Første helgen i juli arrangeres tradisjonsrike Snåsavatnet Fiskefestival i Snåsa i Nord-Trøndelag. Her kan du stikke av med småpene 75 000 kroner, og du må ikke nødvendigvis få størst eller mest fisk for å innkassere pengepremien.
Av: Endre Hopland
Det skal fiskes både fredag 1. juli og lørdag 2. juli, og alle innmeldte fangster gjelder i konkurransen arrangørene har valgt å kalle Gullvekta. Det er samlet idealfangst per person, båt eller team som er tellende i denne konkurransen, og dersom noen treffer den på forhånd utvalgte idealvekten akkurat eller med pluss/minus ti gram, stikker vedkommende av med hele kransekaken.
– Det er tre alternative vekter som velges tilfeldig ut på forhånd. Disse holdes innelåst på Snåsa lensmannskontor. En av disse velges ut under premieutdelingen lørdag kveld. Dersom ingen vinner, overføres premien til neste år, og dersom to eller flere er innenfor pluss/minus ti gram på den valgte idealvekten, deles hovedpremien mellom disse, melder arrangørene.
Gullvekt-konkurransen er for øvrig bare en av to fiskekonkurranser som arrangeres i Snåsavatnet denne helgen, og dersom du ikke satser alle kortene på idealvekt, er det selvsagt størst fisk som gjelder. Også i denne konkurransen er det pengepremier, med pene 10 000 kroner til fiskeren som gjør sine saker best. Øvrige konkurranseregler finner du her.
Snåsavatnet Fiskefestival er ellers en familiefest med scootershow, sportsfiskeforedrag og fiskerelaterte barneaktiviteter. Lørdagskvelden blir avsluttet med storkonsert og dans med Hellbillies ved Snåsa hotell. Fullt program finner du her.
Den siste uken har Vilhelm vært i området på jobb, og tirsdag kveld hadde han mulighet til å ta seg en fisketur. Stor lysing var ønsket, og stor lysing ble det.
Det ble mye båtkjøring denne kvelden og natten, for selv om storfiskeren fra Namsos var på våre kanter, måtte vi langt ut i Øygarden for å hente han, for så å kjøre innover i fjorden igjen. Dette var selvsagt ikke noe problem, men noe særlig mer enn to og en halv effektive fisketimer fikk vi ikke. Det var til gjengjeld mer enn nok.
Vilhelm er en av de norske sportsfiskerne med flest impoinerende fangster på samvittigheten innenfor våre egne landegrenser. Senest for et par uker siden slo han til med ny norgesrekord på canadarøye, en fisk som altså føyer seg inn i en lang rekke av superfangster. Men stor lysing, det har han av en eller annen grunn til gode å få. Persen på gode seks kilo er gammel, og selv om det har blitt mange eksemplarer av arten siden, har fellesnevneren vært at fiskene har vært av nokså beskjeden størrelse.
Dette skulle vi endre på denne kvelden. Vilhelm stilte med klær. Utover dette fikk han låne alt han trengte. Agnbeholdningen var så som så, da planen egentlig var å fiske noe fersk makrell på vei utover, men vi endte opp med å klare oss greit med to frosne kolmuler, tre hodeløse makreller, en vassild og en feit pale.
Vindretningen var ikke helt ideelt, da det er et lite område en skal treffe, så første drift endte med en pigghå hos meg og ikke noe annet å skrive hjem om. På drift nummer to fikk Torbjørn og jeg hver vår lysing på noen kilo, mens Vilhelm sitt agn forble urørt. På det tredje driftet var det omsider gjesten sin tur, og fisken han kroket var stor, også. Dessverre skjedde det som ikke skal skje. Braiden røk på uforklarlig vis, trolig som følge av en gammel skade.
Nytt takkel ble rigget, og en halv 700-grams kolmule gikk over bord. Dette driftet var helt perfekt, og akkurat på plassen kroket både Vilhelm og jeg fisk. Min var dessverre bare en brosme på et par kilo, men Vilhelm sin virket langt større. Fire ganger tok den snøre, og det er det bare den virkelig store lysingen som gjør. Til slutt var den likevel ferdig, og en nydelig fisk på 108 centimeter og 10,46 kilo kunne løftes om bord.
Soleklar pers, specimen og nok en art over tikilosmerket i en og samme fisk er ikke noe å klage over. Vilhelm klagde da heller ikke. I stedet surret han opp agnrestene på ny og gjorde seg klar til neste drift. Dette resulterte i nok en storlysing på trønderen. Denne gangen stoppet vekten på ni blank.
Nå var vinden i ferd med å legge seg helt, og erfaringsmessig betyr null drift veldig lite lysing. Den grove rovfisken liker nemlig at det er litt bevegelse i byttedyrene sine. I det vi drev rolig over plassen for siste gang, var det hos meg det hugg. Dette var en bra fisk, men igjen kjempe. Med sine 6,5 kilo avsluttet den likevel en effektiv og innholdsrik fiskekveld.
Det vil si, litt mer avslutning måtte også til. I løpet av fisketuren ble jeg nemlig utfordret til å føre videre Facebook-kampanjen#nakenfisking, så da ble det lysingbading i fiskestampen. Etterpå var det også høyst nødvendig med et bad i fjorden, og med en overflatetemperatur på 16 grader var ikke det gale i det hele tatt. Det er mye en skal være med på her i verden…
Karene i Fiskefilm.no har tatt mål av seg å servere rene, rå og usensurerte fiskeøyeblikk i filmformat. Nå er de ute med en film om fiske på Stråholmen, stedet de selv kaller The Norwegian Flats. Her jaktes det sjøørret og havabbor med flue, men helt uten noen form for jåleri. Med på tur er nemlig både unger, flytevester, krabbebøtter og ryggsekk med bananer i.
Internett flommer over av fiskefilmer. Noen er virkelig gode, mange er ganske gode og veldig mange er helt greie, uten å gi deg noe særlig annet enn følelsen av at du har sett dette før. Fiskefilm-karene sin 30-minutter fra Stråholmen havner i en annen kategori. Den er nemlig noe så sjeldent som en feelgood fiskefilm. En blir ikke veldig misunnelig på fangstene, men en koser seg gjennom hele filmen. Det er en kunst å få til.
Grunnen til dette handler om målsetningen til filmskaperne, nelig å gi seerne rå og usensurerte fiskeøyeblikk. I denne filmen er vi virkelig med på tur, og ikke bare i de 15 mest spektakulære sekundene av kampen med storfisken, akkompagnert av panfløyte eller Kygo. I tillegg er hovedpersonene i filmen morsomme. Og så mestrer de bred, sørstatsdialekt. På en måte.
Fisk får de også, selv om de slett ikke alltid havner i håven. For slik er det jo å fiske, spesielt når en bruker mottakerløse kroker etter en art som er like mye i luften som i vannet når den er kroket. Sett av en halvtime til denne godbiten, så blir du garantert i bedre humør.
Vi har testet Okumas kvikkeste bidrag til aborrjakten, Okuma One Rod, og kommet en god del nærmere hvordan vi ser for oss at en god aborrstang bør være.
Årets sesong er sagt å skulle bli den store aborrsesongen. Det er masse fokus på dette fisket i nær sagt alle fiskerelaterte fora. Det strømmer på med bilder av store fisker fra inn- og utland, og det virker som at interessen for alvor er i ferd med å ta av. Mye av inspirasjonen hentes fra USA, der fiske etter ulike typer bass både er big business og en populær konkurranseform.
Tidligere har abborfiske med kunstig agn vært begrenset til ulike tailjigger og shader med jiggskaller i forskjellige størrelser. Man fisker nær bunnen, med en del bunnkontakt, og mange tapte jigger som resultat på grunn av åpne kroker.
Offsetkrokene, der krokspissen gjemmes i jiggen, gjør det nå mulig å fiske med mer eller mindre konstant bunnkontakt, mellom steiner og stokker. Dette fisket stiller enda større krav til utstyr enn tidligere, og forskjellene mellom de ulike stangmodellene er enorme. Alle har et felles mål; best mulig formidling av det som skjer rundt jiggen slik at man kan fange den største fisken.
Slik jeg ser det deles spesialstengene til dette fisket inn i to kategorier; de med superfølsom, myk toppdel, og de med en stivere, mer kontant aksjon.
Fram til nå har jeg fisket aborr med relativt myke stenger. Som de fleste andre har jeg også innsett at krepseimitasjoner kan være svært effektivt, men jeg synes ikke de stengene jeg har formidler bevegelsene til jiggen godt nok.
Jeg synes det er utrolig interessant å gå i fiskeutstyrsbutikker og kjenne på forskjellige stenger og sneller. Det er jo alltid noe som står på ønskelista!
Det var slik jeg fant Okuma One Rod. De var å finne i noen få butikker i fjor, men de ble ikke markedsført i noen særlig grad. På et av mine besøk på Villmarksbutikken fikk jeg tips av Stein Skjerve om å kjenne på Okuma One Rod. Han har disse stengene selv, og ville gjerne låne dem bort.
Mitt førsteinntrykk da jeg fikk stengene i hånda var superstiv minimalisme. Det finnes knapt noe håndtak å holde i. Bunndelen hadde en bitteliten foam/korkplugg, og selve konstruksjonen føltes veldig stiv. Det skulle snart vise seg at jeg tok grundig feil.
Begge stengene jeg fikk låne var 6,6 fot lange. Den ene var klasset 7-20 gram, og den andre 10-30 gram. Aksjonen var oppgitt til henholdsvis Medium-Light og Medium. Begge hadde trigger, dvs at de passer til multiplikatorsnelle. De samme stengene finnes også for haspelsnelle. Jeg har testet dem med Abu Garcias minste multiruller, Mgxtreme og Mgx.
Dette er, uten tvil, de mest følsomme stengene jeg har prøvd. Til tross for en 40-tonns grafittkonstruksjon formidler disse stengene hver eneste lille bevegelse. Andre produsenter benytter også lignende teknologi, for eksempel Abu Garcia. Deres stenger virker imidlertid noe mykere.
Når man blir kjent med stengene er det lett å danne seg et bilde av hva slags struktur og type bunn man fisker over. Med en stum multiline kjenner man det distinkte kakket når jiggen treffer steiner, den noe mykere responsen når man treffer stokker, og den svampete følelsen når man sleper jiggen gjennom mudder og myrbunn.
Når man fisker med krepselignende jigger er poenget å holde jiggen mest mulig langs bunnen med noen små løft innimellom, og da trenger man en følsom stang for å kjenne forskjellen på hva som er bunnkontakt, og hva som faktisk er fisk.
Å sette et solid mothugg uten at man er sikker på at det er fisk i andre enden vil ofte føre til at offsetkroken glir ut av jiggen og setter seg fast. Med disse stengene kan man kjenne at lina blir liggende over en stokk, og at jiggen treffer stammen når man prøver å dra den over. Løfter man stanga ut og litt forsiktig opp er man ofte over uten å sitte fast.
Jeg synes klingen og aksjonen disse stengene har er overraskende lik Westins W8. Hvorvidt dette er tilfeldig, eller at de faktisk har samme opphav er imidlertid uvisst, og jeg skal ikke spekulere mer i det. W8’en er imidlertid markedsført som primært en vertikalstang. Den har også mer tradisjonelt utseende med foamhåndtak, hvilket gjør den litt tyngre i bunndelen.
Designet på One Rod er moderne, og har mange detaljer. Snellefestet er delt for å spare vekt. De nye Fuji-stangringene skal dempe lyden fra multiliner. I tillegg er de relativt små, noe som skal bidra til økt følelse og bedre kontroll.
One Rod er markedsført som superlette stenger, og på det punktet innfrir de godt over forventningene. Begge modellene veier under 100 gram. Utover snellefestet fra Fuji, med et kort håndtak i kompositt rett bak er det kun en bitteliten propp i foam og kork i enden man holder i når man kaster. Dette er gjort for å spare vekt.
Enten man fisker multiplikator eller haspel er det jo vanlig å kun holde stanga rundt snellefestet eller i selve snella når man fisker abbor, og da trenger man heller ikke mer. Ulempen med hypermoderne karbonfiberhåndtak er at det føles kaldt og hardt ved vår- og høstfiske. Bunndelen er noe lengre enn gjennomsnittet, noe jeg oppfatter som en fordel når man kaster.
Karbonfiberhåndtak og skum-/korkpropp.
En artig detalj er et praktisk krokfeste fra Fuji. Dette sitter rundt klingen med solide gummistrikker, og er et flott alternativ til å feste kroken i stangring eller den vanlige lille krokholderen. En sånn vil jeg ha på de andre stengene mine også! Disse burde vært solgt løst!
Artig og praktisk detalj. Får man kjøpt disse løst?
For å få fullt utbytte av den lave vekten lønner det seg å legge litt penger i en ekstra lett snelle. Som uavhengig skribent kan jeg teste litt forskjellig utstyr om hverandre, og derfor har jeg testet dem med Mgx og Mgxtreme. Sistnevnte har en vekt på under 150 gram, og gir en virkelig lett kombinasjon.
Med lave kastevekter vil også en lett spole komme til sin rett. Utvalget av lette multisneller i Norge er veldig begrenset, men alle de store produsentene har flere gode alternativer i sitt sortiment. Når det kommer til lette haspelsneller i str 1000 og 1500 er utvalget betraktelig større.
Lett kombinasjon nr 1.Lett kombinasjon nr 2.
Hvis man kan leve med at Okumaen har et mindre håndtak tror jeg den også kan være en utmerket vertikalstang, hvilket ikke er noen ulempe hvis man har lyst til å prøve en annen teknikk uten å ha med flere stenger.
Hvis man kun skal ha én aborrstang er det lurt å tenke seg om før man handler. De to modellene er ganske forskjellige i aksjonen. Den med lavest vektklassifisering har jeg fisket med jiggskaller fra 7-20 gram. Man får den gode gjengivelsen av det som skjer under overflaten med lette vekter, samtidig som den fint håndterer vekter opp mot 20 gram.
Med multiplikatorsnelle var jeg litt redd for at den kunne være for kvikk til å kaste med 7 gram, men dette viste seg å ikke være noe problem. Det blir riktignok ikke de lengste kastene, men det er heller ikke nødvendig siden mengden line man har ute påvirker følelsen med jiggen. Den stivere modellen har jeg testet i elv med en del strøm, og her må ofte vekten opp for å holde kontakten med bunnen, særlig om våren. I tillegg er det den varianten som er den meste opplagte vertikalstangen av de to.
Skal jeg kun velge en av dem faller valget på den med lavest vektklassifisering.
Jeg fikk låne disse stengene tidlig på sesongen. Jeg klarte dessverre ikke å få en aborr på dem som er stor nok til at den fortjener å komme på bilde. Troen på at den riktig store er rett rundt hjørnet er jo alltid tilstede… Jeg har derimot fått en del mindre gjedder på dem, og de går jo heller ikke av veien for en artig fight på lett utstyr.
Ingen abbor, men moro lell…
Etter å ha prøvd disse stengene noen turer har jeg kommet en del nærmere hvordan jeg ser for meg en god aborrstang. At Okuma One Rod kommer høyt opp på lista mi hersker det ingen tvil om!
Du ser ørreten jage intenst over grunna, irriterer vettet av deg over at slukene bare vil dra over bunnen -ineffektivt som bare det. Eller som fluefiskeren, kaster ut ei lita, nesten uanseelig flue. Ørreten enser den knapt, godbitene i form av kutlinger eller kanskje en tobisstim foran den frister mer. Hva om du hadde et ess i ermet som kunne gitt fast fisk?
Av: Trond Mossmann
Softbaits, disse rare gummidyrene du finner i enkelte, velassorterte fiskeutstyrsbutikker kommer i et vanvittig spekter av farger, former og størrelser. Alt fra superrealistiske fiskeimitasjoner, via frosker til enkle markkropper med hale. Enkelte er så lette at de kan la seg kaste med fluestang – for fluefiskeren som tør trø ut av komfortsonen, mens andre er myntet på Kveiter, Torsk og andre storfisk i havet. Den gjengse Norske sportsfisker rynker oftest på nesa, «får man fisk på dette?», men en hel sportsfiskeverden kan da neppe ta feil – dette funker, og vi nordmenn er oftest sist ute innen teknikker og metoder. La oss ta et lite dyppdykk inn i softbaitets ultralette side.
Lett, spenstig stang, gjerne med kastevekter opp til ti gram. De fleste lette stenger duger til formålet, så om du har en klassisk 3-15g ørretstang på 7-8 fot stående er det bare ta den i bruk.
Haspelsnelle størrelse 500-1500(10-20 hos enkelte produsenter) fylt med multiline 0,08-0,15.
Det har etterhvert blitt et brukbart utvalg av ultralett haspelutstyr i Norge, og de fleste leverandører har alternativer som duger.
Til eget bruk har jeg falt for enkelte, «gromme» stenger til dette bruket. SavageGear LRF 6`6″ med ufattelige 0-5g kastevekt, kanskje noe av det letteste på markedet, og med en ryggrad som fighter grov fisk. 8foteren i samme serie er også et meget spennende alternativ. Lawson Norwegian-seriens minstemann, 5`6″ 1-10g har blitt en liten favoritt til allsidig ultralettfiske, og transportlengden på 45cm gjø at den kan smugles med under alle anledninger. Det aller letteste softbaitfisket krever stenger med litt «tøff» aksjon for optimal kroking, og der er det få som matcher D.A.M. Effzett Perch 190 2-8g. En snerten sak som responderer godt på tilslag.
Ved vektløs montering presterer man fint kastelengder mellom 15-30meter, avhengig av agnets størrelse og vindforhold med slikt utstyr – altså innenfor samme radius som fluefiskere.
Montering
Det ultralette fisket byr på enkelte utfordringer. Vi bruker noe av det letteste av haspelutstyr på markedet, og kastevektene må justeres deretter. Softbaitene har ofte en lav egenvekt sett i forhold av størrelsen, noe som gir vesentlig kortere kastelengder en eksempelvis sluker. Tynne multiliner hjelper fiskeren godt på vei, og en del av stengene i segmentet er meget snertne og gir akseptable lengder.
Tradisjonell montering: Det vi kjenner til av softbaits er som oftest «jigger» – En softbaitkropp montert på en krok med blyhode. En enkel og effektiv montering som gir gode kastelengder og får agnet raskt mot bunn. En metode som passer svært godt til bunnfiske, eller kjapp innsveiving etter for eksempel Sjøørret og Havabbor. Jigghoder kommer i mange utgaver, de minste fra 0,5g og oppover, og med kroker i forskjellige størrelser.
Carolina & Texasrig: Montering av eksternt søkke/vekt. Carolinariggen har vekten et godt stykke foran softbaiten, mens Texasriggen legger vekten like inntil agnet.
Vektløs montering: En definitiv favoritt til fiske over grunt vann, eller i situasjoner der man vil fiske sakte. Softbaiten monteres på krok av ønsket størrelse. Gir korte kastevekter, men til gjengjeld kan man fiske sakte og svært nøyaktig over grunt vann, i «badekar» eller langs skjær og rev.
Taktikk og teknikk
Badekar: Lange sandstrender kan virke som ødemarker for mange fiskere. Langgrunt, monotont og tidvis ørkenlignende innbyr de sjeldent til mange fisketimer. Litt synd egentlig, for over slike sandstrekninger treffer man ofte tobis, småflyndrer og andre byttedyr som sjøørretene mer enn gjerne jager etter. Ved noen kyststrekninger og strender oppstår det badekarsformasjoner. Dette er små fordypningner, gjerne tett på land, som bryter opp en ellers monoton sand eller rullesteinsbunn.
I disse badekarene trives byttedyrene godt, ofte kan man finne litt vegetasjon, noen mindre steiner og andre skjulesteder – som igjen tiltrekker sjøørreter på fødesøk. Badekar kjenner man kanskje igjen fra Danske kyster, men også her i Norge finnes strekninger med utbredt badekarsformasjon. Lista og Jæren er gode eksempler på dette, men de finnes også ved enkelte sandstrender i fjordene på Sørlandet og Sør-Vestlandet, samt sporadisk rundt hele kysten.
Vektløse softbaits fisket over badekarene er en meget giftig metode, som kanskje mer enn noen andre teknikker har gitt undertegnede suksess under vanskelige forhold. Især om natten besøkes badekarene hyppig av rovfisk på matjakt, og under disse forholdene har softbaits sin store fordel. De flytter mye vann, enkelte av dem er innsatt med lukt, og kanskje aller viktigst – ved vektløs montering «svever» de over badekarene. Fisk dem rykkvis, gjerne med lange spinnstopp, svært få ørreter kan motstå dette. Monter gjerne et splitthagl eller to noen centimeter over agnet for bedre kastelengder og en mer synkende gange. Tobisimitasjoner og mindre fiskeimitasjoner er sikre stikk.
Kast over badekaret. Spinn deretter inn agnet mot badekaret, kjør deretter en svært variert innsveiving med mange spinnstopp. Fisk slik over badekarene til du finner fisken – de kommer innom!
Strømkanter og strømmer: Sjøørreten elsker strømsatte områder! Her kan de jakte et vell av arter, både i frie vannmasser og i fjæra. En svært effektiv metode her er, som ved badekarsfisket, vektløs montering og en crossover mellom vektløs og carolinarigging. Kast softbaiten ut i strømmen, ikke slå over bøylen på snella, la snøret gå fritt, men følg godt med. Når snøret plutselig skyter fart bør du være rask – da er det fast fisk!
Skulle fiskene være vriene bør man gå over til stram line, og en mer rykkvis innspinning for å lokke frem huggene.
Ved sterk strøm bør agnet vektes noe for å trenge ned i vannmassene, 1-3 splitthagl i BB 5-10 cm over agnet pleier gjøre susen. Livlige paddletails, twintails og fiskeimitasjoner gjør jobben i strømmene. Legg kastene i strømkantene, fisken patruljerer ofte her.
Havner: Havneområdene byr på litt av alt. Både grunt og dypt vann, strøm. Masse vegetasjon, rikdom av arter. Et eldorado for opportunistiske ørreter – og ørretfiskere.
Kutlinger står ofte på ørretenes matseddel, en imitasjon av disse fiske sløvt over bunnen gir mange spennende situasjoner – og bifangster. Montert med jigghode kan kutlingene sveives urytmisk inn, gjerne dunke borti bunnen noen ganger. Kutlingene er ingen gode svømmere, og er en lettfanget godbit for ørreten. Livlige fiskeimitasjoner i naturlige farger fisket raskt over trekkrutene bør gi suksess.
Nattfiske, det alle prater om, men fåtallet virkelig får til. Noen «lærebøker» mener nattfisket er forbeholdt sommeren, kan hende det er den tiden på året det er mest effektivt, men ørreten jakter året rundt -døgnet rundt! Selv midt på kaldeste vinteren er ørreten svært aktiv om natten. Tross enda kaldere forhold, gir mørket trygghet og skjul fra rovfugl og andre rovfisk, noe ørreten vet å utnytte.
Softbaits er som skapt til nattfiske, og ultralett softbait er blant få teknikker som er like effektive som fluefiske. Agnene flytter mye vann, noen utgaver er selvlysende (SG Dying Minnow m.fl), mens andre, som for eksempel GULP!, er innsatt med lukt. GULP! er noe jeg har hatt enormt stor suksess med under nattfiske. Både tobisutgavene og børstemarkene har vist seg uimotståelige i badekarene, fisket vektløse eller lett vektet kan de spinnes inn sakte og urytmisk.
Utvide repertoaret i jakten på sjøørreten? Ultralett softbaitfiske innbyr til presis imitasjon av sjøørretens fødeemner – og massevis av action!
NAKENFISKING: Rune Sagen er mannen bak Facebook-kampanjen #nakenfisking. Daniel André Bjørndalen, Preben Skaugen og Bjørn Florø-Larsen (alle innfelt) er blant de mange som har tatt utfordringen. (Foto: Privat)
Facebook florerer av utfordringer mellom venner og kjente, og vi som fisker kan jo ikke være noe dårligere enn naturfotografene, fjelltoppnudistene eller badenymfene. Nå er begrepet nakenfisking innført, og dette handler slett ikke bare om å svinge stangen kun iført fødselsuniformen (oh yes, I went there).
Av: Endre Hopland
– Dette var bare et påfunn som dukket opp. Det har jo vært en del slike utfordringer på sosiale medier de siste årene, og mange av disse synes jeg har vært slappe saker. Å blotte seg på fjelltopper er for enkelt. Å bade i isvann er jo rett og slett helsefarlig. Nakenfisking er uskyldig og bare artig. Det er mer min stil, sier mannen bak det hele, Rune Sagen fra Hell i Størdal.
Nakenfisking er kanskje uskyldig moro, men Sagen, som først ble intervjuet om saken av Adressa, har også en større tanke bak kampanjen som nå lever sitt eget liv blant fiskeinteresserte Facebook-brukere. De som blir utfordret til å kle seg naken på fisketur uten å levere varene, må nemlig ut med en pengegave til Redningsselskapet. At det er nettopp denne organisasjonen som er valgt er alt annet enn tilfeldig.
– Jeg håper jo på mange nakenfiskebilder, og at folk finner på litt sprell. Samtidig vil jeg at Redningsselskapet skal få inn masse penger. De havner ofte litt i skyggen av de større veldedige organisasjoner, og for oss som er helårsfiskere er de en meget viktig organisasjon. Det beste vil være om alle bidrar med både nakenfiskebilder og penger til den gode saken, sier Sagen.
Bilder av nakne mennesker i fiskerelaterte situasjoner har for lengst inntatt folk sine Facebook-feeder, og slik håper vi i Hooked at det skal fortsette sommeren igjennom. Men, på lik linje med Sagen, oppfordrer vi også alle som tar utfordringen til å gi en pengegave til Redningsselskapet. Det gjelder for så vidt folk som ikke blir utfordret, også. Alle som ferdes på sjøen kan nemlig få bruk for hjelp en eller annen gang, og da trenger vi de som gjør en innsats, uansett forhold.
At ikke alle har sansen for nakne fiskere har vi få problemer med å forstå, men dersom en ser på signaleffekten denne kampanjen har, er dette rett og slett en bagatell folk som er fin på det bare må bite i seg. Dersom folk tenker på Redningsselskapet hver gang de ser et fiskebilde av tvilsom karakter denne sommeren, er det i aller høyeste grad verdt å blotte litt hud for.
Gaver til Redningsselskapet gis via kontonrummer 5005 26 50000 eller VIPPS til 2366. Merk betalingen din med «nakenfiske». Du kan også sende SMS «naken» til 2366 for å støtte med 250 kroner. Pengene går til drift av redningsskøytene.
Nakenfisking skjer ellers ute i naturen, og om du er på tungt havfiske, stalker karpe i skauen, venter å ørretvak ved elvebredden, drar oteren langs lyngheiene, harper makrell i fjorden eller haler krabbeteiner i sundet spiller ingen som helst rolle. Nakenbildet ditt merker du ellers med emneknaggen #nakenfisking,og husk for all del å sende utfordringen videre til dine venner.
Da gjenstrå det vel egentlig bare å finne frem fiskestang, kamera og Visa-kort. Klærne kan du bare legge fra deg hjemme. Skitt nakenfiske!
(PS: Hvis noen skulle tro at vi i Hooked bare driver med formidling og ikke tar del i galskapen selv, så er ikke det tilfellet. Og du kan ikke være noe dårligere enn budbringeren, kan du vel?)
I en alder av bare 17 år, har Andreas Vik fra Langesund allerede klart mesterstykket å fiske 100 forskjellige fiskeslag på stang innenfor de norske landegrensene. Jubileumsfisken var av den minneverdige sorten.
Av: Endre Hopland
– Det er vel for rundt to år siden at jeg satte meg som mål å nå 100 arter før jeg fylte 18 år. på dette tidspunktet hadde jeg rundt 60 arter, og så at med en del jobbing så burde dette kunne gå. Det har jo selvfølgelig blitt mer reising og vanskeligere å få nye arter etterhvert som listen har vokst, men prosessen har også gitt mange gode minner å se tilbake på sammen med gode venner. Mye blanking og enda mer jubel når artene først sitter, sier Andreas Vik til Hooked.
Langesund-ungdommen, som fylte 17 år i mai, startet med artsfiske for tre og et halvt år siden. Bakgrunnen for det hele var at to kompiser tok han med ut på fisketur og viste han hvordan en fisker med agn.
– Da fikk jeg straks fisk jeg aldri hadde sett før, og jeg syntes jo det her var dritkult. Siden den gangen har jeg fisket etter nye arter. Da jeg startet hadde jeg nok ikke mer enn ti forskjellige fiskeslag på listen, men denne vokste seg kjapt litt lenger, forteller han.
Tirsdag i forrige uke var Vik i Tvedestrand, der art nummer 99 ble landet. Dette var en liten regnlaue. Helgen var i utgangsppunktet satt av til karpefiske sammen med kompis Aron Bohnhorst, men da det midt i fisketuren tikket inn en melding om han ville være med på hvitskatefiske ute i Langesundbukta dagen etter, kunne han bare ikke si nei.
– Den kvelden ble vekkerklokken på mobilen satt på litt for tidlig, slik at det var tid til å pakke ned karpeutstyret og dra hjem og hente havfiskeutstyr, sier han til Hooked.
Det var Espen Abrahamsen og lillebror Tobias Hansen som inviterte til havfisketur denne dagen, i Trutta Raymarine sin superbåt. Fisket var helt upåklagelig, med flere brosmer over tikilosmerket i båten. Dagens virkelige godfisk var det likevel Andreas Vik som stod for. Opp fra dypet dro han nemlig en hvitskate på pene 8,9 kilo. Dette er en drømmefisk for alle med forkjærlighet for artsmangfold her til lands, og var altså attpåtil art nummer 100 for den unge fiskeren.
ART NUMMER 100: Denne hvitskaten på 8,9 kilo ble Andreas Vik sin art nummer 100, elleve måneder før fylte 18 år. (Foto: Espen Abrahamsen)
– Dette er uten tvil en av mine beste fangster noen gang, og gleden av å få den kan virkelig ikke beskrives. Det at den ble art nummer 100 er også meget innafor, og noe jeg aldri trodde ville skje, sier han til Hooked.
Det er bare rundt 20 sportsfiskere som har passert 100 arter på stang i Norge, og det ligger veldig mye tid, innsats, forarbeid og ikke minst reising bak en slik prestasjon. Å nå 100 arter før fylte 18 år er Andreas Vik helt alene om her til lands, og uten sertifikat og bil til å farte land og strand rundt med, er dette virkelig en prestasjon det står respekt av.
– Jeg har fått seks nye arter så langt i år. Utenom regnlaue og hvitskate har det blitt taggmakrell, piggskate, kystringbuk og havmus. Det har blitt en del langturer i år for å få de fleste av disse, men jeg synes jo dette er moro også da, forteller Vik, som har en karpe på 9,76 kilo som sørste fisk og en leirkutling på 0,37 gram om minste.
REKORDFISKEN: Andreas Vik med sin hittil største fisk, en karpe som såvidt endte på feil side av ti-tallet. (Foto: Privat)
Nå når de første 100 er i boks, skulle en kanskje tro at 17-åringen ville roe ned fiskingen noen hakk. Det forsikrer han at han ikke har noen som helst planer om.
– Neste mål er 110 arter, men jeg regner ikke med at jeg klarer det før jeg blir 18. Det bør derimot være mulig å klare 105. Jeg har ellers et mål om å få fisk over 10 kilo, samt ikke bare fiske etter nye arter, men også mer av det jeg liker best. Karpefiske, båtfiske etter rødknurr og varer og vindusfiske er favorittene, sier han til Hooked.
For andre året på rad var Tore Svensen og Lucian Iurac i en klasse for seg selv under Norwegian Carp Challenge, det uoffisielle norgesmesterskapet i karpefiske. I fjor var det Iurac som fikk samtlige fisker de to imellom, men i år slo Svensen knallhardt tilbake.
Av: Endre Hopland
– Ting har gått over absolutt all forventning. Vi vant i fjor og var fantastisk fornøyd med det, men at vi skulle klare å gjenta dette i år hadde jeg aldri drømt om, sier Tore Svendsen til Hooked etter fire tidvis intense fiskedager sammen med lagkompis Lucia Iurac.
Under Norwegian Carp Challenge fiskes det på lag bestående av en til tre fiskere. Bare karper på over fire kilo er gjeldende i konkurransen, og lagets fellesfangst teller i sammendraget. Konkurransens største skjellkarpe og speilkarpe blir også premiert. Arrangørene kjører selv fra vann til vann for å veie alle fisker som tas. På vanlig karpefiskevis holdes fiskene levende i karpesekker til veiing og fotografering er unnagjort. Så settes de uskadd tilbake igjen.
Fjorårets konkurranse bar preg av at pinsen kom tidlig og våren sent. Fisket var jevnt over labert, selv om 16 av 18 lag hadde kontakt med fisk. Med dette i bakhodet var prestasjonen til Iurac og Svendsen nokså fantastisk. De lurte nemlig opp hele seks karper, og vant konkurransen suverent. I fjor var det altså Iurac som fikk all fisken, og det var han som stod for mengden også i år. Svendsen sine to fisker var likevel de mest oppsiktsvekkende, med sine henholdsvis 10,74 og 10,18 kilo.
– To karper over ti kilo i Norge er egentlig helt sinnssykt. Begge var langt over gjeldende rekord i vannet vi fisket i, og jeg har egentlig ikke ord for hvor rått det hele føles. At de i tillegg tok under konkurransen er bare helt fantastisk. Helt vilt. Helt latterlig, sier han til Hooked.
Taktikken til vinnerduoen var klar fra starten av. Siden ting gikk så bra i fjor, så de nemlig ingen grunn til å forandre på noe som helst. Og med syv fisk landet i løpet av langhelgen, og til sammen 52,64 innveide kilo, er det liten tvil om at det gamle ordtaket Never change a winning team fungerte godt også denne gangen.
Ingen andre lag var i nærheten av resultatet til Iurac og Svendsen. De tre lagene som kom nærmest hadde alle tre innveide fisker med samlet vekt på mellom 18,00 og 20,24 kilo. Utover dette meldte et lag inn to karper og fire lag en hver. Det vil si at det til sammen ble landet 22 karper over fire kilo under årets konkurranse, og at ni av 15 lag fikk fisk.
Under kan du se bilde av alle fiskene som sikret seieren:
1 of 7
(Foto: Thomas Hesmyr)
(Foto: Thomas Hesmyr)
(Foto: Thomas Hesmyr)
(Foto: Thomas Hesmyr)
(Foto: Thomas Hesmyr)
OVER TI: Tore Svendsen med sin andre konkurranse-karpe over ti kilo. Fisken har nå fått navnet Alfine. (Foto: Thomas Hesmyr)
STØRST SPEILKARPE: Med sine 10,74 kilo ble dette både den største speilkarpen og den største fisken under Norwegian Carp Challenge 2016. Fruen har for øvrig fått navnet Gørhild. (Foto: Thomas Hesmyr)
– Vi har hatt en fantastisk langhelg, og det er bare å ta av seg hatten for den enestående jobben arrangørene Thomas Hesmyr og Remi André Dahl har lagt ned nok en gang. Terningkast seks og all mulig respekt og skryt fra oss, sier Svendsen til Hooked.
Arrangørene selv er veldig godt fornøyd med årets konkurranse og ikke minst interessen rundt denne typen fiske, som ofte blir både uglesett og fordømt her til lands.
– Å samle 30-40 karpefiskere en slik helg er bare helt topp. Gjennomføringen har stort sett gått greit, selv om planene om å filme endel live under konkurransen fungerte dårlig de fleste steder. Det var bare på noen få plasser vi hadde god nok dekning for dette, men det får vi ikke gjort så mye med, sier Thomas Hesmyr til Hooked.
At det ble landet 22 karper i løpet av langhelgen er arrangørene nokså bra fornøyd med. I en ideell verden hadde de likevel helst sett at alle deltakerne hadde fått fisk, men alle som har prøvd seg på karpefiske vet at dette er en drøm en bare kan skyte en hvit pil etter med det samme.
– Karpene gjør som de selv vil, og slik er det bare. Jeg har selv vært på konkurranser der alle 30 påmeldte lag har blanket i tre døgn, så vi kan nok ikke klage for mye, forteller arrangøren.
1 of 4
IKKE BARE FOR GUBBER: Karpefiske er for alle, så også Norwegian Carp Challenge. (Foto: Thomas Hesmyr)
STØRST SPEILKARPE: Med sine 10,74 kilo ble dette både den største speilkarpen og den største fisken under Norwegian Carp Challenge 2016. Fruen har for øvrig fått navnet Gørhild. (Foto: Thomas Hesmyr)
STØRST SKJELLKARPE: Med sine 8,74 kilo ble denne fisken den største skjellkarpen under Norwegian Carp Challenge 2016. (Foto: Thomas Hesmyr)
OVER TI: Tore Svendsen med sin andre konkurranse-karpe over ti kilo. Fisken har nå fått navnet Alfine. (Foto: Thomas Hesmyr)
Tilbakemeldingene etter Norwegian Carp Challenge 2015 har ifølge Hesmyr vært overveldende, og at det var færre lag påmeldt i år enn i fjor mener han utelukkende handler om at årets konkurranse krevde at folk tok fri fra jobb i to dager.
– Det virker som om folk setter pris på dette, og det er jo gøy. Vi synes selv at dette er stas, så det er artig at det er så stor oppslutning. Det er også fint å kunne samle karpefiskere fra hele Sør-Norge en langhelg for å dyrke hobbyen vi alle elsker. Selv om lagene sitter et stykke fra hverandre, så blir det jo også sosialt, med fellessamling med grilling første kvelden og samling etter selve konkurransen. Man treffer nye folk, utveksler erfaringer og lærer av hverandre, sier Hesmyr, og legger til at det er stor fare for at det blir ny konkurranse neste år.
Hesmyr benytter ellers anledningen til å takke treffsponsorene Torshov Sportsfiske, Cat Master Tours, Roskilde fiskeland, Blue Rock fiskepark, Døggerns Disipler, Nor Bunkring AS Langesund og Skitt Fiske, samt de mange greie og samarbeidsvillige grunneierne i området for lån av private områder.
Med seks innveide fisker og til sammen 7803 poeng, var Morten Martinsen fra Lena i en egen klasse under årets NM i trolling på Mjøsa.
Av: Endre Hopland
Ifølge rapportene begynte det å bite hos Martinsen en time ut i årets konkurranse, og bettet holdt seg hele natten igjennom. Da Martinsen, som fisket alene i båten under NM, skulle gjøre opp status, hadde han hatt seks godkjente fisker i båten.
Disse gav han altså den samlede poengsummen 7803, og dermed endte han opp med nesten 1400 poeng mer enn nærmeste konkurrent. Eller utklassing, som det også kalles.
Team Fishaholic, med kaptein Aleksander Degvold til rors, var nærmeste konkurrent med sine 5419 poeng, mens Team Frydelnund, med Vegard Frydenlund som skipper, knep tredjeplassen med sine 5001 poeng.
Team Frydenlund og Team Raufoss, under ledelse av Bjørn Fjeldet, delte ellers prisen for mest poenggivende fisk med hver sin ørret som ble klokket inn til 2270 poeng.
PALLEN: Denne gjengen var de som fisket aller best under årets NM i trolling på Mjøsa. (Foro: Harry Karlengen)
Til sammen stilte 139 båter til start under årets NM i trolling på Mjøsa. En av disse fikk ifølge rapportene problemer, og begynte å ta inn vann. Mannskapet kom seg på land og reiste av sted for å hente henger slik at båten kunne berges, men da de returnerte hadde dessverre båten allerede gått ned.
Utenom det uheldige havariet, meldes det fra arrangørenes side om et godt gjennomført NM, med bra fiske og god stemning.
– Det ble mer fisk med høyere snitt, flere deltagere og bedre vær enn i fjor. Det kan vi ikke klage for mye på, sier Erik Grimsøen i Norges Trollingforbund til Hooked.
I helgen gikk tradisjonsrike Jølster Aurefest av stabelen, og på samme måte som i fjor stilte Frydenbø på Jølster med en Volvo v40 i førstepremie. Denne var det ti år gamle Håvard Taklo som stakk av med.
Av: Endre Hopland
– Denne skal jeg gi til mamma, kunne en fornøyd bilvinner fortelle etter at konferansier Terje Sporsem hadde spurt han hva en tiåring gjør med en helt ny bil.
Det er med andre ord ikke lett å si hvem som var mest fornøyd etter lørdagens tre timer lange fiskekonkurranse langs Jølstervatnets bredder, storfiskeren selv eller mamma Marit Aarøen Taklo. De to hadde tatt turen fra Ålhus for å delta i konkurransen, og det angrer de neppe veldig mye på.
I Jølster Aurefest er det idealvekt det handler om, så både store og små fisker kan være like verdifulle. I år var det altså unge Taklo sin ørret på 651 gram som kom nærmest den på forhånd oppsatte idealvekten. Bare 15 små gram skilte tiåringens fisk fra fasiten.
– Vi er veldig godt fornøyd med årets arrangement. Vi satte ny deltakerrekord med hele 1112 påmeldte fiskere, og det var topp stemning hele dagen. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger i etterkant, så alt i alt en stor suksess, opplyser arrangørene overfor Hooked.
Et lite skår i gleden ble det likevel for noen av deltakerne. Da Torbjørn Taranger og ungene kom til premieutdelingen på kvelden, etter å ha fisket og hatt det moro tidligere på dagen, var de veldig spente på om fangsten deres kunne gi premie. Spenningen ble raskt snudd til skuffelse.
– I døren ble vi møtt med et krav om å betale 500 kroner for å komme inn på premieutdelingen, til tross for at vi allerede hadde betalt 500 kroner. Vi fikk også beskjed om at barn ikke hadde adgang. Det var mange som ble skuffet, både store og små, da en ellers flott dag ble ødelagt av dårlig opplegg og planlegging fra arrangøren sin side, sier Taranger.
På sin egen Facebook-side skriver Jølster Aurefest at de vil ta med seg kritikken i evalueringen frem mot neste års arrangement.
