Hver måned deler vi ut fire premier i Drømmefisken, blant annet for månedens historie og månedens bilde. I april går disse til Thor Olav Voigt Johnsen og Frida Samuelsen Tangen.
De to andre prisene vi deler ut på månedlig basis er månedens historie og månedens bilde. I april går premien for månedens bilde til Frida Samuelsen Tangen som brukte påsken på best tenkelig vis, og fikk en ørret på 460 gram fra isen.
Premien for månedens historie går til Thor Olav Voigt Johnsen. Den er ikke veldig lang, men det må den heller ikke være. Månedens historie for april leser du i sin helhet her:
Vi var ute og prøvde oss på torskefiske fra isen, og jeg fikk en bitteliten en på 750 gram. Dette var ikke så spennende, men det var derimot fisken jeg fikk etterpå: Min aller første sandflyndre! Da ble jeg så glad at den måtte få et lite kyss før jeg slapp den fri igjen.
Ønsker du å delta i Drømmefisken? Gå til www.hooked.no/drommefisken for å registrere deg og få muligheten til å vinne flotte premier hver eneste måned.
Med to båtseire og til sammen 401 poeng, gikk Stig Helland fra Bjørgvin HK helt til topps i helgens havfiske-NM i Tananger.
Av: Endre Hopland
– Jeg fikk ni arter og 35-40 tellende fisk hver av dagene. Knurr, lange, brosme, torsk, sypike, lusuer og hvitting dukket opp alle dagene, og utenom disse ble det også lyr, sei og hyse. Mange langer gav gode poeng, og det holdt hele veien inn, sier den Stig Helland til Hooked.
Helland deltok i sitt første havfiske-NM i Hustadvika tilbake i 1994, og opp gjennom årene har det blitt ytterligere syv-åtte norgesmesterskap på Bjørgvin HK-fiskeren. 24 år etter debuten kan han altså titulere seg som individuell norgesmester i havfiske.
Årets NM ble arrangert som en del av den tradisjonsrike Tanangerfestivalen, en av konkurransene som er tellende i havfiskeforbundets Norgescup. I Tananger kommer en klart lengst om en får mye fisk av mange forskjellige arter, og det klarte altså Helland med glans.
– Flere år med deltagelse i NM i sportsfiske har nok hjulpet en del på artsfisket mitt, men i år hadde jeg dårlig tid før Tananger, så jeg rakk ikke å knyte egne takler. Men kjøpetakler funket veldig bra, og mesteparten av fiskentok på Sølvkroken sitt Fjordtackle, sier Helland til Hooked.
Helland endte altså opp med to båtseire, som hver er verdt 100 poeng. Sluttsummen hans på 401 poeng forteller med andre ord om mye godkjent fisk.
Andreplassen i årets NM gikk til Lars Hellum fra Oslo HK. Hellum vant båten sin to ganger, og endte til slutt på 378 poeng. Klubbkompis Tor Arne Rygg kapret på sin side tredjeplassen i mesterskapet, med to båtseire og til sammen 357 poeng.
Ytterligere tre fiskere leverte to båtseire. Disse endte på fjerde-, femte- og sjetteplass. Jarle Reitan fra Bråstad HK (fjerde) fikk til sammen 322 poeng, John Olav Florø-Larsen fra Nord-Jæren HK (femte) 313 poeng og Helge Melhus fra Nordvegen HK (sjette) 300 poeng.
Den ferske europamesteren Petter Skudal fra Oslo HK endte på sin side opp med en båtseier og en andreplass. Dette holdt til en syvendeplass i NM.
Hver måned deler vi ut fire premier i Drømmefisken, blant annet for månedens historie og månedens bilde. I mars går disse til Øystein Davidsen og Martin Klavins.
De to andre prisene vi deler ut på månedlig basis er månedens historie og månedens bilde. Det var konkurransestart og naturlig nok få innmeldinger til i mars, men vi fikk likevel inn gode bidrag til alle kategoriene. Fiskegleden i bildet av unge Martin Klavins gjør at seksåringen stikker av med to premier i mars.
cof
Premien for månedens historie altså går til Øystein Davidsen, som måtte ty til back-up-planen sin da isen på Frafjord plutselig forsvant. Månedens historie for mars leser du i sin helhet her:
– Blir det is i Frafjord i helga, tror du?
Samboeren flyttet blikket fra sommervarme australienere i ‘Home and away» og var tilbake til norsk vinter. For vinteren hadde kommet – også til Rogaland. En langvarig, østlig vind hadde sørget for en grei dose med blå kuldegrader og islagte vann, og forrige helg hadde jeg tilbrakt på isen i Frafjord.
Fiske på sjøis – det er ikke hvert år her hos oss. Jeg hadde sklidd ut på isen med strømsild klistret på øyeeplene. Arten ble tatt der den dagen, men ikke av meg. Som plaster på såret hadde jeg fått en øyepål.
– Tja…, repliserte jeg.
Kulden hadde vart ved, så jeg hadde god tro på det.
– Da bør du kanskje gi strømsilda en ny sjanse?, fortsatte hun.
– Benytte sjansen.
Vanskelig og direkte dumt å motsi den form for logikk.
– Men du bør nok ta med deg utstyr til å fiske fra land også. Man vet jo aldri.
Og back-up-planen var absolutt noe å ta alvorlig.
Søndagen kom, og flott vintervær var det. En times kjøring til Frafjord gikk som en lek, og jeg svingte inn mot fjorden. Fjorden lå der, majestetisk og malerisk, men det var noe som ikke helt stemte med bildet her. Isen! Hvor var den blitt av?
Isborret fikk ligge igjen, og tre karpestenger ble festet på sekken. Jeg vandret utover på fjordens skyggeside. Her burde jeg nå ut til en plass det var blitt tatt glassvar, en art jeg også mangler på artslista. Med planer som var forandret, og nye områder å utforske, gikk jeg utover.
Plassen var noe bratt, men jeg fant meg da et brukende sted å campe. Fikk ut tre stenger med lange strimler makrell på paternoster, og stille ble det.
Litt oppstramming, og dermed litt beveglse på agnet, gav respons i form av en liten torsk. Deretter ble det merkelig stille på alle stengene. Lenge.
Som lyn fra klar himmel beveger plutselig den ene stanga seg, og baitrunneren gir fra seg noen meter snøre. Jeg setter tilslag, og får svar fra andre enden. Kunne kjennes ut som en bra fisk, mmen jeg har i tillegg satt meg fast i bunnen. Jeg kjenner fisken stange, og forstår etter en stund at jeg må bytte taktikk. Jeg må få lagt presset fra en annen vinkel.
Til høyre for meg er en stor steinblokk. Kan jeg komme meg over på den? Baitrunneren slås på, og jeg kjemper meg opp på steinen gjennom greiner og uten nevneverdig grep som kunne gjort klatring lett. Men til slutt står jeg på toppen av en blokk. At en så stor blokk kan være så smal, er meg en gåte.
Jeg sveiver inn løssnøret, og får igjen kontakt. Tyngden er der fortsatt, men nå kommer den iallefall opp. Fiskens oppførsel levner liten tvil om at det er en nokså standard torsk, noe det selvsagt er.
Da er det bare å slå på baitrunneren igjen, og foreta klatringen i motsatt rekkefølge. Fisken klokkes inn til 1610 gram, og er med sine 54 centimeter en torsk i greit hold. Det er ikke isfiske etter merkelige arter, men at det er viktig å ha en back-up er det ingen tvil om.
Ønsker du å delta i Drømmefisken? Gå til www.hooked.no/drommefisken for å registrere deg og få muligheten til å vinne flotte premier hver eneste måned.
Roy Idar Brandlistuen fra A-Team Trolling med NMs største ørret, en fisk på 86 centimeter og mer enn syv kilo. (Foto: A-Team Trolling)
Med fire godkjente ørret vant Espen Gundersen og Team Gunders årets NM i trolling suverent. Konkurransens største fisk var det derimot A-Team Trolling som lurte til hugg.
Av: Endre Hopland
Til sammen 132 lag stilte til start under helgens NM i trolling på Mjøsa, og selv om det var Eivind Hvidberg som fikk flest godkjente ørret, fem i tallet, i løpet av konkurransen, var det altså Team Gunders som kunne juble for NM-seier da sluttsignalet for årets mesterskap gikk i dag tidlig. De fire fiskene til Team Gunders var nemlig større, og dermed også mer poenggivende, enn Hvidberg sine.
NM i trolling arrangeres som en ren fang og slipp-konkurranse, uten noen form for innveiing. Poengene blir derimot beregnet etter en lengdetabell, der all fisk som fanges måles på forhåndsutdelte måleplater. Bilder av fiskene sendes til arrangøren underveis i den 16 timer lange konkurransen, som i år altså strakk seg fra klokken 17.30 lørdag til klokken 09.30 i dag tidlig.
Eivind Hvidberg landet altså fem fisk over minstemålet på 54 centimeter. Hans største fisk gav 1302 poeng, mens de øvrige fire var verdt mellom 550 og 880 poeng. Til sammenligning hadde Espen Gundersen og co. en fisk som var verdt 1428 poeng og en som var verdt 1493, i tillegg til en 972-er og en 837-er. Dette gav en totalsum på 4730 poeng, mot Hvidbergs 4052. Tredjeplassen knep Kim Frode Opphus med 3680 poeng, fordelt på to fisker, inkludert NMs nest største og poenggivende fisk.
Kampen om tredjeplassen ble for øvrig hard. Ytterligere fire lag presterte nemlig mellom 3189 og 3531 poeng. Det vil i praksis si at en ekstra godkjent fisk til ett av disse lagene hadde gitt pallplass.
VINNERNE: Espen Gundersen (Team Gunders), Eivind Hvidberg og Kim Frode Opphus utgjorde pallen etter årets NM i trolling. A-Team Trolling fikk størst fisk. (Foto: Erik Grimsøen/Norges Trollingforbund)
NMs største fisk var den eneste over minstemålet A-Team Trolling lokket til hugg i løpet av de 16 tilmålte fisketimene. Den var til gjengjeld så stor at den alene sørget for en meget hederlig 13. plass til Frank Ronny Johansen og co. Med sine 86 centimeter var nok fisken godt over syv kilo, men i NM er det altså lengden som teller. Denne resulterte i 2455 poeng og premie for NMs største fisk.
Til sammen ble det veid inn 122 godkjente fisker under årets NM. En av disse var det Lars Nilssen fra Lars og Lars som fikk. En del fikk sikkert med seg at Nilssen nylig var med på sin første trollingkonkurranse. Under NM teamet han opp med Cato Bekkevold og Steinar Moen, og denne gangen fikk også den kjente fiske-TV-produsenten kjenne på skikkelig storfisk. Klokken 00.33 i natt tikket det nemlig inn et bilde fra Bekkevold av Nilssen med en ørret på hele 5,4 kilo.
Fisken var alene verdt 1856 poeng, men dessverre for Nilssen, Bekkevold og skipper Moen i Team Helgøya ble dette deres eneste godkjente ørret i årets NM. En soleklar pers og en 24. plass i et startfelt på 136 klager en likevel ikke for mye på. Det hele havner også på VGTV innen nokså kort tid, så det er bare å følge med.
Det er slett ikke all fisk som er bitevillig om sommeren, til tross for at det er da folk har fri og mulighet til å fiske. Heldigvis er sommeren gyltetid, og gyltene svikter ikke.
Av: Endre Hopland
Se for deg dette scenarioet: Du har ferie, det er sol og sommer ute og strender og utendørsrestauranter er fulle av solbrente, men fornøyde mennesker. Temperaturen i både sjø og vann er så høy at fisken driter en lang marsj i både dyrt påkostede kastewobblere, aerodynamiske silikonprodukter og fluer med rike detaljer og vakker finish.
Det er unektelig fint å være levende når vi får slike somrer, men likevel nesten uutholdelig. Tidvis er det nemlig en sykdom å være sportsfisker, og den eneste medisinen som hjelper er en sterk fisk i andre enden av snøret. Gode råd er dyre i den steikende sommervarmen, men her skal du få et veldig enkelt et, helt gratis: Sats på leppefisk!
Det høres kanskje snålt ut, men jeg våger likevel påstanden at den fiskefamilien det trolig er enklest å komme i kontakt med i sjøen Sør-Norge i sommerhalvåret inkluderer noen av de sterkeste fiskene vi har i kongeriket gram for gram. Med leppefisk som mål kan også hele familien ha det morsomt. Dette er nemlig fisker som liker varmt vann og som jevnt over er enkle å få til å ta.
Derfor kan unge fiskere enkelt få en flott mestringsfølelse på et svaberg eller en brygge, samtidig som foreldre med riktig utrustning kan oppleve noen heftige kamper med råsterke og eksplosive gylter. At fiskene en fanger ofte har fantastiske farger, og ser ut som de hører hjemme i et Discovery-program fra fjerne himmelstrøk, er som en ren bonus å regne.
«En reke i havet»
Jeg innrømmer gjerne at jeg var skeptisk til å fiske målrettet etter leppefisk da jeg begynte å føre artsliste en gang tidlig i tenårene. Jeg hadde på denne tiden fått både bergnebb, grønngylt, gressgylt, blåstål, rødnebb og små berggylter, men siden artene allerede var notert i skriveboken tenkte jeg ikke mer på de fargerike fiskene.
Hovedgrunnen til dette var at det meste av fisket mitt den gangen handlet om sjøørret i sjøen. Ironisk nok var det nettopp en artikkel om sjøørretfiske som skulle få meg på andre tanker. Om jeg ikke husker helt feil het artikkelen «En reke i havet», og stod på trykk i et av de norske fisketidsskriftene en eller annen gang rundt midten av 90-tallet. Dette var i tiden før sjøørretfiske i sjøen hadde tatt fullstendig av her til lands, og litteraturen var deretter.
På Vestlandet var det mer eller indre opplest og vedtatt at sjøørret bare kunne bare fiskes i elv, helst midt på natten. Det var bare i Oslofjorden noen få galninger jaktet på sølvtøy i sjøen.
Jeg ble uansett fascinert av dette fisket, og leste det som kunne leses. Blant annet da artikkelen «En reke i sjøen». Her var oppslagsbildet av en kar som satt og speidet utover en blank fjord mens han fisket etter sjøørret med dupp og kokt reke. Ved siden av han lå et beist av en sølvbarr, en virkelig drømmefisk.
I min unge naivitet trodde jeg selvsagt at dupp og reke var måten å komme i kontakt med svær sjøørret på hjemmebane også, og det tok ikke lange tiden før riktig utstyr var handlet inn. Turen gikk til noen bratte svaberg ikke langt hjemmefra, og snart satt også jeg og speidet utover en blank fjord med dupp og reke i sjøen, på jakt etter grom ørret.
Hadde jeg visst det jeg vet i dag den gang, hadde nok agnet sett annerledes ut. Optimismen hadde også vært noen hakk lavere. Likevel ville jeg ikke vært opplevelsen jeg fikk denne kvelden foruten.
Action nært land
Det hele begynte tregt, og 30-40 meter fra land var det ingenting som viste interesse for agnet jeg hadde å tilby. Den svake overflatestrømmen sørget for at duppen beveget seg fint, og fisket av et godt område. Dessverre forble den også flytende.
Så smalt det. I det duppen nærmet seg land stoppet den plutselig opp. Så sank den et par centimeter, før den forsvant i ekspressfart. Jeg gjorde tilslag, og 20 meter 0.25-mono ble røsket av snellen. Så ble det lett igjen, og jeg måtte slukøret sveive inn igjen dupp og bly. Kroken så jeg aldri noe mer til.
På dette tidspunktet var jeg 110 prosent sikker på at jeg hadde hatt kontakt med en diger sjøørret. Dette hang selvsagt sammen med artikkelen jeg nylig hadde lest. Jeg tenkte faktisk ikke i andre baner enn at det måtte være sjøørret. Jeg tok feil.
Da jeg fikk summet meg ble det egnet om, og duppen ble kastet ut igjen der det nettopp hadde hugget så brutalt. Ti sekunder etter at duppen hadde landet forsvant den igjen, og på ny hadde jeg en råsterk fisk i andre enden. Fisken tok snøre mens 5-20-gramsstangen slo knute på seg. Denne gangen gikk det heldigvis bedre, og jeg vant snart noen meter tilbake.
Fisken fightet beinhardt, men jeg fikk etter hvert overtaket. Så kom duppen til syne, og jeg ventet i spenning på å få se den blanke trofefisken min for første gang. Den dukket aldri opp. I stedet var det et rødspraglet hengebuksvin med stive finner som kom til syne. En stor berggylte.
Det vil være en løgn å si at jeg ikke var skuffet da jeg så hva som hadde tatt reken min, men skuffelsen gikk faktisk nokså kjapt over. Fighten var nemlig fantastisk, langt bedre enn det de få sjøørretene jeg hadde fått på sluk i fjorden tidligere hadde prestert.
Nesten to kilo
Dette var lenge før jeg eide noe som i det hele tatt kunne minne om en digital vekt, men fisken fikk 1,5 kilo ut av en gammel fjærvekt som på ingen måte la på noe ekstra. En så stor gylte hadde jeg aldri fått på stang før, ikke på langt nær.
Utover kvelden ble det mange flere berggylter, de fleste litt mindre enn den første. Ytterligere et slit ble det på en tilsynelatende svær fisk, før nok en sværing måtte kapitulere etter en hard fight. Sistnevnte tok jeg med meg opp til naboen. Her ble fisken veid til 1960 gram på en kjøkkenvekt, før den endte sine dager som hovedingrediens i en bedre fiskesuppe.
I Norge har vi i teorien syv arter leppefisk. Fem av disse er veldig vanlige, den sjette er nokså vanlig på litt dypere vann mens den syvende mest er som en kuriositet som antagelig har vært innom våre farvann å regne. Berggyltene blir klart størst, og er sånn sett den mest ettertraktede sportsfisken.
RÅ FISK: Store berggylter er fantastiske fightere. (Foto: Endre Hopland)
De resterende fire artene det er vanlig å komme i kontakt med er blåstål/rødnebb, grønngylt, gressgylt og bergnebb. Blåstål (hann) og rødnebb (hunn) kan lett forveksles som to forskjellige arter, men er altså samme fisk. Bokstavelig talt, faktisk. Når rødnebben har vært rødnebb en stund skifter den nemlig kjønn og blir til blåstål. Det er derfor ikke uvanlig å få fisk som har elementer av både blåstål og rødnebb i seg. Etter berggylten er dette ellers den største leppefisken vi har i Norge.
På grunn av de flotte fargene til hannfiskene og vekter på opptil en kilo er også dette en fin sportsfisk med riktig utstyr. De samme fargene er også grunnen til at lokalaviser over det ganske land hvert år slår opp agurknyheter om «han Peder som har fått en sjelden tropefisk i trollgarnet sitt».
Gjør det enkelt
De to leppefiskene våre som skiller seg mest fra resten er brungylt og junkergylt. Sistnevnte kan du egentlig bare glemme, da denne bare er registrert et par ganger i Norge. Når erfarne undervannsfotografer med tusenvis av dykk aldri har sett den, er den å regne som ytterst sjelden.
Brungylten er langt mer vanlig, men da den ofte trives på litt dypere vann enn sine familiefrender, blir den ikke fanget like hyppig. Passerer du 30 meter, og fisker med egnet småkrok på stein eller berg, bør sjansene likevel være brukbare. Du har klart størst sjanser fra båt.
Brungylten er likevel ikke den første av gyltene våre du hiver deg i kast med. Berggyltene er som nevnt det opplagte sportsfiskevalget. Disse finner du nærmest overalt i sommerhalvåret, men berg med tareskog eller flytebrygger med blåskjellbefengte kjettinger er ofte fine plasser å begynne. Mitt beste råd er å gjøre ting så enkelt som mulig.
Et paternostertakkel eller et enkelt glidetakkel på bunnen, eventuelt vanlig duppmeite, fungerer ypperlig. Kokte reker er et enkelt og suverent agn. Diverse skjell, mark, krabbe og små fiskebiter funker også helt fint. Gyltene er i det store og hele nokså ukritiske i matveien, men det kan være smart å fôre opp plassen du skal fiske på dagen i forveien.
TROPEFISKEN: Det er ikke få lokalaviser som opp gjennom årene har hatt oppslag om «Han Nils so fekk ein tropefisk i ruså». Vanligvis er det snakk om blåstål, som er en helt vanlig norsk fisk, med flotte farger. (Foto: Endre Hopland)
Rester etter et krabbe- eller rekemåltid er supert grunnfôr. Leppefisken kan fint fiskes fra båt med riktig dimensjonert utstyr, men det er gøyest fra land.
De mindre leppefiskene våre finner en ofte på grunt vann. Disse blir gjerne dradd over samme kam, og får lokale navn som råtapeiser, skrubberåter, stinter eller andre mer eller mindre oppfinnsomme greier. Verken bergnebb, grønngylt eller gressgylt sier nei til en rekebit, men krokstørrelsen må naturlig nok tilpasses små fiskemunner. Som nevnt er leppefiskene vanligvis veldig enkle å få, og der det er en er det garantert flere.
Om du vil gjøre fisketuren litt ekstra moro for de minste, tar du med deg en gjennomsiktig plastkasse til å oppbevare fisken levende i. På denne måten får barna sett nøye på fiskene på nært hold, og sjansen for å vekke interessen hos de oppvoksende generasjoner øker betraktelig. Et barn med en fiskestang er som kjent mye bedre enn et barn med en PlayStation.
Leppefiskene våre:
Berggylte:
Berggylta er den største leppefisken vår. Den er kraftig bygd, med butt snute og store lepper. Tennene er kraftige og fargene varierer veldig. Røde fisker er like vanlige som grønne, og marmoreringene kan tidvis være veldig flotte. Fisken lever grunt i sommerhalvåret, men går dypere om vinteren. Spiser det meste, og kan bli nokså stor. Fisk på over to kilo regnes som store eksemplarer i Norge.
Bergnebb:
Bergnebben er den minste av leppefiskene våre. Bergnebben er vanligvis brun/oransje, og har en karakteristisk svart flekk ved haleroten. Fisken blir sjelden mer enn 15 centimeter, og er mye brukt som lusespiser i oppdrettsanlegg. Lever grunt i sommerhalvåret.
Grønngylt:
Grønngylten opptrer i flere forskjellige farger, men hovedsakelig grønnyanser. Den halvmåneformede flekken bak øyet er et sikkert kjennetegn. Lusearbeider i oppdrettsnæringen, denne også. Vanlig på grunt vann i sommerhalvåret.
Gressgylt:
Denne fargerike lille fisken har ofte litt blått eller lilla i seg, og er på mange måter den estetisk peneste av leppefiskene våre. Gressgylten minner om grønngylt, men mangler den halvmåneformede flekken bak øyet. Nok en oppdrettsarbeider som er vanlig på grunna når sjøen er varm.
LITT Å VELGE I: På bildet ser vi fra toppen en grønngylt, en gressgylt og en bergnebb, de tre minste leppefiskene våre. Disse lever ofte samme sted, og det er ikke uvanlig å få alle tre artene på samme fisketur. (Foto: Endre Hopland)
Blåstål/rødnebb:
Hannfiskene har flotte, blå marmoreringer. Hunnfiskene er helrøde, kan hende med blålig skjær om de er i ferd med å forvandles. Fiskene er nemlig rødnebber og hunner tidlig i livet, men skifter kjønn og blir blåståler og hannfisker i voksen alder. Kan bli opp til rundt kiloen, og er fine sportsfisker. Finnes på både grunt og dypere vann.
Brungylt:
Kan forveksles med rødnebb og bergnebb. Brun til rødbrun farge, med lys buk. Svart flekk ved haleroten og i overgangen mellom piggstrålene og bløtstrålene. Fisken har gjerne en rad med lyse flekker langs ryggen. Den blir også langt større enn bergnebb. Brungylten lever vanligvis dypere enn resten av familien.
Junkergylt:
Denne flotte leppefisken kan knapt kalles norsk, men i all den tid den er registrert fanget i Norge får den være med i oversikten. Nydelig fargedrakt, spesielt hos hannene. Fisken trives best lenger syd enn Norge, på dyp fra et par til over 100 meter. En ekstrem longshot i Norge, men klareringer fra 60 meter har som kjent gått i mål tidligere…
Over 40 prosent av Norges befolkning bor under 45 minutters kjøring fra den tolv mil lange Oslofjorden, som til tross for et frynsete rykte faktisk er en fiskeperle.
Av: Endre Hopland
Det er en vanlig oppfatning blant folk flest at det er lite fisk og mye forurensing i Oslofjorden. Vanlige oppfatninger skal en heldigvis ta med en spade salt. Vel er det riktig at ikke alle områdene i fjorden er like fiskerike eller har like god vannkvalitet, men dette er også unntakene. Det aller meste av fjorden er nemlig fiskbar, og du vil ikke tro hvor mye spesielt og tidvis også stort som blir tatt på stang like utenfor hovedstaden hvert eneste år.
Daniel André Bjørndalen (37) fra Ytre Enebakk begynte å fiske i Oslofjorden da han var en liten pjokk, og i voksnen alder er han fremdeles flittig bruker av fjorden. Ifølge ham selv er fisket her for artig og spennende til å styre klar.
Rare og spennende arter
– Det spesielle med Oslofjorden er den varierende biotopen, som gir fine forhold for mange forskjellige fiskeslag. De mange ulike bergartene som finnes langs Oslofjordkysten gir også fra seg mye mineraler, som gjør vannet her helt spesielt. Dessuten fungerer fjorden nesten som en trakt som mange rare og spennende arter blir fanget opp i. Oslofjorden har det meste en sportsfisker kan ønske seg, sier Bjørndalen, som gjerne er på fisketur flere ganger i uken dersom tiden strekker til.
Det var 37-åringens far og bestefar som dro ham med på fisketur da han var liten, og det er han veldig glad for i dag. Fiskeinteressen er nemlig en stor del av livet hans.
– Både far og bestefar er fiskegale, så det var vel nesten ikke til å unngå at jeg skulle bli likedan. Da jeg var liten hadde vi camping ved sjøen hver sommer, og det ble mange turer utpå med far og bestefar. De var på fjorden daglig, og jeg var vanligvis med. Det var slik interessen oppstod, forteller han.
Torsk og sjøørret
I mange år fisket Bjørndalen nesten utelukkende etter ørret, men i 2010 oppdaget han artsfiske. Da ble Oslofjorden plutselig veldig aktuell igjen. Fjorden er nemlig en av de mest artsrike i landet, men det er liten tvil om at det fremdeles er sjøørreten og torsken som er mest populær blant folk flest. Og så havabboren da, den tropiske gjesten som slo seg til i fjorden for noen tiår siden, og ble værende. Bestanden er i dag ikke i nærheten av det den en gang var, men fremdeles er det fullt mulig å lure havabbor til hugg langs breddene til Norges største by.
– Det er utrolig mye forskjellig å fiske etter i Oslofjorden, og de mest populære artene, altså torsk og sjøørret, finnes i hele fjordsystemet. Sjøørreten får du gjerne på plasser med leopardbunn, altså en blanding av sand, stein og tang, eller rundt båthavner. Flue- og slukfiske tidlig om morgenen og kvelden er ofte bra, men også nattfiske kan være dødelig effektivt. Under nattfiske er det lurt å bruke mørke farger som gir en god silhuett mot vannoverflaten, forteller Bjørndalen, og legger samtidig til at de beste sjøørretplassene ofte blir holdt hemmelige av de som fisker her.
For hele familien
I sportsfiskekretser er det den nevnte havabboren som, sammen med sjøørreten, har vært signaturarten for Oslofjorden i en årrekke. Ifølge Bjørndalen, som har fått arten en eneste gang, er dette en fisk for typiske a-menneske.
– Det er grytidlig om morgenen som gjelder når det kommer til havabbor. De mest brukte plassene er områdene rundt Fornebulandet, og flue, wobbler og sluk er mest brukt i jakten, sier han.
Mange har sikkert fått med seg at Oslofjorden har vartet opp med noe ekstra spesielt de siste somrene. Store mengder av den sydlige gjesten stripet pelamide har nemlig vandret nordover, og Bjørndalen er blant de mange som har vært ute og dorget når fisken har vært her.
DRØMMEFISK: Daniel André Bjørndalen med grom piggvar fra Oslofjorden. (Foto: Privat)
– Det er utrolig spennende å ha pelamider i fjorden. Fisken er en sprek fighter på lett utstyr, og den kommer inn om sommeren med jevne mellomrom. Det er en uvanlig gjest, som et par år nesten har vært vanlig, og om en har mulighet bør en absolutt prøve seg etter den nå mens den er her. Pelamidene har blitt tatt i hele fjorden, men det virker som indre Oslofjord er det beste området. Dorging med wobblere og fiske fra land har levert mye, og høy fart på agnet ser ut til å fungere best, sier sportsfiskeren, som selv har fått flere eksemplarer av den råsterke fisken.
Pelamidene havner høyt oppe på listen over Bjørndalen sine beste fisker fra Oslofjorden, men stor tunge, småflekket rødhai, piggvar, gråhai og isfisket rødknurr er også helt der oppe.
– Siden jeg jakter på forskjellige arter er det litt vanskelig å kåre en beste fisk, men det er hevet over all tvil at det er utrolig mye fin fisk å fiske etter i fjorden vår, sier han.
Rekreasjon
Bjørndalen er klar på at Oslofjorden må brukes som rekreasjonsområde, og i hans øyne sier ingenting rekreasjon som fisketurer.
– Mange er av den oppfatning at Oslofjorden er steindau og uten fisk, men hvis en bare spør rundt litt eller forsker litt selv, så kan en virkelig bli overrasket over hvor bra fjorden faktisk er. Ikke bare er det gøy å få fisk, men selve fisketuren betyr like mye. Det blir stadig færre unge som finner denne fantastiske hobbyen, så det er viktig for foreldre å dra PlayStation-generasjonen med på tur, slik at de kan føre sine kunnskaper om- og kosen ved friluftslivet videre. Bor du i nærheten av Oslo har du egentlig ingen unnskyldning. Oslofjorden er nemlig en friluftsgavepakke full av overraskelser, sier han.
I episode 1 av Youth Academy møter du tre flotte ungdommer som har lyst til å lære fluefiske. I episode 2 ser vi at alle gutta har begynt å få teken og tauer inn harr til den store gullmedaljen. Men hva er det fisken spiser og hvordan bør jeg fiske den?
Det får både du og de svar på i episode 2 av Youth Academy.
Vi ønsker å få flere unge ut i naturen – gjerne med en fluestang i hånda! Derfor arrangerte Loop og Hooked, Youth Academy høsten 2017. Etter en audition inviterte vi tre herlige ungdommer som var sultne på å lære om fluefiske og dets mysterier. For en magisk helg det ble! Ved å se denne videoen håper vi at du der hjemme også blir inspirert, lærer litt og tar med fluestanga neste gang du drar ut i naturen. Abonner på kanalen og du blir varslet når neste episode legges ut! Tips gjerne en venn som kunne plukket opp et tips eller to ?schitt fische!
Nye DNA-tester av blålanger viser at det finnes flere bestander av arten, og at dypvannsfisken fint kan både gyte og leve hele livet i en fjord uten å stikke til havs.
Av: Endre Hopland
Blålangebestanden har vært i trøbbel i mange år på grunn av overfiske på gyteplasser langt til havs på 70- og 80-tallet. I 2006 ble arten rødlistet og i 2009 ble det innført forbud mot målrettet kommersielt fiske. I fjor ble blålangen flyttet over i totalfredet-kategorien, og dermed ble det også forbudt å fiske etter den for fritids- og sportsfiskere. En såkalt uungåelig bifangstkvote på ti prosent er likevel tillatt.
Mange som fisker i de dype fjordene våre, og som nokså regelmessig får blålanger i forskjellige størrelser uavhengig av årstid, har lenge ment at det finnes egne lokale bestander av arten som oppholder seg i samme fjord hele livet. Dette har ikke forskerne hatt særlig mye data på, og totalfredningen baserer seg derfor på fullstendig fangstsvikt på plassene langt til havs.
En trenger ikke være fødd på en helligdag for å forstå at en bestand vil lide voldsomt om en flere år på rad teppebomber gyteplasser med høy konsentrasjon av voksen fisk med redskap, og at fangster fra slike steder da vil gå drastisk ned fra år til år skjønner selv den mest hardbarka reder med dollartegn i øynene. Det er likevel disse tallene forskerne har måttet basere seg på. Helt til nå.
Nye DNA-tester fra blålange fra Yrkefjorden, Eggakanten og Færøyene viser nemlig at hav og fjord huser ulike genetiske bestandar av arten. Grunnen til at temaet nå har blitt belyst er stadige rapporter fra fjordfiskere som får mye blålange. En del steder er faktisk andelen blålange så stor at de har måttet slutte å fiske på det som også er gode lange- og brosmeplasser. Fiskerne klarer rett og slett ikke å holde seg under lovlig bifangstgrense.
Så hvordan kan det ha seg at en art som sliter så voldsomt er så tallrik så mange steder? Dette ville både fiskerne og Fiskeridirektoratet vite, og dermed bestilte de en rapport på blålangebestanden. Denne er nå klar, og tallenes tale lyver ikke.
– DNA-tester fra 409 blålanger viser at det som i dag er forvaltet som en blålange-bestand egentlig består av flere genetiske bestander, sier havforsker Kristin Helle ved Havforskningsinstituttet.
Funnene indikerer altså at blålangene i havet gyter sammen som en bestand, mens blålangene i fjordene har egne, lokale bestander. For å slå dette fast 100 prosent er det likevel nødvendig med prøver fra flere områder. Til dette trenger forskerne hjelp fra hobbyfiskere.
– Er du hobbyfisker og får mye blålange, ønsker vi at du tar kontakt med oss dersom du vil prøve deg som havforsker. Vi vet lite om blålangene i våre farvann, så selv en liten innsats vil kunne gi høu uttelling i form av økt kunnskap og bedre rådgiving, sier Helle.
I LEDELSEN: Jan Erik Unnestad topper gjeddeklassen i Pikewallis Challenge med til sammen 58 900 gram gjedde. (Foto: Privat)
Selv om det har vært sommer over Sør-Norge i flere uker allerede, er det først nå kalenderen henter oss igjen. Her er ståa i Pikewallis Challenge etter vårfisket.
Av: Endre Hopland
I Pikewallis Challenge konkurreres det i to klasser, Abbor og Gjedde, men det er utvilsomt sistnevnte som er mest populær.
Hver fisker kan melde inn inntil ti gjeldende fisker, og det er den som har høyest totalvekt på fisken når året er omme som stikker av med seieren i Pikewallis Challenge.
Det er jevnt i toppen i årets konkurranse, men tidlig i juni er det Jan Erik Unnestad som topper listen med til sammen 58 900 gram gjedde. Inkludert i denne fangsten er en skikkelig godfisk på 11,55 kilo.
Like bak lurer Arnoldas Kupstas med 55,70 kilo, mens Stian Reigstad innehar en foreløpig tredjeplass med 45,0 kilo gjedde. Topp ti-listen ser ut som følger:
1. 58900 Jan Erik Unnestad 2. 55700 Arnoldas Kupstas 3. 45000 Stian Reigstad 4. 44024 Kristoffer Bjørglund 5. 40382 Atle Nerland 6. 31900 Ole Fosby 7. 25920 Atle Høidalen 8. 23400 Johan Tørrisen 9. 20600 Rolf M. Grenberg 10. 18800 Kristin Roos Aas
De andre månedsvinnerne i Drømmefisken er kåret, og det er Thomas Roos Aas som stikker av med premien for månedens største fisk, en grov gjedde på 11,2 kilo. Thomas skriver følgende om fangsten:
«Kristin Roos Aas (mamma), Erik Walmann, Fredrick Evensen og jeg var ute for og teste gjedda. Det var ikke mulig og sette ut båt med bil, så vi måtte bruke traktor. Kjekt å være bonde da. Fredrick kom ikke før vi hadde fisket et par timer. Mamma hadde fått ei lita snipe, men ellers hadde det vært tregt. Med Fredrick på plass i båten var det bare til å nøta på, og tidlig på året som det var så handlet det om å bruke lang tid på få steder. 30 minutter etter at Fredrick hadda ankommet smeller det. Stokk? Ja, helt til den begynte å bevege på seg. Tunge, langsomme headshakes som til slutt endte i to brutale utras. Etter en morsom fight kunne Fredrick pent lande fisken i håven. 11 200 gram og 119 centimeter med gjedde tatt på haspel og en Renz Tail. Dette leverte varene. Fantastisk moro. For et år dette kan bli. Skitt fiske, folkens!»
Akkurat denne turen ble ekstra spesiell, da både mor og sønn Roos Aas fikk gjedde på over ti kilo. Dette kan du lese mer om her.
Månedens jurypris går denne gangen til Daniel Johansson for hans flotte fjordsei på 7,98 kilo. Daniel skriver følgende om fangsten:
«Når du er i ferd med å gi opp dagen, og plutselig får denne på kroken. Slikt kan snu en totalt drittdag til verldens beste på to sekunder.»
Månedsvinnerne får en wobblerpakke med årets nyheter fra Rapala (størst fisk) og en forundringspakke fra Hooked (juryprisen). Vi gratulerer!
