More
    Home Blog Page 75

    Er du klar for den aller første Hjørundfjorden Fiskefestival?

    By
    Hooked
    -

    I slutten av august inviteres det for aller første gang til Hjørundfjordmesterskap i stangfiske. Det blir lagt opp til et 24-timerspass, og både storfisk, småfisk og artsmangfold kan gi premie.

    Av: Endre Hopland

    Hjørundfjorden i Møre og Romsdal blir av mange regnet som den vakreste fjorden i verden. Det 33 kilometer lange sjøstykket er en forgreining av Storfjorden, og de spisse og høye Sunnmørsalpene omkranser hele bassenget. Fjorden er kjent for sin artsrikdom, og det er denne arrangørene av Hjørundfjord Fiskefestival håper vil lokke folk til området i slutten av august.

    – Det blir premie for størst fisk, minst fisk og flest arter, og vi legger opp til at fangt og slipp skal praktiseres der dette er mulig, sier leder i Hjørundfjord Fiskefestival, Kay Are Urkegjerde, til Hooked.

    Fiskekonkurranse sparkes i gang fredag 25. august klokken 17.00 ved Kaihuset i Sæbø sentrum. Det skal altså fiskes i 24 timer, og fiskestopp blir da naturlig nok klokken 17.00 lørdag 26. august. Innveiing og fotografering og fotofremvisning blir fra klokken 18.00 samme ettermiddag, og premieutdelingen skjer lørdag kveld.

    Det fiskes i to klasser, barn fra 5 til 16 år og voksne fra 16 år og oppover. Det er bare tillatt å fiske med stang, og hver fisker kan bare bruke en stang med maksimalt tre kroker om gangen. Dette er også en individuell konkurranse, så lagfiske er ikke tillatt.

    – Bildebevis kan brukes på fisk som tåler trykkforandring og bør settes ut igjen, som for eksempel skater. Til arter som er små, oppfordres det til å ta med seg en gjennomsiktig kasse eller lignende for bildeetaking og å kunne studere artene før en slipper de ut igjen, sier Urkegjerde.

    For seks år siden besøkte vi Hjørundfjorden: Slik gikk det.

    Så langt det lar seg gjøre ønsker arrangørene at en bare tar vare på fisk som en har tenkt å spise. Skadet fisk skal likevel ikke settes ut igjen, og det oppfordres til human fangst.

    Hjørundfjorden huser mye merkelig dypvannsfisk, men det er den råsterke og potensielt svære havålen som er fjordens signaturart. Havålen er nattaktiv, men sent i august er et fint tidspunkt for å fiske etter den. Her ligger utvilsomt potensial for konkurransens største fisk.

    Deltakeravgiften er på 200 kroner per fisker, og påmelding fikser du her. Mer informasjon om arrangementet finner du ellers her.

    Christoffer (17) vant historiens første Jegerutfordring

    By
    Hooked
    -

    Historiens første Jegerutfordring ble arrangert ved Finnholt denne helgen. 37 kvinner og menn bokstavelig talt ofret blod, svette og tårer for å kjempe om den uhøytidelige, men svulstige tittelen «Norges råeste jeger». Men da noen også fullførte med brekt bein, er kanskje ikke tittelen altfor fjern. Konkurranseinstinktet slo til for fullt for enkelte og det ble en skikkelig artig dag!

    Av: Bernt Nor

    I solskinn og sommervær kjempet lokale og tilreisende jegere en rekke øvelser, og når alt ble talt opp,  stod Christoffer Enderud Hansen (17) igjen på topp.

    Det er Norwegian Outfitters som tidligere i sommer tok initiativet og trommet sammen en happening som skulle vise seg å høste mange lovord fra deltagerne.
    Selv om deltagerlisten viser at de fleste bor innen et par timer fra Finnholt var det overraskende mange som hadde tatt turen langveisfra. Det sier litt om både engasjementet til de tilreisende, men også hvilke strenger konseptet faktisk spiller på.

    Når Hookeds utskremte medarbeider ankom arrangementet var noen godt i gang med å svette seg igjennom løypa. Den bøy på ulike hindre, dekk-løft, øksekasting, rifle- og hagleskyting, bæring, løping og annet snadder som krevde både fysisk utholdenhet og skyteferdigheter med høy puls.

    Jegerutfordringen 2017 viste seg å være en aktivitet som var samlende, sosial og passe seriøs. Tonen var lett, nye venner og bekjentskap ble stiftet og alle jeg snakket med synes dette var utelukkende positivt.
    Jon Steinar i Norwegian Outfitters med alle sine frivillige, og de var det mange av, har gjort en flott jobb med å stable på beina noe som kan bli et kult innslag i miljøet i årene fremover.

    «Det er viktig å ha noe annet å snakke om og glede seg til, enn kun kuler og krutt « sier Jon Steinar Vangen i Norwegian Outfitters til Hooked, og det har han jaggu rett i. Når lidenskapen blir stor er det veldig lett å falle i teknikk, utstyrs og detaljfella. Man glemmer litt gleden og det enkle. Årsaken til at man begynte med jakt og skyting i utgangspunktet. Sånn sett er en slik «uhøytidelig» konkurranse et perfekt innslag under sommeren.

    Det å skape slike arrangement er en kjempejobb, mange timer og sene kvelder blir det. Og i dagene før blir det fint lite søvn opplyste kona Kine Vangen fra scenen under premieutdelingen. Hun stilte selv opp med rigging, matlagning og egentlig alt Jon Steinar ikke rakk. Selv om det betød å stille i harekostyme og dele ut premier for nærmere 60.000 kr

    Premiebordet var det fint lite å utsette på. Med hovedsponsorer som Garmin, Swarovski og Unzwa Safaris og lokalt næringsliv så var det store verdien som ble delt ut denne kvelden. Mange glade vinnere, listefyll og funksjonærer har skapt en kul happening.

    Resultatliste: Jegerutfordringen 2017 – Resultatliste

    Allerede til høsten så er det en svensk versjon som skal i gang, og kanskje blir det en landskamp en gang i fremtiden?

    Vi stiller iallefall neste år!

     

    Slakter fiskesperre-arbeidet i Driva – biolog mener elven må åpnes

    By
    Hooked
    -
    UTFORDRINGER: Driva er en legendarisk lakseelv, men den har måtte tåle mye julig opp gjennom årene. Utenom Gyro-problemet byr nå den nye fiskesperren i Snøvasmelan på utfordringer. Bildet viser elven ved Leangen i Sunndal. (Foto: Øyvind Solem, NINA)

    I dag er det offisiell åpning av den helt nye fiskesperren i Snøvasmelan i Driva. Biolog Egil Lund mener sperren må åpnes rent fysisk, også. Den holder nemlig ikke mål.

    Av: Endre Hopland

    – Slik ting er nå kan det bli helt katastrofe for sjøørreten i Driva. Over fiskesperren er det flere mil med elv som er full av gyteplasser, men nå risikerer en at fisken ikke kommer seg opp her i det hele tatt. Hele årsklasser med sjøørret kan gå tapt, sier biolog Egil Lund til Hooked.

    Fiskesperren i Snøvasmelan i mektige Driva er laget med tanke på å holde lakseparasitten Gyrodactylus salaris unna øvre del av elven. Sperren skal fange inn all sjøørret som prøver å passere i et stort fangsthus. Fisken skal videre gentestes, merkes og sendes gjennom saltbad, slik at en er sikker på at den ikke bærer Gyro-parasitten. Når dette er gjort, skal fisken fraktes opp i øvre del av elven for hånd, slik at den kan fortsette sin gytevandring.

    Problemet er at fangsthuset ikke er ferdig, og sperren fungerer ikke slik den skal. Det mener i alle fall biolog Lund, som selv har vært med på å bygge flere slike sperrer tidligere. Han er alt annet enn imponert over byggherre Miljødirektoratet.

    – Alle andre fiskesperrer i Norge har langsgående spiler, men den de har satt opp her er en tesil. Likevel forventesdet at alt elvevannet skal siles gjennom den. Det gjør det ikke. I stedet legger det seg store mengder gress, mose og kvist på risten. De prøver ut noe som aldri tidligere har vært prøvd i Norge, og som vi nå ser ikke fungerer, sier Lund.

    I dag er det offisiell åpning av fiskesperren i Driva, med Miljødirektoratet-direktør Ellen Hambro og statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde, til stede. Lund mener den offisielle åpningen burde vært en fysisk åpning i stedet.

    – Slik situasjonen er nå, vil det eneste riktige være å åpne demningen i Snøvasmelan, og la elven renne. Da kan i alle fall årets gytefisk passere. Akkurat nå er fiskesperren så langt all fisken i Driva kommer seg, og sjøørreten blir ikke fanget opp slik den skal. Jobben som er gjort til nå er ikke god nok, så denne må gjøre på nytt. Det tar lengre tid, men den tiden må det bare ta. Det som gjøres nå er gambling med Drivas unike sjøørretstammer, sier han til Hooked.

    Ifølge NRK krever også det lokale elveeierlaget at fiskesperren må åpnes, nettopp med tanke på at sjøørreten skal få komme seg opp til gyteplassene øverst i elven.

    Jarle Steinkjer er prosjektleder innen fiskeseksjonen i Miljødirektoratet. I et debattinnlegg som stod på trykk i lokalavisen Driva i forrige uke, viser han til at byggherren er kjent med at det er utfordringer knyttet til den nye laksesperren, og flere konkrete tiltak for å sikre funksjonaliteten er under vurdering. Blant annet er det aktuelt å modifisere risten, slik at kapasiteten for vanngjennomstrømming øker.

    Det blir også sett på mulig utstyr for å finne et system for rensing av risten, også ved høy vannføring, samt å redusere antallet energidrepeklosser nedstrøms risten. Vannstanden under risten vil da bli noe senket, noe som gjørdet vanskeligere for fisk å komme forbi selv om det er overløp på risten. Debattinnlegget til Miljødirektoratet kan du lese i sin helhet her.

    Nylig kunngjorde Norsk institutt for naturforskning (NINA) at 40 år med overvåking av laks og sjøørret i Drivavassdraget nå er i ferd med å oppsummeres. Ungfiskundersøkelser fra 1977 og frem til i dag viser at parasitten Gyrodactylus salaris ga en dramatisk nedgang i tettheten av laksunger, og 40 år senere er det få eller ingen tegn til at tettheten øker. Den legendariske elven har med andre ord fremdeles nok av utfordringer.

    På Facebook-sidene Imot fiskesperre og rotenon i Driva og Folket mot rotenonbehandling av Driva kan du følge utviklingen i saken, og lese reaksjoner fra de berørte partene.

    Nordnorsk storseifiske med lett haspelutstyr

    By
    Hooked
    -

    Øyvind Høier, Kim-Eirik Johansen, Marcus Åhlund og Alexander Hallgren har vært ute etter storseien, med haspelutstyr, shader og wobblere som våpen. Med bitevillig sei rundt båten og både håndholdt og dronestyrt kamera til å forevige det hele, skriver suksesshistorien nesten seg selv. Denne må du ikke gå glipp av.

    Kjell satte ny Norgesrekord med denne kjempen fra Nord-Trøndelag

    By
    Hooked
    -

    Kjell C. Rambech har etter hvert lagt ned noen uker med dorging i Kvesjøen i Lierne, på jakt etter den vanskelige canadarøya. I begynnelsen av juni fikk han lønn for strevet og vel så det.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg har jo fått noen canadarøyer tidligere, men da denne fisken hugg, skjønte jeg straks at det var noe skikkelig digert i andre enden, sier Kjell C. Rambech til Hooked.

    Canadarøye er en fisk som egentlig er hjemmehørende i Nord-Amerika. Den finnes likevel i en håndfull vann i Norge, blant annet Lutvann i Oslo og Kvesjøen i Nord-Trøndelag. Arten vokser seg stor, men er også regnet som en av de aller vanskeligste ferskvannsfiskene å få på stang her til lands.

    Les også: Sjekk hva Vetle dro opp rett utenfor Oslo sentrum

    Inntil i fjor var den gjeldende norgesrekorden på arten 6,82 kilo, en tretten år gammel fangst fra Lutvann. I mai 2016 slo Vilhelm Skilhagen denne rekorden ned i støvlene med en fantastisk fisk på 10,2 kilo fra Kvesjøen. Mange trodde nok denne rekorden skulle bli stående i lang tid, men det skulle altså bare gå et år før et større eksemplar ble landet.

    Datoen 6. juni 2017 kommer nok til å stå med gullskrift i minnet til Kjell C. Rambech fra Trondheim i lang tid fremover. Etter en uke med dorging i den svære Kvesjøen, tok nemlig drømmefisken wobbleren han fisket med.

    Les også: I fjor sommer vaket storfisken for langt unna. Så la isen seg…

    –  Fisken var ikke spesielt sterk, men den var blytung. Den ristet også mye på hodet, noe som er nervepirrende nok i seg selv. Heldigvis gikk landingen som den skulle, og da kunne jubelen slippes løs, sier han til Hooked.

    Vel oppe i båten ble fisken målt til 103 centimeter og veid til 10 360 gram. Dette er 160 gram over Skilhagens gjeldende Norgesrekord. Det er for ordens skyld tatt enda større canadarøyer enn dette i flere vann i Norge, men aldri på sportsfiskeredskap.

     

    – Fisken ble behandlet med varsomhet i båten, og den svømte fint tilbake der den kom fra etter veiing, måling, skjellprøver og fotografering, forteller Rambech, som siden overleverte de nevnte skjellprøvene til biolog Bjørn Florø-Larsen som jobber med skjellanalyser til dagen.

    Canadarøyene er i dag svartelistet og erklært uønsket i norsk natur, men det var de ikke da de ble satt ut i Kvesjøen på 70-tallet. Her trives arten, reproduserer seg og lever tilsynelatende godt, både i harmoni med- og på bekostning av ørret, røye, lake, harr og gjedde.

    Les også: Vilhelm knuste Norgesrekorden på «umulig» fisk

    Rambech, som er en del av Rapala sitt norske ProGuide-team, fisket med Christer W. Gjøvaag da rekordfisken hugg. Sammen med Andreas Ånerud Johansen, Jim Frode Rygh og Anders Hammer, har de to brukt veldig mye tid på Kvesjøen de siste par årene. Målsetningen har vært å bli litt klokere på de sjeldne canadarøyene.

    – For å si det veldig enkelt, så er det ikke bare å hente disse fiskene. Vi fikk noen få til i løpet av turen vår, og vi har fått noen tidligere, men vi har også lagt ned utrolig mye tid på dette fisket. I fjor ble det mest leting, mens det i år har det blitt mest fisking. Det er ekstra godt å lykkes når en virkelig har satset, sier Rambech til Hooked.

    Les også: Enorm lake fra Trøndelag-isen

    At årets fisk for Rambech sin del er landet, føler han seg nokså sikker på. Likevel er fiskeåret på langt nær slutt. Tvert imot gjenstår et helt halvår, og mye kan skje i løpet av denne prioden.

    – Jeg er ikke helt sikker på hva som blir prioriteten resten av året, men i første omgang skal jeg i alle fall på litt laksefiske i Nidelva og Gaula. Så får vi ta det derifra, sier en godt fornøyd storfisker til Hooked.

    Denne kjempemorten veier over en kilo og er tatt like ved hovedstaden

    By
    Hooked
    -

    Hele 1050 gram veide morten Edvard Lindheim Gisnås (23) fra Nordstrand dro opp like ved Oslo i forrige uke. Det er oppsiktsvekkende digert etter norsk standard.

    Av: Endre Hopland

    I en årrekke har Bymarka i Trondheim vært stedet å reise dersom en var på jakt etter skikkelig diger mort innenfor egne landegrenser. Her har snittet vært skyhøyt, og fisker i nærheten av- og over den magiske kilosgrensen har vært relativt vanlig. Rotenonbehandlingen i fjor høst satte imidlertid en effektiv stopper for stormorteventyret, og vannene som tidligere huset både ørret, gjedde og den nevnte stormorten er nå steindøde.

    Bakgrunnen for rotenonbehandlingen var frykten for at morten skulle spre seg til drikkevannskilden i Trondheim. Arten er nemlig innført til Trøndelag, og selv om dette skjedde for mange år siden, er den ikke ønsket som en del av den lokale faunaen. På Østlandet er situasjonen en ganske annen. Her finnes morten naturlig, og den er jevnt over ekstremt tallrik. Dette fører igjen til at fisken de fleste steder er småfallen, og for sportsfiskere flest egentlig mest interessant som agnfisk. Men det finnes altså unntak.

    Les også: NMU kritisk til rotenonbehandling av Bymarka

    Edvard Lindheim Gisnås har fisket hele livet, og de siste elleve årene har han utforsket sjø, vann og elver på egen hånd. Under Gullkroken 2012 ble han vervet inn i specimenfiskeklubben SFK X-cpert, og siden den gang har han stort sett fisket etter karpe. I de kaldeste månedene, når isen dekker de beste fiskevannene, er det derimot predatorfiske som gjelder.

    Forrige uke hadde han også rigget seg opp etter karpe, men det var altså en helt annen fisk som skulle gomle i seg den 15 millimeter store bolilien han serverte.

    – Jeg fisket alene i et lokalt vann i Oslo-området, men da fisken lå i håven, og jeg skjønte hvor hinsides diger den faktisk var, ringte jeg klubbkompisene Øystein Sollien og Sven Martin Jørgensen. De var raskt på plass for å overvære og forevige det hele. Det ble mye euforisk latter og mange manneklemmer etter denne fangsten, sier Gisnås til Hooked.

    Les også: Til høsten skal morten i Bymarka utryddes

    Morten veide altså 1050 gram, fordelt på 41 centimeter. Specimengrensen, altså den vekten som er satt for at mort skal regnes som spesielt stor, er 800 gram. Denne grensen er også satt med de nå ødelagte Bymarka-vannene inkludert i ligningen. Å få specimenmort på Østlandet er svært sjelden, og fisker på 1050 gram er nærmest som utopi å regne.

    – Jeg visste at det gikk stor mort i dette vannet, men å få bekreftet at det faktisk går fisk på over kiloen på Østlandet er svært gledelig, spesielt etter den morbide rotenonbehandlingen av Norgesrekordvannene i Trondheim sist høst, sier 23-åringen til Hooked.

    Kampen med stormorten ble ikke all verden, i all den tid den tok på karpeutstyr beregnet på å temme fisker på flere titalls kilo. Akkurat det spiller liten rolle for den meget fornøyde fiskeren.

    KJEMPEFISK: Edvard Lindheim Gisnås setter stormorten på hele 1050 gram tilbake der den kom fra. (Begge foto: Sven Martin Jørgensen)

    Norgesrekorden på mort er for ordens skyld 1160 gram, fordelt på 45 centimeter. Denne tok Andreas Ånerud Johansen i Haukvannet i Bymarka i Trondheim høsten 2009. Gisnås tviler på at denne kommer til å bli slått med det første, men utelukker ingenting.

    – Det er en ganske ekstrem fisk, og man kan ikke forvente at det går så stor fisk i vannet jeg fisket i. Når det er sagt er det er selvsagt ikke umulig. Selv er jeg bare veldig fornøyd med å ha et stormortvann som dette på hjemmebane. Det er fett som fy, sier han til Hooked.

    Les også: Slik fisker du mort

    Som specimenfiskere flest holder Gisnås kortene tett til brystet hva vannlokasjon gjelder, men han avslører at stormortvannet liggr i Oslo-området og har få besøk av fiskere.

    For 23-åringen var stormorten en meget velkommen bifangst, men han ser ikke bort fra at han kommer til å bruke mer tid på mortefiske i fremtiden. Det er likevel karpene som kommer til å få mest oppmerksomhet også i år.

    – Målet for året er først og fremst å bruke mest mulig tid bak stengene langs ymse karpevann, i både inn- og utland. Ellers er det en spesiell karpe i et spesielt vann som jeg har veldig lyst på. Den lever farlig, gliser han.

    Da bondekona utfisket alt og alle

    By
    Hooked
    -

    Etter en heftig fight omsluttet håvmaskene omsider den nye gjeddepersen til Kristin Roos Aas. De erfarne gjeddefiskerne rundt henne hadde ikke en dritt å stille opp med.

    – Mens jeg sov har Thomas flyttet på båten, og det har dunket til i stanga til fru Roos Aas. Oioooioi! Fisk! Dette er ting jeg har hørt i det fjerne, og plutselig kommer et jerkbait flygende gjennom lufta, men to trebler med retning hodet til Walmann. Shit, dette ble litt heftig å våkne opp til. Bondekona kjører gjedde, og Thomas har akkurat klart å nappe jerkbaiten ut av kjeften på en helt OK dame. Jeg begynner å forstå at dette ikke er noen drøm…

    Resten av historien finner du her.

    Duppmeite – den «enkle» fiskemetoden der nesten alle gjør feil

    By
    Hooked
    -

    Duppmeite er enkelt og utrolig moro, men fiskemetoden er faktisk også en hel liten vitenskap. Slik går du frem for å lykkes.

    Av: Iver Maudal

    «One never tires of it», skriver Arthur Sharp om duppmeite i boka «The lure of the float» fra 1931. Duppmeite er en fiskemetode mange kjenner til, og mange fisker slik de lærte i barndommen. Men mange feil gjøres: For store kroker, dupper som ikke er blyet ned tilstrekkelig, osv. Vil du unngå dette, blir løsningen å la seg inspirere av duppmeitemetodene til britiske og kontinentale meitere. Dette blir gjerne kalt «moderne meite» her i Norge. Det kan ta litt tid å lære seg moderne duppmeitemetoder, men når duppen endelig går under, vil du ikke angre på at du tok deg tid til å lære.

    Dupper for moderne meitefiske har noen fordeler sammenliknet med de velkjente kork- og isoporduppene. De er blant annet følsommere og har bedre kasteegenskaper. Utvalget er stort, spesialisert og forvirrende, men ikke bli skremt. Du trenger ikke alle typene jeg nevner her. Skaff deg noen som passer til fisket du driver mest med. Kjøp heller flere forskjellige størrelser av samme dupptype. I denne artikkelen vil jeg nevne de viktigste typene som brukes til duppmeite med snelle, som også kalles matchfiske. Dette fisket passer ikke bare til karpefisk, men kan også brukes til abbor og laksefisk, og til og med det letteste saltvannsfisket.

    Dupper til stille vann og svak strøm

    Wagglere består av en lang, tynn kropp av for eksempel stammen på påfuglfjær eller plast, eventuelt med ei tynnere antenne. Antennedupper består av en kropp av plast eller balsa nederst, og ei lang antenne som gjerne er av bambus.

    Disse to typene fås i fortyngede og ufortyngede utgaver, fra de minste som er lagd for nærdistansefiske og tar 0.8 gram bly, til store, fortyngede 20-grammere for lange kast. Wagglere med tynnere antenne (insert waggler), brukes til fiske i helt stille vann og i vindstille vær. Wagglere uten denne antenna, men med helt rett kropp (straight waggler), brukes i strøm eller vind. Festes til sena ved at denne tres gjennom øyet nederst eller festes til en adapter, og så låses duppen fast med splitthagl på hver side.

    Størrelsen på duppen velges ut fra kasteavstand, dybde og vindstyrke. Jo større kasteavstand, større dybde og sterkere vind, jo mer bly må duppen ta, og gjerne ha en lengre kropp.

    Dupper til fiske i elv

    Felles for disse duppene er at den bredeste delen av kroppen sitter øverst, og så smalner de av nedover. De er gjerne lagd av balsa eller plast, eventuelt med en tynnere del av bambus nederst.

    Avondupper og chubbere tåler sterk og turbulent strøm, og kan brukes sammen med store og tunge agn som duggmark, hel reke og pølsebiter. Stickdupper brukes i svakere strøm uten turbulens, og med små agn som maggot og mais.

    Størrelsen velges ut fra strømhastigheten: Jo sterkere strøm, jo mer bly må duppen kunne bære. Festes til sena med gummiringer øverst og nederst.

    Annet utstyr

    Stenger: Matchstenger på 12-15 fot er spesiallagd for dette fisket. 13 fot er en allround-lengde. Det fins utgaver for fiske etter alt fra mort til karpe. Ellers kan lette haspelstenger med lengde på minst 9 fot brukes.

    Sneller: Åpne haspelsneller i størrelse 1500-2500 er mest brukt. Enkelte nostalgikere bruker centerpinsneller.

    Sene: Bruk myk nylonsene med lite minne. Diametere mellom 0.16 og 0.25 mm passer best. Tynn sene til fiske etter mindre fisk og i åpent vann, tjukkere til stor fisk og fiske i nærheten av vannliljebelter eller buskas.

    Søkker: Splitthagl i størrelsene SSG-nr. 6 dekker de fleste behov. Skaff deg en dispenser med hagl i flere størrelser.

    Kroker: Enkeltkroker i størrelse 4-16, avhengig av agnstørrelse. De største til f. eks duggmark og hel reke, de minste til maggot.

    Annet: Gummiringer til dupper for elvefiske. Duppadaptere til wagglere. De siste gjør det lett å bytte dupp uten å måtte demontere hele takkelet. Oppbevaringstuber til duppene er også greit. Disse har regulerbar lengde. Loddesøkker til dybdelodding kan også være lurt å ha med seg.

    Nedblying

    Duppene har oppgitt nedblyingsvekt, enten i gram eller antall hagl av en bestemt størrelse, f. eks 4 AAA, som er 3.2 gram.

    SSG: 1.6 gram.

    AAA: 0.8 gram.

    BB: 0.4 gram.

    Nr. 1: 0.3 gram.

    Nr. 4: 0.17 gram.

    Nr. 6: 0.13 gram.

    Det kan ikke understrekes for ofte at bare den øverste, fargede delen av duppen – og gjerne bare 1-0.5 cm av denne – skal være synlig over vann. Slik blir takkelet mest mulig følsomt, du ser flere napp og får kanskje mer fisk.

    Dette er ikke minst en fordel når barna er med på fisketur. Få de ikke fisk, kan konsekvensen bli at de mister interessen for fiske.

    Nedblyingsmønstre

    Her skisserer jeg noen enkle nedblyingsmønstre som passer til de vanligste situasjonene en duppmeiter vil komme ut for. En konkurransefisker vil kanskje synes de er for enkle, men de fungerer.

    Stille vann – med waggler/antennedupp

    Felles for disse nedblyingsmønstrene er at to tredjedeler av haglvekta skal utgjøres av haglene som låser duppen fast til sena. Bruk SSG eller AAA til dette. Den øvrige tredjedelen utgjøres av mindre hagl, som plasseres inntil halvveis avstand mellom dupp og krok.

    Nær bunnen: For fiske fra rett over bunnen og opp til midtsjiktet. Kan passe til mange ulike fiskearter. Fest ett hagl nr. 1 50-30 cm over kroken, og så et nr. 6 10-5 cm fra kroken. Haglet nærmest kroken kalles nappehagl.

    Høyt i vannet: For fiske i midtsjiktet og oppover. Passer når fisken går høyt i vannet. All vekta konsentreres rundt duppen, unntatt ett enkelt nappehagl. Slik får du et agn som synker sakte.

    Løftemetoden: Her skal ikke duppen gå under når det napper, men reise seg. Det må brukes noe mer haglvekt enn duppen tåler. Avstanden fra dupp til krok må være noe lengre enn dybden der du fisker (overdyp), slik at kroken og nappehaglet ligger på bunnen. Fest duppen med noen store låsehagl slik at den står oppreist i vannet. Fest så et litt mindre hagl (f. eks BB) litt over midtveis mellom dupp og krok, og så et AAA-hagl som nappehagl, 5-15 cm fra kroken. Denne metoden passer til brasme, karpe og suter.

    Fiske med glidedupp: Hvis dybden på fiskeplassen er så stor at det vil være vanskelig å fiske med duppen fast montert, er fiske med en glidedupp løsningen. På hovedsena knyter du en stoppknute over duppen. Er det 4 meter dypt, skal stoppknuten plasseres 4 meter fra kroken. Vil du fiske høyere i vannet, skyves stoppknuten nærmere kroken. Nedblyingsmønsteret skal være så enkelt som mulig for å unngå floker i kastet. Mesteparten av haglvekta plasseres i en klump 50 cm over kroken, og så følger ett eller to mindre hagl. Vil du bruke den vanlige haspelstanga til duppmeite, er dette en passende metode.

    Elv

    Wagglerfiske i elv: Det samme takkelet som til fiske nær bunnen i stille vann, men du fisker det ofte med overdyp, slik at agnet sleper langs bunnen.

    «Shirt button»: Til fiske med stickdupp i svak strøm etter f. eks mort og gullbust. Haglene spres utover sena med samme avstand mellom dem – som knappene på ei skjorte. I sterkere strøm må de konsentreres mer.

    Bulkblying: Til fiske med avondupper og chubbere i sterk strøm. Aktuelle fiskearter kan være harr, stam, vederbuk og ørret. Mesteparten av haglene, f. eks i størrelse AAA eller BB, plasseres i en klump («bulk») på den nedre halvdelen av takkelet. Deretter følger ett nr. 1 midt mellom denne klumpen og kroken, og så ett nr. 6 nærmere kroken.

    Dybdelodding

    Før du begynner å fiske, bør du lodde dybden. Dette for å bli kjent med dybden og bunntopografien på fiskeplassen. Et loddesøkke kan brukes. Det ser ut som et vanlig bombesøkke, men har kork eller et annet mykt materiale i den ene enden. Der skal kroken festes etter at søkket er tredd på sena.

    En annen løsning er å bruke et stort splitthagl som festes i tampen til krokknuten – vent med å klippe av tampen til du har loddet dybden. Denne løsningen fungerer bedre på myk bunn. Et enkelt AAA-hagl vil ikke synke ned i mudder e.l. Med denne ekstra vekta vil duppen gå under hvis avstanden mellom dupp og krok er for liten. Da skyver du duppen oppover sena og kaster ut igjen.

    Hvis en større del av duppen er synlig over vann, er avstanden for stor. Juster dybden slik at bare en liten del av antenna er synlig over vann. Da vil du fiske rett over bunnen. Ved å kjenne til dybden vil det være lettere å få en ide om hvor høyt i vannet du kommer til å fiske ved justering av fiskedybden. Fisken står ikke nødvendigvis ved bunnen.

    Duppmeite i praksis

    I stille vann

    Wagglere til bruk i stille vann bør være følsommere enn dem som brukes i elv. Bruk gjerne en med tynn topp hvis det ikke blåser for mye. For å forhindre at duppen påvirkes for mye av vinden, lønner det seg å senke sena under vann. Kast noen meter forbi der du vil fiske. Stikk stangtuppen under vann og sveiv inn til duppen befinner seg på rett plass.

    I elv

    Her skal duppen og agnet drive med strømmen. Når det gjelder wagglere, kan de fiskes med overdyp. Sena kan godt senkes på samme måte som under fiske i stille vann hvis vinden skaper problemer. Ellers er det bare å la sena løpe ut fra snella mens du venter på napp. Bruk helst rette wagglere, som ikke påvirkes så mye av strøm og vind.

    Du kan også blye duppen ned litt mindre enn normalt, slik at den ikke vil dras under ved bunnapp som måtte oppstå. Et vanlig problem ved fiske i elver, er at det dannes ei bukt på sena. Denne rettes ut ved å låse sena med en pekefinger mot spolen, og så heve stanga. Da vil sena strekkes. Dette må gjøres flere ganger etter hvert kast.

    Stick-, avondupper og chubbere fiskes på en annen måte. Duppen kan fiskes med samme hastighet som strømmen, men det kan ofte lønne seg å bremse driften noe. Av og til kan det også lønne seg å bremse takkelet helt, så agnet stiger i vannet. Du kaster enten rett ut eller litt nedstrøms. Så fører du stanga oppstrøms mens du lar sene løpe ut fra snella.

    Etterpå låser du sena med pekefingeren mot spolekanten. Deretter fører du stanga sakte nedstrøms. Når stanga er ført så langt nedstrøms som mulig, gir du ut sene og fører stanga oppstrøms igjen. Dette må gjentas flere ganger, avhengig av hvor langt du vil at takkelet skal drive.

    Da håper jeg du har fått noen ideer til hvordan du kan forbedre ditt eget duppmeite, og la korkduppene gå av med pensjon…

    Ung fisker på jakt etter verdens beste sommerjobb? Look no further!

    By
    Hooked
    -

    I fjor sommer lagde Even Aas-Eng og Vegard Heggem appen Catch Salmon, som i praksis er en slags Instagram for laksefiskere. Nå er de på jakt etter noen som kan følge opp prosjektet.

    Av: Endre Hopland

    – Appen ble i utgangspunktet laget for eget bruk, da vi ønsket et digitalt hjem hvor jvi kunne ha full oversikt over alle laksene vi har fått, hvor vi har fått de, på hvilken flue de tok og lignende. Etter hvert begynte vi også med fangsstatistikk og bilder, og så ble det lagt opp en feed der en kan følge andre fiskere og få opp deres fangster også, sier Even Aas-Eng til Hooked.

    Appen gir altså laksefiskere tilgang til den perfekte fangststatistikken og en nyhetsfeed full av laks. I tillegg støtter den arbeidet til Redd Villaksen.

    – Vi som er hekta på laksefiske er jo en litt sær rase, og vi er opptatt av alle detaljene rundt vår hobby. Jeg har selv savnet et sted hvor jeg kan samle alle bilder og relevant informasjon om laksene jeg har fått, og derfor bestemte jeg meg for å lage Catch Salmon. Det blir som en god, gammeldags fangststatistikk, i et fint digitalt format, sier Aas-Eng.

    Nå har ikke gründeren lenger kapasitet til å følge opp prosjektet, og derfor er han på jakt etter et ungt, fiskeinteressert talent som er interessert i verdens beste sommerjobb. Høres dette ut som noe for deg eller en du kjenner? Ta kontakt med Even Aas-Eng via Twitter eller e-post for flere detaljer.

    Interessert i å lære mer om Catch Salmon? Ta en kikk her.

    Denne gjedda er 122 centimeter lang og tok på flue

    By
    Hooked
    -

    Før 2017 satte inn tok Tobias Holter (26) fra Bærum mål av seg om å få gjedde på over en meter på flue denne sesongen. I slutten av mai smalt det.

    Av: Endre Hopland

    – Fisken tok en svart muppetflue, og bød på en tung og seig fight. Nå er ikke jeg noen utpreget gjeddefisker, selv om jeg får mer og mer sansen for dette fisket. Derfor er det begrenset med mønstre i flueboksen. Det går mest i svart og grønn muppet, som for øvrig er utviklet av gjeddekongen Kai Finbråten en gang i tiden. Denne ettermiddagen funket fluen perfekt, sier Tobias Holter til Hooked.

    Sammen med kompis Lasse Michelsen la Holter ned en god del innsats etter etterleksgjeddene i Glommavassdraget på seinvåren. Holter var utstyrt med en Scott Tidal #10 på ni fot da storfisken hugg. Dette er en kraftig stang som han vanligvis bruker under tropisk fiske, men den kom absolutt til sin rett under årets gjeddefiske, også.

    – Når fluene er like store som en kattunge, og fiskene lett kan bikke 10 kilo, er det greit med litt kraftig utstyr. Dette gjør også at en kan kjøre fiskene hardt, og lande de kjapt. Fordelen med å få fisken fort inn er jo at den ikke blir helt utslitt. På denne måten går også gjenutsettingen mer knirkefritt. Ulempen denne gangen var derimot at fisken hadde mye krefter igjen som gjorde det noe utfordrende å håndtere den der vi sto utvadet med vann til skrittet. En skal være litt forsiktig med hvor en putter hendene når en håndterer gjedder på denne størrelsen, men det gikk heldigvis veldig bra denne gangen. Fluen satt fint i kjeften, sier Holter til Hooked.

    Storfisken, som hugg rundt klokken 17.30 på ettermiddagen 25. mai, ble altså målt til 122 centimeter. Den ble aldri veid, men i toppkondisjon før lek kan en slik lengde kjapt bety en 14-kilosfisk. Etter lek er rundt 11 mer realistisk.

    – Akkurat hvor tung den var er ikke så viktig for meg. Målet var gjedde på over meteren, og det gikk med veldig god margin. Lasse og jeg kjørte på i tre dager i håp om å lande en skikkelig madam, og jaggu klarte vi det ikke til slutt, sier Holter til Hooked.

    Gjedder på over 120 centimeter er ikke oppsiktsvekkende på de beste plassene østafjells, men det tas absolutt ikke så store fisker på flue hver uke.

    – Dette er den største fisken jeg noen gang har fått på flue, og i og med at jeg hadde et mål om å klare gjedde over meteren, var det skikkelig digg da den var landet. Det skal sies at jeg la inn en god porsjon timer i fjor også, men da ble største gjedde 93 centimeter, sier han til Hooked.

    Holter, som sammen med nevnte Michelsen og Adrian Gamman driver podcasten Fisk og Preik, fisker det aller meste som kunne finne på å ta en flue. Gjeddefiske har han vært borti med annet utstyr opp gjennom årene, men det var først i fjor han begynte å gå målrettet inn for å fange de potensielt svære rovdyrene på flue.

    – Det er definitivt noe jeg kommer til å fortsette med i årene fremover. Sammenlignet med fluefiske etter ørret er alt gjerne justert opp et hakk. Tyngre utstyr, tyngre fisker, større tenner og lignende. Det kan også være utrolig visuelt å fiske etter gjedde, og det er klart man blir giret og litt redd når gjedder på over en meter begynner å ploge bak fluen, sier 26-åringen fra Bærum til Hooked.

    1...747576...417Page 75 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor