La de største leve!



Del dette:
De fleste fritidsfiskere drømmer om storfangsten. Fisk eller hummer – det er de største eksemplarene som får opp pulsen. Men det er også disse som er viktigst for bevaring av bestanden.

Årets fiskesesong nærmer seg slutten for de fleste, men for andre har sesongen nettopp begynt. Det er havets kardinal (altså hummer) som er hovedmålet for mange i disse dager. Hummer eller fisk – vi er uansett vant til å slippe ut de små, mens de største får pulsen til å stige og gir oss anerkjennelse hos venner og kjente, samt avisoverskrifter hvis vi fanger de virkelig store. På kjøkkenet derimot, er disse eksemplarene ofte en skuffelse, grove i kjøttet og ingen spesielt god smaksopplevelse. Derfor velger mange å slippe storfisken eller storhummeren ut i sjøen igjen.



Nyere forskning viser at det er de største eksemplarene som er viktigst for bevaring av bestanden. En torsk på 80 cm produserer rundt 2 millioner egg, mens en på 130 cm produserer mer enn 11 millioner. Når det gjelder hummer, så produserer en stor gammel hunn like mange yngel som fire unge hunner som gyter for første gang. Store eksemplarer har ofte også bedre gener, som gir avkom med bedre vekst og høyere overlevelse.

Dagens selektive beskatningsmønster (altså hvilken arter og størrelser man fisker etter) endrer bestandsstrukturen, dvs. hvor mange ettåringer, toåringer etc. det finnes i en bestand. I Norge finnes det minstemål for fritidsfiske i sjøen. For noen arter betyr det at all fangst som er under en viss størrelse må slippes ut igjen så lenge den er levedyktig.

Størrelsen varierer fra art til art, og er vanligvis avhenging av når individene blir kjønnsmodne. For torsk for eksempel, er minstemålet 40 cm i Sør-Norge og 44 cm i Nord-Norge (nord for 62°N). For hummer er minstemålet 25 cm over hele landet. Vi vet at et beskatningsmønster som legger mest press på de største individene, kan føre til en bestand som består av mindre individer som modner tidligere. På lang sikt kan dette redusere gjennomsnittsstørrelsen og reproduksjonsevnen i bestanden.

Maksmål kan være en løsning for å skåne de store individer og unngå uønskede effekter på bestandsstrukturen. En kombinasjon av minstemål og maksmål er brukt i flere land, som for eksempel for hummer i Skottland. Her kan en fisker bare ta med hummer som er over minstemålet, men under maksmålet. Maksmål i tillegg til minstemål, har også blitt diskutert for hummer i Norge.

Overlevelsen spiller en viktig rolle når du slipper fangsten din ut igjen. Minste- og maksmålreguleringer fungerer bare når fangsten overlever etter at den er sluppet ut igjen. For noen arter, som brosme og lange, er overlevelsen ganske lav, men torsk, kveite og hummer kan klare seg fint når de ikke har store skader og blir sluppet ut raskt etter fangsten. Per i dag finnes det ikke maksmål for noen arter i sjøen her til lands. Men neste gang du får en kjempestor fisk eller hummer, kan du kanskje nøye deg med et bilde av fangsten i stedet for å ta den med hjem.

– Keno Ferter, Havforskningsinstituttet

Del dette:
Prev Dryflyliving i Finnmark
Next Islandstrilogien, del 1

Comments are closed.