Målet var at gjesten skulle få sin aller første skate på stang. Denne lå i håven etter ti minutter, og siden hylte det i nappvarslere resten av natten.
Enkelte fisketurer skjønner en nokså tidlig at kommer til å bli minneverdige, og kystmeiteøkten vi hadde natt til søndag var en slik en. Marius var i Bergen med familien denne helgen i forbindelse med Marcus og Martinus-konserten på Koengen, og planen var at vi skulle ta oss en tur etter piggskate når galskapen var vel overstått.
Etter å ha brukt lørdagskvelden som en av 22 000 sild i tønne, syntes jeg egentlig Marius fortjente å få seg en skikkelig fisk. 22 000 mennesker på konsert er nemlig mye, og da særlig siden bare halvparten av de innbetalende faktisk har lyst til å være der. Nå aner ikke jeg hvilken musikk Marcus og Martinus spiller, selv om jeg sikkert har hørt en sang eller to på radioen uten å være klar over det, men de skal uansett få massevis av skryt for strategien sin. Å lage musikk som er myntet på konsertdeltakere som er så unge at også deres foresatte må løse billett må nemlig være en av tidenes businessideer. Nok om det.
Marius kom seg av sted rundt klokken 21.00, og en halvtimes tid senere møttes vi på avtalt plass, og tok min bil til nattens destinasjon. På vei innover i fylket ble det klart at Marius har ønsket seg skate lenge. Han har hatt flere turer til skatehimmelen Namsos uten tellende resultat, og det ble også smultring i skateprotokollen da han og kompis Hallvard la ned en av tre dager etter de flate bruskfiskene i forbindelse med havålturen til Nordhordland i fjor høst.
På vei innover prøvde jeg å ikke skru opp forventningene altfor mye, men jeg måtte ærlig innrømme at det stort sett dukker opp en piggskate eller to hver gang vi fisker i dette området. Sjansen for stor fisk er også god, selv om disse pleier å unngå meg. Størrelse var uansett ikke noe Marius brukte for å mye energi på. Han var mest interessert i endelig å få stifte bekjentskap med en av de kuleste fiskene som svømmer i norske farvann.
Det var helt mørkt da vi ankom nattens fiskeplass, og fjorden lå som et speil. Overflatestrømmen var minimal, og alt lå til rette for at skatene burde være i dytten. Marius fikk spotten der jeg vanligvis får fisk, mens jeg stilte meg litt lenger borte i fjæresteinene. Vi var klare til dyst.
Klokken 23.00 var alle agnene i sjøen, og bare fem minutter senere runnet det hos meg. Kveldens første fisk var en hyse på i underkant av to kilo, og denne hadde ikke mer enn så vidt fått friheten tilbake igjen før det runnet hos Marius. Tilslaget ble satt, og det svarte tungt der ute i mørket. Skate på direkten!
Kampen ble bra. Fisken var aggressiv, og tok faktisk også litt snøre. Marius, som har fightet en rekke av verdens største og sterkeste ferskvannsfisker tidligere, hadde sin fulle hyre med å få overtaket på den sterke skapningen ute på sandbankene. Etter hvert gikk ting likevel greit, og snart lå en meget fin piggkate i håven.
Vekten stoppet på 5,4 kilo, og gjesten fra Larvik var rimelig målløs. Håpet om skate var selvsagt til stedet, men at den første skulle være sikret etter bare noen minutters fiske hadde han aldri våget å drømme om. Nå kunne skuldrene senkes fullstendig, og resten av turen nytes. Det var i alle fall det vi trodde.
Så veldig mye nyting ble det faktisk ikke tid til. Kystmeite er en veldig effektiv fiskemetode, men det som først og fremst er så fint med den er at en vanligvis får god tid til å sitte og nyte naturen mens agnene fisker av seg selv nede på bunnen. Frikoblede sneller tilknyttet elektroniske nappvarslere gir deg tidsnok beskjed om en fisk tar agnet, men vanligvis kommer ikke disse på løpende bånd. I alle fall ikke når en fisker etter skate, havål og andre større rovfisker. Denne natten var det derimot ikke fred å få.
Turens første fisk hadde ikke mer enn så vidt fått svømme tilbake der den kom fra før det runnet på ny på en av de andre stengene til Marius. Nytt tilslag, ny fast fisk, men denne kjentes ikke ut som noen skate. Det var fordi den veide 460 gram. Den minste piggskaten jeg har sett, men likevel skate nummer to. Og det i løpet av bare noen minutter.
Marius var overveldet, men rakk ikke å tenke så veldig mye over situasjonen. Plutselig runnet det nemlig hos meg, og nå var det han som måtte i aksjon med håven. Turens tredje piggskate veide 3,1 kilo, og vi hadde altså bare fisket i et lite kvarter. Dette var i ferd med å bli passelig sykt, og sykere skulle det bli. Mye, mye sykere.
Min fisk var ikke mer enn så vidt fotografert da det runnet hos Marius igjen. Mens han fightet nattens fjerde skate, klinte jeg mitt agn ut igjen, slik at jeg hadde to stenger i aksjon. Marius sin tredje skate ble landet uproblematisk, veid til 3,6 kilo, fotografert og satt kjapt tilbake igjen. Vi rakk så vidt å riste litt på hodet før det runnet hos meg igjen, og denne gangen var det blytungt i andre enden.
Fighten med fisken der ute i natten ble hard og tung, men jeg vant meter på meter i rolig tempo. Etter hvert kom også en diger flate til syne foran oss, og jeg konstaterte pers uveid. Marius fikk fisken i håven, men før vi rakk å gjøre noe mer, runnet det på den andre stangen min, også. Tilslaget ble satt, og nok en skate var på vei mot land. Denne var mye mindre enn fisken som allerede lå i håven, men likevel en fin fisk. Marius håvet sikkert, men rakk ikke å løfte fiskene på land. Nå runnet det nemlig på den ene stangen han fremdeles hadde liggende ute.
Marius sprang bortover stranden, fikk tak i stangen og kroket sin fjerde skate for kvelden. Også denne hadde bra tyngde, men den kom relativt greit innover. I mellomtiden vasset jeg bort til Marius sin standplass med to stenger i den ene hånden, en håv full av piggskate i den andre og sjøvann til nøttene. Fisken til Marius gled fint inn i nettmaskene den også, og dermed stod vi der med en håv med tre skater i, og ingen agn i sjøen. Hva var det som foregikk?
Marius sin fisk klokket til 4,1 kilo, mens min minste endte på 3,6. Begge disse ble kjapt fotografert og satt tilbake igjen, før fokus ble flyttet mot den store. Jeg har hatt et mål om å få piggskate på over syv kilo i et par år nå, og denne var det håp for.
Så veldig mye nærmere syvtallet er det heller ikke mulig å komme, men vekten stabiliserte seg likevel på 6,96 kilo. En ekstra krabbe til kvelds hadde nok bikket fisken over den magiske grensen, men strengt tatt er det ikke så veldig nøye. Dette var pers med godt over en kilos margin, og utvilsomt en fantastisk flott skapning.
I det den store piggskaten gled utover mot jaktmarkene sine igjen, fikk vi på nye agn og slengte disse samme vei. Resultatet lot ikke vente på seg. Hos Marius hugg det nesten på direkten, og da 3,5-pundskarpestangen hans knelte, og godt med snøre ble rykket av snellen, skjønte vi at her var det storfisk på gang.
Fighten ble seig, men etter noen minutter kapitulerte likevel fisken, og jeg kunne håndlande den inne på grunt vann. Dette var en skikkelig kjempe, og da vekten stoppet på 7,7 kilo var Marius tom for ord. Betre meg for en tur, og enda hadde vi ikke fisket i halvannen time engang.
Egentlig kunne vi gitt oss med mer enn god samvittighet nå, men vi måtte nesten bare se om galskapen hadde noen ende. Det hadde den ikke. I det kjempefisken til Marius flakset rolig mot dypere vann, runnet det nemlig hos meg igjen. Opp kom en piggskate på 3,8 kilo som vi bare såvidt rakk å fotografere med dugg på linsen før det runnet hos Marius igjen.
Denne gangen var det en liten tass på 1,5 kilo som hadde seg en tur på land, og mens Marius håndterte denne, runnet det hos meg. En skate på 3,4 kilo så snart innsiden av håven, og like etter fikk den selskap av en på 3,8 kilo signert gjesten fra Larvik.
Nå skulle vi egentlig slappe litt av og ta oss en pannekake, men det ble med et par tygg. Det runnet nemlig i alle retninger, og Marius landet snart nok en flott skate. Denne gangen stoppet vekten på 4,64 kilo. Hos meg dukket det plutselig opp et par hågjel, og da det runnet på skatevis igjen, tøk sjokkfotrommen på midten i tilslaget. Dette var merkelig, men antagelig har den kommet borti et skjell eller noe annet skarpt.
At det var en skate som dro av sted fikk vi likevel bekreftet. En liten stund senere landet nemlig Marius sin niende skate for kvelden. Denne veide 4,02 kilo, og hadde både min og hans krok i kjeften. Dermed fikk jeg tilbake takkelet mitt, også.
Klokken hadde nå blitt 02.30, og vi hadde fremdeles ikke fått satt oss ned. Vi ble enige om at vi egentlig var forsynte, men gav det hele ti minutter til bare for å se om bettet var over. Det var det ikke. Marius fikk først en hågjel, før hans tiende (!) piggskate for kvelden og livet tok det siste agnet han hadde ute. Denne ble veid inn til 4,56 kilo, og markerte også slutten på fisketuren.
Den siste fisken ble den likevel ikke. Da jeg skulle sveive opp mitt siste agn var det nemlig tyngde i andre enden, og en piggskate på 2,04 kilo ble med til land for et kjapt bilde.
Dermed endte vi kvelden med smått utrolige 16 piggskater fra 460 gram til 7,7 kilo. Dette er drøye tall uansett hvordan en fisker, men på kystmeite er det helt absurd. Jeg har aldri opplevd maken, og tviler vel egentlig sterkt på at jeg noen gang kommer til å gjøre det igjen, heller.
For Marius sin del er også skateforbannelsen offisielt brutt. Og når en først skal få sin første skate, hvorfor ikke følge opp med ytterligere ni stykker i løpet av samme fisketur? Det er vel greit å påstå at gåde vertskap og besøk var rimelig fornøyde med denne økten…
