More
    Home Blog Page 55

    Nå kommer Hook2 fra Lowrance – verdens enkleste fiskefinner

    Metstrade er ulik de fleste andre båtmesser, og ganske unik i sin tilnærming. Vi tok turen til Amsterdam for å kikke på 2018-nyhetene. Først ut er Lowrance.

    Av: Erik Grimsøen

    Denne messen er ulik de båtmessene du kanskje kjenner. For det første handler den kun om båtutstyr, ikke båter eller fiskeutstyr. For det andre er det en bransjemesse. Den er med andre ord ikke åpen for publikum. Men den er til gjengjeld enorm, med hundrevis av utstillere fordelt over flere haller. Her er det konferanser om NMEA-data, påhengere du aldri har hørt om, arbeidsgrupper om radar, frokostbrifinger og rene nettverkingsmøter hvor man møter kolleger og konkurrenter.

    Messen deler ut en egen pris (DAME Awards) og det er hyppige lanseringseventer både innenfor messehallene og i ymse lokaler rundt. Kort sagt en båtnerds våte drøm, i det minste så våt den kan bli på land. Hooked var spesielt invitert til en av disse lanseringene, en lansering litt utenom det vanlige. Ikke bare fordi invitasjonen kom fra en av verdens største innen marin elektronikk, men også fordi de lovte å vise frem noe helt spesielt, noe de hadde jobbet med i nesten to år.

    En båtnerds våte drøm.
    Pressekort og greier – ikke noe press her nei.

    Kvelden før åpningen av messen trommet man inn til en «pressemiddag». For de som ikke vet hva det er, jeg var en av de frem til jeg møtte opp, så er en pressemiddag en pressekonferanse med stående buffet hvor diverse mat serveres i små pappbeger. Så mye for glamouren, men innholdet var det ikke noe å si på. Vi skal hoppe over diskusjonene rundt konstruksjoner av seilbåtskrog og ulike epoxyblandingers betydning for utviklingen innen amerikansk motorbåtracing, og begi oss rett inn på indrefileten.

    Fra en sportsfiskers synsvinkel var kveldens indrefilet lanseringen av Lowrance Hook2. Lowrance er en av de største aktørene innen marin elektronikk for sportsfiske, og når de lanserer en helt ny serie innstegsmodeller er det spennende. Vi har tidligere testet og skrevet om noen av forgjengerne til Hook2, vi testet Elite HDI HER og Elite CHIRP HER. Mellom disse og helt nye Hook2 kom Hook1, men siden Hook1 bare handlet om hamskifte på kjent hardvare og softvare hoppet vi over den selv.

    Undertegnede og Jeremiah Clark fra Navico (foto: MAA)

    Hook2 er derimot helt ny, designet på nytt fra strømkabelen via ekkoloddgiverne og til menyene. Målet var å lage en serie innstegsmodeller så enkle i bruk at alle kan bruke de, alle kan montere de, og alle skal ha råd til de. Eller «The world`s EASIEST fishfinder» som Lowrance selv sier i videoen sin.

    Etter noen timers tasting og trykking på Hook2, og en inngående prat (eller «forhør» om du vil) med Lowrance sin Product Manager, ser vi frem til å teste Hook2 ute på vannet i 2018. Men foreløpig får vi nøye oss med en mer teoretisk gjennomgang, da Hook2 først kommer til oss her på berget over nyttår.

    Minstemann i serien er Hook2 4x som begynner på 1.230,- inkludert ekkoloddgiver. Som navnet antyder har denne en skjerm på 4 tommer, men i motsetning til sine forgjengere er denne skjermen nå i widescreen-format. Det er ingen hemmelighet at undertegnede ikke er særlig glad i widescreen på små skjermer, men det er bare å innse at jeg tydeligvis er i mindretall, for Lowrance egne brukerundersøkelser etterlater ingen tvil. Derfor kommer både 4 og 5 nå som widescreen, slik de større skjermene gjør.

    Lowrance Hook2 4x (foto: Lowrance)

    Overgangen til liggende skjermformat var i høyeste grad ventet, de fleste konkurrentene har gjort dette ved tidligere generasjonsskifter. Om det ble gjort for å sukre pillen for undertegnede er vel heller tvilsomt, men Lowrance endrer på knappene kontra tidligere modeller, og har endelig kommet med en Exit-knapp. (Som vi har etterlyst i tidligere tester.)

    4 og 5 får også nye festebraketter, og her har Lowrance sendt en gavepakke til RAM-Mounts. Den nye braketten kan nemlig ikke vris. Skjermen kan for all del vinkles opp og ned, men altså ikke vris sideveis slik den kunne før. Nå har aldri 9/12- størrelsene av noen Lowrance-modell kunnet vris, og vi har levd ganske godt med det, men særlig for små skjermer er optimal plassering viktig for å få med seg det som vises. Heldigvis har RAM-Mounts allerede en brakett klar:

    Klikk, vri, vinkle og vend så mye du vil med RAM på Hook2 4 og 5.

    7, 9 og 12 har det samme skjermformatet og samme knappe-oppsett som 4 og 5. Også her kan du med RAM montere stort sett akkurat slik det passer deg om ikke medfølgende brakett gir deg det du ønsker.

    Som for de fleste ekkolodd, med RAM kan de monteres nær sagt hvor som helst.

    Muligheter for variert montering er spesielt viktig i denne prisklassen, rett og slett fordi de typisk monteres i mindre båter hvor designeren sjelden har tenkt nøye igjennom plassering av elektronikk. 4 og 5 er kanskje nettopp noe for båter med tiller-styring (håndstyring, kontra ratt og konsoll) hvor montering på eller rett under rekka er et stort poeng.

    Den kanskje største yttre endringen er dog hverken skjermformat eller Exit-knapp, det er nye koblinger. De klassiske blå, røde og gule skrukontaktene vi kjenner erstattes av trykk-kontakter. Jeg skal ærlig innrømme at når jeg hørte det for første gang, gikk det et lite grøss nedover ryggen til denne elektronikknerden. Et grøss fra gamle dager, hvor nettopp glipping i dårlige kontaktpunkter medførte mye irritasjon, og ikke minst risiko for vann på steder man absolutt ikke skal ha vann. Min bekymring ble dog glatt knust ved å plassere en Hook2 5 nede i et akvarium:

    Hook2 – swimming with the fishes.

    Ser vi nærmere på de nye koblingene, så har de spor som sikrer de, og en gummipakning som sørger for at de holder tett. Fordelen er at de nye kontaktene er fysisk mindre enn de gamle (og dermed lettere å tre gjennom ymse steder i båten) og tar mindre tid å koble til/ fra. For den minste størrelsen er det nå bare en kobling, siden kabel fra ekkoloddgiver og kabel for strøm er en del. Fra 5 og oppover er det fortsatt er to koblinger, en for ekkoloddgiver og en for strøm.

    Plug me in.

    En annen yttre endring er ekkoloddgiverne. Her kommer Lowrance for første gang på mange år med ett helt nytt kjeramisk element inne i ekkoloddgiverne, et element som så går igjen i de tre ekkoloddgiverne til Hook2-serien. I likhet med eksisterende modeller er disse tilpasset Broadband-ekkoloddet Lowrance har operert med i snart ti år, men med ny konevinkel.

    Mens dagens givere som HDI, HST-WSBL og Totalscan tar utgangspunkt i en konevinkel på 20/22-grader ved 200 kHz, har de nye giverne drøye 40 graders konevinkel. Det er svært mye, og vi ser et aldri så lite friere til de som fisker på grunt vann her. Hvordan dette så vil fungere under klassisk norsk saltvannsfiske gjenstår å se, det er en av tingene vi ønsker å teste i 2018.

    De tre giverne følger sine respektive Hook2-modeller i pakker, og dette gir oss hele 12 varianter av Hook2. Oppsummert oversikt over Hook2:

    Hook2 skjematisk.

    Merk at den enkleste 4x (med Bullet-ekkoloddgiver) kun har ekkolodd og kun 200 kHz. Allerede Hook 4X (GPS) har innebygget GPS også, så du kan markere veipunkter og se hvor du har kjørt (slepespor), men denne kan ikke bruke kart. Fra 5x har man mulighet til downscan (med Splittshot-giveren) sammen med det tradisjonelle ekkoloddet (som da også får høy chirp i tillegg til 200 kHz) og fra 5 Combo kommer sidescan (da med Tripleshot-ekkoloddgiveren). Den rimeligste «Alt i ett»-modellen er dermed Hook2 5 Combo. Her får du skikkelig kartplotter og fulle ekkoloddfunksjoner til veiledende pris på 7.290,-

    Vi tror mange sportsfiskere kommer til å avveie nøye om det er 5 eller 7 som gir mest for pengene her. Etter overgangen til widescreen-format på skjermene er på mange måter «7 det nye 5″ for mange. Med 7 får man fin høyde på skjermen for tradisjonelt ekkolodd, samtidig som bredden er den minste jeg i praksis anbefaler for sidescan. Til 8.990,- for Hook2 7 Combo med Tripleshot-giveren gir denne deg som fisker mest grunnere enn 40-50 meter eller så svært mye for pengene, ikke minst med tanke på at dette tross alt er veiledende priser. Og her ligger litt av utfordringen for kjøperen….

    Over Hook2-serien finner vi Elite Ti (og over den HDS). På grunn av konkurransen i markedet har vi jevnlig sett Elite 7 Ti med TotalScan-giveren ned mot Hook2 7 Combo sin veiledende pris. Mellomklassen (Elite Ti) er tidvis såpass prispresset at dersom du først ser på en 7″-skjerm, kan du veldig fort ende ett steg opp og inn på Elite Ti.

    Øverst på tronen finner vi Hook2 12 Combo som med en 12,1» skjerm og Tripleshot-giveren ligger på 16.990,- Det er MYE skjerm for pengene.

    Kongen av innstegsmodellene – Hook2 12 Combo.

    Hva med innsiden da?

    Det er fordeler og ulemper med det meste, og innstilling av ekkolodd er intet unntak. Mens noen av oss knapt kan tenke oss noe mer morsomt enn å justere opp, ned, bort og vekk, anser andre at det kun er en knapp på ekkoloddet som skal brukes til hverdags og det er PÅ-knappen. Hook2 er som skapt for sistnevnte gruppe.

    Hook2 sitt ekkolodd er som nevnt basert på Broadband-ekkoloddet du også finner i toppmodellene, men auto-konfigureringene er vesentlig endret. Nøyaktig hva det betyr i praksis finner vi først ut av når vi har fått testet Hook2 skikkelig en gang i 2018, men vi mistenker at Lowrance nok har skjult mer enn bare litt over på Raymarines Dragonfly-serie her, en modellserie som nettopp har usedvanlig gode auto-funksjoner.

    Ellers er ekkolodd-prosesseringen selvfølgelig rettet mot de nye giverne med svært vid konevinkel, så selv om det vil finnes adaptere som gjør at eldre givere kan brukes vil dette mest være en nødløsning. Hook2 vil bare fungere optimalt med ekkoloddgiverne designet for og med serien.

    At Hook2 skal være enkelt i bruk går igjen i hele meny-oppsettet (interfacen). Ikon-baserte menyer ala smarttelefon, og ikonene er så store og tydelige at de egentlig kunne droppet teksten ved ikonet. Menystyringen er i mine øyne så enkel som det er mulig å få det til på en modell uten berøringsskjerm.

    Hva er IKKE Hook2?

    Dette er et nesten like viktig spørsmål som hva Hook2 er, når det kommer til å avgjøre om denne modellserien passer akkurat deg og ditt bruk. Hook2 er mye mer rendyrket som innstegsmodeller enn sine forgjengere. Dette er «plug and play», ikke «tilpass etter alle ønsker». Sannsynligvis er dette lurt, og vi tviler ikke et sekund på at en stor del av brukerne vil trives svært godt med dette.

    Aberet er nettopp at du ikke kan bygge på en Hook2. Skulle det vise seg at ditt nye Hook2 øker din interesse for ekkolodd såpass at du nettopp vil endre på mer avanserte ekkoloddinnstillinger, eller oppgradere ekkoloddgiveren, da må du også skifte ut din Hook2.

    Hook2 har et absolutt fravær av alt som kan kalles nettverk. Her får du IKKE gitt NMEA-data til en VHF, du kan IKKE få inn AIS og du kan ikke sette flere skjermer i nettverk. Hook2 har heller ikke WIFI, så du kan ikke speile skjermen til et nettbrett eller sitte i stua hjemme med nettbrettet og planlegge ruter og legge veipunkter for så å overføre de trådløst til plotteren din.

    Slukslep – enkelt og effektivt takkel for agnfiske (Hooked+)

    Nygsgjerrig på agnfiske i sjøen? Du kan faktisk komme i gang med det utstyret du allerede har liggende i fiskebagen.

    Av: Endre Hopland

    Agnfiske i sjøen er egentlig veldig enkelt, men det kan absolutt gjøres avansert dersom en virkelig ønsker det. At folk blir forvirret i jungelen av faguttrykk er heller ikke særlig merkelig, for hvem utenom de aller hardeste nerdemiljøene vet egentlig hva et impactshield, en semisirkel eller en up-and-over er for noe? Ikke veldig mange.

    Les også: Glidende takkel til effektivt agnfiske fra land (Hooked+)

    Takkelet vi skal ta en nærmere kikk på i denne artikkelen kan derimot de fleste som noen gang har tatt i en fiskestang relatere seg til. Det består nemlig bare av en sluk, en krok og en liten bit med snøre. Slukslepet er antagelig det enkleste agnfisketakkelet du kan lage, og all kunnskap du trenger for å få det til er evnen til å knyte en vanlig slukknute.

    Det er sluken som utgjør kastevekten på slukslepet, men i stedet for å bruke denne slik den er ment, fjerner du splittringen og treblekroken som er montert i slukhekken. Der splittringen vanligvis er festet, knyter du i stedet en bit med snøre av valgfri tykkelse og lengde. Vanligvis funker 30-40 centimeter med 0,50 millimeter fint til det meste.

    I enden av snørebiten knyter du en enkeltkrok av valgfri modell og størrelse, og denne egner du med ønsket agn. Verre enn det er det ikke, og du er nå klar for å gi deg fisken i kast.

    EFFEKTIV FISKEFANGER: Slukslepet lokker det meste av fisk til hugg, spesielt de som lever på og langs bunnen. (Foto: Endre Hopland)

    Slukslepet kan fiskes statisk, men det fungerer klart best når det dras rolig langs bunnen med mange innlagte stopp. På grunt og mellomdypt vann, og bunn med fine sedimenter, gjør slukslepet ofte fisketuren langt mer minneverdig enn det sluken klarer uten naturlig agn bak seg.

    Les også: Paternostertakkel med en eller to kroker til agnfiske fra land (Hooked+)

    Et slukslep er perfekt til fiske etter arter som hvitting, torsk, hyse, knurr, diverse flyndrer og andre bunnlevende jegere. Det betyr ikke at takkelet må fiskes langs bunn. Et slukslep fiskende midt i sjøen med en lokkende fiskestrimmel eller reke på slep, er ofte uimotståelig for både lyr, sei, sjøørret og havabbor. Ut og test!

    I videoen under kan du i levende bilder se hvordan et slukslep ser ut og fungerer i praksis:

    – Hva trenger jeg egentlig av utstyr for å begynne med surffiske (Hooked+)

    Hei!

    Jeg har tenkt til å starte med surffiske og lurte litt på hva jeg egentlig trenger? Har tenkt å kjøpe et helt enkelt sett med en 14 fots stang som tar 150-200-grams kastevekt. Er litt usikker på hvilket snøre jeg burde ha på snellen, mono kontra braid, og hvilken tykkelse. Og hvis jeg skal gå for braid, hvordan knyter jeg sjokk-fortom på best mulig måte? Skal primært fiske torsk og kveite på strømutsatte plasser. Lurte også på hvordan ferdige tackler er kontra dem man lager selv er? Har ikke spesiell erfaring med å lage tackler.

    – Hilsen Marius

    Heisann!

    Surffiske er moro, så det må du bare begynne med. Mange steder vil du komme langt med karpeutstyr også i sjøen, men dersom målsetningen er potensielt store arter som kveite og torsk, er det ingenting i veien for å hoppe rett på surf-vognen. Som med alt annet her i livet koster kvalitet litt mer, men du vil finne mange gode surfstenger med kastevekt på 150-200 gram for rundt en tusenlapp, og store sneller med baitrunnerfunksjon for 1500-2000 kroner. Begynn gjerne med noe som ikke koster alle sparepengene, og se om dette er noe for deg. Det er dumt å sitte med dobbelt opp av stenger og sneller til fem høvdinger hver dersom det viser seg at du ikke liker fiskemetoden.

    Hva snøre angår handler mye om hvor du fisker. Skal du fiske grunt er det ingenting i veien for å kjøre litt kraftig mono. Det samme gjelder dersom du fisker på steder med stygg bunn, eller bruker sirkelkroker som bare skal sveives inn i munnviken på fisken etter at den har tatt agnet. Skal du derimot fiske litt dypere, og/eller har tenkt å gjøre skikkelige tilslag, bør du kjøre multi. Personlig bruker jeg nesten bare multi, da dette er både tynnere, sterkere og har bedre følighet enn mono. Det eneste braiden er dårligere enn monoen på er slitasje mot skarpe gjestander, samt frost – som stort sett bare et problem under isfiske.

    Hvilket snøre du vil bruke er en smakssak, men multi på ca. 0,25-0,30 og mono på ca. 0,50-0,60 passer fint til ditt skisserte bruk. Noen meter med sjokkfortom fremst må du også ha. Denne kan du avgjøre tykkelsen på selv, men ca. 0,70 er et fint utgangspunkt. Selve bitefortommen som kroken er festet i bør være minst 1,0, og gjerne enda tykkere, også. Det er nemlig denne som får mest julig av skapre fisketenner. Sjokkfortommen kan du skøyte på med mange forskjellige knuter, men en FG knot eller en Uni knot slår sjelden feil. Ta en kikk her for instruksjonsvideoer.

    Hva takkel angår finnes det en del bra som er ferdiglaget, men jeg foretrekker å lage mine egne. I og med at du skal fiske etter torsk og kveite, bør du fiske glidende. Glidetakler er ekstremt enkle å lage på egen hånd, og det anbedales. Bruk voksne kroker og tjukk fortom til torsk og kveite. De tar store munnfuller og fiskene kan bli store. I denne artikkelen finner du oppskriften på hvordan du lager dine egne glidetakler for fiske fra land.

    Utover stengerm sneller, snøre og takler, er skikkelige lodd en god investering. På strømutsatte steder kan såkalte spilesøkker være en nødvendighet for i det hele tatt å klare å holde agnet på plass, mens spesiallagde sandsøkker vanligvis gjør jobben på fin bunn. Ellers er en tripod til å hvile stengene i en fin ting, i tillegg til elektroniske nappvarslere. En rull med elastisk agnstrikk sørger for at du får festet agnet ditt skikkelig, og så er du good to go. Lykke til!

    – Mvh Endre Hopland, Hooked-redaktør og allroundfisker

    Slik startet New Zealand-eventyret for de norske elevene

    Det ble action fra første stund da elevene fra Sportsfiskelinja ved Sund Folkehøgskole nylig landet i fiskeparadiset New Zealand.

    Av: Endre Hopland

    – Det er egentlig helt sykt. Elevene ville fiske så fort som mulig, og det tok ikke lang tid før den første haien satt. Den største av de vi fikk veide rundt 150 kilo, og det tok Hans Visnes Aasen halvannen time å få den opp, sier lærer og reiseleder, Eskil Hennang Røkke, til Hooked.

    Sportsfiskelinja ved Sund Folkehøgskole reiser årlig på en lengre utenlandstur. I fjor var det Belize som fikk besøk av nordmennene, men det er New Zealand som har vært gjengangeren. Det var altså denne perlen av en fiskedestinasjon som ble valget i år, også. De neste fem ukene er øremerket fiske etter stor og sterk fisk i både saltvann og ferskvann.

    Årets tur ble altså sparket i gang med strandfiske etter kobberhai (bronze whaler), en råsterk fisk som på New Zealand jakter helt inne på strendene. Fisket skjer med korte stand up-stenger og kraftige havfiskesneller, noe som naturlig nok gjør kasting utfordrende. Heldigvis trenger ikke agnene å plasseres mer enn ti meter fra land.

    Det norske følget teller ni personer inkludert læreren, og denne første fiskeøkten var det Børge Dreyer og Hans Visnes Aasen som fikk kjørt seg da voksne haier fant agnene deres. Haiene ble selvsagt satt tilbake igjen etter fangst, men minnene blir nok sittende hos de unge fiskerne resten av livet.

    – Nå kjører vi inroduksjon til fisket på New Zealand, med hai og kingfish i sjøen og regnbueørret og vanlig ørret i ferskvann. Vi skal være her i fem uker i år, så det blir mye fisking, sier Røkke til Hooked.

    I playeren under kan du se hvordan ting utartet seg da Hans Visnes Aasen kroket en kobberhai på rundt 150 kilo:

    Asgeir Alvestad gjester Fisk og Preik-studio

    Redaksjonssjefen selv, Lasse Michelsen, er bortreist og Tobias tar over programlederrollen fra sitt lille studio i Lillehammer. På andre siden av landet sitter Adrian Gamman sammen med en av landets dyktigste artsfiskere, nemlig Asgeir Alvestad. Holters faktaspalte, lytterspørsmål og episodens anbefalning er dagens spalter! God fornøyelse!

    Bør vi sveive inn for godt, eller finst det gode alternativer til sportsfiske?

    Det er bare å innrømme det: Av og til går vi lei av å fiske. Når det er tørke eller flom, når klekkingene uteblir eller vi blanker for tiende tur på rad. Sportsfiske innebærer med andre ord stadige skuffelser og nedturer, og det hele kan fortone seg som meningsløst og dyrt. Derfor kan det virke farlig fristende å sveive inn for godt, selge alt utstyret på finn.no og bruke fritida på noe helt annet. Men hva?

    Svaret blir å la seg inspirere av mennesker med andre interesser. Disse som ikke skjønner hensikten med å fiske. Jeg har alle truffet noen slike. Hva er grunnen til at de ikke fisker? Har de et bedre alternativ som ikke innebærer skuffelser, men likevel gir opplevelser? Kan sportsfiske måle seg med meningsfylte gjøremål som å trene eller surre rundt på nettet? Eller er den beste løsningen å begrave seg i arbeid?

    Jeg har undersøkt dette på en lite vitenskapelig, men til gjengjeld mye morsommere måte, nemlig ved å spørre et antall mennesker som ikke fisker. Disse menneskene er fiktive, likevel vil det være mulig å oppdage likheter med venner, slektninger, kolleger og kjendiser.

    Tørrgeir Bindersen (53), papirflytter:

    Kan sportsfiske være tingen for en saksbehandler?

    – Skjønner ikke at noen gidder å kaste bort tida på å fiske. Har de ikke en jobb å gå til? Det jeg kaller er en god dag er en dag på jobben. Da kan jeg behandle saker og drikke kaffe dagen lang.

    Men du må da ha noen ting å gjøre i helger og ferier?

    – Går og gleder meg til mandag og ny arbeidsuke. Arbeid gjør fri, og lediggang er roten til alt ondt, pleide min gamle avdelingssjef alltid å si. Han døde av kjedsomhet dagen etter at han pensjonerte seg.

    Nå tenkte jeg mer på hobbyer.

    – Ja, jo, siden du spør, kan jeg nevne at jeg er på bedriftsidrettslaget i paragrafridning.

    Helsa Helsén (34), helse- og fitnessentusiast:

    – Fiske blir for stillestående for meg. Men jeg spiser fisk ofte. For fisk inneholder omega 3, og det er sunt!

    Men tenker du at selve fisket kan være sunt?

    – Det blir ikke mye trening av å stå og kaste. Skal en leve i 150 år og holde seg ung samtidig, og det vil jeg, er det trening som gjelder. Trening, trening og mer trening. Trening gir livet mening, det er mitt motto.

    Har du noen helsetips til sportsfiskere?

    – Kokekaffe og mat stekt på bål er noe av det verste som fins for helsa. Det er helt sikkert det Lars Monsen fikk borreliose av. Biodynamisk algejuice og gojibær er sunnere. Og bruk av vadere kan føre til impotens. Husk det, gutter.

    Nettdebattant (skal få lov til å være anonym, da både IS og barnevernet mest sannsynlig er ute etter vedkommende):

    – Jeg prøvde en fiskesimulator en gang, og den var KJEMPETEIT. Dessuten smaker fisk VONDT (sånn, der fikk jeg brukt caps lock-tasten). Grandiosa smaker bedre og tar kortere tid å tilberede. Så får jeg brukt mer tid bak skjerm og tastatur. Er dessuten allergisk mot frisk luft, for den er full av chemtrails. Og det er altfor mange innvandrere som fisker. Jeg vil helst sitte i sofaen og fornærme alle jeg kan i et kommentarfelt. Det har jeg lov til, for vi har ytringsfrihet i Norge. Motsier du meg, vil du få høre fra advokaten min!

    Rosa Mascara (22), rosablogger:

    Kunne du tenke deg å fiske?

    – Seriøst? Aldri i verden. For da må jeg ha på meg caps og gummistøvler. Det ser sykt teit ut.

    Det er mange menn som fisker. Kunne du vært sammen med en mann som var interessert i fiske?

    – Nei! For dere snuser, vasker dere ikke og er ustelte på håret! Det ekleste jeg vet er menn som ikke har dusjet eller barbert seg på 12 timer. Jeg liker menn som tenker på utseendet sitt.

    Der fikk vi den. Hva gjør du når du ikke blogger?

    – Leser og kommenterer andres blogger og henger på Instagram og Facebook.

    Du er storforbruker av sosiale medier. Hvorfor er det viktig for deg?

    – Det er kjempeviktig å bli sett, vel. Blir jeg ikke sett, blir jeg deprimert.

    Kjell Triviell (48,5), gjennomsnittsmenneske uten livsløgn:

    Tenker du at sportsfiske kan være noe for deg?

    – Nei, jeg var på fisketur som barn en gang, og det var kjedelig.

    Hva gjør du på fritida?

    – Har ingen spesielle fritidsinteresser. Har prøvd å lese krim. Det ble for spennende. Så da blir jeg heller gående og kjede både meg og kona. Videre har jeg en plen som må klippes og et loft som må ryddes. Er været fint, maler jeg huset, for jeg elsker å se maling tørke...

    – Iver Maudal

    Julepresang til storfiskern – Karsk editition!

    Nå er det snøfall selv på østlandet, julebrusen er å finne i butikkene og snart er jaggu Rudolf på radion også.  Det betyr bare en eneste ting; jula nærmer seg!

    Tidligere i uka fikk vi også en mail som ikke kunne vært særlig bedre timet for oss fiskere. Men det var emnefeltet som fikk oss til å smile – Karsk Edition! 🙂

    Legendariske ABU Garcia har altså laget en sexy julegave ut i fra en Ambassadør 5500CDL

    Samlersettet er nummeret og det finnes kun 50 stk her til lands, så her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid. Settet består av en Ambassadeur 5500CDL med detaljer i 24 karat gull. I tillegg følger det med trekopp, praktisk lommelerke og mynt for blandingsforhold etter gamle tradisjoner. Det hele leveres i en flott gavepakke. Settet er nummerert fra 1-200 og det finnes altså kun 50 stk for salg i Norge. Veil pris: 6999,-

    Om vi får ånden over oss kommer det kanskje flere julegave tips for deg som liker å handle alt 23.!

     

    Her svømmer sverdfisken i nærheten av Paradisbukta på Bygdøy

    Kyrre Gregersen fikk seg en opplevelse utenom det vanlige da han nylig filmet denne sverdfisken i nærheten av Paradisbukta på Bygdøy.

    Av: Endre Hopland

    Som tidligere skrevet fant Marius Skjold Heigård, hans kollegaer og ti barnehagebarn en død sverdfisk på Huk på Bygdøy onsdag formiddag. Etter at Hooked omtalte det oppsiktsvekkende funnet, har fisken også fått oppmerksomhet i flere av landets største medier.

    I etterkant har Hooked blitt kontaktet av flere andre som har observert sverdfisk i Oslofjorden den siste tiden, inkludert Kyrre Gregersen, som filmet den flotte fisken mens den svømte langs stranden i nærheten av Paradisbukta på Bygdøy 20. oktober (se playeren i toppen av saken).

    Området der fisken ble filmet ligger bare noen steinkast unna badestranden på Huk, der Heigård og hans følge altså fant den døde sverdfisken onsdag. Høyst sannsynlig dreier det seg om samme fisk som den Gregersen nylig fanget på film.

    Albin Dal fra sportsfiskeklubben Galskap var onsdag kveld ute og tok vitale mål av sverdfisken på Huk. Fisken var 170 centimeter lang, 19,9 kilo tung og hadde en omkrets på 62 centimeter. Det er med andre ord snakk om en ungfisk.

    – Innholdet i magesekken var nokså fordøyd, men den inneholdt masse fiskebein, så dietten er nokså klar, sier Dal til Hooked.

    Informasjonen sportsfiskeren samlet inn er nå sendt til Havforskningsinstiuttet sammen med en rekke bilder av sverdfisken og dens mageinnhold.

    Ta en kikk på hva Marius fant på en strand på Bygdøy

    Marius Skjold Heigård gjorde store øyne da han så hva Oslofjorden hadde skylt i land på stranden på Huk på Bygdøy i formiddag.

    Av: Endre Hopland

    I løpet av året er det mye rart som blir skylt opp på strendene langs kysten vår, inkludert døde fugler, fisk og pattedyr. Død var også fisken Marius Skjold Heigård, hans kollegaer og ti barnehagebarn kom over på Huk onsdag formiddag. Å finne en død fisk på stranden er i seg selv uvanlig, men når det er snakk om en sverdfisk, og funnstedet er hovedstaden i kalde Norge, blir situasjonen en ganske annen.

    Les også: Sverdfisk i Lærdalselva

    – Dette er veldig spennende. Sverdfisken er jo en helt fantastisk art som ikke hører til i Norge, men som kan ta næringsvandringer helt opp til oss fra sørligere havområder. Det er registrert fangster nokså langt nord i Norge, men opp gjennom årene har vi bare fått melding om en god håndfull individer. Det er helt klart veldig spesielt hver gang vi hører om disse fiskene her hos oss, sier seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Leif Nøttestad, til Hooked.

    Fisken som ble funnet på Bygdøy onsdag formiddag ble hverken veid eller målt, men var anslagsvis 175 centimeter lang, inkludert det imponerende spydet i front. Størrelsen harmonerer ifølge Nøttestad bra med de tidligere sverdfiskobservasjonene fra norske farvann.

    – Størrelsen på fiskene her hos oss ligger vanligvis på 25-30 kilo. Dette er relativt unge fisker, og når vi får melding om observasjoner, fangster eller funn, er det nesten alltid snakk om enkeltindivider. Sverdfisken svømmer nordover på næringsvandring, for vi har et fantastisk matfat for den utenfor kysten vår, sier Nøttestad til Hooked.

    En skulle kanskje tro at kalde Norge ikke var et særlig gunstig oppholdssted for en fiskeart som er vant til varmen i sørligere havområder, men det er faktisk ikke tilfellet.

    Les også: Hva kreves egentlig av utstyr og kunnskap for å fiske diger størje?

    – Får sverdfisken ti-tolv grader eller mer går det helt fint, men den klarer seg i lavere temperaturer, også. Den tåler i det hele tatt et stort spekter, da dette er en art som også dykker dypt, der vannet alltid er kaldt, sier han til Hooked.

    MEGET SPESIELT: Det er ikke hver dag det observeres sverdfisk i Oslofjorden. (Begge foto: Privat)

    Hva fisken som ble skylt i land på Huk døde av er det ingen som vet, og det får vi antagelig aldri vite, heller. Nøttestad håper likevel det er mulig å få tak i levningene etter fisken, og oppfordrer alle som eventuelt skulle komme over en sverdfisk i norske farvann ved en senere anledning om å ta kontakt med Havforskningsinstituttet.

    Les også: Her svømmer sverdfisken i Lærdalselva

    – Vi har veldig liten kunnskap om sverdfisken som oppholder seg i norske farvann, og vi er helt avhengige av at folk tar kontakt dersom de får, finner eller ser et eksemplar, sier han til Hooked.

    Bjørn har funnet den hellige gral tre ganger på under to måneder

    Den 16. september i år hadde bare seks fiskere fått den digre og ekstremt sjeldne svartskaten på stang. På under to måneder har tallet steget til ni.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg er helt ferdig nå. Bein og armer fungerer ikke, og hodet er så vidt slått på. Dette er helt sykt. Helt, helt sykt. Nå er det bare å selge båten og finne seg noe annet å gjøre på. For en fisker i Norge blir det ikke større enn dette, sier en emosjonell Bjørn Florø-Larsen til Hooked bare minutter etter at hans livs fisk har fått svømme tilbake til Trondheimsfjordens mørke dyp.

    Les også: Her bader Irvin med den ekstremt sjeldne dypvannsfisken

    For under to måneder siden så Bjørn Florø-Larsen, klubbkameratene hans i NKML og for så vidt det øvrige artsfiskemiljøet i Norge på den mystiske svartskaten som noe helt utopisk de sannsynligvis aldri kom til å få på stang. Frem til 16. september i år var arten nemlig bare tatt seks ganger. Samtlige av disse fangstene stammer fra ytre deler av Trondheimsfjorden, med fem fisker landet fra Frederick Kullins M/S Gotland og en fra en leid båt med en over gjennomsnittet heldig fisketurist bak staget.

    Søndag 17. september ble alle statistikker brutt da Sverre Magnus Selbach kroket en blytung fisk fra kompis Bjørn Florø-Larsens storfiskskute Black Pearl 2.0 like utenfor Trondheim. Fisken viste seg nemlig å være en svartskate på 182 centimeter og 38 kilo, det nest største eksemplaret av arten som noen gang er tatt på stang, og det aller første fra indre deler av Trondheimsfjorden.

    Den fantastiske fisken ble tatt som bifangst under spisskatefiske, men der det finnes en skate, er det ikke umulig at det finnes flere. To helger senere var derfor Florø-Larsen på plass igjen, denne gangen med kompis Irvin Kilde som matros. I et forferdelig vær kroket også Kilde en blytung fisk i dypet, og etter mye sveiving kunne nok en svartskate landes. Denne var 162 centimeter lang og 23,5 kilo, og den var altså tatt under målrettet fiske.

    Å finne en plass som beviselig huser svartskate i flertall er en tilnærmet umulig oppgave, men dette har altså Bjørn Florø-Larsen og co. klart. At skipperen selv, som altså assisterte med landing, veiing og fotografering av begge de fantastiske fangstene i september, kom til å satse videre etter den hellige gral blant fiskene våre, trenger en ikke være født på en helligdag for å skjønne.

    Les også: Denne ekstremt sjeldne kjempen dro Sverre opp rett utenfor Trondheim

    Etter en resultatløs økt sammen med Christer W. Gjøvaag for en ukes tid siden, brente Florø-Larsen på ny utover fjorden tidlig søndag morgen. Denne gangen var Sverre Magnus Selbach tilbake som matros på Black Pearl 2.0, og som den sporty typen han er, valgte han konsekvent å fiske uten slep og store agn hele dagen. Dersom det skulle vise seg å være en svartskate til der nede i dypet, hadde denne nemlig kapteinen sitt navn på seg.

    Fiskedagen ble seig. Noen hågjel og en feilkroket lange var lenge fasiten, og da mørket kom sigende på, spurte matrosen hvor lenge skipperen ville hold det gående. Halv åtte ble satt som tidslimit, og med under to timer igjen på uret var ikke troen voldsom. Men så runnet det hos Florø-Larsen, og det runnet på ekte skatevis. Fisken fikk god tid på seg før tilslaget ble satt, og som de to foregående gangene var det bom stopp i andre enden.

    Florø-Larsen og Selbach befant seg nå i den surrealistiske situasjonen at de faktisk visste at det var en svartskate i andre enden. Dette gav en meget spesiell stemning om bord. Den blytunge fisken måtte likevel sveives opp gode 400 meter i kraftig fullmånestrøm, og med stadig svinnende dagslys ble settingen noe helt utenom det vanlige.

    Det ble en lang og tung sveiveøkt for kaptein Florø-Larsen, men til slutt kunne Selbach gripe både leaderen og det enorme, svarte flaket som kom seilende i strømmen. Svartskate nummer tre på under to måneder var et faktum, og endelig var det skipperen sin tur til å lande denne dinosauren av en fisk.

    Les også: Sjekk Vilhelm sin rekordstore spisskate

    Vel oppe i båten ble den massive svartskaten målt til 172 centimeter fra snutespiss til haletipp. Med et breddemål på 125 centimeter, stoppet vekten på meget pene 33 kilo. Dermed er dette den tredje største svartskaten som noen gang er tatt på stang, bare slått av Selbach sin 38-kilos og Jonas Botilsruds fantastiske norgesrekord på 199 centimeter og 49,16 kilo.

    Etter noen kjappe bilder ble fisken løftet ut i sjøen igjen. Her holdt Selbach den mens skipperen fikk på ser ursuiten, og for andre gang på en god måned ble det svartskatebading i Trondheimsfjorden (se video nederst i artikkelen). Etter at svartskaten, som mangler svømmeblære og derfor tåler trykkforskjellen fra dypet til overflaten godt, hadde svømt tilbake igjen, var det bare å komme seg hjem igjen. Dagen kunne ikke nemlig ikke bli bedre.

    NOVEMBERSVØMMING: Her svømmer Bjørn Florø-Larsen med en svartskate på 172 centimeter og 33 kilo. (Foto: Sverre Magnus Selbach)

    – Det er bare helt drøyt hele opplegget. Som Sverre så fint sa det: Dette er kanskje denne følelsen folk snakker om når de får unger. Den store forskjellen er jo at unger er ganske mye enklere å få enn svartskate, sier en helt sluttkjørt Bjørn Florø-Larsen til Hooked etter å ha svømt med det han ikke nøler med å kalle sitt livs fisk.

    UTOPISK: Bjørn Florø-Larsen med sitt livs fisk. (Foto: Sverre Magnus Selbach)

    Akkurat det sier ikke så rent lite. Den Trondheim-bosatte siddisen har nemlig fått alvorlig mye bra fisk opp gjennom årene. Blant annet har han verdens største, stangfangede brosme og en kveite på hele 161,65 kilo fra indre deler av Trondheimsfjorden på samvittigheten.

    – Jeg har fått oppleve mye fantastisk gjennom fiskingen, og det har blitt noen fangster jeg aldri kommer til å glemme, men denne her knuser alt. Dette er drømmefisken over alle drømmefisker. Jeg har gitt beskjed på jobb om at jeg kommer seint i morgen, for dette her må feires noe helt alvorlig, sier han til Hooked.

    Les også: Hvitskatebonanza ved Europas endepunkt

    For ordens skyld er det ikke uten grunn at svartskaten kalles den hellige gral blant fiskene våre. Arten lever dypt, blir stor og er veldig sjelden. I tillegg vet vitenskapen fryktelig lite om artens levesett, vekstkurve, formering og egentlig det meste annet, også. Forhåpentligvis kan vevsprøvene kongen av Trondheimsfjorden og co. har tatt av de to siste eksemplarene bidra til å gjøre noe med dette.

    – Jeg er i utgangspunktet ikke noen tatoveringsperson, men jeg har alltid sagt at dersom jeg får svartskate, så skal denne foreviges på kroppen. Så nå blir det visst tatovering. Men først skal det feires, sier Florø-Larsen til Hooked.

    I playeren under kan du se Bjørn Florø-Larsen svømme med- og filosofere rundt fangsten av drømmefisken sin: