Insight Genesis-kartet blir gratis!
Insight Genesis (IG) eies av Navico, som også eier Lowrance og Simrad Yachting. IG er en karttjeneste som baserer seg på brukernes opplastede sonarlogger.
Av: Erik Grimsøen
Du kan lese en detaljert gjennomgang av betalversjonen av IG HER. Nå endrer de både på prisen på betalingstjenesten, og ikke minst på hva som inngår i gratisdelen av tjenesten.
Prisen på betalingstjenesten halveres fra 99 USD per år til 49 USD per år. Det i seg selv er en svært god nyhet, men den virkelige «bomben» er hva som skjerm med gratisdelen av tjenesten. Kartene som ligger i Social Map delen av IG, dvs kart laget av alle brukernes sonarlogger som enkeltbrukeren har godkjent for felles bruk, blir nå gratis.
Dette betyr at alle med en kompatibel Lowrance eller Simrad kartplotter eller kombienhet nå kan skaffe seg kart med ekstrem nøyaktighet helt gratis.
Her er en oversikt over forskjellen mellom gratis- og betalversjon. De nye funksjonene i gratisversjonen er merket med «new».
Hvilke modeller er så kompatible? Jeg lister opp de som er mest aktuelle for sportsfiske:
- Alle Lowrance HDS Gen 2 kartplottere og kombienheter (altså modellen med knapper)
- Alle Lowrance HDS Touch kartplottere og kombimodeller (modellen med berøringsskjerm)
- Alle Lowrance HDs Gen 3 kartplottere og kombimodeller (modellen med både touch og knapper)
- Alle Lowrance Elite HDI kombienheter og Elite HD kartplottere
- Alle Lowrance Elite CHIRP kombienheter
- Alle Simrad NSS Sport (altså forrige generasjon NSS) kartplottere og kombienheter.
- Alle Simrad NSS Evo2 (den siste modellen) kartplottere og kombienheter
I oppdateringen ligger også to andre ting som er verdt å merke seg. Den første er at IG nå støtter «shading», eller skyggelegging på norsk. Dette betyr at kartet vil få forskjellig variant av blåfarge for vann med ulik dybde, som igjen gjør det mye enklere å tyde kartet når man har zoomet litt ut, og mye enklere å raskt se hvilke deler av sjøen som har den dybden man ønsker å fiske på. For gratisversjonen er det også nytt at man nå kan slå sammen enkeltlogger (inntill 12 stykker) til ett kart, og skape kart til sin enhet på bakgrunn av dette. (Denne funksjonen bruker du altså hvis du ikke ønsker at dine logger skal deles med andre via Social Map.) Merk at det fortsatt er ulovlig å logge i saltvann i Norge, Insight Genesis har derfor en begrensing som gjør at du kun får brukt Social Map funksjonen i ferskvann.
Hvis du vil ta en kikk på det som ligger i Social Map før du registrerer deg, så kan du gjøre det vi Naviguide.se HER.
Gode nyheter hele veien her, altså!
Her er Årets fisk 2014
Det ble meldt inn mye bra fisk til NM i sportsfiske i løpet av 2014, men den enorme skolesten Thomas Breivik fikk i Storfjorden 15. november var i en egen klasse.
Av: Endre Hopland
Juryen var mer eller mindre enstemmige da Årets fisk 2014 skulle kåres. Til tross for en rekke store og flere sjeldne fangster i løpet av året, var det ingenting som kom i nærheten av Thomas Breivik sin fantastiske fangst.
Skolest-koden har mange norske artsfiskere fundert på en stund, men i fjor høst kom det et aldri så lite gjennombrudd fra gjengen i Nidaros kystmeitelag. Taktikken og et par smarte plasser spredde seg også, noe som førte til at det ble meldt inn hele syv skolest i løpet av fjoråret. Dette er en nokså dramatisk økning fra tidligere år.
Les også: Her er årets norgesmester i sportsfiske
Den største av de nevnte skolestene var det altså Thomas Breivik som hentet opp fra den dype Storfjorden i Møre og Romsdal. Fisken dro vekten til hele 2406 gram, nesten en halvkilo mer enn Carl Oscar Raphaug sin tidligere norgesrekord.
Thomas Breivik er fast inventar i NM i sportsfiske, og bidrar hvert år med mye stor og kul fisk fra Møre og Romsdal. I tillegg til kjempeskolesten meldte han i 2014 inn blant annet to svære spisskater, to flotte kveiter og en meget pen glassvar. Men skolesten henger nok høyest for den ivrige fiskeren.
Les også: Suverene NKML
Årets fisk 2014 er verd to isfiskestenger og tre multiplikatorsneller fra Fishmore, sponset av Fishmore. NM i sportsfiske 2015 er allerede godt i gang, og du kan selvsagt delta om du vil. Mer informasjon om årets konkurranse finner du her.
Specimenjakt utenfor stuedrøren, del 2
Etter forrige ukes suksesstur på fjorden, bestemte broderen og jeg oss for å prøve å følge opp denne uken. Det gikk nokså bra.
Det er langt ifra de samme forholdene som for en uke siden der båten suser innover Osterfjorden. Vi har seks-syv sekundmeter med vind i ryggen, himmelen er grå og skytung og det regner. Det er ikke direkte koselig, men fisken i dypet bryr seg katten. Da kan ikke vi gjøre det, heller.
Dagens plan er enkelt nok: Stor fisk og kul fisk. Målet er lysing, blålange og skolest, og det skal primært fiskes dypt. Det første driftet går likevel over 90-meteren der jeg fikk lysing på over syv kilo uken i forveien, og det tar ikke lang tid før Torbjørn melder om fisk. Opp kommer en liten brosme. Ti minutter senere napper det tyngre hos samme mann, og da tilslaget settes kan det absolutt virke som om det er en fin fisk i andre enden.
Fisken jobber brukbart imot, men er mest tung. Vi gjetter på bra lysing, men i stedet er den en stor pigghå som bryter overflaten etter en god sveiveøkt. Like bak pigghåen dukker nok en liten brosme opp. Fisk på begge krokene, men det er utvilsomt haien på opphengeren som er mest interessant. Pigghåen er fredet og settes alltid tilbake igjen, men så store eksemplarer som dette er fantastisk stilige å se på.
Vekten stopper på meget respektable 7480 gram. En så stor pigghå har ingen av oss sett tidligere, så et par bilder må til. Like etter siger den majestetiske haien tilbake der den kom fra, og vi bestemmer oss for å kjøre opp igjen for et nytt drift.
Vinden tar seg kjapt opp, og etter at jeg har dradd en liten brosme og Torbjørn en minilange, bestemmer vi oss for å gå i le av Osterøy, og la agnene synke ned på noen skikkelige dyp. Vi finner en renne på 400 meter, og her går lodd på 650 gram over bord med kroker egnet med makrell og reker på slep.
Fisket på slike dyp er ofte tregt, men når det først napper er det alltid litt spennende. Fisker en med slep er det veldig ofte brosme, og etter at jeg har heist opp det første eksemplaret, som da altså henger på slepet, går jeg over til et reint paternoster med loddet som nederste del av takkelet.
Det går en times tid uten at det skjer stort. Noen fiskere sjekker regnbueørretgarnene sine, og fiskene de er på jakt etter hopper med jevne mellomrom rundt båten vår. Det er noen titalls tusen eksemplarer på frifot i fjorden for tiden, og det er ikke særlig moro.
Så napper det plutselig hos meg. 15 meter over bunnen, på 400 meters dyp, har et eller annet funnet agnet mitt. Tilslaget sitter, og sveiveøkten er i gang. Jeg har ikke troen på brosme denne gangen, men tør liksom ikke helt å håpe på skolest. Vi blir likevel enig om at det må være enten en skolest eller en blålange, selv om større eksemplarer av vassild og kolmule ikke kan utelukkes fullstendig.
Etter en god del sveiving kommer fisken sigende, og jammen blir det ikke suksess på denne turen, også. Det er nemlig en blålange som har tatt makrell/reke-comboen min, og selv om den ikke er spesielt stor, har den veldig flotte farger. Fisken ser også større ut enn gamlepersen min, og det viser den seg også å være. Vekten stopper på 2300 gram, og årets tredje mål er dermed oppnådd.
Stemningen i båten er god, og vi fortsetter fisket på dypet ytterligere en time uten at noe skjer. Så blåser det opp, og vi går mot havnen, igjen. Utenfor bryggene gjør vi et par forsøk til, men ender bare opp med noen småsei. Været har også tatt seg opp såpass at det ikke lenger er trivelig på sjøen, så vi bestemmer oss for at nok er nok.
Det blir litt matfisk av brosmene og blålangen, og ferdig filetert og vakuumpakket er de rein luksus. Bare det at vi fikk blålange på en lite utforsket plass er moro nok i seg selv altså, men den gode middagen er en opplagt bonus. Jakten på skolesten fortsetter plutselig…
Her kan du se noen høydepunkter fra dagen, festet på film:
Streetfishing i Asker – HookedTV
Kristian Leraand, vår herlige motpart til alt som er konservativt og trygt, følger opp sin Oslo Jungle-video (nederst i saken) med en kjapp snutt om Streetfishing i Asker. Utover våren og sommeren kommer det mer fra denne unge herremannen, og vi blir snart bedre kjent med han i et portrettintervju og hans egen blogg. Om dette går hjem hos folk 40+ vites ikke, men det er vel strengt tatt heller ikke målet…
OSLO JUNGLE:
Kystmeitetackler: Tokroks-paternoster
Med utgangspunkt i forrige artikkel om enkroks-paternoster, har man med tokroksen større mulighet til å kunne variere med krokstørrelser, agn og lengder på krokfortommene.
Av: Lasse Bøe
I all hovedsak kan man fiske en agnet krok på eller rett over bunnen, og dermed være attraktiv for arter som fløyfisk og rødspette, mens den andre kroken kan sveve fritt høyere i vannet, og være mer i synsvidden for en jaktende sjøørret.
Tokroks-paternoster
Litt om tackelets oppbygning
Som i et enkroks-paternoster er man like avhengig av at tackel-kroppen består av tilstrekkelig tykt og sterkt, for å motstå den slitasjen som både fisk og moder jord kan skape. Et tokroks-paternoster er et klassisk valg til flatfiskmeite, der man tradisjonelt sett kan agne den øverste kroken med en makrellstrimmel eller en liten brisling, og den nederste kroken kan agnes med reke, blåskjell, snegler eller annet som faller i smak. Et animalsk agn som en feit agnfisk vil være attraktivt for en piggvar eller ei større skrubbe, mens rødspettene gjerne vil foretrekke ei dugelig blåskjellpølse på den nederste kroken.
Når man tilføyer en krokfortom ekstra, er sjansen for kluss på tackelet mye større, og det er viktig å tenke hvordan tackelet knytes. I de aller fleste tilfellene vil kluss forekomme oftest under kast, derfor er det viktig at den nederste krokfortommen ikke når helt opp til svivelen der den øverste krokfortommen er festet.
Proporsjonsmessig kan tackel-kroppen ha en lengde på 100cm, den nederste krokfortommen 50cm mens den øverste krokfortommen kan være 25cm. På den måten er ingen av krokfortommene i veien for hverandre, hverken under kast eller fiskende på bunnen.
Et klassisk utgangspunkt for flatfiskmeite vil være å velge kroker i størrelsesordenen 6 til 1/0 – velg kroker etter forventet fangst, muligheter for bifangster og ikke minst bør krokene også stå i stil til agnet man velger å bruke. Det har lite for seg med en 6’er-krok godt gjemt inni en stor makrellstrimmel.
Slik knyter du et tokroks paternoster
Du trenger:
1x søkkeklips (til å feste søkket til tackelet)
3x svivler (to til krokfortommene og en til å knyte sena fra stanga i)
4x 5mm plastperler (til «buffere» på hver side av fortomssvivlene)
3x metallcrimps (for å plassere krokfortommene på tackel-kroppen)
Start med å knyte søkkeklipset til det materialet du har valgt til tackel-kropp, og klipp av ønsket lengde på tackel-kroppen. Så trær du på i tur og orden følgende komponenter inn på tackel-kroppen: perle, svivel, perle, crimp, crimp, perle, svivel, perle, crimp og avslutt med å knyte den siste svivelen til toppen av tackel-kroppen. Det er selve ryggraden i tackelet ditt.
Metallcrimpen nærmest den nederste fortomssvivelen (nærmest søkkeklipset) klemmer du fast rett over søkkeklipset. Svivelen står nå fast rett over søkkeklipset, og danner fundamentet for den nederste krokfortommen som gjerne kan slepe langs bunnen.
Finn frem krokfortomsmaterialet ditt, og knyt en krok til enden. Før du klipper av, måler du med den ferdige krokfortommen langs tackel-kroppen, slik at du vet hvor lang den blir. Klipp av, og knyt den tomme enden til den nederste svivelen. Dra krokfortommen opp langs tackel-kroppen – det vil du ha nytte av i neste knyteledd.
Knyt en ny krok til en ny lengde fortomsmateriale, og juster deg frem til ønsket lengde ved å legge kroken på høyde med toppsvivelen på tackelet, og klipp av fortomsmaterialet når du er på høyde med kroken på den nederste krokfortommen.
Knyt den siste krokfortommen fast i den siste svivelen, og bruk ei tang til å klemme metallcrimpen. Bruk gjerne illustrasjonen øverst i artikkelen for å se hvor lange krokfortommene er i forhold til hverandre.
Satte norgesrekord på en fisk folk flest aldri har hørt om
Sebastian Pedersen fra Stavanger nappet torsdag kveld opp den største kystringbuken som noen gang er fanget i på sportsfiskeutstyr i Norge.
Av: Endre Hopland
Spør du den vanlige mannen i gaten om han eller hun har hørt om fisken kystringbuk, kan du være ganske sikker på at det blir mye nei. Det betyr ikke at den vesle ringbuken ikke finnes i Norge. Det gjør den nemlig, og den lar seg også fiske med stang og snelle, bare kroken og agnet er lite nok.
Les også: Knuste norgesrekorden
Sebastian Pedersen fra Stavanger har de siste fire månedenes hatt 20 turer på jakt etter fisken, som mest av alt ser ut som en krysning mellom et rumpetroll og en buse. Det første eksemplaret landet han nokså nylig, men torsdag kveld satt altså norgesrekordfisken, som ble veid til 9,2 gram.
Den gamle kystringbukrekorden lyder på 8,5 gram. Også denne stammer fra Rogaland, og er tatt av ikke ukjente John Olav Florø-Larsen.
– Dette er kjempemoro. Dette er min første norgesrekord noen gang, selv om jeg har vært nære med andre fisker ved flere anledninger tidligere. På mine 20 turer har jeg sett mange potensielle rekordringbuker, så jeg visste at jeg hadde gode muligheter hvis jeg bare fortsatte, sier Pedersen til Hooked.
Når Pedersen er ute og fisker, er det stort sett såkalt kikkmeite han bedriver. Dette går i praksis ut på å gå og lyse ned i sjøen etter at det har blitt mørkt, og fiske etter det en måtte få øye på. Mye av fisken en ser i løpet av slike turer er av beskjeden størrelse, men til arten å være er de ofte store. Og det er nettopp dette med fiske etter forskjellige arter som fascinerer Pedersen.
Les også: Judith knuste norgesrekorden
– Det morsomme med dette fisket er at en aldri vet helt hva en kommer over. En kan ligge på magen og snu tareblader, og plutselig dukker det opp et «beist» av en ringbuk på baksiden av bladet. Og så henger det plutselig en rognkjeks på et kilo på neste blad, forteller han.
Stavanger og Rogaland generelt huser mange gode kikkmeiteplasser, så Pedersen holder til midt i smørøyet når det kommer til fiskemetoden han foretrekker.
Før den første kystringbuken satt, antar Pedersen at han hadde agn dinglende foran kjeften på ulike eksemplarer av arten i til sammen ti timer, fordelt på 16 turer. Ringbuk nummer to satt altså «bare» fire turer seinere.
– Nå kommer jeg til å satse på å få flere rekordfisker blant småartene, sier han til Hooked.
Les også: Potensiell ny norgesrekord på piggskate
Rekordringbuken ble tatt fra en flytebrygge i Stavanger. Pedersen fisket med en krok i størrelse 20, egnet med en bitteliten bit kokt reke. Fiskeren selv forteller at fisken var nokså aggressiv til arten å være, og den trengte ikke mange sekundene fra agnet ble presentert til den hadde gulpet rekebiten i seg. Sekundet senere var altså rekordfisken sikret.
Så små fisker blir naturlig nok ikke brukt som mat, men får friheten tilbake straks etter veiing og noen bilder. Dette er vanlig praksis blant de norske artsfiskerne.
En tidlig og velsmakende overraskelse
10. februar 2015:
Da det plutselig ble et lite opphold i den ukelange regnbyen tirsdag formiddag, bestemte jeg meg for å ta med meg en bok og en fiskestang for å kombinere litt jobb og kos.
Jeg har de siste dagene lest Lars Lenth sin nye roman, «Brødrene Vega», for å skrive en anmeldelse av denne. Tirsdag formiddag satt jeg og leste da jeg plutselig så noe underlig på himmelen. Det var solen! I februar? I Knarvik? Dette var merkelig, så jeg sjekket Yr. Nettsiden kunne melde om at det faktisk skulle være litt sol og opplett i nesten to timer fremover, så da gjorde jeg det eneste fornuftige. En stang, noen takler, varme klær og «Brødrene Vega» ble lesset i bilen, og jeg la kursen mot en sørvendt vik med sandbunn.
På veien stoppet jeg og kjøpte noen reker og blåskjell, slik at jeg i alle fall kunne ha agn i sjøen mens jeg satt og leste i det som kanskje kom til å bli noen etterlengtede solstråler. Håpet var å lure en tidlig og kanskje rognstinn lomre til hugg, men jeg hadde ikke helt troen. En liten måned frem i tid kanskje, men ikke så tidlig i februar som dette. Vi har for all del fått de på denne tiden tidligere, men det er helst fra flyebrygger. Kystmeitet lomre i Nordhordland i februar er langt mer sjeldent. Siden fisket egentlig var underordnet, tok jeg likevel ikke de dårlige oddsene så tungt. Jeg skulle jo først og fremst lese.
Vel fremme i viken, oppdaget jeg at jeg hadde tatt med meg feil søkkeboks. Å kaste 150-200-gramssøkker med 2-15-gramsstangen var uaktuelt, så jeg måtte improvisere. En avlang stein med en senebit rundt fikk gjøre nytten, og snart seilte to Owner-kroker i størrelse 8, egnet med reke og blåskjell, ut mot 12-metersmerket midt i viken. Steinen fant hvile på bunnen, og etter oppstramming og justering av baitrunner-funksjonen, satte jeg meg til rette med boken til Lars Lenth.
En liten halvtime gikk uten at noe skjedde. Solen så jeg ingenting til, men det var i alle fall nokså opplett, og jeg fikk lese 50 sider uforstyrret. Så kom runnet. Det var ikke noe klassisk flyndrerun, men noen hissige knepp, etterfulgt av en jevn og fin knarrlyd. Her var det utvilsomt noe på gang, men det luktet veldig torsk av hele situasjonen.
Jeg la uansett fra meg boken, løftet stangen og gav et solid tilslag. Dette ble møtt av tyngde i motsatt ende, og det kjentes faktisk nokså flatt ut. Det er tatt rødspette på i alle fall halvannen kilo her tidligere, samt lomre på kiloen, så jeg var egentlig litt optimistisk. Snart kom da også et meget pent eksemplar av sistnevnte sigende, og jeg kunne uproblematisk lande det som måtte være ny pers på arten for min del.
Vekten stoppet på 900 blanke gram, og jeg fikk mine antagelser bekreftet. Dette var virkelig en positiv overraskelse, og slikt liker vi. Lomre liker vi også, så fisken ble med hjem til middag. Da jeg satte meg ned igjen for å lese videre, var det forresten slutt på regnpausen. Dermed var det bare å pakke sammen og fortsette lesingen hjemme. En kort, men effektiv økt, og på slike er det ekstra moro når det klaffer.
Lomren endte for øvrig som fileter, steikt i smør på panne og servert med gresskarrisotto, gulrot, hodekål og purre. Lynkjapt, og rasende godt.
Hva Lars Lenth og «Brødrene Vega» angår, leste boken i praksis seg selv, og jeg lot meg absolutt underholde. Full bokanmeldelse finner du her.