More
    Home Blog Page 63

    Denne vesle tassen er bare tatt på stang en gang tidligere

    By
    Hooked
    -

    Bare en gang tidligere har det blitt tatt spisshalet kutling på stang i Norge. I helgen sørget to rogalendinger for at dette tallet ble firedoblet.

    Av: Endre Hopland

    De aller fleste vet ikke hva en kutling er, og de som vet det ser utvilsomt på kutlingfiske i fjæresteinene som en barneaktivitet. Voksne mennesker som lusker rundt med microkroker på jakt etter fisker selv katten ville blitt fornærmet for, vil folk flest antagelig raskt stemple som idioter. Eller slike som burde vært innlagt. Eller gjerne begge deler.

    Til tross for dette er kutlingfiske en relativt populær aktivitet i det norske artsfiskemiljøet. Alle har fått svartkutling, de fleste har fått bergkutling, sandkutling og tangkutling, mange har fått leirkutling og rødflekket kutling, noen få har fått glasskutling og krystallkutling og bare en eneste galning har fått spisshalet kutling. Det er undervannsfotograf Rudolf Svensen i UWPhoto, som fant kolonien under dykking, og siden fisket samme sted med småkrok. Dette resulterte i den gjeldende norgesrekorden på arten, en søt liten tass på 7,02 gram.

    Les også: John Olav har fått 100 arter bare i år

    Siden den gang har flere prøvd etter arten, som i motsetning til sine overnevnte slektninger foretrekker litt dypere vann. Kolonien Svensen fant ligger på sandbunn på 23 meters dyp, og alle som har fisket i slike habitater vet at de stort sett alltid er bebodd av mengder av agntyver. Dette gjelder spesielt når en fisker med små kroker og små agn.

    Den som har prøvd mest etter spisshalet kutling i verden er antagelig John Olav Florø-Larsen. Tilbake i 2014 begynte satsingen på samme sted Svensen oppdaget kolonien, og arbeidet med å bli klok på kutlingene inkluderte både filming av bunnforhold med undervannskamera og logging av de mange inngangene i koloniens hulesystem.

    HER BOR DE: Slik ser kolonien til den spisshalede kutlingen ut. (Foto: John Olav Florø-Larsen)

    Siden den gang har det blitt mange turer og mye fisk, men ingen av disse har vært av riktig art. Derfor har teknikken blitt endret litt og litt for hver gang, før det i helgen smalt for alvor.

    Les også: Denne fangsten er oppsiktsvekkende unik

    – Fiskene bor i et stort hulesytem, der en fisk har mange hull å gjemme seg i. Denne arten er ikke aktiv om natten, og den er skvetten som fy, så det er utfordrende å fiske etter den. I helgen løsnet det endelig, da Stig Thore (Knappskog, red.anm) og jeg var innover. Trekroksslep med #18-kroker og veldig små rekebiter var det som skulle til, sier en strålende fornøyd John Olav Florø-Larsen til Hooked.

    Den første fisken som hugg denne turen ble filleristet av en makrell på vei opp til båten. Den så rimelig medtatt ut da den ble landet, men at det var riktig art var det likevel ingen som helst tvil om. Dermed kunne Florø-Larsen juble for nummer 133 på stang i Norge.

    TATT AV MAKRELL: Den første kutlingen fikk et ublidt møte med en makrell på veien til overflaten. (Foto: Stig Thore Knappskog)

    – Jeg var veldig fornøyd med å få arten, men jeg var litt redd for at jeg bare skulle ha en halvspist fisk å vise frem. Heldigvis ordnet dette seg litt senere, da jeg fikk en feilfri fisk på 9,3 centimeter og 6,6 gram. Jeg mistet også en tredje kutling i overflaten, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Fiskekompis Knappskog var ikke like i dytten som Florø-Larsen på kutlingfronten denne dagen, men i siste fisketime løsnet det også for han. Et fint eksemplar på 5,3 gram ble den fjerde spisshalede kutlingen som noen gang er landet på stang i Norge.

    Les også: Har fått 100 arter på stang i Norge – to år på rad

    For Florø-Larsen, som har og har hatt en rekke norgesrekorder på diverse småfisker folk flest aldri har hørt om og står bokført med hele tolv rekorder hos Artsfiske.com (krever innlogging), fikk den vesle kutlingen frem den virkelige godfølelsen.

    – Det var akkurat som de andre gangene jeg har fått noe litt sjeldent på kroken under målrettet fiske. Jeg ble helt yr, og følte en syk indre glede. Den viste antagelig godt på utsiden, også. Det er kjekt når alle timene med satsing endelig betaler seg, og det er veldig moro når det viser seg at det faktisk går an. Det er nemlig lett å miste motet under slike satsinger, sier han til Hooked.

    FLOTTE FISKER: Selv om spisshalet kutling er en liten fisk, er den unektelig flott å se på. Spesielt under vann. (Foto: Stig Thore Knappskog)

    Et gammelt jungelord sier at en er flaks og to er dyktighet. To og en halv må derfor være dyktighet og vel så det. Og tålmodighet. Og en liten dose galskap, selvfølgelig.

    Les også: Knuste norgesrekorden

    – Dette er slikt som gir en artsfisker som meg en skikkelig boost, og som virkelig lader sjelebatteriet, sier Florø-Larsen til Hooked.

    Med hele 133 stangfangede arter i Norge, begynner listen over greie nye fiskeslag å bli forsvinnende kort for eldstemann i den litt over gjennomsnittet fiskeinteresserte Florø-Larsen-søskenflokken. Likevel tror han på mange flere artskryss i årene som kommer.

    – For en tre-fire år siden virket 133 arter som et helt idiotisk tall, men nye koder knekkes hele tiden, og vi fiskere utvikler oss. For min egen del tror jeg nok at det blir artsjakt så lenge jeg er mobil. Vi blir jo presentert for nye arter hele tiden. En del av disse har vært her siden tidenes morgen, men plutselig oppdages de på nye steder der de er fiskbare. I tillegg kommer alle de sydlige gjesten. Jeg tror selv jeg skal klare å komme meg opp på 150-tallet en eller annen gang. Det bør være mulig, sier han til Hooked.

    Les også: Den søvnløse microkongen

    Allerede nå planlegges satsingen etter neste art. Dersom forholdene ligger til rette for det, og han treffer på flueklekkingen, er det lagesilden i Orrevatnet som skal til pers. I tillegg har undervannsfotograf Svensen også funnet en mudderkutlingkoloni som skal testes.

    DOBBEL LYKKE: John Olav Florø-Larsen og Stig Thore Knappskog med hver sin spisshalet kutling. (Foto: john Olav Florø-Larsen)

    – Flekket fløyfisk og tverrhalet langebarn er også arter Rudolf har fotografert lokalt, og som det bør være mulig å komme i kontakt med. Jeg er i tillegg sugen på å få noen nye arter som er litt større, og blåsteinbit står høyt på ønskelisten. Det blir ny tur til Svalbard neste år, og da skal det satses tungt, sier han til Hooked.

    Det er med andre ord liten fare for at John Olav Florø-Larsen ikke skal få slått ihjel døgnets timer også i fremtiden.

    Grenberg og Bjørneseth til topps i NM i abborfiske på Hurdalsjøen

    By
    Hooked
    -
    STØRST FISK: Rolf Magnus Grenberg vant årets NM i abborfiske i tospann med Per Ola Bjørneseth. Grenberg fikk også konkurransens største fisk, en abbor på 44 centimeter. (Foto: Privat)

    Med fem abbor på til sammen 191 centimeter, tok Rolf Magnus Grenberg og Per Ola Bjørneseth en suveren seier under helgens NM i abborfiske.

    Av: Endre Hopland

    – Det er ubeskrivelig artig med seier i NM, og da spesielt siden vi føler vi lykkes så godt med planen for konkurransen og forbredelsene inn mot helgen. Vi gleder oss allerede til neste år, og vi kan love at vi ikke skal forbrede oss noe mindre da, sier Rolf Magnus Grenberg til Hooked.

    Det var Villmarksbutikken og Pikewallis som inviterte til norgesmesterskap i abborfiske nå i helgen, det første offisielle NM i sitt slag utenom isfiske. I seniorklassen ble det fisket i tomannslag, der de fem største fiskene over minstemålet på 30 centimeter talte i sammendraget. Bare fang og slipp var tillatt, så alle fisker fikk gå igjen etter fotografering på utlevert målebrett.

    Arrangørene hadde på forhånd et håp om at kanskje 30 lag ville innta Hurdalsjøen denne helgen, men at hele 70 lag skulle stille til start hadde de aldri sett for seg.

    – Oppslutningen var fantastisk, over all forventning, og mesterskapet gikk veldig bra. Vi er kjempefornøyde, sier Oddvar Henriksen i arrangørkomiteen til Hooked.

    Det ble fisket mellom klokken 10.00 og 16.00 lørdag, og det ble raskt klart at det ikke er noen enkel oppgave å lure opp Hurdalsjøens storabbor. Faktisk noterte bare 25 lag seg for tellende fisk, og da seks timer med fiske var unnagjort var det liten tvil om at klinten var skilt fra hveten.

    Les også: I september skal det avgjøres hvem som er Norges beste abborfisker

    På førsteplass endte altså Rolf Magnus Grenberg og Per Ola Bjørneseth i Explore Finnskogen (191 centimeter). Andreplassen var det Team FastFisk, bestående av Allan Pedersen og Terje Østerud (179 centimeter) som knep, mens G&T Team, bestående av Tomas Kumsevicius og Giedrius Nainys endte på tredjeplass (166 centimeter).

    VINNERNE: De tre beste lagene under NM i abborfiske 2017. (Foto: Privat)

    Pawel Sadowski og Pawel Milewski i Cips Team tok fjerdeplassen (164 centimeter), mens Team Børre, bestående av Kenneth Brenni og Øyvind Granhaug endte på femteplass (161 centimeter). Sjetteplassen gikk til Team Colibri 2, bestående av Dag Røberg og Lars Horgen (108 centimeter), mens Minken, bestående av Jon Kjelland og Johnny Braata knep syvendeplassen (98 centimeter).

    Åttendeplassen under abbor-NM 2017 var det Wojciech Rapala og Marek Szymczak i Sea passion som kapret (96 centimeter), mens Team Pikewallis, bestående av Erik Walmann og Michael Anderssen endte på niende (80 centimeter). Siste lag på topp ti-listen ble King Team, bestående av Przemyslaw Krol og Rafal Stelmach (69 centimeter).

    I juniorklassen, der det ble fisket individuelt og uten minstemål, var det heller labert med fisk. En som likevel klarte å lure abboren var Lukas Oterholt. Med sin fisk på 27 centimeter vant han både juniorklassen og fikk klassens største fisk.

    BESTE JUNIOR: Lukas Oterholt vant juniorklassen. (Foto: Privat)

    NMs største fisk uansett klasse var det Rolf Magnus Grenberg som fikk. Denne var pene 44 centimeter lang, og ble naturlig nok sterkt delaktig i den fine sluttsummen til Finnskogen-karene.

    – Etter min mening ble NM lagt opp i en utrolig kul konkurranseform. Den minner en hel del om mine forbilder som jakter bass i statene, noe som gjør det ekstra kult. Jeg håper dette er et mesterskap som er kommet for å bli, sier Grenberg til Hooked.

    Hooked var til stedet under årets NM i abborfiske, og video fra mesterskapet ser du i playeren under:

    Her eksploderer havet utenfor Øygarden i jagende makrellstørje

    By
    Hooked
    -

    Keno Ferter og Martin Wiech fikk seg en opplevelse for livet da de i går bestemte seg for å reise på makrellstørjejakt med kamera i havet vest for Øygarden.

    Av: Endre Hopland

    – Etter at Martin og jeg hadde fulgt med på fangstene til MS Bluefin de siste ukene, skulle denne lørdagen settes av til makrellstørjejakt. Vi har drømt om å se en tunfisk rett i øynene lenge, og kanskje også fange de på kamera, sier Keno Ferter til Hooked.

    Ferter, som jobber for Havforskningsinstituttet i Bergen, har lenge vært fascinert av de enorme makrellstørjene, og skuffelsen var stor da de to kompisene nådde Norskerenna etter 45 minutter, og de ikke så tegn til liv. Men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves.

    – Etter en times venting, satte vi kursen mot mer vanlige fiskedyp for å sikre middagen. Mens langesystemene suste mot havbunnen, oppdaget jeg to svære signaler på ekkoloddet. Disse kom opp fra 50 meter til rett under båten, for å så dykke ned ingen til dypet. Dette var garantert det første tegnet til størje, sier Ferter til Hooked.

    Etter dette var det stille en stund, men plutselig skjedde det kompisene hadde håpet på. Øyeblikket varte bare i to sekunder, men to makrellstørjer brøyt gjennom overflaten bare noen meter fra båten. De var definitivt i området, og det skulle snart vise seg at de var tallrike, også.

    – Da Martin oppdaget noe voldsom fugleaction i horisonten, satte vi full fart mot dem. Pulsen var skyhøy, og jo nærmere vi kom, desto flere fisk så vi i overflaten. Det var ikke en, ikke ti, men minst 50 makrellstørjer som jaktet etter makrell i overflaten. Vi kjørte sakte inn i stimen, og det hoppet svære størjer opp mot 300 kilo rett ved siden av båten, sier en engasjert Ferter, før han legger til at dette var en drøm som gikk i oppfyllelse.

    – Jeg har sett mye fisk i mitt liv, men dette har jeg aldri opplevd før. For en fantastisk opplevelse. Og så rett utenfor stuevinduet i tillegg, sier han til Hooked.

    Videoen i toppen av saken viser tydlig hvor sprøtt det faktisk er når makrellstørjene jager i overflaten, og Martin Wiech har utvilsomt fanget noe magisk med kameraet sitt. Ta en kikk.

    Livet langs elvene – laksesesongen 2017

    By
    Hooked
    -

    Ole Martin Gilbu og Fiskejegeren Productions har oppsummert årets laksesesong. Denne er vel verdt å få med seg.

    – Ta med en førstegangsjeger når du blir litt mer erfaren, så er vi skuls

    By
    Hooked
    -

    En av mine aller største jaktopplevelser skjedde tidlig om morgenen 10. august, og den ble enda bedre allerede samme kveld.

    Av: Ole G. Langerud

    Kalenderen viser januar. Ute regner det katter og bikkjer. Ikke forhold til å gjøre noe som helst egentlig. De siste ukene har jeg bundet alt for mange fluer, og føler at jeg trenger litt avstand fra bindestikka. Det er tross alt flere måneder til ørreten begynner å vake. Jeg har egentlig alt for god tid til å binde opp det siste jeg trenger.

    Jaktlysten river i meg. Et par centimeter med nysnø og noen minusgrader hadde vært ypperlig. Da hadde forholda ligget til rette for revejakt. Men nei. Regn, is og tunge grå skyer så langt øyet kan se. Ikke er jeg en person som klarer å slenge meg på sofaen og bli der hele kvelden, heller. Jeg får prøve å gjøre noe matnyttig i stedet.

    Det siste året har jeg eksperimentert med å lage lokkefløyter til rådyr og rev, og i dag bestemmer jeg meg for å dra frem fløytene igjen. Selve fløytene lager jeg i en gammel tredreibenk. Membranen lager jeg av diverse emballasjeplast. Forskjellige typer plast lager forskjellige lyder. Myk og tynn plast er lettblåst, men lyden rekker ikke så langt. Hard og tykk membran på sin side er vanskeligere å spille på, men lyden går vesentlig lengre.

    Lukta av flis og kaffe fyller hobbyrommet, og til rumlingen fra dreiebenken drømmer jeg meg bort til jaktstart og bukkebjeffing. Bukkejakta er årets desidert største høydepunkt for min del!

    Vinter blir til vår, beverjakta tar over for fluebinding og til slutt blir jeg som vanlig totalt oppslukt i prikkete fisker med alt for stor makt over livet mitt. Vår blir til sommer og fiskefeberen begynner å flate litt ut, men bare litt. Dagene brukes til jobb, kveldene til fiske og noen av nettene benyttes til å speide etter mitt favorittvilt: Rådyret!

    Jeg er så ufattelig heldig at jeg har tre rådyrterreng bare rett utenfor stuedøra, og en rådyrbestand langt over normalen. På terrengene plukker jeg ut flere bukker jeg ønsker å ta ut, og noen jeg vil spare. Blant de jeg vil ta ut, en gammel «mørdarbukk» som har lurt meg før. Tidligere var den ganske imponerende, men nå var den bare en skygge av seg selv.

    Kalenderen viser 10. august, klokka 03:30 og på soverommet mitt er jeg allerede i full sving med å få på meg jaktklærne. Det surkler i kaffetrakteren, mens jeg ser ut av vinduet og funderer på hvilke opplevelser jeg har i vente. Lite vet jeg om at denne dagen kommer til å bli en jeg aldri kommer til å glemme! Det kommer faktisk til å bli den beste jaktdagen i mitt liv.

    Jeg har lovet å ta med meg en førstegangsjeger i år, Martin. Martin kjøpte rifle i vinter, og har skutt langt mer og bedre enn de fleste jegere på banen sesongen igjennom. Han har gode holdninger, og jeg er absolutt ikke bekymret for å ha han med.

    Jeg slenger på meg vadmelsjakka og tusler ut for å møte Martin. Jakka fikk jeg av pappa. Den er nesten 25 år gammel, og har i løpet av disse årene vært med på flere fellinger enn både han og jeg kan telle. Den har jaktlykke vevd inn i stoffet, sier pappa. Sammen med rifla mi er den en av mine aller kjæreste eiendeler!

    Den første posten ligger et stykke til skogs, og spenningen er nesten i fast form da vi tar de første skrittene på den aller første dagen i bukkejakta. Nede i dalen ligger tåka tjukk som vassgraut, men her oppe er det klarvær og nesten vindstille. Bare en liten perfekt trekk rett i ansiktet på oss. Vi smyger oss frem på post og drar frem en kaffekopp hver før vi begynner å lokke. Fløyta ligger perfekt i munnen, den er lettblåst og lydene sitter perfekt. Ikke fritt for at jeg er litt kry over at jeg har laget den selv.

    En liten time går før et skudd bryter stillheten. Skuddet kommer tydelig fra posten til en kompis av pappa som også jakter på terrenget vårt. Vi blir sittende litt til før vi kjenner et vindguffs i nakken. Dette blir det ikke noe greie på, sier jeg og beordrer postbytte. Nede ved veien treffer vi på kompisen til pappa og får bekreftet at det er han som har skutt bukk. En liten raring jeg tidligere hadde plukket ut som en bukk jeg ønsket å ta ut. Etter gratulasjoner og en liten prat setter vi kursen for posten vår, et lite jorde delvis inne i skogen.

    Vi har rett vind denne gangen og starter lokkingen. Jeg går rett på hetslyd, på grensen til angst og sekunder senere kommer et rådyr styrtende rett mot oss. Jeg løfter rifla forsiktig og konstaterer at det er et smaldyr og hvisker for sikkerhets skyld til Martin at han ikke må skyte. Dyret stopper ikke før vi har henne på 5-6 meter. Der står hun og ser på oss, før jeg gir fra meg et lite bjeff. Geita bjeffer tilbake og spretter usikker rundt foran oss før hun setter kursen mot nabojordet.

    Vi smyger oss forsiktig etter og finner oss en passende improvisert post. Geita vi akkurat lokket inn bjeffer kontinuerlig og håpet er at hun skal lokke frem bukken. Jeg svarer henne i ny og ne med både fløyte og bjeffing og slik holder vi det gående. Et par minutter senere entrer to nye rådyr arenaen og kommer mot oss. Denne gangen geit og kje. Hvor f..n er bukken?

    Etter en liten halvtime til uten action bestemmer vi oss for å prøve oss på denne «mørdarbukken» jeg har bestemt meg for å ta. Reviret hans ligger bare et minutt eller to i bil fra der vi er nå, så valget er egentlig ikke så vanskelig. Min begrensede erfaring med lokkejakt på rådyr i brunsten er at om de vil komme på lokk, så kommer de styrtende i løpet av sekunder. Jeg prøver å eksponere dem minst mulig for lokkelydene og går rett på både hets og angstlyder. Ikke noe kjære mor her i gården!

    Her nede ligger tåka akkurat så tjukk som det så ut fra den første posten. Lufta er frisk etter nattens regnskur og stemningen er nesten trolsk. Denne mørdarbukken har jeg noenlunde kontroll på, og bestemmer meg for at jeg vil prøve å lokke ved den ene feieplassen dens, i skogkanten i enden av en gresseng. Vi finner oss til rette, og jeg hvisker til Martin at han må være klar, dette kan skje fort!

    Rifla ligger allerede i skuldra, pulsen er under kontroll, og tåka er ikke tykkere enn at jeg ser tydelig at jeg har sikker bakgrunn. Klar hvisker Martin. De første angstlydene ruller utover gressenga, og brøkdeler av et sekund senere hører jeg den umiskjennelige lyden av rådyrbein som traver over jordet. Og ut av tåka kommer geit og bukk i majestetisk trav rett mot oss.

    Geita vil gjerne helt inn til oss, men bukken er mer interessert i henne enn oss, og sperrer henne. De står alt for tett sammen til å avfyre et sikkert skudd. Martin hvisker at han ikke er komfortabel med situasjonen, og vi blir enige om at jeg skal skyte. Korset ligger i siden på bukken, og jeg spenner rifla, fortsatt med fingeren godt utenfor avtrekkerbøylen. Noen forsiktig blås i fløyta får geita til å bykse til, og frigjør bukken som står med breisida til, litt skrått fremover.

    Jeg legger fingeren på avtrekkeren og klemmer rolig helt til rifla brøler, og jeg kjenner den herlige følelsen av rekyl. Neste patron ligger i kammeret omtrent før kula har slått bukken overende. Jeg blir stående å sikte på stedet der bukken ligger i gresset, i tilfelle den skulle finne på å reise seg. Den reiser seg ikke, og vi tusler bort for å ta bukken i nærmere øyesyn. Pulsen som tidligere hadde vært under full kontroll er nå på ville veier, og hadde den blitt stort høyere hadde blodpumpa tatt seg en tur på egenhånd.

    Det er tydelig at det dreier seg om en gammel bukk. Bare en av tennene i munnen er hele. Det mangler også flere tenner. Mest sannsynlig ville dette vært slutten på karrieren for denne bukken uansett. Om dette er bukken jeg tror det er, er det tredje året jeg jakter på den. For to år siden ville den vært et imponerende skue på veggen, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.

    Opplevelsen av å felle bukken jeg har jakta på så lenge, som jeg i tillegg lokket inn på egen lokkefløyte er definitivt den jaktopplevelsen som sitter sterkest per dags dato. Og det å få oppleve en sånn brakstart sammen med en førstegangsjeger som har sin første dag på jakt. Det er stort! Alt dette skjedde tross alt innenfor en time! Denne bukken skal få hedersplassen på veggen, side om side med gullbukken fra 2014!

    Martin er bra gira når jeg inviterer han med på jakt på kvelden også. Og lenge før vi avtalte at han skulle komme, er han på plass i gårdsplassen. Vi følger samme taktikk som på morgenen og lokker flere poster, men vinden er kjip og går i ring rundt oss. Vi bestemmer oss derfor for at vi skal legge fra oss lokkinga den kvelden, og jeg plasserer Martin alene i et tårn, med meg i et annet tårn noen hundre meter lenger bort. Posten min er død, død som i graven.

    Litt etter 21:00 tikker det inn en sms fra Martin om at det går et skadet rådyr ute på posten hans, en knøttliten bukk på tre bein. Jeg svarer at han har fritt frem til å skyte, men kun om han føler han har kontroll på situasjonen. Lydene av buttoloen til Martin bryter stillheten, og jeg tenker at han syns holdet var litt langt. Minuttene går, men ingen smell. Jeg har allerede bestemt meg for ikke å skyte om noe skulle komme på posten min.

    Jeg ønsker ikke å ødelegge dette for en førstegangsjeger. Der, et skarp smell runger mellom lufta, etterfulgt av rungende stillhet. Ingen oppfølgingsskudd. Ingenting. Dette har gått veien tenker jeg. Mobilen vibrerer og på en sms fra Martin står det. «Reiste seg ikke igjen…. Eg skjelver!!»

    Sakene mine pakker jeg i sekken og tusler bort til Martin. Gresset er høyt, og i adrenalinrusen er han litt i tvil på nøyaktig hvor bukken sto da han løsna skuddet. Men, det skal ikke mye leting til før vi finner et krater i gresset. Og i bunnen av krateret, der ligger bukken til Martin med et helt perfekt lungeskudd! Om jeg hadde vært fornøyd med jaktdagen så langt, var jeg hvertfall det nå! Dette var minst like stort som bukken jeg selv felte tidligere på dagen.

    Smilet og den skjelvende stemmen til en stolt og nybakt bukkejeger var en opplevelse for livet. Ikke bare hadde jeg fått uttelling selv den dagen, jeg hadde bidratt til rekruttering og kicket i gang karrieren til en fersk jeger.

    Da Martin dro den kvelden lurte han på hvordan han kunne fått takket meg for at han fikk være med. Svaret var enkelt: Ta med en førstegangsjeger på jakt når du blir litt mer erfaren, så er vi skuls!

    Elvene våre raseres, og strømmen går til det utenlandske høyprismarkedet

    By
    Hooked
    -
    UTFORDRINGER: Det er livet i elvene som blir skadelidende når det bygges ut vannkraftverk og drives effektkjøring over en lav sko. I neste omgang påvirker dette alle som liker å ferdes i og ved elvene, med og uten fiskestang. (Illustrasjonsfoto: Endre Hopland)

    Norsk strøm er big business, og det hele går på bekostning av elvene våre og dyrelivet disse huser. Som vanlig trumfer storkapitalen naturen.

    Av: Endre Hopland

    Vi har for lengst gjort oss avhengige av strøm her i landet, og i Norge er det vann- og kullkraft som forsyner de aller fleste av våre mer enn 4,1 millioner bygninger med lys, varme og underholdning på årlig basis. Slik vil nok de aller fleste nordmenn ha det også i fremtiden, og det er på det reine at en del elver og fosser må temmes og legges i rør for at denne velstanden skal kunne opprettholdes.

    Det mange likevel ikke tenker over er at de norske kraftprodusentene ikke nøyer seg med å produsere strøm for egne innbyggere. Det er nemlig gode penger å tjene på strøm på det internasjonale markedet, og som vanlig er det naturen som blir skadelidende når de rike skimter profitt i horisonten og får nye dollartegn i øynene.

    Hooked har fått tilgang til en rykende fersk rappport fra Multiconsult, og denne forteller i klare ord hva som faktisk skjer med de vassdragene som blir bygd ut for kraftproduksjon. Såkalt effektkjøring gjør mest skade.

    Effektkjøring er i klartekst en type vannkraftverkdrift som medfører at kraftverket startes og stoppes ofte og hurtig, noe som igjen fører til hyppige endringer i vannføring, vannstand, vanntemperatur og vannkjemiske forhold sammenlignet med normaltilstanden. Hensikten med dette er i hovedsak stabilisering av strømnettet med et mål om økt inntjening ved produksjon og salg av strøm i perioder med høy etterspørsel og gunstig pris.

    Les også: Her får lakseyngelen sitt første møte med Loneelva (Hooked+)

    Multiconsult konkluderer bastant med at effektkjøring har store negative konsekvenser for elvene der dette praktiseres.

    – Felles for alle regulerte vassdrag er at effektkjøring gir betydelige negative miljøkonsekvenser for vannmiljøet. Viktige økologiske konsekvenser for vannmiljøet som følge av effektkjøring er stranding av ungfisk, insekter og bunndyr i forbindelse med raske vannføringsreduksjoner. Dette kan medføre reduserte bestander og dermed også biologisk produksjon i vassdragene, heter det i rapporten.

    Økt energibruk og endringer i kraftmarkedet, spesielt etter Energiloven av 1990, har drevet frem en økt forekomst av effektkjøring i norske kraftverk. Med økende elektrifisering i samfunnet og kobling mot markeder med høy volatilitet og lav andel fornybar energi, vil trolig driften av vannkraftverkene også i fremtiden i større grad bli styrt av kortsiktige svingninger i den europeiske energietterspørselen.

    – Effektkjøring kan også gi negativ effekt på livsvilkårene til bever og oter, mens bunndyr- og fiskespisende fugler kan oppnå økt næringstilgang. Det er forsket mye på konsekvenser og avbøtende tiltak i laksevassdrag, mens kunnskapsmangelen er betydelig for innlandsfisk og akvatiske økosystemer i innlandet, heter det i rapporten.

    Samfunnets forbruk av elektrisitet varierer som kjent mye i løpet av et år, og det er derfor behov for at kraftproduksjonen til enhver tid balanserer strømforbruket.

    – Samtidig er det gunstig for den enkelte produsent å selge kraft i perioder der etterspørselen er stor og prisen gunstig. Kraftmarkedet er også i endring, blant annet som følge av økt elektrifisering i samfunnet generelt og økende eksport av strøm til andre land, heter det i rapporten.

    Les også: – Vi krever større hensyn til laksen ved kraftrevisjoner

    Det er gjennomført en rekke studier av miljøeffektene av effektkjøring både i Norge og internasjonalt. Noe av det mest omfattende og nyeste som er gjort i Norge er utført av Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN), et forskningssenter for miljødesign av fornybar energiproduksjon hvor SINTEF Energi, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er hovedforskningspartnere.

    – Vannkraftbransjen er en viktig bidragsyter i dette forskningssenteret, og CEDREN har gjennomført to prosjekter hvor effektkjøring særlig har vært et sentralt forskningstema. Disse er EnviPEAK (Environmental impacts of hydropeaking) og HydroPEAK (Hydropower development for peaking and load balancing). Med bakgrunn i disse prosjektene har CEDREN gitt ut boken Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri (2016), heter det i rapporten.

    I all hovedsak dreier denne forskningen seg om laksefisk, og da spesielt anadrom laksefisk. Dette skyldes naturlig nok den økonomiske og rekreasjonsmessige verdien som er knyttet til laks, ørret og til dels sjørøye. I tillegg til disse fiskeartene finnes det 30 andre fiskearter som lever i innlandsvassdragene våre. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for disse artene er svært mangelfullt, til tross for at mange av innlandsvassdragene er regulert til kraftformål. Det er også slik at effektkjøring er en like aktuell driftsform for disse kraftverkene som for kystvassdragene, der den anadrome laksefisken finnes.

    – Med økende elektrifisering i samfunnet og kobling mot markeder med høy volatilitet og lav andel fornybar energi, vil effektbehovet i kraftmarkedet bare øke og driften av vannkraftverk i større grad styres av kortsiktige svingninger i den europeiske energietterspørselen. Miljøutfordringene knyttet til balansekraft og økt effektkjøring vil variere fra prosjekt til prosjekt, og kunnskapen omkring miljømessige effekter i regulerte vassdrag er begrenset. Spesielt i innlandet, der det ikke er laks, heter det i rapporten.

    Multiconsult peker også på at negative konsekvenser av effektkjøring kan reduseres dersom det iverksettes tilstrekkelig gode avbøtende tiltak, og understreker også at miljøvirkningene av effektkjøring vil avhenge av kraftverkets plassering- og artsmangfoldet i vassdraget.

    – Kunnskap om miljøkonsekvenser for laksefisk og insektfauna i anadrome elvesystemer vurderes som relativt god. Vannkraftbransjen har i stor grad bidratt til fremskaffelsen av denne kunnskapen, og deltatt aktivt i gjennomføringen av programmene, heter det.

    Les også: Så lenge det er storørret er det håp, eller?

    For laks og ørret vil effektkjøring altså kunne medføre stranding, tørrlegging og dødelighet, spesielt i unge livsstadier fra rogn til smolt. Effektkjøring reduserer også forekomsten av stabilt isdekke, noe som har negative konsekvenser for fiskenes overlevelse gjennom vinteren. Effektkjøring kan ellers medføre endrede temperaturforhold i vassdragene, noe som kan gi en negativ innvirkning på fiskens energiforbruk, vekstforhold og mattilgang.

    – Mangel på stabilt isdekke synes å være av større betydning i nordlige vassdrag enn sørlige her til lands, og samlet sett har effektkjøring størst negativ effekt på overlevelsen til laksefisk i tidlige livsstadier. Slik dødelighet kan i noen tilfeller kompenseres ved redusert konkurranse om mat og plass hos de gjenlevende fiskeungene, og dermed også økt overlevelse i eldre livsstadier. Det vurderes likevel at effektkjøring vil gi negative effekter på bestandsnivå, konkluderer Multiconsult.

    Effektkjøring om vinteren gir ellers sterkere bestandsreduksjoner enn effektkjøring sommertid. Stranding, tørrlegging og dødelighet hos vannlevende insekter og bunndyr som har nøkkelfunksjoner i økosystemene er også en alvorlig konsekvens av effektkjøring. isse dyregruppene har begrenset bevegelighet, og er derfor ekstra utsatt. Redusert mengde av disse artene vil naturlig nok gi negative ringvirkninger i form av lavere produksjon av fisk.

    Les også: Det tas mindre enn halvparten så mye laks nå som for 30 år siden

    Mandag 11. september går millioner av nordmenn til valgurnene. Det er selvsagt mange hensyn å ta når en skal avgi sin stemme, men dersom forvaltningen av de norske elvene betyr noe for deg, kan det være greit å merke seg hvilke partier som har åpnet for at kraftselskapene skal få bygge sine egne kabler til det utenlandske høyprismarkedet.

    Det var Høyre, FRP, Venstre og KRF som endret Energiloven slik at produksjon av egne kabler ble åpnet for de norske kraftselskapene, og en trenger ikke være fødd på en helligdag for å skjønne at livet i de norske elvene vil lide mer og mer jo flere slike kabler som bygges.

    Hooked skal selvsagt ikke legge føringer for hvordan folk skal stemme ved valget på mandag, men glem nå ikke naturen vår. Uten den kan vi egentlig bare pakke sammen og dra til helvete hele gjengen…

    I dag starter fluefiske-VM – denne gjengen skal forsvare Norges ære

    By
    Hooked
    -
    KLARE TIL DYST: Terje Haugen Lie (f.v.), Erlend Vivelid Nilssen, Christian Beheim Rosvoll, Joar Laksy, Cato René Vivelid Monsen og Ingvild Aurdal utgjør det norske landslaget under VM i Slovakia. (Foto: Det Norske Fluefiskelandslaget)

    Prøvefisket og åpningsseremonien er unnagjort, og nå legges silkehanskene vekk. Det 37. verdensmesterskapet i fluefiske begynner i dag.

    Av: Endre Hopland

    Verdensmesterskapet i fluefiske arrangeres i år i Slovakia, og selv om delegasjonene fra de ulike landene har vært på plass i en uke allerede, er det altså først i dag at selve konkurransen starter.

    – I løpet av de siste syv dagene har vi fått fisket strekker av elvene vi skal fiske i. Vi har innhentet kunnskap om insekter, fluer, fiskens adferd og standplasser, og vi har analysert hver eneste fisk vi har fanget. Det handler om å sette fluer, strømforhold, lys, og presentasjon i sammenheng med alle andre mulige variabler vi kan finne, meldes det fra den norske leiren i Slovakia.

    Det norske landslaget består i år av Erlend Vivelid Nilssen, Cato René Vivelid Monsen, Ingvild Aurdal, Terje Haugen Lie, Christian Beheim Rosvoll og Joar Laksy. I tillegg er Pia Clarholm og Cato Vivelid Nilssen på plass som to av til sammen fem internasjonale oppsynspersoner. Det er disse fem som har det overordnede ansvaret for at konkurransen går etter regelverket, og at både fiskere og kontrollører opprettholder god sportsånd.

    – Fisket den siste uken har tidvis vært vanskelig, da 33 andre nasjoner også jobber iherdig for å innhente samme informasjon som oss, men vi har likevel funnet både fluer og taktikk for hvordan vi skal tilnærme oss fisket i løpet av konkurransen. Det er nå det gjelder, melder de norske fluefiskerne.

    Under årets VM skal det fiskes fire elveøkter og en stillevannsøkt. Sektor 1 er den vesle elven Poprad som renner gjennom byen med samme navn. Elven er grunn, med enkelte dypere partier grunnet oppbygde terskler. Her svømmer det mye ørret og harr på rundt 25 centimeter, men også store regnbueørreter opp mot 60 centimeter.

    Sektor 2 er den noe større elven Orava. Her er bunnen mørk og steinene belagt med alger. Kaptein Terje Haugen Lie har allerede hatt seg en god svømmetur her under prøvefisket, men utover skjeggete nordmenn er det en god stamme med harr og ørret, samt stor stam og gullbust som holder til i elven. I tillegg er det mulig å få fisken som lokalt kalles hucho, men som er klart best kjent som taimen. Dette beistet av en fisk kan bli halvannen meter lang, og spiser det meste som kommer i dens vei. Noe slikt kan fort bli interessant på #3-stang og nymfe…

    Sektor 3 er elven Vah, en liten og sjarmerende sak der det hovedsakelig finnes harr. Elven har tidvis kraftig vegetasjon rundt seg, med overhengende trær og buskvekster. Fisken holder en snittstørrelse på rundt 20 centimeter, og liker ifølge den norske leiren fryktelig små fluer.

    Sektor 4 er elven Bela, som med krystallklar, lys elvebunn og rullesteiner på elvebanken og bunnen, er en vakker liten elv. Harren her er like pen som elven, og her kombineres ifølge den norske delegasjonen gulfarger med røde og rosa finner og perfekte svarte prikker. Elve er ellers teknisk vanskelig med lettskremt fisk.

    Sektor 5 er vannet Dedinky, et stort reservoar med utsatt regnbueørret. Vannet har også en naturlig stamme med brunørret og stam, og under VM fiskes det fra båt.

    Det ligger an til et godt rypeår i Sør-Norge og et middels i Trøndelag

    By
    Hooked
    -
    Jakttider - Fangsttider
    Jakttider - Fangsttider Rype og andre arter

    Rypejakten sparkes i gang om kort tid, og som vanlig har Fjellstyrene gjennomført sine takseringer. Sør-Norge kommer best ut.

    Av: Endre Hopland

    I disse dager går mer enn 25 000 rypejegere og gleder seg til fine høstdager. For de fleste er turen viktigst, da rypejakt først og fremst handler om naturopplevelser, lange dager utendørs og gjerne hyggelig samvær med to- og firbente venner. Etter noen magre år, etterfulgt av en forsiktig oppgang i 2016, er det naturlig nok knyttet mye spenning til hvor mye rype det er i fjellet i 2017.

    Fjellstyrenes årlige takseringer danner grunnlag for jakttider, kvoter og eventuelt andre reguleringer til beste for jegere og rypebestanden. Fjellstyrene forvalter småviltjakten for allmennheten sør for Nordland, og jakt og fiske i disse områdene er populært på grunn av generell god forvaltning, tilgjengelighet og akseptable priser.

    – Takket være stor innsats fra frivillig takseringspersonell og mange fuglehunder har vi fått en indikasjon på hvor mye rype vi kan forvente å finne i fjellet. I tillegg har Hønsfuglportalen.no og samarbeidet med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Høgskolen i Hedmark og Nord-Trøndelag vært til stor nytte, sier Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband.

    Lande oppsummerer årets resultater fra RypeRapporten som positive, og mener det ligger an til et godt rypeår i sør og et middels i Trøndelag.

    – Stort sett kan vi glede oss over godt med ryper i fjellet, noe som sikrer at de 25 000 småviltjegerne hos fjellstyrene får flotte høstdager i fjellet, sier Lande.

    Han understreker likevel at tallene fra RypeRapporten kan være misvisende.

    – Det finnes variasjoner mellom nærliggende områder, og en må være forsiktige med å bruke tallene på tetthet ukritisk. Takseringsområdene er mye mindre enn den totale statsallmenningen, så hos ett fjellstyre kan det takseres i det beste habitatet, mens det i et annet område kan takseres i et gjennomsnittshabitat, sier han.

     

    Under kan du lese Fjellstyrene sine egne vurderinger av den norske rypebestanden:

     

    RypeRapporter fra Sør- og Øst-Norge

    Rypetakseringene i Børkdalen i Fron statsalmenning i august viste en estimert tetthet på 10,7 ryper pr. km2. Kyllingproduksjon er beregnet til 4,9 pr par. Alle korttyper får en kvote på 1 rype pr. dag (fjellrype og lirype slått sammen), maks sesongkvote er 6 ryper pr. jeger. (fjellrype og lirype slått sammen). All rypejakt avsluttes innen søndag 15.oktober på alle korttyper s. Fjelloppsyn Harald Bolstad opplyser at salgsstart blir fredag 01.09.17. kl. 0900 på Inatur.no, så her må man være på hugget.

    I Vestre Slidre statsallmenning er det beregnet en gjennomsnittlig rypeproduksjon på 23,6 ryper pr km2, noe som er veldig høy tetthet i forhold til tidligere år. Det er registrert en produksjon på 3,3 kylling/høne, noe som egentlig ikke er veldig høyt, sett i forhold til generell tetthet. Det innebærer nok en høy andel stamfugl. Dette er det beste takseringsresultatet som er gjort siden takseringsarbeidet startet i 2009. Siden totalfredningen i 2012 og 2013 har bestanden tatt seg opp betraktelig, og også i 2016 ble det et godt takseringsresultat.Dog i 2016 ble det ikke skutt veldig mye fugl i forhold til det høstbare overskuddet på 15 % av bestanden, som kanskje kan være en medvirkende årsak til en høyere bestand nå i 2017. Det er også observert mye rovfugl, som også til en viss grad kan ha påvirket oppvekst av kylling. Som en følge av et meget godt takseringsresultat har Vestre Slidre fjellstyre vedtatt å øke uttaket noe i 2017, som kommer alle tilgode. En fortsetter med tilnærmet samme sesongkvote som før, men åpner i stedet for salg av flere kort slik at flere slipper til. Etter at de første 10 dagers jakt er ferdig vil en kunne vurdere det faktiske uttaket som er gjort, og vurdere ytterligere forlenging av sesongen. Dette betinger dog et nøkternt uttak i den første 10 dagers perioden.

    I Øystre Slidre statsallmenning er det registrert noe bedre lirypebestand i år enn i 2016, med 15 ryper pr km2 og kyllingproduksjon på 4,6.Dette er et middels bra resultat sammenlignet med takseringer siste 10 år. Som vanlig er det variasjon i produksjon og tetthet innen allmenningen. Det er jevnt over store og fine kyllinger, men også noen omlagte kull. Det var bra forhold under klekkeperioden, og det er bra med smågnagere i år, i motsetning til i 2015 og 2016. Bestanden av voksen lirype er fortsatt forholdsvis lav, og det settes begrensninger med dagskvote og regulering av antall jaktkort også i år. Fjellstyret har i møte 28. august fastsatt dagskvote til 2 ryper pr jeger/dag (fjell- og liryper). Ingen regulering av andre arter. Det er forhåndssolgt jaktkort og ingen flere ledige kort i 2017.

    Året takseringsresultat i Gausdal statsallmenning viser 8,2 ryper pr. km2 og en kyllingproduksjon på 2,5. Fjellstyret har vedtatt jakt på rype kun i begrenset periode, fra 15. september til og med 5. oktober. Dagskvote på 1 ryper pr. jeger pr. dag, og totalkvote på maksimalt 5 ryper pr. jeger i løpet av årets jaktsesong

    Årets rypetaksering hos Sollia fjellstyre viser også i år en dårlig kyllingproduksjon med 2,4 kylling i snitt per par. Total tetthet av rype er også relativt lav og er i år beregnet til 5,8 rype per km2. Fjellstyret mener man kan ha et bærekraftig uttak på 162 ryper (tilsvarer 15 % av taksert bestand). De forhåndsolgte 180 kortene for de begrensede periodene (10-23.9) tillegges en periodekvote (4.dagers periode) på 4 ryper. Fra 25.9 åpnes det for fritt kortsalg frem til målsetningen om totalt uttak er nådd. Det pålegges en dagskvote på 1 rype per jeger per dag for kortene solgt etter 25.9, og det frie kortsalget skal selges på nett og over disk lokalt. Det skal åpnes for vinterjakt på rype vinteren 2018 selv om jakta skulle bli stoppet som følge av nådd målsetning høsten 2017. Fjellstyret håper med dette å kunne begrense uttaket til det som er forsvarlig og samtidig kunne tilby jakt og gode opplevelser i fjellet.

    Lesja fjellstyre melder at samlet sett er det et av de bedre årene siste ti år med et snitt på 19/km2. Lordalen har hatt en bra oppgang. Dalsida er på noe over normalen siste 10 år. Det blir periodekvote som tidligere år for å prøve å bygge opp stamfuglbestanden. Kylling/2 voksne er under snittet for 10 siste år. Store variasjoner mellom områdene under taksering fra store kull i enkelte områder til små kull i andre. Noen av kullene er resultat av omlegging.

    Takseringene på Ringebu statsallmenning viser en moderat økning i tetthet og produksjon fra 2016. Det ble funnet en del store kull, men også noen mindre, og en del enslig fugl og par. Beregningene gir 6,9 ryper/km2 og 3,4 kyllinger per par. Kyllingproduksjonen ligger over gjennomsnittet i et langtidsperspektiv. Jaktfelt 1 (Venabygdsfjellet) fredes, men det åpnes for jakt på lirype og orrfugl i felt 2 (Friisvegen) og felt 3 (Breijordene) i perioden 15.-24. september. Med utgangspunkt i takseringsresultatet og jaktrapporter for september avgjøres det om det kan åpnes for ytterligere jakt i perioden 6.-10. oktober. Øvrige reguleringer finner du på fjellstyrets nettside.

    Hos Kvikne Fjellstyre er det en markant økning i tetthet av ryper, og også en oppgang i kyllingproduksjon. Selv om tallene viser en god økning er ikke kyllingproduksjonen veldig høy i 2017 heller, og fjellstyret vil vurdere en forvaltningsmessig fornuftig kvote for jakta også i 2017. Den gode oppgangen i stamfugl kan tyde på at en aktiv forvaltning med kvotesetting på statsallmenningen og i flere tilgrensende områder over flere år, og fredning, har hjulpet. Tilbakemeldingene fra taksørene er at det var en del rovfugl å se. De forteller også om gode forhold under takseringene. Det er noe smågnagere å se, noe forekomsten av rovfugler også tyder på, og det har blitt mer utover høsten. Forholdene ligger dermed til rette for et bedre smågnagerår neste år.

    RypeRapporter fra Hardangervidda

    Eidfjord fjellstyre har fått estimert en tetthet på 10,1 ryper pr km2 og en produksjon på 4,4 ryper pr høne. Takseringsresultatet er mellom de bedre fjellstyret har hatt siden taksering startet. Det åpnes for jakt i Eidfjord, og jaktkort er på vei ut. Se fjellstyrets nettsider for mer informasjon.

    Øvre Numedal fjellstyre melder at årets takseringsresultat er klart og det bekrefter tendensen fra 2016 og vårens vellykka klekking. Det er beregnet 19 ryper pr. km2 og kullene er mellom 7 og 13. Man må helt tilbake til 2006 for å finne en like god tetthet. Da var den 18 ryper pr. km2. I 2016 hadde man 12 ryper pr. km2 og også da et høstingsmessig overskudd. I år er tettheten svært god og med minste kullet på 7 kyllinger blir det en flott høst for rypejegerne. På de mest belasta områdene nord for Numedalslågen (Halne/Hein og Bakketjønn/Rauhelleren) vil fjellstyret opprettholde en viss begrensning i uttaket, d.v.s. fra 3 for dagskort opp til 7 for 5-dagers og ukekort. For de med sesongkort kan det felles 15 ryper. På sørsida av Lågen er det så få jegere at her trengs det ikke begrensninger i uttaket.

    RypeRapporter fraTrøndelag

    Årets rypetaksering i Namsskogan viser en økning i rype pr kvadratkilometer fra 6,7 i 2016 til 8,9 i 2017. Kyllingproduksjonen pr par er 3. «Det er stor variasjon mellom terrengene og fjellstyret har fattet vedtak om å opprettholde samme kvote på rype som i fjor» opplyser Fjelloppsyn Sissel Grongstad. Det vil si at det kan felles inntil 2 ryper pr jeger pr dag hvorav maksimalt 1 kan være lirype. Fredning av brunfugl oppheves. Det kan felles inntil 1 skogsfugl pr jeger pr dag. Fullstendig vedtak og begrunnelse kan ses på vår hjemmeside.

    Fjellstyrene i Lierne opplyser at tetthet av rype hos dem er beregnet til samme nivå som i 2016. Det er meget ujevnt i terrenget, noen steder er det bra med liryper, andre steder er det dårlig. Det var bra med stamfugl i mars april, men kald og sein vår har ført til lav og ujevn kyllingproduksjon. Fangstbegrensninger blir fastsatt i fjellstyremøte den 30.8.2017. Fjellstyret vil ha fritt kortsalg på Inatur.no fra 2. oktober, men det vil være begrenset antall tilgjengelige jaktkort for salg i oktober i noen jaktfelt.

    Etter at rypebestanden i Snåsa har hatt en liten oppgang de tre siste årene, viser takseringen i år en liten nedgang. Dette gjelder både i antall observerte fugl pr. km2 og kyllingproduksjon. Det er likevel observert flere store kull med store kyllinger, men også reir med små kyllinger eller egg, noe som tyder på omlegging. Det er sett en del stamfugl på vårparten, men takseringsresultater viser at det fortsatt er ujevnt med fugl i terrenget. Selv om nedgangen ikke er stor vurderer Snåsa fjellstyret det som riktig å sette ned dagskvoten i år som et godt føre-var tiltak. Årets kvote hos Snåsa fjellstyre blir 2 ryper/jeger/dag fra 15.09.17 og tom. 23.12.17, og 1 rype/jeger/dag fra 01.01.18 og ut februar 2018. Det innføres en dagskvote på 2 skogsfugl/jeger/dag.

    Namdalseid fjellstyre opplyser at man i år har en tetthet på 17 (10,5 i 2016). Produksjonen er lavere enn i 2016 (4,5 mot 8,6 i 2016). For statsallmenningene i Namdalseid blir jaktsesongen fra 10.09 – 01.11.17 for rype og skogsfugl/storfugl. Fjellstyret vil evaluere jakta i slutten av oktober om eventuelt forlengelse. Resten av de jaktbare artene følger jakttidsrammen for arten. Kvotene er satt til 2 ryper pr. dag pr. jeger med at maks uttak av 10 ryper i perioden 10.09 – 01.11.17. I tillegg kan man felle 1 skogs-/storfugl pr dag pr jeger, men røy er fredet.Fjellstyret har vektlagt og er opptatt av at det skal være en bærekraftig og fornuftig balanse mellom produksjon og høsting.

    Takseringene for Ålen og Haltdalen fjellstyrer viser en økning av bestanden totalt i forhold til 2016.Det er også større kyllingproduksjon i 2017 enn det var i 2016. Fjellstyrene skal ha fellesmøte onsdag 30. der årets dagskvoter samt jakt fra og med 6. 10. blir vedtatt.

    Takstresultatene fra fjellstyrene i Stjørdal viser at man er veldig nært snittet for de siste 10 år når det gjelder produksjon og tetthet. Det er bra voksentetthet, men alt for mange høner har med seg 2-4 kyllinger. Fjelloppsyn Ivar Rimul opplyser at man selvfølgelig ønsker seg en bedre produksjon, men hverken smågnagerne eller været har spilt på lag denne sommeren. Likevel ser det ut som det kan bli et av de bedre årene for skogsfugl.

    På Selbu fjellstyres jaktfelt i Roltdalen statsallmenning har man bra oppgang på produksjon, den ligger i år på 7 i forhold til 2016 der det var 5,2. Tettheten er også bedre enn 2016, altså viser taksten en oppgang i Selbu fjellstyres områder. Dagsbegrensningene er satt til tre ryper pr dag (li -og fjellrype teller sammen). Småviltjakten avsluttes den 15 oktober.

    Gjennomsnittlig tetthet for statsallmenningen i Åfjord er 11,7 ryper/km2, og man har sett en del omleggskull. Kvoter er vedtatt i egen driftsplan som er tilgjengelig på Inatur.no. For sesongen 2017 blir det 2 ryper på døgnkort, 12 ryper på ukekort og 25 ryper på sesongkort. Kortsalg for oktober legges ut på inatur.no for åpent salg 5. september kl 09.00.

    Hos Osen fjellstyre er tettheten av lirype beregnet til å ligge på 14 ryper pr km2. Konfidensintervallet er relativt stort, noe som gir en del usikkerhet omkring tallene. Antall kyllinger på kyllinger er 3,4 pr høne. Dette er en noe lav tetthet av kyllinger. Forskning viser at i praksis er det ca 2,5 kyllinger som går tapt hvert år i løpet av vinteren til feks rovdyr. Det var under takseringene betydelig mere fugl på linjene på sørsiden i forhold til de på nordsiden.

    Skytedag med masse news! Bernt gjør ting han ikke kan – Ep 3

    By
    Hooked
    -

    I videoserien Bernt gjør ting han ikke kan, får vi følge den ferske jegeren på sine opp og nedturer mens han utforsker sin nye lidenskap. Ikke lov å le!

    Av: Bernt Nor

    Jeg og Kristian ble invitert opp til Villmarksbutikkens Skytedag på Maura for å prøve ulike nyheter og snasne hagler, rifler og optikk. Sako, Blaser, ZEISS, Beretta, A-TEC, Swarovski, SAUER mm. Det var en helt utrolig artig dag! Vi tok runden med en uhøytidelig skytekonkurranse mellom oss selv, og dæven det var gøy!

    – Hvordan finner jeg storørreten, og hva skal jeg fiske med? (Hooked+)

    By
    Hooked
    -

    Hei!

    Jeg trenger litt hjelp til ørretfiske. Jeg bor i Hamar og har tilgang til fine elver og diverse vann. Jeg har bra stang og fin snelle, men jeg sliter litt med å finne storørreten. Kan dere komme med noen tips til hva man kan bruke for å ha størst sjanse etter ørret? Sluk/spinner/wobbler\flue? Er ikke dreven på fluefiske, men har diverse utstyr til dette også. Og om dere har noen tips på fiskesteder på Østlandet? Takk for svar!

    – Hilsen Kristoffer

    Hei!

    Jeg fisker hovedsaklig med wobblere når jeg jakter storørret. Det første som er greit å tenke på er hvilken byttefisk som finnes i vannet du skal fiske i, og så velge farger på wobbleren utifra dette. En farge som alltid går igjen er ørret. Stor ørret spiser nemlig ørret.

    Min favoritt er Rapala Countdown i fargen TRL (Live Brown Trout) og Rapala BX Minnow i fargen TR (Trout). Disse har jeg fanget mange store elveørreter på. Om du skal i elva, så prøv å danne deg et bilde av hvor fisken står. Du treffer oftest på de største fiskene i litt dypere partier, og da ofte i strykkanten. Det er viktig å variere hastigheten på agnet du presenterer, og det er ofte ved spinnstopp at fisken hugger.

    På denne tiden av året kan popperfiske være noe av det giftigste etter stor ørret, og da er det når det begynner å skumre og utover i mørket det gjelder å være på plass. Jeg har tatt flere bra ørreter på dette nå i senere tid, og har da fisket med Rapala Skitter Pop.

    Av elver jeg kan anbefale er Renaelva, Femundselva og Mistra noen favoritter. Elver som Brumunda og Glomma huser også stor ørret, så det gjelder bare å ta turen ut og gjøre seg kjent. Lykke til!

    – Mvh Inge Rønning, ørretfisker og Rapala Pro Guide

    1...626364...417Page 63 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor