More
    Home Blog Page 147

    Solid økning i laksefangstene

    By
    Hooked
    -

    2015 var en brukbar laksesesong i mange av elvene i Norge. Statistisk sentralbyrå sine tall over elvefiske etter laks og sjøørret viser at året leverte til sammen 131 690 laks.

    Av: Endre Hopland

    Dette er faktisk nesten det eksakte tallet Norske Lakseelver anslo ved sin foreløpige oppsummering av sesongen i oktober i fjor.

    Den oppsummeringen var basert på en oversikt fra de 43 mest sentrale elvene. I tillegg ble det fanget 63 515 sjøørret og sjørøye. Sammenlignet med 2014, er dette en økning på 26 prosent i antall laks. I et tiårsperspektiv er denne fangsten rundt 11 prosent bedre en snittet i antall.

    – Vi bommet bare med 82 laks på vårt estimat. Det må kunne sies å være en fulltreffer, sier biolog Erik Sterud, fagsjef i Norske Lakseelver.

    Det er trolig den sterke generasjonen som gikk ut av elvene som smolt i 2013 som sikrer resultatet. I 2014 kom den første delen av denne generasjonen tilbake som smålaks, og i fjor rapporterte mange elver om godt med mellomlaks i fem-seks-kilosklassen. I år blir det forhåpentlig storlaks som vender tilbake.

    – Fjorårsfangsten kan tyde på at det blir et bra storlaksår til sommeren når siste andel av 2013-årgangen kommer tilbake som voksen gytelaks. Havforskningsinstituttets overvåkning viste at det var lite lakselus i fjordene under smoltutvandringen i 2013. Oppdrettsindustrien lyktes med avlusningen denne våren, og flere lakseunger overlevde den første kritiske perioden i sjøvann, forklarer Sterud.

    Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (VRL) har tidligere forklart den sterke 2013-årganen med redusert lusepress for utvandrende smolt, spesielt i Midt-Norge, og det er også her en ser den største økningen i fangst.

    – Laksen fra denne årgangen har også vært i godt hold, og har åpenbart funnet nok mat i havet, sier han videre.

    I fjor ble nesten hver femte laks satt tilbake i elvene. Dette skyldes både strengere fiskeregler og et skifte av fokus fra fangst til opplevelse hos mange fiskere. Orkla og Gaula var de viktigste vassdragene for dette fisket i 2015, begge med 2800 fisk gjenutsatt.

    – Situasjonen i elvene har blitt fortløpende evaluert, og mange steder har det både før og under sesongen blitt innført ekstra strenge fiskeregler. Sportsfiskere og elveeiere har dermed tatt ansvar for at det er nok gytelaks igjen i elvene etter endt fiskesesong, påpeker generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

    Fikk du med deg denne? – Det tas for mye laks i sjøen i Sør-Trøndelag

    Totalt sett er det likevel en markert nedgang i lakse- og sjøørretfangsten de siste ti årene, og antall laks som kommer tilbake fra havet er blitt halvert de siste tretti årene. Lakseforskere peker på miljøeffekter av oppdrettsindustrien som sterkt medvirkende til dette. Lakselus og rømt oppdrettsfisk regnes som de viktigste truslene mot bestander av vill laksefisk. I tillegg kommer problemer som vannkraftreguleringer, Gyrodactylus salaris og annen forurensing.

    – Vi skal glede oss over gode fangster, men må ikke glemme at det er langt igjen til at vi kan friskmelde den norske villaksen. Heldigvis ser vi at noen aktører i oppdrettsindustrien nå velger å gå for lukkede produksjonsløsninger som beskytter både oppdretts- og villaks mot lakselus. Det er flott, men vi ønsker enda klarere miljøkrav fra politikerne, slik at oppdrettsindustrien ikke skader vill laksefisk, påpeker Sterud.

    Fisk For Førdefjorden #2

    By
    Hooked
    -

    Regjeringen har gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Gruveavfallet skal deponeres i den fiskerike Førdefjorden.

    Fisk For Førdefjorden er et samarbeid mellom Nidaros kystmeitelag og Hooked, og målsetningen er å sette fokus på livet i fjorden og hvorfor dette må bevares. Høsten 2015 besøkte vi fjorden og menneskene som bor langs den. Dette er andre videoreportasje fra turen.

    Med predatorfiske på timeplanen

    By
    Hooked
    -

    Sportsfiskelandslinja ved Grong VGS setter denne våren de norske predatorene på dagsorden. 14. april inntar Pikewallis-gründer Erik Walmann rollen som lærer for de fiskespesialiserende skoleelevene.

    Av: Endre Hopland

    – Det er med stor glede jeg har takket ja til å dra til Grong 14. april. Der får jeg gleden av å være lærer for en dag, og faget blir predatorfiske, med særlig vekt på gjedde, sier Erik Walmann.

    Predatorentusiasten kan videre fortelle at en invitasjon til Nord-Trøndelag for å snakke om gjeddefiske ikke akkurat var noe han hadde regnet med da han startet opp Pikewallis for noen år siden.

    – Men dette er jo et nytt bevis på at predatorfiske, og da spesielt gjeddene, er på vei opp og frem, noe som bare er helt fantastisk, sier han.

    Walmann er henrykt over tilliten, og er nå i gang med å sy sammen et godt opplegg for elevene, som han mener fortjener det aller beste han kan om emnet.

    – Dette er noe jeg gleder meg veldig til. Målet må jo være å gjøre dagen så spennende som mulig, hvis ikke blir man vel buet ut, ler han.

    Atlanterhavslaks i krise!

    By
    Hooked
    -

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) la 8. Februar frem en rapport som er skremmende i forhold til de bestandene av villaks vi har. Rapporten viser bestanden av laks i 125 av landets laksestammer, men den viser også den genetiske integriteten i hver enkelt av disse stammene. Resultatet av det siste var nedslående. 

    Torbjørn Forseth, leder av rådet uttalte til TV2:

    – Vi er på vei til å tape bestanden vi har sagt vi skal ta vare på. Det vil bli mye mindre laks i elva, og det er fare for at laksen er for dårlig rustet til å møte klimaendringene.

    Kun 22 prosent av landets elver hadde ingen eller liten innblanding av oppdrettsgener i det som tilsynelatende skal være villfisk.

    Det vil da si at de siste 78 prosentene har bestander av vill atlanterhavslaks, som vi i realiteten ikke lenger kan kalle vill atlanterhavslaks. Her var det genetiske spor av oppdrettslaks beskrevet som moderat, dårlig og svært dårlig  status for villfisken.

    Les også: Vårt felles ansvar for sjøørreten

    Hvis vi ser nærmere på elvene i Hordaland, finner vi 11 elver som er med i rapporten. Tilstanden på disse er heller ikke oppløftende, da vi ikke finner en eneste elv innenfor god eller svært god status. Derimot finner vi 7 elver med svært dårlig genetisk integritet, 3 elver med moderat og en med dårlig. Blant disse ligger flere av vassdragene i vakre Hardangerfjorden, og Vosso som er kun en saga blott når det gjelder villfisk.

    Nå vet vi at Hordaland er fylket med størst tetthet av oppdrettsanlegg i landet, vi vet at mesteparten av den rømte oppdrettsfisken på landsbasis rømte i Hordaland (i fjor) og vi vet at kun et fåtall av disse elvene er åpent for fiske, og da i svært begrenset form.

    Vil vi at det skal fortsette slik? Har vi lyst til å redde det som er igjen å redde?

    Kunstig åndedrett drives i mange av våre elver for villfisken. Stamfiske for å holde bestanden ved like gjennom klekkeridrift, og mulighet for å sortere ut hybrider av oppdrett og vill laks. Men hvor lenge kan man etisk holde noe kunstig i live? I hvert fall når man vet hvilke tiltak som kan gjøres for å unngå dette?

    Anadrom fisk, altså fisk som skal vandre fra saltvann til ferskvann for å kunne reprodusere seg, har et mangfold av utfordringer. Oppdrettsnæringen er en av utfordringene i saltvann, i ferskvann er utfordringene oppdrett, forurensing, kraftindustri og dårlig planlagt veibygging og byutvikling.

    Alle disse utfordringene kan vi gjøre noe med. Vi har et felles ansvar for atlanterhavslaksen, for det er vi som har den største bestanden av den, genetisk utvasket til tross.

    Merking av oppdrettslaksen bør være steg en. Forurensningsloven har prinsippet om ”forurenser betaler” som et bærende element. Det er alltid forurenser som har ansvaret for å begrense sin forurensning, overvåke og konsekvensvurdere den, og sørge for at den blir minimert og at avfall blir skikkelig håndtert. Innfører en merking vil det være enklere for dem som tar vare på elvene og sortere ut fisk som kan forplante seg med atlenterhavslaksen.

    Les også: – Lukkede anlegg er ikke en trussel

    I Hordaland Arbeiderparti har vi et vedtak som i mine øyne bør få fortgang. Arbeidet med å legge driften i mye større grad over til lukkede anlegg:

    – Hordaland Arbeiderparti er opptatt av at dei negative miljøkonsekvensane ved fiskeoppdrett skal reduserast, og har som målsetting at fiskeoppdrett skal gå føre seg i miljømessig berekraftige anlegg, som for eksempel lukka anlegg.

    Det er på tide at vi står opp for atlanterhavslaksen. Kina har ansvar for pandaen, Afrika for neshornet, og så videre. Det er på tide vi tar opp kampen for vår panda og vårt neshorn. Vi forventer ikke mindre av dem som tar vare på disse artene. Derfor krever vi at oppdrettsnæringen tar ansvar nå for å gjøre noe med den svært kritiske situasjonen vi står ovenfor.

    – Reidar Staalesen, bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Bergen og Emil Andre Engø, leder Bergen AUF

    Hvem blir «Årets Villmarking»?

    By
    Hooked
    -

    TV2-kjendisene Himmeljegerne, Jegertvillingene fra TV Norge og eventyrer Tonje Helene Blomseth er blant de nominerte til utmerkelsen «Årets Villmarking». Nå kan du stemme frem din favoritt.

    Av: Endre Hopland

    De har kjempet seg gjennom villmark under ekstreme forhold, de har laget topp TV-underholdning og de har inspirert nordmenn i alle aldre til å komme seg ut på tur.

    Friluftslivforfatteren Randulf Valle, jegertvillingene Thybo-Hansen, eventyrjenta Tonje Helene Blomseth, Himmeljegerne fra Asker, fjellbestigeren Randi Skaug, forskerne Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen, eventyreren Kristoffer Glestad, nærtur-entusiasten Marius Nergård Pettersen og hundekjørerstjernen Sigrid Ekran er alle nominert til utmerkelsen «Årets Villmarking» som deles ut i forbindelse med villmarksmessen Camp Villmark i Lillestrøm 31. mars.

    Ut denne uken kan du stemme på din favoritt ved å klikke deg inn på hjemmesiden til Camp Villmark. For første gang gir nemlig arrangøren publikum anledningen til å påvirke finalerunden.

    – Ideen er at publikum skal få muligheten til å stemme frem tre kandidater som går til en finale. Den endelige vinneren kåres av en jury og presenteres under Camp Villmark 31. mars, forteller Daniel Alexander Holm, som er prosjektleder for messen og med i juryen.

    Her er årets ni nominerte:

    Randulf Valle

    Bosted: Hammerfest

    Yrke: Friluftsperson og skribent

    Randulf er vokst opp i Gausdal i Oppland og er ingeniøren som jobber som naturformidler. Han har lang erfaring med å være reportasjesjef i magasinet Friluftsliv. Han har vært på svært mange langturer i flere verdensdeler og har et spesielt forhold til nordområdene i Canada.  Men også i hjemfylket Finnmark blir det lagt igjen mange overnattingsdøgn i løpet av året. Valle har utgitt inspirerende friluftsbøker. Det har blitt mange bøker og den siste i 2014 om Hjalmar Dale – den glemte eventyrer. Han har også blitt sett på tv i programmet Ut i naturen på NRK.

    Jegertvillingene – Johanne og Kristine Thybo-Hansen

    Bosted: Nordreisa

    Yrke: Jegertvillinger

    Johanne og Kristine er født og oppvokst i Nordreisa i Nord-Troms. Begge er bedre kjent fra programmet Jegertvillingene på TV Norge. De har begge jakt som sin store lidenskap og de lever ut sine jakt- og friluftsdrømmer i både inn- og utland. Men primært jakter de i Norge og det var her den store lidenskapen startet da de droppet ut av skolen som 15-åringer. Tross deres unge alder har de mer jakterfaring enn 24-åringer flest.  I 2015 ble de nominert til Årets Villmarking og programmet deres ble nominert til Gullruten for beste reality.

    Tonje Helene Blomseth

    Bosted: Karasjok

    Yrke: Eventyrer

    Tonje Helene er født og oppvokst i Trøndelag, men har gjort finnmarking av seg. Her lever hun et aktivt friluftsliv blant beitende rein, langstrakte vidder og spektakulært nordlys. Hun har det siste året vært en del på TV i blant annet Eventyr-jenter på NRK. Blomseth bestemte seg om å satse på friluftsliv og ekspedisjoner i april 2012, da hun avsluttet skolegangen for å gi alt for å leve et liv ute. Til tross for hennes unge alder har hun gitt ut sin første bok.  Og hun har allerede opparbeidet seg et godt rykte som en inspirerende foredragsholder. I vinter krysser hun Alaska på ski.

    Himmeljegerne

    Bosted: Asker

    Yrke: Friluftsentusiaster

    Himmeljegerne er et prosjekt der de to brødrene Lars Martin og Simen Tannæs-Fjeld har gjennomført en skiekspedisjon på 43 mil mellom Cambridge Bay og Gjoa Haven i Nordvest-passasjen. Simen er psykisk utviklingshemmet, har cerebral parese, epilepsi og minus 15 i syn, og har stor kjærlighet for skigåing og turer. I 2014 fikk de med seg Simens bestevenn, Mads med Downs syndrom, på en kanoekspedisjon i Yukon i Canada. Mads lider i tillegg av leddgikt og er blind på det ene øyet. Det står enorm respekt av deres viljestyrke til gjennomføring av slike ekspedisjoner.

    Randi Skaug

    Bosted: Oslo

    Yrke: Eventyrer

    Randi Skaug er Norges første kvinnelige Everest-klatrer. Hun har også fullført Seven Summits – det høyeste fjellet på hvert kontinent. Skaug har lang reiseerfaring fra alle jordens kontinenter. Men hun har selv definert Norge som sitt viktigste ekspedisjonsland. I 2012 startet hun på sitt hittil siste prosjekt – Sakteruta. En padleekspedisjon som har gitt Randi over 800 gylne øyeblikk. Sakterutas enkle filosofi er enkel; turen tar den tida den tar. Randi er veldig samfunnsengasjert og foruten et mineryddingsprosjekt i Afganistan som ble avsluttet i 2012 driver hun nå mikroprosjektet WHY – Worlds next Heroes are still Young. En innsamlingsaksjon til utdanning av Bhote i Nepal.

    Fram 2014/2015 – Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen

    Bosted: Bergen og Longyearbyen

    Yrke: Geofysikk og logistikk

    Forskerne Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen har bodd og jobbet et helt år på luftputeskipet Sabvabaa ved Nordpolen. Hver eneste dag, døgnet rundt har de samlet data dypt nede i havet, forsket på livet i havet, vurdert havstrømmer, klimaendringer med mere. Sabvabaa ble satt ut i august 2014. I august 2015 ble de plukket opp etter å ha drevet nesten 2000 km over Lomonosov-ryggen, en underjordisk fjellkjede som Alpene i Mellom-Europa. Her ble det lett ett etter steder hvor det finnes gamle sedimenter som kan fortelle om hvordan forholdene i Polhavet var i tiden før kull ble dannet på Svalbard.

    Kristoffer Glestad

    Bosted: Brumunddal

    Yrke: Student

    Kristoffer Glestad har vært ute en vinternatt tidligere. Men hans siste ekspedisjon kommer han sent til å glemme. I de dype Canadiske villmarken bodde han 160 dager helt alene. Kun omgitt av ulver, bjørner og urørt villmark så langt øyet kunne se. Han bygde sin egen lille koie, fisket og jaktet for å overleve. Han opplevde oppturer, nedturer og slue rever som forsynte seg av matlagrene hans. Glestad har også blitt angrepet av både elg og bjørn. Begge dyrene måtte bøte med livet i selvforsvar. I løpet av turen gikk han ned 18 kilo, men han var fast bestemt på å fullføre den harde villmarks-drømmen.

    Marius Nergård Pettersen

    Bosted: Oppsal i Oslo

    Yrke: Fotograf og skribent innen friluftsliv

    Fotojournalisten Marius Nergård Pettersen viser at det er mulig å dra på flotte turer også i nærområdene. Selv er han bosatt i Oslo og er talsperson for bruk av den nære villmarken. Også korte turer er gode turer, lyder hans motto. Nergård Pettersen har gitt ut flere inspirerende bøker om villmarka. Og det er kanskje boka Oslos nære villmark. En skikkelig inspirasjonskilde for alle som ønsker å komme seg mer ut på tur. Marius holder mange foredrag om sine ville og sprøe mikroekspedisjoner. I 2015 ble han også nominert til Årets Villmarking.

    Sigrid Ekran

    Bosted: Sparbu

    Yrke: Profesjonell hundekjører

    Ekran ble verdensmester i langdistanse sledehundkjøring i 2011 og 2015. Hun har vunnet Femundløpet og Finnmarksløpet. Sigrid har også hatt en rolle med i TV-serien Vi på Langedrag som ble sendt av NRK tidlig på 2000-tallet. Fra 2004 til og med 2006 jobbet Ekran for Team Norway i forbindelse med hundeløpet Iditarod. Året etter i 2007 gjennomførte hun Iditarod med eget hundespann. Tross en rekke uhell, fullførte hun til en imponerende 20. Plass. En plass som sikret henne tittelen Rookie of the Year. I fjor vant hun Finnmarksløpet, mens hun kjører Iditarod igjen i vinter.

    Tidligere vinnere:

    2015: Villmarksbarna

    2014: Arne Nævra og Torgeir Lande

    2013: Maria Grøntjernet

    2012: Olav Thon

    2011: Kristoffer Clausen

    2010: Cecilie Skog

    2009: Børge Ousland

    2008: Lars Monsen

    Årets jury:

    Daniel Holm (Camp Villmark, juryleder)

    Jon Arne Schjetne – (Fenix Outdoor, Fjällräven)

    Lars Krempig – (Fjorårets vinner, Villmarksbarna)

    Christian Fornes (Den Norske Turistforening)

    NM i isfiske går på Steinsfjorden

    By
    Hooked
    -

    Det så lenge ut til at årets NM i isfiske ikke skulle bli noe av, men det var før SFK Pimpel Sør tok på seg arrangøransvaret. Nå inviteres det til norgesmesterskap på Steinsfjorden 5. og 6. mars.

    Av: Endre Hopland

    På den første av NM-dagene skal det konkurreres i lagklassen. Påmeldingen skjer mellom klokken 08.00 og 10.00 lørdag 5. mars, ved Vik skole. Klokken 10.00 er det regelgjennomgang, sekkekontroll og felles samling på isen. Fisketiden blir mellom 11.00 og 14.00, og det må beregnes 45 minutter inngangstid. Det koster 450 kroner å delta per lag, og på hvert lag kan det være inntil tre fiskere.

    Søndag 6. mars går det individuelle norgesmesterskapet av stabelen. Oppmøte er samme sted som dagen i forveien, og det samme er den øvrige timeplanen. Inngangstiden er beregnet til en time. Startkontigenten i klassene herre, dame, veteran herre og veteran dame er 150 kroner per deltager. For junior er startkontigenten 100 kroner og for barn 50.

    Norgesmesterskapet er fremdeles en liten måned unna, og det er selvsagt vanskelig å garantere om isen vil bli liggende på Steinsfjorden, men arrangørene er optimister. Oppdatert israpport og øvrig informasjon om konkurransene finner du ellers på NM sin egen blogg.

    Båt og motor til en heldig isfisker

    By
    Hooked
    -

    Lørdag 27. februar inviteres det på ny til isfiskekonkurranse på innsjøen Savalen i Tynset og Alvdal kommuner. En heldig deltager stikker av med en båt med motor til en verdi av 35 000 kroner.

    Av: Endre Hopland

    Isfiskekonkurransen på Savalen er en en årlig happening, og de som fisker best blir selvsagt premiert. Det er likevel den fiskeren som kommer nærmest den på forhånd oppsatte idealvekten i kilo som virkelig kan håve inn verdifulle premier. Arrangørene i Savalen Fiskeforrening har nemlig satt opp en båt med tilhørende motor til en verdi av 35 000 kroner til årets idealvekt. Den kan det være du som oppnår.

    Stedet er atså Savalen, nærmere bestemt seteren til John Strømshoved i sørenden av sjøen, ved Gardvika. Det vil blir merket hele veien, og det brøytes også opp parkeringsplasser. Arrangørene sørger også for mange ferdigborede pilkehull, men det er selvsagt også lov å ha med seg sitt eget isbor. Fiskekonkurransen blir for øvrig avholdt i et begrenset område, med utgangspunkt fra den nevnte seteren.

    Folk kan melde seg på konkurransen mellom klokken 09.30 til 11.15 på konkurransedagen. Dersom en vil unngå kå kan en forhåndspåmelde seg på www.savalen.net. Fisketiden er fra klokken 12.00 til 14.00, og det blir premieutdeling umiddelbart etter konkurransen.

    Under konkurransen blir det servering og kiosksalg fra en stor lavvo på stedet. Etter konkurransen inviteres det til lavvopub i den samme lavvoen, med mat, musikk og øl- og vinrettigheter. For konkurranseregler, premiebord og øvrig informasjon, se arrangøren sine egne nettsider.

    Til høsten skal morten i Bymarka utryddes

    By
    Hooked
    -
    STORMORT: Bymarka i Trondheim er kjent for sin kjempemort. Til høsten skal de drepes med gift. (Foto: Sverre-Magnus Selbach, NKML)

    Trondheim bystyre har bestemt at den storvokste og tallrike morten i Bymarka skal dø. I disse dager mottar Miljødirektoratet en søknad som omhandler rotenonbehandling av hele syv vann i det populære friluftsområdet.

    Av: Endre Hopland

    Det politiske flertallet var soleklart da saken om morten i Bymarka var oppe i bystyret i Trondheim torsdag for halvannen uke siden, melder Adressa. I søknaden som nå er på vei til Miljødirektoratet ber Trondheim kommune altså om tillatelse til å rotenonbehandle syv vann i Bymarka, med inntil 4800 liter rotenon . Vannene det er snakk om er Kobberdammen, Baklidammen, Theisendammen, Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Sølvskakkeltjønna.

    Rotenonaksjonen skal etter planen gjennomføres i september i år, dersom Miljødirektoratet godkjenner søknaden. Dette er høyst sannsynlig, da en rekke fagmiljøer allerede har anbefalt kommunen å giftbehandle de nevnte vannene. Bakgrunnen for dette er frykten for at morten, som er en svartelistet art i Trondheim, skal spres videre til drikkevannskilden Jonsvatnet. Ulike fagmiljøer mener nemlig at morten kan føre til at kvaliteten på drikkevannet taper seg.

    Rådmannen i Trondheim sitt forslag om å gå inn for rotenonbehandling fikk støtte av hele 57 bystyrerepresentanter. Bare ti representanter stemte imot. Blant disse var tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet. Han peker på at rotenon ikke nødvendigvis garanterer resultater.

    – Dette er en veldig vanskelig sak. Morten er et naturlig fiskeslag i store deler av Europa, og der lever de med denne arten i vannene sine. Morten finnes ikke i nedslagsfeltet til Jonsvatnet, og skal den komme dit må det skje ved en ondskapsfull og kriminell handling. Selv om morten forsvinner fra Bymarka er det heller ingenting som tilsier at den ikke kan tilføres til Jonsvatnet fra andre områder i landet. Rotenon er et drastisk tiltak, og vi har heller ingen garanti for at denne behandlingen vil virke. Det vil bli svært dramatisk om vi år etter år må legge disse vannene øde fordi rotenonbehandlingen ikke gir ønsket effekt første gang, sier Borten Moe.

    Morten har vært i bymarka i en årrekke, men arten er ikke definert som en naturlig del av faunaen i Trondheim eller for den saks skyld resten av Trøndelag. Det spesielle med morten i Bymarka er at den blir enormt stor. Norgesrekorden stammer fra området, og snittstørrelsen er enestående i Norge. Dessverre har morten også blitt spredd til nye vann i nyere tid, sannsynligvis av folk som har fisket etter gjedde med levende agnfisk.

    Dersom Miljødirektoratet godkjenner søknaden fra Trondheim kommune, betyr det altså døden for stormorten i Bymarka. Fra et sportsfiskeperspektiv er dette trist, da disse fiskene har vært en kuriositet for meitere i årevis. Når det er sagt er frykten for spredning dessverre velbegrunnet, for at det er mange som ikke bryr seg om lover og regler når de er ute i naturen, er hevet over all tvil. Nå får altså denne dumskapen katastrofale konsekvenser for den helt spesielle stormortstammen i Trondheim.

    Når storfisken står i kø

    By
    Hooked
    -

    Noen fisketurer er mer minneverdige enn andre, enten det er på grunn av storfangst, storfisk, spesielle opplevelser eller mye vær. Lysingøkten vi hadde nylig inneholdt all of the above.

    Det var egentlig lange vi skulle ut etter, Kristian, Torbjørn og jeg. Været sa imidlertid nei med både utenropstegn og to understreker. Tolv sekundmeter fra nord og snø i båthavnen betyr minst det dobbelte vest i havet. Det fikk bare være til en annen gang. I stedet durte vi innover i fjorden etter lysingen, som nå burde være i god gang med å feite seg opp før gytingen seint på våren og tidlig på sommeren.

    Vi traff fisken med det samme, og jeg hadde to tre-fire-kiloslysinger i stampen omtrent før Torbjørn og Kristian hadde fått snørene uti. Driften var nokså bra, men med søkker på 400-500 gram gikk det greit å holde kontakt med bunnen. Fiskene tok for øvrig på godt over 100 meters dyp, og straks vi kom grunnere var det seien som dominerte.

    Storlysing (2)

    De første timene fikk vi bra med fisk, men ingen store. Lysingen var mest glad i mine makrellfileter som var pimpet med en blå waterlight, men av de fem fiskene jeg landet var det ingen som var større enn 3,8 kilo. Dette er for all del flott fisk, men vi vet jo at det lurer langt større lysing der nede i dypet. Dette fikk vi også bekreftet utover dagen.

    Etter at Torbjørn og Kristian hadde dradd opp hver sin tre-fire-kilos de også, prøvde vi nemlig et drift litt lenger ute. Dette resulterte i en liten lange og en brosme på knappe fire kilo på meg, før Torbjørn satte seg alvorlig fast i bunn. Så fast satt han snøret måtte kjøres løst, men selv da det omsider løsnet var det latterlig tungt. Hva kunne dette være? Skate? Breiflabb?

    Torbjørn pumpet på, uten at det kom noen bevegelser fra dypet. Så kom det plutselig et par rykk, og all tvil knyttet til i hvilken grad dette faktisk var fisk eller ikke ble blåst vekk. Her var det utvilsomt noe levende på, og det var ikke lite, heller.

    Vi tippet på svær lange, men da fisken omsider brøt overflaten falt en del biter på plass. Det var en diger lysing, men den var ikke kroket i kjeften. Kroken satt derimot i siden, og fisken kom opp som en balansepilk. En balansepilk på 10,4 kilo. Torbjørn var både sliten og ikke minst skuffet, for en lysing på over ti kilo er utvilsomt en drømmefisk. Da er det desto surere når den er feilkroket.

    Storlysing (4)

    Ti kilo med lysingkjøtt er likevel ikke å forrakte. Dessuten gav fisken oss en tydelig pekepinn på at de store faktisk var på plass. Dette skulle Kristian bevise ytterligere den neste timen. Først feilkroket også han en storlysing på 9,3 kilo, og vi begyte alvorlig å lure på hva som egentlig foregikk. Samme mann viste derimot at han også kunne kroke lysingene på riktig måte like etter.

    Storlysing (1)

    Det tok nemlig ikke mange minuttene før en fisk på 8 blank fikk hvile i kassen. Denne satt klokkereint, og stemningen om bord var god. At vi skulle toppe 10,4-kilosen fra tidligere på dagen hadde vi derimot lite tro på, men der tok vi feil. Ti meter over bunn hugg det nemlig blytungt hos Kristian, men fisken slapp etter bare ti sekunder. Kristian slapp da helt til bunn, og bare noen sekunder etter hugg det igjen.

    Denne gangen ble det meldt om langt mindre fisk, og sveiveøkten gikk veldig greit. Først i overflaten skjønte vi hvilken latterlig diger skapning han faktisk hadde kroket. Med kleppen i undekjeven ble en lysing på hele 11,8 kilo løftet om bord, uten at noen helt skjønte hvordan en slik fisk kunne by på så lite motstand. Først etterpå så vi at forklaringen antagelig var at både kroken og den hele agnmakrellen stod langt nedi fiskesvelget.

    Storlysing (3)

    Vi tok et drift til etter dette, uten resultat. Med elleve lysinger i båten, og til sammen rundt 65 kilo fisk, bestemte vi oss derfor for at nok var nok. Det er store mengder lysing i fjorden, og det er vanskelig å gi seg når det dukker opp fire specimenfisker i løpet av et par timer, men det er også viktig å ikke bli for grådige. Ikke det at lysingfiletene blir særlig gamle i fryseboksene våre altså, men det kommer jo flere dager, også.

    Storlysing (5)

    Det var nesten mørkt da båten var ferdigvasket og all fisken filetert, men det tåler vi godt etter en slik dag. For egen del var kvantiteten bra, men kvaliteten et godt stykke bak Kristian, som utfisket alle om bord. Det er helt i orden. Ofte er det nemlig mer moro å være guide enn å hale all storfisken selv. Når det er sagt så blir dette neppe den siste lysingturen i år. Eller i februar, for den del…

    Her er Hardy-katalogen 2016

    By
    Hooked
    -

    Gleder du deg til snøen og isen forsvinner, og det begynner å vake i elver og vann. Forkort ventetiden med Hardy-katalogen 2016. Katalogen kan leses i sin helhet her:

    1...146147148...417Page 147 of 417
    HOOKED - Fiske jakt friluftsliv
    - En del av Skitt Fiske AS.
    Contact us: post@skittfiske.no
    Facebook Instagram Youtube
    © forfatter : Bernt Nor