad, ja det var litt mer overraskende. Jeg har hørt rykter om galskap blant både tiur og orrfugl, og når vi i påsken var i Femundtraktene og vi traff på en svær brande av en tiur på tiurleik midt i veibanen, ja så fikk jeg jaggu en opplevelse for livet!
Tiurleik i vinterland
Denne tiuren her har tydeligvis territoriet sitt i grenselandet inn mot en bilvei. Tilgjengelig og omgjengelig kan man vel si. Vi fikk nyss om fuglen av vårt vertskap og satte oss i bilen dagen etter, og helt korrekt satt han i veikanten og bruste med fjæra. Det ga noen gode muligheter for å observere og knipse noen bilder. Nå hadde jeg ikke med meg D800, men Sony RX 100 II fikset noe helt ok. Det aller viktigste er opplevelsen jeg har brent inn i hjernebarken ett sted. Dette var rett og slett mektig!
Han beskyttet området sitt mot biler, folk og fe – ingenting slapp unna. Utrolig spennende når han dukket ned i knestående og skøyt fart i bue rundt oss, før han hurtig skiftet kurs rett mot undertegnede. I begynnelsen var han såpass reservert at han kun truet og skyggebokset oss bakover. Men når han merket at vi ikke gjorde motstand blei han tøffere og tøffere.
Nå var det ikke noen røy på besøk hos han mens vi var innom. Og jeg er jaggu ikke sikker på om han er på rett sted heller. Men det er jo visstnok slik at én tiur får hele gevinsten. Det vil si, han parrer seg med alle chicksa så fremt han klarer å holde de andre gutta unna. Det blir prosjekt for neste år!