More
    Home Blog Page 101

    Shimano Citica og Sufix 832 leverer varene

    By
    Hooked
    -

    Vi har testet Shimano Citica og Sufix 832, og sitter igjen med veldig positive erfaringer både hva snelle og snøre angår.

    Av: Dag Røberg, Team Colibri

    Tidligere i høst skrev jeg en artikkel om Shimano Yasei Pike. Stanga fikk jeg låne av Normark, og i pakka lå det også en Shimano Citica 201-snelle og Sufix 832-braidline.

    En artikkel om hele komboen hadde blitt på størrelse med en roman, så derfor valgte jeg å dele den i to.

    Shimano Citica:

    Gjennom 2016-sesongen har jeg fisket mye med Citica. Den har fått være med på fiske etter både abbor og gjedde. Jeg har fisket relativt store shad’er, wobblere og diverse abborgodis for å bli godt kjent med den.
    Det ble tidlig klart for meg at denne snella plasserer seg i et mellomsjikt. Den egner seg ikke særlig godt for de letteste jiggskallene, dvs under 10 gram, og heller ikke for baits mye over 100 gram.

    Ved de aller letteste vektene blir den rett og slett litt stor. Spolen blir litt tung og kastebremsen lar seg ikke sette fullt så nøyaktig som jeg skulle ønske. Alternativene er at bremsen enten blir litt for hard, eller at den blir så nervøs at jeg må bruke tommelen flittig for å unngå backlash. Begge deler resulterer i kortere kast. Det hører med til historien at 0,18 braid er litt kraftig til jiggskaller under 10g. En tynnere line vil mates litt lettere gjennom stangringene. 0,12 ville nok vært bedre for lave vekter, men samtidig gjort den uinteressant for gjeddefiske. At lineføreren står i ro under kastet bidrar imidlertid til å øke kastelengden fordi det rett og slett er mindre mekanikk som skal rotere.

    I de øvre vektklassene merkes det godt når man belaster for mye. Stativet på snella gir gode tilbakemeldinger på hva som er for mye. Med max i overkant av 100 gram passer den godt sammen med Yasei Pike. Jeg har også testet den på Abu’s Fantasista Shiro Nano 15-40 og Gunki Iron-t 20-80. Med en vekt på snella på 210 gram blir dette forholdsvis lette kombinasjoner. I forhold til kastevekt føler jeg at snella leverer best mellom 15 og 80 gram, og dette er dekkende for mye av mitt fiske.

    Les også: Abborgodis fra Storm

    Oppbygningsmessig er denne snella et godt bilde på hvordan jeg ser for meg Shimanos produkter. At Shimano plasserer seg helt i toppen blant snelleprodusentene hersker det ingen tvil om. Alle som kan litt om sykkel vet at masseproduksjon av finmekanikk med høy kvalitet er deres varemerke. Følelsen og balansen i denne snella er akkurat slik jeg forventer.

    Nettopp her tror jeg Shimano har gjort noe lurt; de har ikke falt for fristelsen å bruke dyre materialer. Førsteinntrykket er rett og slett litt plastikk. Blanklakkert plast er ikke eksklusivt, men til gjengjeld ganske holdbart. Snella føles egentlig litt billig når man pakker den ut av esken, men etter å ha brukt den mye, og forholdsvis hardt, er det helt greit med plasthus. Det er faktisk ikke en eneste ripe i den, og det til tross for at den hele tiden har sittet på stenger, uten futteral. Jeg vil heller ha en snelle med gode mekaniske løsninger og funksjoner framfor en der man har forsøkt å spare vekt med dyre materialer på bekostning av funksjonalitet.

    Bak plasten skjuler det seg nemlig en del morro for nerdene. Akkurat som alle andre produsenter har Shimano en mengde navn og uttrykk på sine løsninger, og jeg tar derfor sjansen på å forklare noen av dem.

    Stativet er frest ut av et stykke aluminium, og dette sammen med forsterkede sideplater bidrar til å holde alle komponenter riktig posisjonert i forhold til hverandre. Dette omtales som Hagane. Shimano har videreutviklet måten å støtte drevene i snella på. Denne kalles X-ship. Kort fortalt dreier dette seg om ekstra lagring som gjør at drevene forhindres fra å vri seg i forhold til hverandre ved belastning. Dette er en vanlig grunn til rasing av drev ved stor belastning. Denne løsningen er fornuftig fordi man ved økt presisjon unngår unødvendig og fordyrende materialvalg i drevene.

    Snella har totalt 6 kulelagere. Slik jeg ser det er det tilstrekkelig. Som nevnt er snella for stor til lett fiske, under 10 gram, så man er ikke avhengig av et titalls lagere for optimal kastelengde. Alle roterende deler snurrer lett og smidig. For å oppnå god balanse er spolen frest ut av et stykke aluminium. Shimanos patent kalles S3D, og resultatet er en lett og godt balansert spole med lite vibrasjoner.

    Frikoblingen av spolen heter Super Free Spool og skal gi minst mulig friksjon ved kast. Tangenten og mekanismen føles behagelig og solid, og det er lett å løse ut spolen.

    Sist ut er kastebremsen, SVS Infinity. Spolen sentreres i stativet med den tradisjonelle skruen ved siden av bremsen. Kastebremsen justeres ved å velge hvor mange sentrifugalvekter som skal være aktive på spolen.

    Disse gir friksjon mot en messingspole når man kaster. Spolen har konisk utforming, og avstanden til sentrifugalvektene justeres ved å skru på et lite hjul på utsiden av snellehuset.

    Jeg synes snella blir i overkant nervøs med én eller ingen aktive vekter, og har havnet på to av fire aktive. Da kan jeg justere resten med det utvendige hjulet, og litt tommelbruk. Det er hyggelig å se at stadig flere produsenter kommer med utvendig justering av sentrifugalbremsen. Dette er en stor forbedring som gjør det mye lettere å optimalisere snella når man endrer kastevekten.

    Sveivarmen er også av aluminium, og har to myke gummiknapper å holde i. Jeg har etterhvert blitt vant til knapper av foam, og reagerte på at Shimano har gått for gummi. Disse er overraskende gode, og jeg tror de nok holder lengre enn foam. Snella finnes både med høyre- og venstresveiv. Disse benevnes 200 og 201. Den finnes i to utvekslinger, 7,2:1 og 6,3:1. Jeg har testet sistnevnte, som egner seg godt på en snelle til allround-bruk.

    Når det gjelder konkurrenter føles det fornuftig å dra paralleller til Citica’ens nærmeste slektning, Curado. Denne er også veldig interessant, men er noe dyrere på grunn av andre materialer og flere kulelagere. Man skal heller ikke glemme Calcutta 200. Dette er en tradisjonell, rund snelle i metall, og er et skuddsikkert alternativ, men denne ligger også en del over i pris.

    Les også: Herlige abborstenger fra Okuma

    Skal man se ut over Shimano er det verdt å se på Abu Garcia’s Revo Beast. Dette er nok den snella på det norske markedet som kommer nærmest Citica, men har ett ekstra kulelager og litt høyere utveksling. Revo Beast er veiledende vesentlig dyrere enn Citica (2499,-).

    Det har også kommet oss for øret at det dukker opp et par lavprofilsneller til fra Shimano på markedet i 2017. Caenan og Caius er absolutt spennende. Uten å ha klemt på dem enda tror jeg disse fyller det nedre sjiktet hos Shimano. Som Citica snakker vi også her om sneller til mer fornuftige priser, henholdsvis 1499,- og 1799,-. Mer informasjon finner du hos Rapala Pro Guide Norway og hos Normark.

    Når det er sagt bør det også nevnes at Shimano har mange gromme sneller i det øvre prissjiktet som ennå ikke har funnet veien til Norge. Håpet er, som alltid, at importøren skal tørre å satse slik at vi får mer å velge i. De to nyankommerene er forhåpentligvis et eksempel på det.

    Etter en hel sesong med Citica må jeg si meg godt fornøyd. Førsteinntrykket var plast, men i ettertid ser jeg at Shimano har gjort noe lurt. Med et begrenset budsjett får man her en snelle som dekker flere behov, og som har gode tekniske løsninger. Den ser ikke grommest ut i hylla, men representerer akkurat det jeg forbinder med Shimano. I en amerikansk test ville nok konklusjonen ha vært «Value for money!».

    Sufix 832:

    Kvaliteten på braidliner er svært vekslende. Pris er ikke alltid synonymt med nivået på produktet man får. Som med alt annet betaler man ofte en del for navnet, og en «kina-line» til hundrelappen trenger ikke, med litt flaks, å være så mye dårligere enn en line fra en anerkjent produsent. Likevel skal man være bevisst på at de billige alternativene som oftest er kopier. Framskritt og utvikling gjøres av de store produsentene. De er avhengige av å ligge et steg foran for å selge.

    Jeg gjorde en liten research i teamet for å finne ut hva vi ønsker av en god braidline. På lista vår står slitestyrke, farge, vannopptak og følelse øverst. En line som flises opp blir fort svakere, og ryker lettere. Samtidig bør den være skikkelig gjennomfarget slik at den ikke blir blass. Med multiplikatorsnelle er lavt vannopptak viktig for å begrense at vannspruten står fra snella når man kaster. Det er også viktig at braiden er stum nok slik at man kjenner det som foregår i andre enden av linen. Slik jeg ser det blir dette enda viktigere når man går ned på tykkelsen, for eksempel ved drop-shotfiske. Sist men ikke minst er det fint om linen føles myk. Det blir fort såre fingre med en hard og grov line. Mykheten avgjør også hvor lett linen er å knyte.

    Denne linen skal være siste skrik innen braid, og den største nyheten er at de har fått med seg Gore på laget. Gore er særlig kjent fra klesproduksjon, og materialet har mange gode egenskaper. Blant annet er det svært slitesterkt. Produksjonen av linen er omfattende, og kort fortalt spinnes Gore-fiber sammen med de andre materialene vi finner i slike liner.

    Jeg har testet 832 i 0,18mm. Dimensjonen er ikke optimal til de tyngste shad’ene, men til gjengjeld fungerer den godt til lettere jiggfiske etter gjedde og abbor. Den formidler det som skjer i andre enden godt. Til rent gjeddefiske vil jeg gjerne ha tykkere dimensjon hvis en stor madam skulle finne det for godt å stikke innom.

    Les også: Veritas 2.0 – Abu melder seg på

    Etter én sesongs bruk har jeg lite å utsette på slitasje og impregnering. Linen fliser ikke, men blir litt blass i den ytterste meteren ved langvarig bruk. Normalt pleier jeg å farge de ytterste meterene svarte på liner i sterke farger, men siden denne er mosegrønn har jeg latt være.
    Linen føles behagelig og myk. Den er lett å knyte, og vannopptaket er lavt. Den beholder den glatte overflaten, kaster godt, og jeg blir ikke sår på tommelen.

    Konkurransen blant produsentene er knallhard, og jeg mener Sufix 832 plasserer seg i toppskiktet. Ny teknologi utvikles og racet fortsetter.

    – Et godkjent deponi opprører meg

    By
    Hooked
    -

    Jeg har opplevd både spekkhoggere og niser, samt fått mange måltider fisk fra dette ladestedet mitt.

    Av: Reidar Staalesen

    Rundt kl. 14 i går klikket jeg meg inn på nettavisen til Bergens Tidende. Saken som slo imot meg ga meg klump i magen. Klagesakene til ESA angående lovlighetene ved å tillate fjorddeponi i Førdefjorden var lukket. At ESA nå godkjenner deponi, kom ikke som en bombe. Men at de ikke har vurdert konsekvensene av et deponi bekymrer meg.

    Klumpen i magen ble til en blanding av sinne, frustrasjon, oppgitthet og enorm skuffelse. Men alle disse følelsene vet jeg vil danne en kampvilje som om mulig skal bli enda sterkere. Jeg vil ikke godta at man skal dumpe gruveslam i norske fjorder.

    Førdefjorden er en fjord jeg har blitt personlig knyttet til, samboeren min er fra Førde, og hver eneste gang vi er i Sunnfjord reiser jeg til Førdefjorden for å fiske. På dette stedet kan jeg lade batteriene. Her står jeg på Puppeneset og fanger sjøørret, prøver lykken i Likvik, eller tar turen til vakre Vevring. Her setter jeg teiner og garn med svigerfar på plasser uten navn. Jeg har opplevd spekkhoggere, niser, havørn, vakende laks og sjøørret, samt fått mange måltider fisk fra dette ladestedet mitt. Alle disse opplevelsene fører til at fjorden er en plass for rekreasjon, naturopplevelser og ro. Nettopp disse verdiene fjorden tilfører meg og mange andre er viktige, og det er derfor et planlagt og delvis godkjent fjorddeponi opprører oss.

    Les også: Alle klager avvist – Nordic Mining får dumpe gruveavfall i Førdefjorden

    Nettopp disse verdiene fjorden tilfører meg og mange andre er viktige, og det er derfor et planlagt og delvis godkjent fjorddeponi opprører oss.

    For snart et år siden deltok jeg sammen med medlemmer fra Natur og ungdom, lokale mennesker og tilreisende som meg, på den største aksjonen med sivil ulydighet siden Alta. Personlig fikk jeg stoppet prøveboring i fjellet i fem timer før vi ble arrestert. Følelsen av å være flere som viste motstand mot Nordic Mining og deres prosjekt ga oss en tanke om at dette skal vi klare. Vi skal redde Førdefjorden!

    Et deponi i Førdefjorden er blitt advart mot av dem som er best på livet i havet. Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har alle advart mot å gjennomføre det. De har med stor tyngde uttalt at dette ikke er en bærekraftig bruk av fjorden.

    Norske og tyrkiske myndigheter samt gruveselskapene må være de eneste som ser på dette som bærekraftig, miljøvennlig og fremtidsrettet grønn næring. Forstå det den som kan.

    Les også: Tok over fem tonn laks på tolv kilometer med elv

    Men saken skal ikke stoppe her. Norske fjorder fortjener bedre. Vi har Førdefjorden og Repparfjorden nå, men det vil komme flere prosjekter som vil bruke fjorder som avfallsdeponi senere. Den tiden bør være forbi, man hiver ikke boss i maten!

    For få år siden valgte jeg også å engasjere meg politisk, slik at jeg kan ha en påvirkning på nettopp saker som opptar meg. I Bergen og Hordaland Arbeiderparti har vi helt tydelige vedtak på at vi ikke ønsker at fjorder skal bli brukt som deponier for gruveavfall. Dette er en viktig sak for mange av medlemmene våre. Førdefjordsaken har ikke nådd punktum!

    PS: Denne saken er skrevet for Bergens Tidende, men Hooked har fått tillatelse til å gjengi den i sin helhet.

    Åtejakt på rev

    By
    Hooked
    -

    Thomas Roos Aas er en ivrig fisker i Pikewallis-crewet mesteparten av året, men det er ikke bare fisk som står i hodet på 16-åringen fra Fet. Bli med på åtejakt på rev.

    15. juli begynner jakta på rev. Da er det store muligheter for å lokke inn mange ungrever på «snillere» lokkelyder som fugleskrik, musepip, hakkespett osv. Hareskrik er mindre passende ettersom det kan skremme ungrevene, men jeg skal ikke si at det ikke kommer rev på de lokkene, for det gjør det.

    På sommeren er ikke pelsen på reven like fyldig som på vinteren. Dette er en av grunnene for at jeg velger å spare de til vinteren kommer, og pelsen er noe helt annet.

    Sesongen 2016/17 kom første snøfallet her hjemme natt til 10. november. Det ble starten på sesongens åtejakt på rev!

    Ettersom jeg også var med på elgjakt i høst, har åtet blitt foret siden starten av oktober, noe som har resultert i bra aktivitet. I tillegg har vi en avtale med en matbutikk hvor vi får mat som har gått ut på dato som vi kan legge på, pluss at vi kjøper noe hundepellets. Åtet ligger på ca. 70 meter (den hvite prikken midt i bildet) og makshold på jordet er ca. 120 meter. Her er det gode muligheter for gode skudd!

    Klokken 19.30 den 11. november er jeg på plass første kveld i bua. Teen står klar på benken sammen med litt godt å tygge på og ei flaske vann. Topplua er dratt godt nedover øra og varmeovnen er på. Nå er det bare å vente. Vente på at den lille mørke skyggen skal komme til syne nede på det hvite jordet. Det er god sikt denne kvelden – nysnø og stjerneklart. Topp forhold! Jeg har skikkelig trua nå! Etter 25 minutter synes jeg noe kommer nedi skogkanten. Phu, kommer ikke så fort vettu…. Konse nå og ikke bare se ting du tror du ser. Jeg lar blikket gli langs jordekanten. Jeg treffer skikkelsen igjen, og jo det er rev. Hjertet gjør tre hopp og adrenalinet er igang.

    Jeg løfter rolig rifla opp, sikring av. Jeg gjorde en dårlig avgjørelse ved valg av kikkert merker jeg med engang jeg setter korset på reven og skrur på rødpunktet – 5x forstørring er altfor lite på en rev… Jeg skrur av rødpunktet igjen. Jeg aner hvor korset er, og etterhvert blir det klarere. Reven surrer rundt nedi skogkanten, spiser hundepellets jeg slang på dagen før. Etterhvert kommer den sakte og rolig oppover mot meg. Den stopper, korset plasseres midt i brystet på reven og en RWS kule i kaliber 30-06 gjør bråstopp i maskineriet på reven – knall og fall! Adrenalin ut av øra! Det er noe med den reven som bare gir så mye energi. Sesongens første rev var faktum og sesongen er virkelig i gang nå. Første natta!

    Les også: Hva gjør en fisker når han ikke fisker?

    Jeg summer meg litt, dobbeltsjekker at reven ligger der, og det gjør den. Jeg gjør meg klar igjen. Det kan komme flere. Etter bare fem minutter kommer det er rev fra motsatt kant. Jeg blir litt sjokkert og rekker ikke reagere før den glir ned i skogen igjen. Det er vakkert i natt, månen er som en enorm lyskaster som lyser opp hver eneste kvadratmeter på jordet – fantastisk sikt. 20 minutter etter at jeg skøyt den første reven kommer det enda en. Tredje reven på bare en liten halvtime! Denne reven slepper unna med skrekken. Det samme gjør også rev nummer fire som surret rundt nede på jordet i sikkert fem minutter før den også ble borte.

    Den døde reven var virkelig interessant, hehe! Nå angrer jeg virkelig på at jeg tok med rifla med den lille kikkerten. Tenk for en drømmestart dette kunne blitt med en større kikkert! Klokka nærmer seg tolv og jeg ringer pappa så han kan hente meg. I mellomtiden går jeg og henter reven. En flott hannrev på 7,4 kilo!

    1. desember bare fem minutter etter jeg satt meg ned kom reven som skulle bli min andre for sesongen smygende i mørket. Snøen har regnet bort så sikten er omtrent umulig, men å bruke kikkerten flittig – det hjelper mye. Reven går rett ned i smellen i det ei RWS kule i kaliber 9.3×62 slår inn. Dette viser seg å være en skabbrev, grovt rammet er den også… Den hadde nesten ikke pels på bakparten og halen var bare som en pisk. Det følets på en måte godt og få slutt på lidelsene til denne stakkars tispa. Den reven velger jeg og ikke legge ved et bilde av.

    Gluggen jeg sitter på er i en gammel låve. Her er det lunt og godt, i tillegg til at det er litt lyder som reven er vant til. Det er gjort plass til tre personer i gluggen – en kan se ut etter reven, og sitter med rifla. Den andre kan sitte ved siden av å observere jakta. Det står også en stressless der som bildet er tatt fra som en tredje mann kan sove i. Blir godt og varmt her med varmeovnen mellom beina!

    22. desember er jeg igjen på plass i bua. Varmen er på, radio på øret og rifla ladet og klar. Jeg har skikkelig trua nå. Det har være regn og møkkavær i en lengre tid nå, men i dag klarnet det opp og den lilla flisa av en måne gir et lite lys, ikke mye, men nok til og kunne skimte bevegelser uten og bruke kikkerten hele tiden. Det tar ikke lang tid før jeg kjenner øyelokka begynner og bli skikkelig tunge. Jeg støtter haka mot pøllen jeg har å legge an rifla på. Da får jeg en litt større vinkel og se på.

    Jeg danderer innholdet i pøllen så den blir mer behagelig. Jeg har en vant rute når jeg sjekker åtet med kikkerten. Jeg begynner på åtet, følger jordekanten mot venstre, tilbake til åtet, langs jordekanten til høyre, tilbake til åtet. Vent nå litt… Jeg setter blikket hardt igjennom kikkerten for og skille halmstubb fra noe som kan være en rev. En liten bevegelse… Jeg sentrerer kikkerten mot der jeg så bevegelsen komme fra. Det er noe der i mørket som kommer nærmere og nærmere lyset – rev! Schultzen er kjapt klar. Jeg følger den nedover jordet, forbi åtet. Jeg smatter på den, brå stopp, RWS i 9.3×62 gjør igjen jobben – knall og fall med det prosjektilet i maskineriet. Ei tispe med en kjempefin pels. Nummer tre for sesongen lå i bakken etter bare 35 min i glugga denne kvelden.

    Skyte rev med 9.3×62 er litt som og skyte spurv med kanon. Er du uheldig blir det virkelig filler og reven kan løpe langt… Derfor gikk jeg til innkjøp av Sierra Variminter i kaliber .264. Grunnen til dette er at 6.5×55 er et mye mer behagelig kaliber og skyte med. Etter et par ganger med kikkerten i panna av 9.3×62 og 30-06 er det digg og sleppe blåveis!

    Første kvelden jeg skulle prøve kula kom det rev på 20 meter fra glugga. Dette betydde at jeg måtte skyte den omtrent ovenfra, og da er blinken liten – i tillegg til at kula da ligger 2-4 cm under siktelinja ble det bom… Relativt sjokka jeger med hakeslepp satt og så på en litt forbausa rev som ikke skjønte noen ting før den rusla rolig videre.

    Forsøk nummer to ble derimot mer vellykket. Reven kommer etter et par timer og steller seg perfekt opp – litt skrått forfra, men god blink for det. Skuddet går, reven detter uten å røre så mye som en muskel. Kula funka som bare det! Dette tror jeg nok var ei eldre tispe ettersom bakbein og brystet var helt grått. Skinnet blir nok kjempe bra på denne!

    Så langt denne sesongen har jeg fått 4 rev, mine nummer 2-3-4-5 rever ever! Så denne åtejakt sesongen er allerede over alle forventninger. Det ser ut som det kan bli litt snø fremover og det lover godt! Lykke til på gluggjakt!

    – Thomas

    Liten gutt – stor vinterørret

    By
    Hooked
    -

    Forrige helg var Jan Roger Haugen og sønnen Jon Arne (10) ute på Tyrifjorden på jakt etter storørreten. Og selv om senior fikk en flott ørret, var det utvilsomt junior som ble dagens mann.

    Av: Endre Hopland

    Haugen junior og senior er begge med i fisketeamet Herten Haugen, og lørdag var de ute på Tyrifjorden sammen med Jan Vidar Høijord i båten hans. Her ble det trollet etter storørret, og selv om det er vinter og kaldt ute, var Tyrifjordens prikkete innbyggere bra i dytten.

    Denne lørdagen landet pappa Jon Arne en ørret på tre kilo på en firetoms Tomic Tubby, fisket helt i overflaten. Hans ti år gamle avkom kunne ikke være noe dårligere, og kvitterte med en nydelig fireklios tatt på en Storauren, fisket på tolv meters dyp.

    Ifølge trollingentusiastene i Team Propell, som først meldte om den flotte fangsten, fisket trioen helt inn i mørket, men det ble med disse to ørretene og en gjedde på rundt fem kilo.

    Vi gratulerer en ung storfisker med en skikkelig flott vinterørret, og ser frem til flere rapporter om storfisk etterhvert som vanntemperaturen stiger. Du kan for øvrig lese mer om fangsten på bloggen til Team Propell.

    Alle klager avvist – Nordic Mining får dumpe gruveavfall i Førdefjorden

    By
    Hooked
    -

    Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkingsorgan, ESA, konkluderer med at Norge har opptrådt i samsvar med reglene i vanndirektivet, og gir grønt lys for at gruveavfall kan dumpes i Førdefjorden.

    Av: Endre Hopland

    Regjeringen har som kjent gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, samt deponere store deler av gruveavfallet i den nydelige og fiskerike Førdefjorden. De som sitter med makten her til lands snakker varmt om verdiskapig, arbeidsplasser og lys i husene, og mener inntil fire millioner årlige tonn gruveavfall på sjøbunnen ikke kommer til å gjøre særlig stor skade i fjorden.

    Næringsminister Monica Mæland (H) omtalte tidlig regjeringen sin godkjenning av gruveprosjektet i Engebøfjellet som «veldig gode nyheter for Norge og Sogn og Fjordane», men har hele tiden utelukkende vist til den økonomiske gevinsten i prosjektet.

    Engasjementet etter at tillatelsen ble gitt i april 2015 har vært enormt. Det har blitt protestert høylytt fra veldig mange hold, og godkjenningen er også påklaget ved flere anledninger og til forskjellige instanser. 19. februar 2016 avviste regjeringen klagen knyttet til dumping av gruveavfall i Førdefjorden, og dermed fikk Nordic Mining starte prøveboringen i Engebøfjellet, med tilhørende fjorddeponering.

    Dette førte til store demonstrasjoner lokalt, og mange la seg i lenker rundt anleggsmaskinene oppe på Engebøfjellet. Disse ble etter tur bøtelagt med forelegg på 10 000 kroner per snute. En del nektet å vedta foreleggene. Disse endte i retten, og ble sittende igjen med regningen for saksomkostningene, også.

    I løpet av 2015 mottok ESA, som da altså er EFTA sitt overvåkingsorgan, tre klager på myndighetenes beslutning om å gi Nordic Mining tillatelse til fjorddeponering av gruveavfall fra Engebøfjellet. Klagerne mente at regjeringens beslutning er i strid med EU sitt vanndirektiv, og at gruveavfallet vil være sterkt forurensende i lang tid fremover.

    Nå har altså ESA konkludert med at Norge har opptrådt i samsvar med reglene i vanndirektivet, og dermed har Nordic Mining fått to tomler i været for å fylle Førdefjorden med gruveslam.

    SKAL FYLLES MED GRUVESLAM: Regjeringen har bestemt at idylliske og fiskerike Førdefjorden skal bli en dumpingplass for gruveavfall. (Foto: Endre Hopland)

    I norske fjorder og kyststrøk finnes det i dag mer enn 20 sjødeponi som er under planlegging, i drift eller avsluttet. Dumping i Førdefjorden, Bøkfjorden og Repparfjorden, som alle er betegnet som nasjonale laksefjorder, er stridens hardeste kjerne.

    Gruveselskapene og norske myndigheter mener at deponeringen ikke fører til miljøskadelige utslipp, men miljøvernerne – og strengt tatt de fleste tenkende mennesker – stiller seg mer enn skeptisk til dette. I september 2016 var Norge og Tyrkia de to eneste landene som stemte mot da Verdens naturvernunion fattet vedtak om å stoppe all dumping av gruveavfall i sjøen. Det sier vel egentlig det meste.

    Vi som bruker og er glad i den norske naturen har et opplagt ansvar når situasjoner som denne oppstår. Dette er grunnen til at initiativet Fisk For Førdefjorden ble dradd i gang høsten 2015. Fisk For Førdefjorden er et samarbeid mellom Nidaros kystmeitelag og Hooked, og fokuset vårt er det fantastiske fiskelivet i Førdefjorden og hvorfor dette må bevares. Gjennom filmer, artikler, bilder og en rekke medieoppslag, har vi prøvd å sette fokus på fjordens fiskeliv, og at dens potensial for sports- og fritidsfiske er langt større enn som dumpingplass.

    Dumpes det gruveavfall i Førdefjorden, forsvinner alt liv fra det aktuelle dumpingområdet. Det er de fleste enige om. Hvor store konsekvenser en omfattende dumping vil få for livet i resten av fjorden, strides derimot de lærde om. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI), som er de to faginstansene på området, har nemlig ulik oppfatning av spredningen av gruveavfallet.

    I sin konsekvensutredning slår NIVA fast at ødeleggelsene bare vil skje inne i selve deponiområdet. Havforskningsinstututtet peker derimot på dårlig modellering av strømningsforholdene i fjorden i NIVA sin utredning, og frykter at deponiet vil utslette alt liv også i områdene rundt deponiet. Havforskningsinstituttet mener deponiet vil legge fjorden død i mange tiår framover, og at avfallspartiklene vil spres i hele fjordsystemet.

    I november 2014 valgte Miljødirektoratet å etterfølge en innsigelse på prosjektet sendt inn av Fiskeridirektoratet region vest. Her frarådet de dumping av gruveavfall i Førdefjorden, blandt annet på grunn av frykten for negative konsekvenser for arter som torsk og ål. Kysttorsken gyter i fjorden, mens den totalfredede ålen har den som oppvekstområdet.

    I mars 2015 snudde derimot direktoratet, og Klima- og miljødepartementet ble anbefalt å godkjenne gruveplanene. Direktoratet sin oppfatning utad er nemlig at det er liten sjanse for at et deponi vil få langvarig, negativ påvirkning på fjorden. På denne sørgelige datoen 18. januar 2017 er altså alt av klager avvist, også. Heia Norge og dra til helvete!

    ***

    Under kan du se de fire filmene vi lagde da vi besøkte Førdefjorden høsten 2015:



    Følg Therese (17) i jakten på NM-tittelen

    By
    Hooked
    -

    Therese Larsson Jernberg (17) er en av landets fremste juniorisfiskere. I sesongen 2016/2017 skriver hun om sine egne opplevelser fra alle Norgescup-stevnene. Her er sammendraget fra de tre første.

    Runde 1:

    Cup-åpningen var endelig i gang. Søndag 18. desember 2016 var det Gjøvik og Toten SFK som skulle arrangere den første Norgescupen for sesongen 2016/2017. Jeg har vært på Skumsjøen før og hadde en plan for dagen.

    Jeg valgte å begynne i sørenden, hvor jeg hadde vært to ganger tidligere og fått greit med fisk. Jeg begynte hvor jeg avsluttet sist, og skjønte ganske fort at forholdene ikke var det samme som i fjor. Fisken var treig, det var lenge mellom hvert napp og de få nappa var det så vidt jeg så.

    Det var en nesten helt vindstille dag, og det var ikke mer enn 2 cm snø oppå isen og gradene lå på rundt -5. Begge gangene jeg har vært der tidligere har snøen liggi godt oppå og det var senere i sesongen, kanskje det var det som hadde noe å si? Eller var jeg rett og slett bare på feil sted.

    Dette er ikke det beste jeg har prestert på en Norgescup og jeg er veldig misfornøyd med hvor jeg endte på resultatlista, men jeg fikk med meg 18 poeng videre i cupen. Forhåpentligvis kommer det bedre dager så denne blir å stryke, da det bare er de 3 beste resultatene man har som teller for uttaket til nordisk.

    Her er resultatene fra 1. Norgescup på Skumsjøen, og her er tabellen etter første Norgescup-stevne.

    Satser på bedre resultater og høyere plassering neste cup-stevne på Vingersjøen den 8. januar 2017. Glemte dessverre å ta bilder denne dagen. Det må jeg få gjort noe med til neste gang.

    Runde 2:

    Grunnet en feil fikk jeg ikke publisert innlegget mitt om konkurransen på Vingersjøen forrige helg. Det gikk veldig dårlig for min del. Er ingen fan av Vingersjøen og klarer aldri å finne fisk her. Det er kanskje litt «gammelt nytt», men resultatene fra konkurransen som SFK Raufjøringen arrangerte denne dagen finner du her.

    Neste konkurranse vil bli arrangert av Drammens Sportsfiskere. Den vil bli holdt på Steinsfjorden den 29. januar. Dette er et vann jeg gleder meg til å prøve meg på igjen, da resultatene har vært gode her de gangene jeg har fisket her før. Oversikt over alle norgescup stevner og andre konkurranser kan du finne her.

    Runde 3:

    Ja, da var det klubben jeg er medlem, Odal SFK, sin tur til å arrangere et Norgescup-stevne. Det skulle avholdes på Storsjøen. Det var en litt kaldere dag og gradestokken viste -11 grader da vi gikk ut på isen denne dagen. Det var en kjølig, men solfylt dag.

    Selv om dette skal være «hjemmebane» så har jeg ikke fisket så altfor mye i Storsjøen. Var her på konkurranse i fjor, da gikk det helt okei, en del fisk, men mye smått. Tenkte på forhånd å gjøre det samme som året før, da pappa også skulle dette, ble det kjapt avgjort. Planen var klar til dagen etter.

    Jeg valgte å gå til samme område jeg var ved i fjor. Det er en grunne i dette området som det ofte står en del fisk ved. Startskuddet gikk og med det samme jeg slapp ut i beit det på. Fikk noen fisk i dette hullet, var ikke så mange som flyttet på seg så tydet på at de fleste hadde funnet fisk med en gang. Begynte med pimpel, noe jeg føler jeg har grei kontroll med. Det er effektivt og man kjenner det i hele stikka når det biter. Kjente fisken var bortpå, men den ville ikke sitte helt. Valgte å bytte til lokkemeite og fikk flere fisk som bare var atti opp. Foretrekker definitivt å bruke pimpel og lokkemeite over mormyshka.

    Bettet ble dårligere, og jeg bestemte for å flytte meg. Holdt meg hele tiden i samme område som jeg startet. Det ble til at jeg og de andre som satt i samme område gikk en runde, den siste timen endte jeg opp på samme stedet som jeg begynte 4 timer tidligere. Det beit jevnt hele dagen, men dabbet av den siste timen. Det ble noen bom hull mellom hver fisk. Fikk en grøvere, 100-150 gram, med et gjennomsnitt på 26 gram denne dagen, kjentes den godt i stikka.

    Følte at jeg hadde gjort det greit denne dagen. Med et greit antall og i forhold til størrelsen på fisken jeg hadde sett de andre hadde fått håpet jeg det skulle gå bra i beste fall helt til topps. Viste seg at antallet holdt i massevis, men det var vekta som skulle gjøre at 80 fisk ble en 2. plass denne søndagen. Mitt snitt på 26 holdt ikke mot hennes 50 gram, selv om antallet var nesten doblet. æsj. Trengte virkelig de 20 poengene, men 19 hjelper godt på de også.

    Det har vært en trå start, og 3/6 stevner har gått. Sitter ikke med en veldig bra følelse nå når det er så få igjen. Det er nå det gjelder, må ta igjen det jeg har tapt så godt som mulig hvis jeg skal ha en mulighet til å kunne kvalifisere meg til nordisk i år.

    Resultatene fra helgens konkurranse kan du finne her, på Oslo sportsfiskere sin hjemmeside. Total-resultatlisten fra årets konkurranser i Norgescupen kan du finne her.

    – Therese

    PS: Du kan følge Therese Larsson Jernberg sitt fiske hos Pikewallis

     

    En dag med sjøørreten i fokus – ta turen til Lier på søndag

    By
    Hooked
    -

    Karene i Flyfishaholics inviterer til sjøørretdag på Sjåstad samfunnshus kommende søndag. På programmet står blant annet fluebinding med Anastasios Papadopoulos og foredrag med Ole Martin Gilbu.

    Av: Endre Hopland

    – Tanken er å kjøre to arrangementer nå i vinter, et i januar og et i februar, og det kommer til å være forskjellige temaer hver dag. Vi begynner med sjøørreten søndag 22. januar, og vi har et program som vi håper vil være interessant for mange, sier Øivind Kristoffersen i Flyfishaholics til Hooked.

    Programmet sparkes i gang klokken 12.00. og det blir fiskeprat og aktiviteter helt frem til klokken 19.00. Den første timen er det kaffedrikking og fiskeskrøner som står på tapeten, men klokken 13.00 er det Anastasios Papadopoulos som tar over showet. Frem til klokken 16.00 vil han lede an i en fluebindingseanse som blir vist på lerret via prosjektor, slik at alle får med seg alt av detaljer.

    – Anastasios er en utrolig likanes kar, og ikke minst en veldig dyktig fluebinder som binder irriterende perfekte fluer. Denne dagen vil han binde sine sjøørretmønstre sammen med oss, og det gleder vi oss veldig til, sier Kristoffersen til Hooked.

    Fra klokken 16.00 til 17.00 blir det en obligatorisk vaffel- og pølsepause, samt salg av lodd, som seg hør og bør i et samfunnshus. Klokken 17.00 får Fiskejegeren personlig, Ole Martin Gilbu, ordet.

    – Ole Martin har fisket siden han var en liten knott, og har lagt sin elsk på havets sølv, nemlig sjøørreten. Det er kanskje ikke så rart siden han har vakre Kragerø som sin bakgård. Han sitter på mye kunnskap og erfaringer rundt sjøørretfisket, og mye av dette vil dele med oss denne dagen, sier Kristoffersen til Hooked.

    Flyfishaholics sine sponsorer, Baardsen, Noroco og Govannet, har virkelig klint til med flotte premier til loddsalget. Og her snakker vi ikke fruktkurv til vinneren, altså. 1. premie er et Sage Approach-sett til en verdi av hele 5400 kroner, og totalt loddes det ut premier for 10 000 denne dagen.

    – Utenom fluebindingen og foredraget, vil det også bli formidlet noen ord om kultiveringsprosjektet i Vestfold og ikke minst det planlagte oppdrettet i Oslofjorden. Det blir ellers salg av pølser, vafler, mineralvann og diverse, og Noroco har også med bindestasj for salg for de som ønsker det. Vi ser frem til en hyggelig kveld, sier Kristoffersen.

    Det er verdt å merke seg at arrangørene ikke opererer med kortautomat, som kontanter må medbringes. Alle som vil delta denne kvelden må for øvrig melde seg på arrangementet på forhånd, slik at arrangørene har oversikt over hvor mange som kommer. Dette gjøres enkelt ved å følge denne linken.

    Store agn for stor fisk

    By
    Hooked
    -

    Det er ingen som helst tvil om at stor fisk kan ta veldig små agn, men dersom en går målrettet etter de store predatorene våre, er det likevel ikke dumt å egne solid.

    I slutten av forrige uke var Jan og jeg på fjorden på jakt etter stor lysing, og selv om ting begynte tregt, ble det etterhvert en meget bra tur. Vi gikk all-in fra starten av, og kjørte hel agnfisk rigget på godt danderte tandemtakler, såkalte hattifnattrigger. Målet var altså å få stor lysing, men litt av tanken var også å filme riggene i bruk, og vise hva de faktisk kan lokke til hugg.

    Da vi startet fisket var det fullstendig havblikk, og vi drev ikke en centimeter. Dette er ikke ideelt under lysingfiske, da lysingen helst vil ha litt bevegelse i agnet. Likevel klarte Jan å lure en trekilosfisk til hugg nokså med det samme. En halvtimes tid senere var det hos meg det skjedde, men denne gangen var det en lange på rundt samme størrelse som fikk hvile i stampen.

    Det var meldt kraftig vind utover dagen, så vi regnet med at driften skulle komme tidsnok. Derfor kvernet vi på videre i stilla, mens vi ventet på bedre tider. Når en ikke får drifthjelp av vind eller strøm, må en gjerne ta saken i egne hender. Et triks er å sveive agnet rolig oppover i vannlagene, for så å slippe det ned igjen til bunn. Det var dette jeg gjorde da det hugg tungt.

    Jeg kjente straks at det var en bra fisk som hadde tatt agnet mitt, og lenge var jeg også sikker på at det var snakk om lysing. Dette viste seg likevel å ikke stemme. Opp fra dypet steg nemlig etter hvert en fin lange. Vekten stabiliserte seg på 10,6 kilo, og årets første 10-plusser var et faktum. Det var ikke arten vi var ute etter, men langen er en vanlig bifangst under lysingfiske, og når de er på denne størrelsen er de selvsagt velkommen.

    Utpå tidlig ettermiddag kom den meldte vinden veltende, og nå drev vi plutselig veldig godt. Dette gjorde underverker for fisket. Den neste gode timen fikk Jan tre lysinger og jeg to, alle på tre-fem kilo. De store uteble lenge, men rett før det begynte å bli utrivelig mye vind og regn, var det noe som sugde tak i agnet mitt på ekte storlysingvis.

    Fisken fikk god til før jeg satte tilslaget, og det svarte skikkelig tungt i dypet. Her var det utvilsomt en skikkelig fisk på gang, noe som ble bekreftet da den tok snøre flere ganger i løpet av kampen. Til slutt måtte den likevel kapitulere, og det var virkelig en flott lysing som etterhvert kunne løftes ombord i båten.

    Med sine 109 centimeter, og et rundmål på meget respektable 56 centimeter, viste vekten 10,3 kilo i bølgene. Siden det var såpass mye sjø ble det likevel en kontrollveiing i land en times tid senere. Etter bløgging stabiliserte vekten seg på 10,32 kilo, så antagelig var det et hekto eller to til med i regnestykket. 10,32 kilo med lysing blir likevel stående som årets andre specimenfisk for mitt vedkommende.

    Det ble ytterligere et drift etter at storlysingen var sikret, men nå blåste det såpass at det ikke var veldig effektive greier. Jan landet en lange på et par kilo helt oppe på 40-50 meter, men flere lysinger fikk vi ikke. Dagen var likevel en suksess, og vi fikk til og med godfiskene på film. Denne kan du se på Hooked sine Facebook-sider. Fjordfiske om vinteren er moro!

    NM i sjøisfiske går som planlagt – med premier for over 80 000 kroner

    By
    Hooked
    -

    Mildvær og dårlige utsikter for solid is, har nok gitt arrangørene av NM i sjøisfiske en og annen dårlig natt de siste ukene. Nå er det likevel klart at arrangementet går som planlagt.

    Av: Endre Hopland

    – Rapporter fra forbipasserende, variable temperaturer og springflo, gjorde oss unektelig litt usikre på hvordan det sto til med isen på Hjellbotn. Derfor dro vi oppover i helgen for sjekke ut forholdene. Etter mye prøveboring fant vi heldigvis en heldekkende is som var 17-25 centimeter utpå, og av god kvalitet, så det blir både NM og fiskefest, sier Bjørn Florø-Larsen i Nidaros kystmeitelag, arrangøren av NM i sjøisfiske.

    Årets NM arrangeres som tidligere skrevet lørdag 28. januar, og mye av opplegget vil være nokså likt som tidligere år. En del forskjeller blir det likevel. Den største av disse er at det er Hjellbotn, og ikke Lygnin, som er fastsatt konkurransearena. Hjellbotn har reddet NM i sjøisfiske de to siste årene, da isen på Lygnin ikke har vært farbar i NM-helgen, og i år er altså backup-arenaen oppgradert til hovedscene.

    En annen vesentlig forskjell er at Lyngen fjordhotell like ved Lygnin er utleid, og derfor uaktuelt som NM-leir. Heldigvis har arrangørene i Nidaros kystmeitelag fått en god avtale med Tingvold hotell i Steinkjer, som blir base for årets mesterskap.

    Arrangementet er i utgangspunktet planlagt til den helgen som har minst mulig tidevannsforskjell i det aktuelle konkurransetidsrommet. Det er meldt mildvær denne uken, men ifølge prognosene blir det minusgrader fra og med mandag av, og helt frem til konkurransedagen. Dette, i kombinasjon med det gode utgangspunktet isen på Hjellbotn allerede har, gjør at forholdene under NM bør bli fine.

    – På det nåværende tidspunkt er det 50 påmeldte deltakere, men vi vet at det er flere som skal være med som enda ikke har meldt seg på. Taket er 100 fiskere, sier Florø-Larsen til Hooked.

    NM i sjøisfiske har tradisjon for å stille med fantastiske premiebord, og årets utgave er på ingen måte noe unntak.

    – Dette er en tradisjon vi er stolte av, og som tidligere år stiller vi med et av Norges beste premiebord for en fiskekonkurranse. Det ligger nå an til premier til en verdi av 80 000 kroner. Vi er selvsagt veldig glade for at så mange sponsorer ønsker å være med på denne årlige fiskefesten i Trøndelag, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Påmeldingen til årets sjøisfiske-NM er åpen frem til lørdag 21. januar klokken 23.59. Mer om arrangementet og hvordan du melder deg på finner du her. Se ellers NM i sjøisfiske sin Facebook-side for hyppige oppdateringer fra arrangørene.

    Aktiv dødshjelp fra regjeringen til sjøauren og den ville laksen i Hardanger

    By
    Hooked
    -

    Regjeringen ønsker å destruere innsamlet genmateriale. Det kan bety kroken på døren for de genuine fiskestammene i Hardanger.

    Under fremleggelsen av det siste budsjettet fra regjeringen var det mange saker man kan diskutere eller være uenig i. Men for mange av oss som er glad i sjøaure og laks var det et spesielt kutt vi hverken klarte å forstå eller klarte å se noe fornuft i. Heldigvis var vi ikke alene. Sammarbeidspartiet Venstre, og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet og Sv, reagerte også. Dette gikk senere dessverre Venstre bort ifra og deres alternative forslag falt bort da de støttet Høyre og FrP sitt budsjett.

    Genbank Hardanger, som siden 2013 har samlet inn genmateriale fra de unike stammene med sjøaure og laks fra et tyvetalls elver i Hardangerregionen, skulle avvikles. Men ikke bare avvikles. I et brev fra Klima- og miljødepartementet er det faktisk skrevet at det innsamlede genmateriale skal destrueres.

    Bare tanken på at man skal destruere materiale som kan være et siste håp for flere av disse fiskestammene er hårreisende. I tillegg er det et slag i ansiktet for alle som har lagt ned utallige dugnadstimer for å kunne gjennomføre innsamlingen. Det er frivillighet og dugnad som er gjennomgangstråden i disse vassdragene.

    De fleste vassdragene er stengt for fiske på grunn av sårbare bestander. Hardanger har flere menneskeskapte faktorer som har hatt bestandsregulerende effekt på sjøauren og de ville laksebestandene. Oppdrett og kraftregulering er utfordringer som har negativ effekt på disse bestandene. Da er det ekstra viktig at vi kan bevare det genuine genmateriale fra disse vassdragene.

    Stoltenberg II-regjeringen så verdien av dette arbeidet og fikk da Genbanken inn på statsbudsjettet. Flere av opposisjonspartiene til regjeringen har hatt genbanken med seg videre i sine alternative statsbudsjett. Arbeiderpartiet, SV og Venstre fant alle plass til disse midlene. Selv om Venstre senere gikk bort fra dette.

    En genbank trenger langsiktighet. Den kan ikke risikere å måtte destruere genmateriale fra år til år! Hvorfor klarer ikke Høyre og FrP dette?

    Vi har enda håp om at Genbanken skal reddes i revidert statsbudsjett. Hvis ikke vil vi i ettertiden huske at Høyre og FrP ikke så verdien til de ville fiskestammene i Hardangervassdragene.

    – Reidar Staalesen, leder Bergenhus Arbeiderparti

    1...100101102...417Page 101 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor