Siden mai 2014 har sportsfiskere her til lands fått hele ti forskjellige fiskeslag som aldri tidligere har blitt tatt på stang i Norge. Noen av disse har vist seg å være tallrike, mens andre fremdeles er som krysskudd fra 45 meters hold å regne.
Av: Endre Hopland
Tilbake i 1973 publiserte mannebladet Alle Menn den aller første listen over norske sportsfiskerekorder. Listen inneholdt elleve ferskvannsarter og åtte saltvannsarter. Tre år senere tok bladet Villmarksliv over rekordlistene, og navnet de offisielle norske sportsfiskerekordene ble innført. Siden den gang har de aller største eksemplarene av de norske storfiskene blitt listeført.
De aller fleste ferskvannsartene som svømmer rundt i vann, sjøer og elver her til lands er registrert med en rekord i listene. På saltvannssiden er det derimot fremdeles en god del å ta av. I det norske artsfiskemiljøet er det mange som jobber systematisk med å knekke koder for å lure nye arter til å ta agnet de presenterer, og de to siste årene har de altså lykkes en rekke ganger.
Faktisk ble hele ni av de ti overnevnte artene tatt for første gang av fiskere i dette miljøet, og dersom noen skulle være i tvil så er det jevnt over utradisjonelle fiskeplasser, nye fiskemetoder, prøving og feiling og ikke minst en god porsjon tålmodighet som ligger bak mange av fangstene. Innslag av rene lykketreff finnes også blant de ti, men slik skal det jo være i fisking.
Mørke huler og nattfiske
Det var Kim Rasmussen som dro i gang ballet tilbake i mai 2014. Fisken han først trodde var en femtrådet tangbrosme, viste seg å være det første eksemplaret av nordlig tangbrosme noen gang tatt på stang i Norge. Fisken ble tatt under meite nede i en hule på nattestid, og var en aldri så liten sensasjon den gang. I dag har en god håndfull norske sportsfiskene notert arten, mye takket være god guiding fra Rasmussen og fiskekompis Geir Andreassen i Bergensområdet. En del fiskere har også funnet arten selv andre steder i landet, men fremgangsmåten er lik over hele linjen. Natt og steinhuler er resepten, og absolutt et godt eksempel på kodeknekking.
Mai 2014 ble for øvrig en god måned for førstegangsregistrerte stangfangster i Norge. Bare noen dager etter Rasmussen sin nordlige tangbrosme, var nemlig Irvin Kilde ute og vadet med tungevinduet sitt, et genialt hjelpemiddel som på denne tiden var i ferd med å få skikkelig fotfeste i artsfiskemiljøet. Under vadeturen gikk han rett på en liten fløyfisk, som da altså er en egen art og ikke et lite eksemplar av vanlig fløyfisk. Fisken tok også agnet hans, og dermed var nok en art som aldri tidligere var tatt med sportslige metoder i Norge et faktum. Arten er for øvrig ikke tatt igjen senere, selv om flere har prøvd.
Allerede kvelden etter var det Aron Bohnhorst sin tur til å skrive et lite stykke norsk sportsfiskehistorie, da han lurte opp de aller første glasskutlingene noen gang tatt på stang her til lands. Glasskutlingen er en helt vanlig fisk, men den er veldig liten og sky, og å få den til å ta en egnet krok er et kunststykke i seg selv. Dette klarte altså unge Bohnhorst, med hjelp av ekstremt små kroker og mye tålmodighet. Siden har mange andre krysset av arten også, men det var Langesund-ungdommen som var først ute og som knekte koden.
I september samme år var Kim Rasmussen på ferde igjen. På samme måte som med den nordlige tangbrosmen, fisket han også denne gangen nede i en hule. Fisken som tok agnet han denne kvelden var også en tangbrosme, men ikke samme art som sist. Denne gangen dreide det seg om den første strandtangbrosmen noen gang tatt på stang i Norge. Siden har arten blitt tatt av et lite knippe norske artsfiskere, men så langt bare på to lokasjoner, en i Hordaland og en i Møre og Romsdal.
Ikke bare småfisk
Noen måneder senere, nærmere bestemt i januar 2015, dukket det opp nok en unik stangfangst. Denne gangen var det i Nord-Norge det skjedde, nærmere bestemt under isfiske i Ramfjorden. Kim-Eirik Johansen var fangstmannen, og arten var en vanlig ålebrosme. Til tross for navnet er ikke vanlig ålebrosme en vanlig fisk å få på stang i det hele tatt, men det ble faktisk tatt ytterligere et eksemplar på samme sted like etter. Siden har det vært stille på ålebrosmefronten.
Utover våren 2015 skulle det dukke opp en god del flere førstenoteringer. Først ut var Roger Nilsen og hans sandskate fra Frøya i Sør-Trøndelag, tatt i april. At arten finnes i området har vært kjent lenge, men den har altså aldri tidligere blitt tatt på stang. Nilsen lurte for øvrig fisken til hugg under bunnmeite fra båt. Det ble faktisk tatt ytterligere et eksemplar noen måneder senere, men denne var feilkroket med pilk, og fangstmannen skjønte ikke hva han hadde fått før sjokkerte fiskekamerater fikk se bildene flere timer senere.
Tidlig i mai dukket en ny microfisk opp for første gang, Denne gangen var det Asgeir Alvestad som var ute og vadet, på jakt etter glasskutling. Den vesle, gjennomsiktige fisken han dro opp i Haugesund viste seg derimot å være den første krystallkutlingen noen gang tatt på stang i Norge. Arten har siden blitt tatt ytterligere et par ganger i Norge, men fisket er både sært og vanskelig, og krokene som kreves er latterlig små. Derfor er den nokså vanlige arten en svært sjelden stangfangst.
En enda sjeldnere fisk å få på stang er den vesle glasstungen. Men det går altså an å få den. Det beviste John Olav Florø-Larsen da han var ute og vadet langs en strand i Rogaland i slutten av mai 2015. Den vesle flatfisken ble det første- og så langt eneste ekesmplaret som er tatt på sportsfiskeutstyr her til lands, til tross for at mange eksemplarer er observert under vading med det nevnte tungevinudet.
En skikkelig sensasjon
I august samme år dukket det opp en skikkelig fiskesensasjon vest for Slåtterøy fyr i Brandasund i Hordaland. Da landet nemlig turisten Greisch Guy den aller første slirefisken som noen gang er tatt på stang i Norge. Slirefisken er relativt vanlig på dypt vann langt til havs og i en rekke andre land, men langs norskekysten hører den ikke hjemme. At det ble fanget et eksemplar innaskjærs i Hordaland er derfor helt unikt. Fisken tok for øvrig under langefiske fra båt med naturlig agn.
I løpet av vinteren og våren 2016 ble det ikke tatt noen nye arter på stang i Norge, men denne uken slo Sebastian Pedersen til med en skikkelig godbit. Under målrettet fiske med småkrok og agn, landet han det aller første eksemplaret av langhalet langebarn som noen gang er tatt på stang i Norge. Dette er en art flere har prøvd seg på de siste årene uten å lykkes, men Pedersen har tydeligvis knekt koden. Nå har han nemlig to eksemplarer av den snodige arten på samvittigheten, og det altså i løpet av en liten uke.
Ti helt nye arter i løpet av bare to år, sier mye om både mulighetene vi har her til lands, kunnskapen de norske artfiskerne besitter og ikke minst innsatsen som legges ned for å lykkes. Utenom førstegangsregistreringene har det i løpet av den samme perioden også kommet opp en rekke kuriositeter som bare er fanget en eller få ganger tidligere, blant annet stripet pelamide, piggulke, mulle, canadarøye, snabeluer, gråhai og diverse nålefisker.
Hva den neste, unike fangsten her til lands blir er umulig å si med sikkerhet, men at det kommer nye førstegangsnoteringer også i tiden fremover kan du være helt sikker på. Følger du oss i det daglige, går du ikke glipp av noen av nyhetene.
PS: En ellevte førstegangsfangst, ulvefisk, er også registrert i artslistene til Hooked-eide Fiskersiden, men denne fangsten er ikke meldt inn til de offisielle norgesrekordlistene. Det eksisterer heller ikke noen artikkel om fangsten (red.anm).
