Stangfisket kveite som ikke har store krokskader eller sterke blødninger, overlever fang og slipp, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.
Av Marie Hauge, Havforskningsinstituttet
Kveitene er svært populære hos norske fritidsfiskere og fisketurister. Arten er gøy å få på kroken, og velsmakende. De siste årene har nye reguleringer, miljøbevissthet og matpreferanser ført til økt fang og slipp-praksis for kveite.
De som slipper ut igjen fisken gjør det som oftest i den tro at den klarer seg bra, men de færreste har forutsetning for å vite hvordan det faktisk går med kveiten etter at den har forsvunnet i dypet. Nå har Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet undersøkt akkurat dette.
Les også: Fangsten er ikke alt
– Vi har fulgt elleve større kveiter mellom 123 og 192 centimeter som ble fisket med stang og snøre. De ble merket med en akustisk sender og en pop-up-sender, som løsner etter en gitt periode. Senderne registrerer kveitens vertikalbevegelser, altså om den beveger seg oppover eller nedover i dypet. Klare dybdeendringer betyr, enkelt forklart, at kveiten er i live, forteller forsker Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet.
Han er hovedforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research. Nofima, NINA og University of Tasmania har også bidratt til studien.
God overlevelse hos kveitene
Ingen av kveitene døde i løpet av de første 72 timene, som blir ansett som den kritiske fasen etter fang og slipp. Etter den tid var det data tilgjengelig for ti av kveitene.
– Åtte av disse kveitene viste heller ingen tegn til langtidsdødelighet. For to av kveitene har vi ingen registrerte bevegelser fra den akustiske senderen etter henholdsvis 38 og 44 dager, og heller ingen data fra pop-up-senderne. Vi vet ikke om det skyldes at de akustiske senderne løsnet og ble liggende i ro på bunnen, eller om kveitene døde, sier Ferter, og opplyser samtidig at de observerte merketap for flere av kveitene etter noen uker.
Kan ha ikke-dødelige effekter
Ferter understreker at ingen av de elleve kveitene hadde særlige skader fra fiskekroken. Heller ingen sterke blødninger.
– Store krokskader hadde sannsynligvis ført til høyere dødelighet. I denne studien har vi heller ikke undersøkt mindre individer, som kan reagere annerledes på fang og slipp, sier han, og peker på at fang og slipp også må sees i sammenheng med dyrevelferd.
Les også: La de største leve
– I den diskusjonen er overlevelse i seg selv ikke et tilstrekkelig mål på dyrevelferd, Det bør også forskes på stress og annen ikke-dødelig påvirkning fra fang og slipp. På Havforskningsinstituttet har vi begynt å studere stressreaksjoner hos kveite i forbindelse med fang og slipp, forteller Ferter.
Informasjon om bedre overlevelse
I enkelte fjorder kan kraftig fiskepress føre til overbeskatning av kveitebestanden.
– Dette er spesielt uheldig når dette går utover de store kveitene, som er viktige for bestanden på grunn av høy eggproduksjon og gode gener, sier Keno Ferter.
Han peker på noen forvaltningstiltak som, ifølge studien, kan fungere.
– Innføring av maksmål, den maksimale lengden fisken kan ha før den må settes tilbake, kan skåne de store individene og redusere fiskepresset. God informasjon til fiskerne om hva slags utstyr de skal bruke for å unngå store krokskader, og hvordan de skal behandle kveiten best mulig, er også effektivt for å sikre høy overlevelse etter fang og slipp, sier Ferter.
Les også: Torsken tåler å bli sluppet ut igjen
Referanse: Keno Ferter, Audun H. Rikardsen, Tor H. Evensen, Martin-A. Svenning and Sean R. Tracey (2016) Survival of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) following catch-and-release angling. Fisheries Research.