More
    Home Blog Page 24

    Drømmefisken mai: Taretorsk og ørretdorging etter Bekkis-metoden

    Hver måned deler vi ut fire premier i Drømmefisken, blant annet for månedens historie og månedens bilde. I mai går disse til Simen Holler og Øystein Davidsen.

    Av: Endre Hopland

    Maivinnerne i vår store fiskekonkurranse Drømmefisken er kåret, og det var Kim Erik Tanglien som stakk av med premien for månedens største fisk, mens Kristoffer Flesaker kapret månedens jurypris.

    Les også: Vinn unik tur til Alaska verdt 250 000 kroner – dette er Drømmefisken

    De to andre prisene vi deler ut på månedlig basis er månedens historie og månedens bilde.

    I mai går premien for månedens bilde til Øystein Davidsen, som nok en gang har plukket seg en fin middagstorsk, denne gangen et eksemplar som tydeligvis har holdt seg i nærheten av taren, og har fargedrakt heretter.

    Premien for månedens historie går denne gangen til Simen Holler. Heller ikke denne gangen er bidraget særlig langt, men som nevnt tidligere er det heller ikke poenget i denne kategorien. Et lite innblikk i deltakernes fiskeliv er det vi er på jakt etter, og da holder det gjerne med en setning eller to. Her er hva Holler skriver:

    Var ute og prøvde meg på litt dorging her om dagen, og jeg brukte wobbler slik jeg har sett Cato Bekkevold gjør det. Jeg rodde til armene holdt på å falle av, men jeg fikk min belønning til slutt, i form av dette monsteret på hele 225 gram!

    Både Davidsen og Holler vinner hver sin Cato Bekkevold-DVD om fjellfiske etter ørret og røye i Tydal. Kanskje det er nye tips å plukke opp her, i alle fall for Holler?

    Ønsker du å delta i Drømmefisken? Gå til www.hooked.no/drommefisken for å registrere deg og få muligheten til å vinne flotte premier hver eneste måned. Alle artikler og filmer om Drømmefisken finner du på www.hooked.no/dromme.

    En kjapp en med Lars Monsen

    Vi rakk en kjapp runde med sjølveste Lars Monsen på Camp Villmark for en liten stund tilbake som nå er høyaktuell i forbindelse med hans nye TV serie med NRK Natur. Er han en fisker eller jeger? Foretrekker han øl eller vin, hva er dette nye turkonseptet han har på gang? Og er han tøffere enn Chuck Norris?

    En kjapp en med Lars Monsen from HOOKED.no on Vimeo.

    Fluefiske i Oslomarka – Fluefiske for nybegynnere – OFA Fiskeskole EP2

    Nysgjerrig på det å komme i gang med fluefiske i Oslomarka? Vi ble med Jon Erlend Dahlen til Nordmarka for å lære alt vi trengte for å komme i gang. Enkel insektslære, hvordan lese vann, tider på året, fluevalg, teknikker etc. I tillegg får du tips om utstyret du trenger som stang, sneller, liner og liner. Schitt fische! PS husk fiskekort og mer info på http://www.ofa.no
    Episode 1, Haspelfiske. Finner du her 

    Klart for 24 timer med direktesendt fisking, og norsk havfiske står sentralt

    FISKE-TV: Geir Sivertzen (t.v.), Bilal Saab og Matt Hayes (innfelt) drar i gang World Fishing Day med tre timer med livefisking fra Sørøya.

    Med selveste Matt Hayes som fiskende programleder, skal det sendes tre timer fra Sørøya når Fishing TV kjører et døgn med livefisking fra hele verden sankthansaften.

    Endre Hopland

    Norge vil spille en sentral rolle når Fishing TV, i forbindelse med World Fishing Day, sender et helt døgn med direktesendt fisking lørdag 23. juni. Her vil seerne bli tatt med på fiske fra New Zealand, gjennom Asia og Europa og hele veien opp til Alaska.

    Til sammen skal det sendes fiske-TV fra hele 24 land, og ballet åpnes med tre strake timer fra Sørøya. Her vil programleder Matt Hayes være med Geir Sivertzen og Bilal Saab fra BigFishAdventure Sørøya ut på havet utenfor den kjente fiskeøyen vest i Finnmark, og det er selvsagt havfiske i verdensklasse som står på programmet.

    Innovasjon Norge og Nordnorsk Reiseliv har sammen med norske reiselivsbedrifter utviklet havfiske til å bli en bærekraftig næring langs kysten, og Sørøya er stedet for flere rekorder og større fisk enn noe annet sted. Det er derfor valgt til å representere Norge under sendingen fra World Fishing Day, der stedet vil bli vist frem for et globalt publikum, sier prosjektleder for BigFishAdventure Sørøya, Geir Sivertzen, til Hooked.

    Målsetningen med å sende livefisking i et helt døgn er å introdusere fiske for enda flere, ikke minst kvinner og barn, men arrangørene lover også plenty med action og fantastisk underholdning for resten av familien.

    – Showet organiseres av fishingtv.com, som har et meget bredt og spennende tilbud innen fiske på nett. Ved siden av å være topp underholdning er dette også flott markedsføring av både fisking og Norge, sier Sivertzen til Hooked.

    Dersom du vil følge den globale fisked-sendingen registrerer du deg her. Sendingen er altså live og i tillegg helt gratis.

    Mathias (22) med historisk fangst – første sardin tatt på stang i Norge

    Mathias Botnen trodde først det var en liten sild som hadde tatt sluken hans, men fangsten skulle vise seg å være langt mer spesiell enn som så.

    Av: Endre Hopland

    Det var egentlig havabbor Mathias Botnen og kompis Peter Stenhjem Lie var på jakt etter da de tok med seg fiskestengene og kjørte til Sotra utenfor Bergen lørdag kveld. Sistnevnte fikk også et eksemplar av targetarten etter bare fire kast, og turen var sånn sett en suksess allerede fra starten av. Å få havabbor på stang på Vestlandet er kult nok i seg selv, men den når likevel ikke helt opp til fisken som noen timer senere tok Møresilda Botnen fisket med. I alle fall ikke sett med en norsk artsfiskers øyne.

    Les også: Denne vesle tjukkasen er ny norgesrekord

    – Etter at Peter hadde fått havabboren sin var det makrell og knott som dominerte utover kvelden, og førte til mindre og mindre motivasjon. Etter hvert flyttet jeg meg bort til et område vi enda ikke hadde fisket på, men også her var det makrellen som var mest i støtet. Fisk nummer to kjentes likevel litt annerledes ut, og jeg hadde et magert håp om havabbor. Dette forsvant kjapt da jeg så det var en liten sildefisk som satt på den 18 gram tunge sluken. Jeg har ikke fått sild før, så jeg syntes egentlig det var kult nok med en ny art, men det skulle altså vise seg å være ganske mye drøyere fangst enn først antatt, sier Mathias Botnen til Hooked.

    Fisken, som var 24 centimeter lang og 127,7 gram tung, ville vært en nokså beskjeden sild dersom den hadde vært et eksemplar av denne arten. Det var den den ikke. Da karene bestemte seg for å gi seg ble nemlig fisken vasket, og da mistet den en del skjell. Under skjellene kom en rekke mørke prikker til syne langs fiskens sidelinje, og slikt har ikke silden.

    FØRSTE I NORGE: Denne sardinen er den første som er tatt på stang i Norge. (Foto: Peter Stenhjem Lie)

    – Det var da vi oppdaget prikkene at mistanken om en annen art kom sigende, og etter litt snapper til forskjellige fiskefolk, la jeg meg med en tanke om at det kunne være snakk om stamsild eller maisild, til tross for at hodefasongen ikke stemte helt, sier Botnen til Hooked.

    Stamsild og maisild er to fiskearter i sildefamilien som ligner veldig på hverandre, og som relativt jevnlig finner veien til norske farvann. At de tas på stang hører likevel til sjeldenhetene, og for en norsk artsfisker ville det utvilsomt vært en stor skalp å kroke en av de disse. Både maisild og stamsild har for øvrig de karakteristiske svarte prikkene langs sidelinjen som også fisken til Botnen hadde, så at fiskeren selv tenkte i disse baner er slett ikke rart.

    I Facebook-gruppen Norske artsfiskere ble det også snakket om stamsild og maisild da Botnen postet bildene, men det ble også påpekt fra folk som faktisk har fått disse fiskene tidligere at fiskens hodeform og munn ikke så ut slik den burde. En av biologene i gruppen mente derfor at det måtte være en sardin, en art som aldri tidligere er tatt på stang i Norge. Dette viser seg også å stemme.

    Les også: Stor fisk og spesielle arter under artsfisketreffet i Hardanger

    – Dette er nok en sardin, ja. Beinstrekene på gjellelokket er også et kjennetegn, i tillegg til de svarte prikkene. Det tas litt sardiner som bifangst sammen ned sildestammen i Nordsjøen, men det er jo langt til havs. Stangfangster i Norge har jeg aldri hørt om, og det er veldig spesielt at den i det hele tatt er så kystnært at den kan nås fra land, sier havforsker og fiskeekspert Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet til Hooked.

    Bjelland ser ikke bort fra at Vestlandets unormalt høye overflatetemperatur i mai og så langt i jun har spilt en vesentlig rolle for at sardinen har rotet seg inn i Sotras fjæresteiner.

    – Dette er nok en art som kommer opp kanalen og spres langs nordsjøkysten, men jeg kan ikke huske andre tilfeller der vi har fått melding om sardiner fra Vestlandet på forsommeren. De eksemplarene vi har hørt om har helst vært fra langt ute i Skagerrak. Å få en på stang fra land i Norge er nok helt unikt, sier han til Hooked.

    Dette harmonerer bra med de offisielle norske sportsfiskerekordlistene. Her er det nemlig ikke oppført noen norgesrekord på sardin, men dette kommer til å endre seg veldig snart.

    MER FORNØYD ENN DET SER UT TIL: Da dette bildet ble tatt trodde Mathias Botnen at han hadde fått en liten sild. Det hadde han ikke. (Foto: Peter Stenhjem Lie)

    På verdensbasis er derimot sardinene veldig vanlige. De små sildefiskene opptrer i enorme stimer, og i det kommersielle fisket er de varmekjære sølvskapningene en av verdens viktigste arter. Kommersielt fiskes de helst med not, og arten blir sjelden over 20 centimeter lang. Botnen sin fisk  på 24 centimeter er med andre ord et digert eksmplar, og fiskeren selv kommer nå til å gjøre krav på norgesrekorden.

    – Det er utrolig kult å være førstemann til å få en art på stang i Norge. For oss artsfiskere er jo dette den store drømmen, selv om en art som sardin selvsagt er ren bingo når en faktisk fisker målrettet etter havabbor. Det hele er litt surrealistisk egentlig, men veldig moro. Og det skal selvsagt sendes rekordkrav på fisken, sier 22-åringen til Hooked.

    Ti minutter med grov ørret – Team Gråstein oppsummerer vårfisket

    Vårens ørretfiske i Skogseidvatnet har vært noe helt utenom det vanlige for våre samarbeidspartnere i Team Gråstein. Denne filmen vil du ikke gå glipp av.

    Med agn får du mer fisk, også når du fisker fra land (Hooked+)

    Det finnes knapt noe i hele verden som er mer spennende enn når det begynner å tikke fra en frikoblet snelle. Kystmeite er også så enkelt at en egentlig bare må prøve det.

    Av: Endre Hopland

    Sjømeite fra land blir stadig mer populært i gamle Norge. Det er ikke uten grunn. Det rike artsmangfoldet vi har i sjøen, og de svært gode sjansene for å få fisk, er kanskje den viktigste årsaken til den økende populariteten. At en alltid har mulighet til å komme i kontakt med både store fisker og – i alle fall for den vanlige sluk- eller fluefisker – uvanlige arter, gjør ikke fisket mindre attraktivt. Det er også verd å nevne at kystmeite fint kan være et lavterskelfiske, som ikke trenger å koste skjorten. Med mindre en har mange skjorter å avse, selvsagt. Når det er sagt, litt greier må en jo ha med seg når en skal meite i sjøen, for en ønsker jo å presentere agnet på best mulig måte. Da spiller både takkel, kroker og søkker en rolle.

    For å ta det siste først: Bruk kroker tilpasset fisken du i utgangspunktet er på jakt etter. En fisker ikke lomre og havål med samme rigg. Selvsagt vet en aldri hva som kan ta agnet under fiske i sjøen, det er tross alt litt av moroa, og at stor fisk bare tar store agn er en grovt overdrevet myte. Men en har vanligvis et utgangspunkt, noe en er på jakt etter, og det er også dette en rigger for.

    Som en tommelfingerregel kan en likevel ha i bakhodet at kroker med godt stål og spiss tupp trumfer kroker med dårlig stål og sløv tupp. Dette høres banalt enkelt ut, men når valget står mellom fem kroker til 59 kroner eller 10 kroker til 29 kroner, er det lett å tenke kvantitet fremfor kvalitet. Det angrer du på den dagen kroken knekker i kjeften på en storfisk. Og det skjer. Tro meg.

    Selv sverger jeg stort sett til Owner-kroker i forskjellige størrelser, men dette er en smakssak. Det finnes mye bra på markedet.

    Tre smarte takkel

    Krokene er viktige under kystmeite, men takkelet kan være selve forskjellen på suksess eller fiasko. Noen fisker er sky, og spytter agnet ved det minste tegn til at noe er galt. Andre fisker igjen er avhengig av å se eller lukte agnet godt, og gir blanke i alle faresignaler når godsakene først er funnet. Kunnskap om fisken du er på jakt etter sitt levesett øker derfor mulighetene for en vellykket fisketur betraktelig, så litt bakgrunnsarbeid skal aldri undervurderes.

    Men så var det selve presentasjonen av agnet, da. Et kystmeitetakkel kan være så mangt, og ofte kan en sluk med en snørestump og en egnet krok i enden være mer enn nok for å få fisk, spesielt på grunnere vann. Men om vi nå tar utgangspunkt i litt dypere fiske, er det grovt sett tre ulike takkel som gjelder, i alle fall for mitt vedkommende: Pulley, glidende og paternoster (se faktaboks nederst i saken).

    Varianter av disse finnes det nok av, og her er det egentlig bare fantasien som setter grenser. Men nå gjør vi det altså så enkelt som mulig. Veldig grovt regnet fisker det glidende takkelet helt nede ved bunnen, mens pulley- og paternostertakkelet serverer agnene over bunn. Hvor mye over er det du selv som avgjør når du knyter opp takkelet. Glidende er fint til fisk som tar med seg agnet, og bruker litt tid på å få det i seg. Pulley og paternoster er i utgangspunktet for nokså kjappe tilslag.

    Ytre påvirkning avgjør søkkevalget

    Når det kommer til søkker har vi også mye å velge blant. Her er det vanligvis ytre påvirkning som avgjør hva en skal, eller i det hele tatt kan fiske med. Om det blåser stiv kuling midt imot kommer du ikke langt med et pæresøkke på 20 gram. Under rolige forhold og lite strøm kan dette søkket derimot være midt i blinken. Vanlige kystmeitesøkker er de klassiske pæresøkkene, sandsøkker og spilesøkker.

    Den viktigste funksjonen til et søkke er naturlig nok å få agnet ned til bunnen. Dette er en oppgave det meste som synker klarer. Men så var det dette med ytre påvirkning, da. Under kraftig strøm vil et spilesøkke holde takkelet ditt på plass ved bunnen. Et sandsøkke vil på sin side holde bedre fast i fine sedimenter enn for eksempel et pæresøkke, som på en sandstrand med skvulpende bølger vil rulle rundt.

    Ofte kan denne rullingen være en fordel, da den gir liv til agnet, men om du ønsker at agnet skal ligge i ro, velger du noe annet enn et pæresøkke. Med mindre det er helt stille, og null strøm.

    En har i det hele tatt mye å velge i også på søkkefronten. Selv kjører jeg vanligvis spilesøkker under kystmeite. Disse griper fast i det meste, og rykkes greit løs ved tilslag.

    Agn for alle anledninger

    Kystmeite er et vidt begrep, og på ingen måte noen eksakt vitenskap. Men som ved alt annet fiske gjør en det en kan for å optimalisere muligheten for fast fisk. Og det viktigste av alt i denne ligningen er derfor agnet, eller måten agnet blir fisket på.

    Mange arter er utpregede jegere, som blir trigget av bevegelse. Disse tar det ofte ikke så tungt om det er en fiskestrimmel eller en reke som passerer. Små ting i bevegelse blir sett på som mat, uansett. Andre arter igjen tar helst agn som ligger i ro på bunnen. Å gi et godt fasitsvar på hva du på generelt grunnlag skal meite med i sjøen, er derfor vanskelig. Det er likevel fisk i forskjellige utgaver som funker best til det meste. Hel fisk, halv fisk, fiskebilter eller lange fiskestrimler.

    Enkelte arter foretrekker til og med bare et fiskehode. Makrell og sild er bankers for det meste, men en bruker det en har tilgjengelig. Akkar er også et godt agn til mye, på lik linje med både kokte og rå reker. Forskjellige typer skjell er snacks for mange av havets skapninger, og børstemark, sandmark og vanlig meitemark blir neppe avslått heller, selv om sistnevnte tåler saltvann nokså dårlig. Ha ellers i bakhodet at det kan være lurt å flytte litt på agnet innimellom. Bevegelse trigger ofte angrep.

    Oppgrader gradvis

    Når det kommer til stenger og sneller er det hele ganske enkelt. Bruk det du har for å prøve deg frem, og oppgrader eventuelt etter hvert. Selv fisker jeg mye med surf- og karpestenger etter havål, piggskate og diverse flatfisk.

    Surfstengene er laget for å tåle mye juling og tunge kastevekter, men det er ingenting i veien for å bruke en vanlig kastestang på ni-ti fot under kystmeite. Går du deg i en tikilos havål har du kanskje en case, men det skjer ikke hver dag. Eller rettere sagt natt.

    Et godt utgangspunkt er å prøve seg frem. Takkel, lodd, kroker og agn som er beskrevet her kan fint tilpasses ens egne fiskeplasser. Noen kystmeiter i dype fjorder, og for å kunne fiske fornuftig på 200-300 meters dyp kreves kraftig utstyr. Andre igjen kaster 100 meter på hvite sandstrender, men havner ikke dypere enn to meter likevel.

    Her kan utstyret med fordel være lettere. Med mindre det er mye vær, da. I det hele tatt handler det hele om å velge utstyr som passer til det du fisker etter og hvor. Det viktigste av alt er likevel å komme seg ut og prøve. En får ikke fisk hjemme i sofaen.

    Disse taklene må du kunne:

    * Paternostertakkelet består av en takkelstamme med en eller flere, utstikkende krokfortommer med krok på. Søkket festes i bunnen av takkelet. Et godt takkel om en ønsker å presentere agnet litt over bunn, men ikke ideelt for de lengste kastene.

    * Pulleytakkelet består av en glidende takkelstamme med krokfortom i den ene enden og søkke og et såkalt impactskjold i den andre enden. Kroken festes i skjoldet før en kaster, og løses automatisk ut i det riggen treffer vannflaten. Dette er mitt soleklart foretrukne takkel under kystmeite på kupert bunn, mest fordi det er et takkel med god aerodynamikk, som en uproblematisk kan kaste langt.

    * Glidetakkelet består av en glidebom, som topshoten fra hovedsnøret trekkes gjennom. Søkket festes i glidebommen, og krokfortommen i topshoten som er tredd gjennom bommen. Dette er mitt foretrukne takkel under kystmeite på flat bunn. Takkelet tillater at fisken kan ta med seg agnet et godt stykke uten å møte motstand, noe som ofte er en fordel.

    Alle disse kveitene er tatt på stang på over 500 meters dyp

    GODT KVEITEFISKE I SØR: Espen Abrahamsen x2 (f.v.), Roger Nilsen og Kim Erland Lie har alle fått fine kveiter på over en halv kilometers dyp langt ute i Langesundbukta. (Alle foto: Privat)

    De fleste forbinder kveitefiske med grunt vann i Nord-Norge, men ingen regel uten unntak. I Skagerrak liker arten seg tydligvis på over 500 meters dyp.

    Av: Endre Hopland

    I juli 2014 hadde Espen Abrahamsen og Roger Nilsen i Trutta Raymarine en helt ellevill fiskedag på 580 meters dyp i Skagerrak. Fire hvitskater, en svær kloskate og en kveite på 30 kilo ble vinsjet opp fra dypet. Hvitskatene er tallrike i området og var ingen voldsom overraskelse, men det var til gjengjeld både kloskaten og ikke minst kveiten, som altså oppholdt seg alvorlig mye dypere enn det som er vanlig for arten. Nå viser det seg at fangsten slett ikke var et blaff, heller.

    Les også: Nå skal alle kveiter over to meter settes tilbake igjen

    I slutten av mai i år var nemlig Abrahamsen ute på dypet igjen, denne gangen sammen med Anders Larsen. På over 500 meters dyp kroket han nok en gang noe tungt, og etter en lang sveiveøkt kom en pen kveite på 22 kilo til syne. Fiskedagen bød ellers på flere hvitskater og stor brosme, så det var lite å klage på for Langesund-karene.

    I fiskemiljøet sprer rykter om storfangster seg kjapt, og bare en liten uke senere var en annen delegasjon fra Langesund ute på dypet og prøvde lykken. Etter plasstips fra Abrahamsen la Hans Marius Kaasa, Arnon Bohnhorst og Kim Erland Lie seg til å fiske etter hvitskate, og i løpet av dagen så tre eksemplarer av arten båtdekket før de ble satt tilbake igjen. Helt på tampen kroket Lie også noe blytungt, og etter en lang sveiveøkt kunne nok en kveite landes, denne gangen en 32-kilos.

    Allerede dagen etter reiste Abrahamsen, Nilsen og Larsen langt til havs igjen, og nok en gang hugg det tungt på over 500 meters dyp. Denne gangen ble det fisket målrettet etter kveite, og det var hos Nilsen det smalt. Etter en sveiveøkt på over en halv time, inkludert to lengre utras, kunne en kveite på 44 kilo landes. Dette er altså den tredje kveiten fra denne området i løpet av bare noen uker, og den fjerde totalt. Fiskene er vel og merke tatt på tre forskjellige plasser, men området er det samme.

    Les også: Sjekk hva Espen dro opp fra 440 meters dyp

    Langesundbukta er ikke ukjent med kveitefangster, heller ikke på stang, og de to festivalkveitene på 102 og 91 kilo som Runar Kabbe fikk tidlig på 90-tallet er smått legendariske i den norske sportsfiskehistorien. Det er også tatt flere andre kveiter i løpet av Langesundfestivalens 29-årige histore, blant annet en 50-plusser signert Stig Rønningen. Felles for disse fangstene er likevel at de er nokså gamle og at fiskene er tatt på mer normale kveitedyp. Det er ikke de ferskeste fangstene.

    Nå er det ikke unormalt at store kveiter trekker dypt for å gyte, men dette er en vinteraktivitet. Om sommeren jakter arten vanligvis på grunt vann, og lenger nord i landet er det ikke uvanlig å treffe på store individer på bare noen får meters dyp. I Skagerrak er tydeligvis spillereglene litt annerledes.

    Les også: Flat knallsuksess på 580 meter

    – Det er jo rimelig spesielt å finne et kveiteområde på over en halv kilometers dyp, og faktisk kunne fiske målrettet etter arten med suksess. Men det er moro, da. Vi har også mistet flere veldig tunge fisker som kan ha vært både kveite og håkjerring. Det er et nokså kult fiskeområde, sier Roger Nilsen til Hooked.

    Miljøvernforbundet har anmeldt ulovlig utsatt abbor i Lille Lungegårdsvann

    Miljøvernforbund ser svært alvorlig på at det spres abbor over en lav sko i Bergen. Nå er funn av den uønskede fisken i Lille Lungegårdsvann anmeldt.

    Av: Endre Hopland

    – Etter å ha mottatt bilder av fiskearten abbor fisket i Lille Lungegårdsvann i Bergen sentrum har Miljøvernforbundet i dag anmeldt ukjent gjerningsperson for ulovlig spredning av en fremmed art på Vestlandet, skriver Norges Miljøvernforbund på egne nettsider.

    Som vi skrev tidligere i uken finnes det nå abbor i veldig mange vann i Bergensområdet, noe som kan få svært alvorlige konsekvenser for den økologiske sammensetningen i vannene der arten blir introdusert.

    – Både Miljøvernforbundet og lovverket ser svært alvorlig på dette, og vi vil i fremtiden anmelde alle nye forsøk på å spre fremmede fiskeslag til elver, vann og vassdrag i regionen, melder forbundet.

    De peker samtidig på at Lille Lungegårdsvann isolert sett er noe spesielt i denne sammenhengen, da det utenom ål ikke er noen arter her som kan spre seg naturlig.

    – Det er likevel vår frykt at faren for videre spredning øker dramatisk når utbredelsen øker. Vi ser derfor på utsettingen til Lille Lungegårdsvann som like alvorlig som utsetting i et av regionens andre vassdrag, melder Norges Miljøvernforbund.

    Politianmeldelsen kan du lese i sin helhet her.

    Flott ørret på flue blant gatelys og hasjrøykende slakkiser

    Kan man få solid ørret på flue i et vann der det stort sett bare finnes pommes frittes og brukte donger? Karene i Dryflyliving får det i alle fall til.