Åtejakt på rev



Del dette:

Thomas Roos Aas er en ivrig fisker i Pikewallis-crewet mesteparten av året, men det er ikke bare fisk som står i hodet på 16-åringen fra Fet. Bli med på åtejakt på rev.

15. juli begynner jakta på rev. Da er det store muligheter for å lokke inn mange ungrever på «snillere» lokkelyder som fugleskrik, musepip, hakkespett osv. Hareskrik er mindre passende ettersom det kan skremme ungrevene, men jeg skal ikke si at det ikke kommer rev på de lokkene, for det gjør det.

På sommeren er ikke pelsen på reven like fyldig som på vinteren. Dette er en av grunnene for at jeg velger å spare de til vinteren kommer, og pelsen er noe helt annet.

Sesongen 2016/17 kom første snøfallet her hjemme natt til 10. november. Det ble starten på sesongens åtejakt på rev!

Ettersom jeg også var med på elgjakt i høst, har åtet blitt foret siden starten av oktober, noe som har resultert i bra aktivitet. I tillegg har vi en avtale med en matbutikk hvor vi får mat som har gått ut på dato som vi kan legge på, pluss at vi kjøper noe hundepellets. Åtet ligger på ca. 70 meter (den hvite prikken midt i bildet) og makshold på jordet er ca. 120 meter. Her er det gode muligheter for gode skudd!



Klokken 19.30 den 11. november er jeg på plass første kveld i bua. Teen står klar på benken sammen med litt godt å tygge på og ei flaske vann. Topplua er dratt godt nedover øra og varmeovnen er på. Nå er det bare å vente. Vente på at den lille mørke skyggen skal komme til syne nede på det hvite jordet. Det er god sikt denne kvelden – nysnø og stjerneklart. Topp forhold! Jeg har skikkelig trua nå! Etter 25 minutter synes jeg noe kommer nedi skogkanten. Phu, kommer ikke så fort vettu…. Konse nå og ikke bare se ting du tror du ser. Jeg lar blikket gli langs jordekanten. Jeg treffer skikkelsen igjen, og jo det er rev. Hjertet gjør tre hopp og adrenalinet er igang.

Jeg løfter rolig rifla opp, sikring av. Jeg gjorde en dårlig avgjørelse ved valg av kikkert merker jeg med engang jeg setter korset på reven og skrur på rødpunktet – 5x forstørring er altfor lite på en rev… Jeg skrur av rødpunktet igjen. Jeg aner hvor korset er, og etterhvert blir det klarere. Reven surrer rundt nedi skogkanten, spiser hundepellets jeg slang på dagen før. Etterhvert kommer den sakte og rolig oppover mot meg. Den stopper, korset plasseres midt i brystet på reven og en RWS kule i kaliber 30-06 gjør bråstopp i maskineriet på reven – knall og fall! Adrenalin ut av øra! Det er noe med den reven som bare gir så mye energi. Sesongens første rev var faktum og sesongen er virkelig i gang nå. Første natta!

Les også: Hva gjør en fisker når han ikke fisker?

Jeg summer meg litt, dobbeltsjekker at reven ligger der, og det gjør den. Jeg gjør meg klar igjen. Det kan komme flere. Etter bare fem minutter kommer det er rev fra motsatt kant. Jeg blir litt sjokkert og rekker ikke reagere før den glir ned i skogen igjen. Det er vakkert i natt, månen er som en enorm lyskaster som lyser opp hver eneste kvadratmeter på jordet – fantastisk sikt. 20 minutter etter at jeg skøyt den første reven kommer det enda en. Tredje reven på bare en liten halvtime! Denne reven slepper unna med skrekken. Det samme gjør også rev nummer fire som surret rundt nede på jordet i sikkert fem minutter før den også ble borte.

Den døde reven var virkelig interessant, hehe! Nå angrer jeg virkelig på at jeg tok med rifla med den lille kikkerten. Tenk for en drømmestart dette kunne blitt med en større kikkert! Klokka nærmer seg tolv og jeg ringer pappa så han kan hente meg. I mellomtiden går jeg og henter reven. En flott hannrev på 7,4 kilo!

1. desember bare fem minutter etter jeg satt meg ned kom reven som skulle bli min andre for sesongen smygende i mørket. Snøen har regnet bort så sikten er omtrent umulig, men å bruke kikkerten flittig – det hjelper mye. Reven går rett ned i smellen i det ei RWS kule i kaliber 9.3×62 slår inn. Dette viser seg å være en skabbrev, grovt rammet er den også… Den hadde nesten ikke pels på bakparten og halen var bare som en pisk. Det følets på en måte godt og få slutt på lidelsene til denne stakkars tispa. Den reven velger jeg og ikke legge ved et bilde av.

Gluggen jeg sitter på er i en gammel låve. Her er det lunt og godt, i tillegg til at det er litt lyder som reven er vant til. Det er gjort plass til tre personer i gluggen – en kan se ut etter reven, og sitter med rifla. Den andre kan sitte ved siden av å observere jakta. Det står også en stressless der som bildet er tatt fra som en tredje mann kan sove i. Blir godt og varmt her med varmeovnen mellom beina!

22. desember er jeg igjen på plass i bua. Varmen er på, radio på øret og rifla ladet og klar. Jeg har skikkelig trua nå. Det har være regn og møkkavær i en lengre tid nå, men i dag klarnet det opp og den lilla flisa av en måne gir et lite lys, ikke mye, men nok til og kunne skimte bevegelser uten og bruke kikkerten hele tiden. Det tar ikke lang tid før jeg kjenner øyelokka begynner og bli skikkelig tunge. Jeg støtter haka mot pøllen jeg har å legge an rifla på. Da får jeg en litt større vinkel og se på.

Jeg danderer innholdet i pøllen så den blir mer behagelig. Jeg har en vant rute når jeg sjekker åtet med kikkerten. Jeg begynner på åtet, følger jordekanten mot venstre, tilbake til åtet, langs jordekanten til høyre, tilbake til åtet. Vent nå litt… Jeg setter blikket hardt igjennom kikkerten for og skille halmstubb fra noe som kan være en rev. En liten bevegelse… Jeg sentrerer kikkerten mot der jeg så bevegelsen komme fra. Det er noe der i mørket som kommer nærmere og nærmere lyset – rev! Schultzen er kjapt klar. Jeg følger den nedover jordet, forbi åtet. Jeg smatter på den, brå stopp, RWS i 9.3×62 gjør igjen jobben – knall og fall med det prosjektilet i maskineriet. Ei tispe med en kjempefin pels. Nummer tre for sesongen lå i bakken etter bare 35 min i glugga denne kvelden.

Skyte rev med 9.3×62 er litt som og skyte spurv med kanon. Er du uheldig blir det virkelig filler og reven kan løpe langt… Derfor gikk jeg til innkjøp av Sierra Variminter i kaliber .264. Grunnen til dette er at 6.5×55 er et mye mer behagelig kaliber og skyte med. Etter et par ganger med kikkerten i panna av 9.3×62 og 30-06 er det digg og sleppe blåveis!

Første kvelden jeg skulle prøve kula kom det rev på 20 meter fra glugga. Dette betydde at jeg måtte skyte den omtrent ovenfra, og da er blinken liten – i tillegg til at kula da ligger 2-4 cm under siktelinja ble det bom… Relativt sjokka jeger med hakeslepp satt og så på en litt forbausa rev som ikke skjønte noen ting før den rusla rolig videre.

Forsøk nummer to ble derimot mer vellykket. Reven kommer etter et par timer og steller seg perfekt opp – litt skrått forfra, men god blink for det. Skuddet går, reven detter uten å røre så mye som en muskel. Kula funka som bare det! Dette tror jeg nok var ei eldre tispe ettersom bakbein og brystet var helt grått. Skinnet blir nok kjempe bra på denne!

Så langt denne sesongen har jeg fått 4 rev, mine nummer 2-3-4-5 rever ever! Så denne åtejakt sesongen er allerede over alle forventninger. Det ser ut som det kan bli litt snø fremover og det lover godt! Lykke til på gluggjakt!

– Thomas

Del dette:
Prev Liten gutt – stor vinterørret
Next – Et godkjent deponi opprører meg

Comments are closed.