More
    Home Blog Page 124

    Dorging med kajakk (Hooked+)

    Hei!

    Fiskeinteressen har de siste årene steget ganske mye, og til tider litt for mye i sommermånedene. Gikk til innkjøp av en Sevylor Colorado oppblåsbar kajakk som er rigget om til å fiske med. Har satt på to stangholdere og har allerde brukt ca. 20 timer med fisking, som oftest fra midt på dagen og utover mot kvelden. Har i løpet av denne tiden ikke fått fisk i det hele tatt. Har prøvd wobblere, markdrag, sluk, spinnere og alt annet jeg har i skrinet, men ingenting har funket på ørreten. Jeg har mest erfaring fra mindre vann og lurer derfor på om jeg har feil fremgangsmåte. Holder en fart mellom 4 og 6 km/t når jeg dorger, og prøver å ha retningsforandringer når jeg padler. Fisker i Midt-Norge rundt Trondheim. Vil gjerne ha noen tips i forhold til type wobblere, dybde som burde fiskes på, hva jeg skal se etter når jeg leter etter vann, eventuelt mulige måter å rigge opp på for å få denne ørreten. 

    Mvh Lasse Eri Marthinsen

    Heisann!

    Høres ut som om du har hatt uflaks. Fisken har sine av- og på-dager, de også. Har selv noen kompiser som dorger etter ørret fra kajakk, og de får trønderørret på 3-4-5 kilo, de. God fart på kajakken er en fordel, så det er aldri feil å kjøre på i 3-4 knop (1 knop = 1,852 km/t) så lenge vannet holder en temperatur på 10-15 grader i overflata. Generelt sett styres fisken av fødetilgang og temperatur. Er det for varmt i vannet kan fisken bli passiv og sløv. Prøv forskjellige dyp, og sommerstid kan dyptgående wobblere utgjøre forskjellen. Blir det varmere enn 16-17 grader i overflata går ofte ørreten dypere. Om byttefisken er røye liker jo den kjøligere vann, og ørreten følger etter. Midt på sommeren er ofte fisket på kvelden, natta og morran å foretrekke. På solrike dager blir ofte vannet for varmt, og fisken blir mer passiv. Så lenge det er fiskespisende ørret i vannet du fisker, bør wobblere levere før eller siden. Om ikke fisken er videre predatorisk, er gjerne sluk greit. Langedrag har aldri vært noen favoritt for storørreten her i gården, selv om man selvsagt også får ørret på det i visse vann. Wobblere på 8-12 cm lengde av varierende farge funker vanligvis som juling. Prøv ting med skranglekuler, og forskjellige dypgående. Og ikke glem en romslig håv!

    – Mvh Cato Bekkevold, sportsfiskeforfatter og allroundfisker

    Storfisk i Ryfylket (Hooked+)

    Hei!

    Jeg er veldig fersk på fiske, har fått «dillå» på sjøfiske og drømmer om å få stortorsken/kveite. Fisker i Ryfylket i Rogaland i nærheten av Sjernerøy. Har foreløpig hatt 200-250 gramssluker med et oppheng, har fått en del små lyr/sei – 1,5 kg på opphenget og det eneste som har tatt pilken er torsken og lange. Er også gira på agnfiske, men forelpig har det bare vært agn på pilken og små reker på opphenget. Bør agnfiske kun være krok med agn og rolige napp langs bunn? Hvor dypt bør jeg fiske for å forvente god størrelse (10 kg+) på fisken og hva slags størrelse på jigg/pilk/søkke bør jeg ha? Ser frem til å høre fra dere.

    – Mvh Are Friestad

    Hei du!

    Her var det mye å ta tak i. Først og fremst, så er det veldig fine muligheter for stor, fin fisk i Ryfylke. Når du fisker med en slike klassiske metoder som sluk og pilk, på grunnere vann, er artene du har fått til nå veldig vanlige. Fortsetter du med det kan det kanskje slå til en større fjordtorsk, stor lyr eller kanskje ei kveite om du er riktig heldig. Du holder nok dessverre ikke til i et område hvor målrettet kveitefiske er så veldig enkelt, selv om det finnes en og annen plass som jevnt over leverer noen fine eksemplarer av arten. De fleste kveitene som blir tatt på stang i Rogaland er likevel bifangster under annet type fiske, fra veldig grunt vann og ned til flere hundre meter.

    Sett bort fra dette, finner du ofte kveitene på grunt vann på denne årstiden. Grunntopper med med grus, sand eller skjellsand, gjerne kombinert med strøm, kan være plasser å søke etter. Dyp mellom 15 og 50 meter er fint, men gå gjerne dypere også om du vet det er områder det er fanget kveite i eller som har passende bunnforhold. Fisk gjerne med hel agnfisk (småsei, makrell eller sild) som for eksempel presenteres enkelt hengene bak et søkke, bom /m slep, baithead eller med Kjempeopplegg. En annen god metode er å drifte over potensielle kveiteområder med shadjigger, som enkelt forklart er noen store gummifisker festet på blyhoder. Dette er et tidkrevende fiske, men få ting er artigere enn når du endelig får en skikkelig fight på stanga med «dronninga sjøl»! Husk at minstemål på kveite er 80 cm, og alt under dette skal settes pent tilbake.

    Skal du gå målretta etter virkelig stor torsk i Ryfylke, bør du vente til vinteren igjen. På nyåret og i månedene frem mot våren, trekker «ferdatorsken» fra havet inn i fjordene for å gyte. Da er det stort sett tradisjonelt pilkefiske som er oppskriften. Stor fordel å ha et brukbart ekkolodd for å lokalisere fisken (både hvor de står men også hvor høyt i vannet de stå), og ikke minst lytt til fangstrapporter fra folk i området.

    Om du ønsker flott matfisk og stor fisk, med gode muligheter i Ryfylke, er det absolutt dypvannsfiske du skal prøve deg på fremover. I de dype vestlandsfjorder er det enormt mye stor fisk, da spesielt lange og brosme finner du nesten «overalt». Prøv deg på dype områder mellom ca. 200 og 400 meter og fisk med store agn. Makrell og sei er mine favoritter til disse artene. Et tradisjonelt takkel er da laget med bom med slep på bunn og 1-2 opphengere over. Alle egnet med fileter eller hele agnfisk. På slike dyp må du gjerne ha et blylodd på 400 gram og kanskje opp til en kilo, om det er mye strøm.

    Bruk digitale sjøkart, for å finne spennende steder. Kanskje i bunnen av en skrent, eller på større hyller/platå i selve skrentene. Veldig kjekt å ha en kartplotter under slikt fiske, så du ser hvor du er hele tiden og at du greier å holde deg på samme sted som først planlagt. Har du ikke kartplotter er det flere fine applikasjoner til telefon. Selv liker jeg godt Navionics sin app. Her er ellers en video vi laget i fjor høst om agnfiske etter brosme/lange på store dyp. Dette er riktignok filmet i Trondheimsfjorden, men metoden er jo den samme. Husk at det er en stor fordel å kunne ligge helt eller delvis i ro når du fisker på dypt vann for å greie å holde bunn og holde kontakt med agnet ditt nede på dypet.

    Alternativene du bør sjekke ut da er:
    – Ha båten i reverse mot strømmen mens du fisker (slik jeg gjør det på filmen det linkes til like over her)
    – Ankre på dypt vann
    – Elektrisk GPS-motor (dyreste, men mest behagelige valget)
    – Drivanker hjelper deg mot drift fra vind
    – Håpe på tilnærmet vindstille og strømstille forhold…

    Les deg gjerne opp mer om agnfiske generelt, det vil sannsynligvis gi deg både mer fisk, arter og størrelse.
    Lykke til med 10+!

    – Mvh Bjørn Florø-Larsen, biolog og artsfisker

    – Det er en helt abnormalt stor uer

    Ueren Øyvind Høier dro opp i havet utenfor Sørøya i helgen ville vært ny norgesrekord dersom plattformfangster ikke hadde vært tellende. Den enorme fisken veide hele 9,25 kilo.

    Av: Endre Hopland

    Øyvind Høier og kameratene i Team Sluk er ikke ukjent med å få stor fisk, ei heller uer, men fisken som brøt overflaten under en dypvannstur utenfor Sørøya i Finnmark fredag fikk likevel frem både store ord og tendenser til pipestemme hos vanligvis sindige Kim-Eirik Johansen, som filmet fighten mellom Høier og kjempeueren (se video i toppen av saken). Det er egentlig ikke så merkelig, for det var virkelig et prakteksemplar av arten som kom til syne etter nesten 300 meter med sveiving. Faktisk var fisken så stor at den ville vært ny norgesrekord, hadde det ikke vært for at Villmarkslivs norgesrekordjury godkjenner fisk tatt fra plattform. Akkurat dette er et litt kontroversielt tema blant rekordjegere, da plattformfiske med stang bare er tillatt for offshore-ansatte og spesielt inviterte gjester på noen få installasjoner.

    Den offisielle norgesrekorden på uer er en gigantisk fisk på 12,14 kilo, tatt av Alexander R. Thomassen på Heidrun-plattformen i november 2012. Denne fisken er tatt på stang og altså sportslig vis, og etter norgesrekordreglene er alt gjort helt riktig. Fisken er også den desidert største ueren som noen gang er tatt på stang i norske farvann. Den største, norske ueren tatt på stang fra båt var det etter alt å dømme Øyvind Høier som fikk i fjor. Kjempen på 9,2 kilo gjorde den gang fiskeren målløs. I helgen slo han altså sin egen rekord med 50 gram.

    – Det var den store ueren som var førsteprioritet for årets tur til Sørøya, men også flekksteinbit er en sportsfiskers drøm. Vi hadde fisket resultatløst etter flekksteinbiten i flere dager, og slikt tærer på både motivasjonen og trua. Da er det godt å kunne variere med annet fiske, og uersatsing er utrolig spennende. Fredag la havet seg flatt, og det ble anledning for en en tur ut på dypet, sier Høier til Hooked.

    I fjor fant Høier og Johansen en ny fiskeplass som ga fantastisk uttelling. Utenom den nevnte ueren på 9,2 kilo, ble det også en fisk på 8,35 kilo på Høier og en på 7,35 kilo på Johansen. Dette skjedde i løpet av et relativt kort pass på fem timer, så karene var veldig nysgjerrige på hva plassen kunne levere i år.

    – Første drift gikk fra 300 meter og oppover en bakke. Dette er ikke helt gunstig da jeg foretrekker å drive nedover om mulig, men det gikk. Det var rolig større deler av driftet, men på rundt 250 meters dyp fikk Kim på en stor og tung fisk. Dessverre datt den av på veien opp. Jeg sveivet meg oppover 30-40 meter for å unngå å gå fast i bunnen, og da gikk det på en skikkelig tung fisk hos meg, forteller han.

    Fisken kjentes ifølge den erfarne fiskeren ut som en uer hele veien opp, og det fikk han altså helt rett i.  Som en tydelig kan se i filmen i toppen av denne saken, ble Johansen bak kamera veldig entusiastisk da fisken fløt opp noen meter bak båten.

    – Kim var helt sikker på at dette var en uer på over 10 kg. Jeg turte ikke gjette selv før fisken lå i båten, men da den kom om bord var den åpenbart større enn den jeg fikk på 9,2 kilo i fjor. Fisken viste seg å være seks centimeter lengre enn persen, men da vi kom til land viste vekten 9,25 kilo. Fiskens kondisjon var nemlig ikke like ekstrem som den forrige jeg fikk. Likevel, det var 50 grams forbedring av personlig rekord og en fantastisk opplevelse, sier Høier til Hooked.

    Kjempeuer Øyvind 2
    ENORM: Øyvind Høier med det som etter alt å dømme er den største ueren noen gang tatt på stang i båt i Norge. Fisken veide 9,25 kilo. (Foto: Kim-Eirik Johansen)

    Mot slutten av økten forbedret for øvrig også Johansen uerpersen sin med en ny fantastisk fisk, denne på 8,35 kilo. I tillegg fikk han brosmepersen sin opp til pene 10,2 kilo.

    – Jeg er veldig glad for at Kim fikk den ueren også, slik at vi begge kunne være strålende fornøyd med turen. Kjøreturen til land ble ellers en fornøyelse, i midnattsol og speilblank sjø. På slike dager er livet best i nord, sier Høier til Hooked.

    Kjempeuer Kim
    KJEMPEFISK: Kim-Eirik Johansen med en fantastisk uer på 8,35 kilo. (Foto: Øyvind Høier)

    Team Sluk-karene er på Sørøya ut denne uken, og håper på en ny uersatsing dersom været tillater det. For øyeblikket blåser det dessverre østlig/nordøstlig kuling, og da er det en glemmesak å komme seg ut i de værharde havområdene i småbåter. Men dersom det kommer en værluke er de klare som egg for mer storfisk.

    Her bader Hanne (29) med den svære spisskaten

    Målet var å slå en 20 år gammel allroundpers, men at det skulle skje på så spektakulært vis hadde Hanne Mercedes Florø-Larsen aldri drømt om.

    Av: Endre Hopland 

    De fleste Hooked-følgere har sikkert fått med seg at brødrene John Olav og Bjørn Florø-Larsen er noe over gjennomsnittet interessert i fisking, og at de også får latterlig mye bra fisk. Men det finnes også en lillesøster i søskenflokken, Hanne Mercedes, og hun er ikke noe fjols med fiskestangen, hun heller. I helgen var hun på fisketur med storebror Bjørn i Trondheimsfjorden, og målet var å få en større fisk enn den 13 kilo tunge torsken hun fikk utenfor Stavanger for 20 år siden. Det klarte hun, og det var ikke noen hvilken som helst fisk som fikk æren av å innta plassen på toppen av pallen. Eller hva sier du til en spisskate på hele 13,5 kilo?

    Allerede etter oppvarmingen var 29-åringen godt fornøyd. Da pumpet hun nemlig opp en lange på elleve kilo fra Trondheimsfjordens mørke dyp. Dette er for all del en flott fisk, men den blekner sammenlignet med kjempen som tok agnet hennes litt senere på dagen. Å pumpe en spisskate på 13,5 opp fra 300 meters dyp er litt av en jobb, men gangsperr og vanblemmer til tross, fisken kom til slutt til overflaten der Brother Bear landet fisken rutinert.

    I god Florø-Larsen-stil ble det selvsagt både bading med- og release av fisken etter fotografering. Heldigvis for den meget fornøyde fangstkvinnen viste Trondheimsfjorden seg fra sin fineste side, med havblikk sol og fin overflatetemperatur. Vi gratulerer med strålende fangst!

    Storfisk og milliarder av mygg

    Jonas og Peder er fremdeles på Island, men har nå flyttet seg til Fossà. Her er fisken stor og myggen tallrik.

    Flat knallsuksess på 580 meters dyp

    Karene i Trutta Raymarine hadde klaff fra en annen verden da de i helgen var på dypvannsekspedisjon langt ute i Langesundbukta. Og det var de flate fiskene som var i fokus.

    Av: Endre Hopland

    At Trutta Raymarine-besetningen kan kunsten å lure de sjeldne hvitskatene til hugg har de bevist mange ganger tidligere, men helgens fisketur skrives likevel inn i historiebøkene med gullskrift. På hele 580 meters dyp var det nemlig skatebonanza denne lørdagen, og det var en skikkelg overraskelse som startet ballet.

    Allerede på første nedslipp kroket nemlig Roger Nilsen en kloskate som fikk hele 1,7 kilo ut av vekten. Dette er bare 92 gram bak gjeldende norgesrekord på arten, og en meget spesiell fangst i Langesundbukta, tiltross for at arten tas hyppig av yrkesfiskere i området. Det har seg nemlig slik at det er vanskelig å få små agn til å ligge i ro lenge nok på den slimålbefengte bunnen til at den vesle skatearten rekker å oppdage de. Trikset er tydeligvis å bruke store hvitskateagn og satse på de aller største eksemplarene…

    Les også: Sjekk hva Espen dro opp fra 440 meters dyp

    Den store kloskaten skulle altså vise seg å bli begynnelsen på en festdag med fiske. Allerede på neste nedslipp hugg det nemlig på ny hos Nilsen. Denne gangen var den en stor hvitskate på riktig side av titallet som kom til overflaten. Vekten stoppet på 10,2 kilo, og fangstmannen kunne notere seg for ny hvitskatepers. Denne fikk seg ytterligere en oppsving på tredje nedslipp. Da hugg nemlig en hvitskate på 11 blank, bare 150 fattige gram bak norgesrekorden på arten.

    Med tre skater i båten, der to var over ti kilo og to snuste på norgesrekorden for sine respektive arter, kunne fisketuren knapt ha blitt bedre for Nilsen. Likevel slapp han ned enda en gang, og kroket like godt nok en hvitskate. Denne ble veid til åtte kilo, og turen var i ferd med å utvikle seg til noe surrealistisk. Tre hvitskater på stang på samme mann i løpet av en fisketur er nemlig nokså unikt i norsk sportsfiskesammenheng.

    Skipper Espen Abrahamsen hadde så langt bare fått småhai, men plutselig hugg det skikkelig hos han, også. Det var blytungt å sveive, og det er ikke fritt for at karene trodde på en virkelig kjempeskate i løpet av den halvtimeslange sveiveøkten. Det viste seg derimot å være en annen flatfisk som hadde tatt agnet hans, nemlig en finfin kveite. Med sine 139 centimeter og 30 kilo var dette soleklar pers for fangstmannen, men det mest spesielle er likevel at fisken tok på 580 meters dyp. Om sommeren holder nemlig de fleste kveitene seg på grunt vann. De fleste, men tydeligvis ikke alle.

    Les også: I fjor ville poengsummen gitt førsteplass

    På dette tidspunktet var karene egentlig mer enn fornøyde, men ytterligere et nedslipp ble det likevel tid til. Denne gangen kroket Abrahamsen turens fjerde hvitskate, en fin fisk på 8,1 kilo. Dermed ble fasiten for dagen hele seks flatinger, noe som er ganske enormt på over en halv kilometers dyp. Alle fiskene, med unntak av kveiten, ble for øvrig satt uskadd tilbake igjen etter fotografering. Siden skatene mangler svømmeblære, blir de nemlig ikke trykkskadet på samme måte som annen dypvannsfisk.

    Se bildeserie av fangstene her:

    Har du lyst til å prøve fiskelykken i Langesundbukta? Dersom du verver et nytt Hooked+-medlem innen utgangen av august, er du med i trekningen av en gratis dagstur sammen med Trutta Raymarine i et av de mest spennende havområdene i Norge. Registreringen gjennomfører du her, og når betalingen er utført sender du en e-post til bernt@hooked.no der du forteller oss hvem du har vervet. Da er altså med i trekningen. Enklere blir det ikke.

    Tips til lysingfiske (Hooked+)

    Hei!

    Kunne gjerne tenkt meg noen tips for lysingfiske. Hvor bør jeg dra? Ut på havet (vest for Fedje) eller innover i fjordene? Hva bør jeg se etter på kartet osv?

    Mvh Ståle

    Heisann!

    Lysingen er ikke den enkleste fisken i sjøen å bli klok på, og dette handler primært om tre ting: Å finne plassene, å lokalisere hvor i sjøen den jakter og faktisk også å klare å kroke den. Du nevner vest for Fedje, så da antar jeg at du holder til i Hordaland. Det er en god plass å holde til dersom du vil fiske lysing. Arten finnes både i havet og inne i fjordene, men i Hordaland er nok fjordfiske best. Se etter flater og slakke bakker på 70-150 meters dyp, med myk bunn og umiddlebar nærhet til større dyp. Fisken trives erfaringsmessig best på rundt 100-110 meter, der den ofte trykker bunnen når det er lyst, og jakter rundt i de frie vannmassene når det er mørkt. Lysingen er en utpreget rovfisk som tar store bytter, og naturlig agn er veien til suksess. Begynn med et tokrokspaternoster med kraftig snøre (1,2mm), selvlysende gummislange og kroker i størrelse 8/O-11/O. Disse egner du med hele fiskesider av feks makrell, sild eller sei. Når du har funnet fisken, kan du evt gå over til tandemtakkel med hel agnfisk for å prøve å luke ut de mindre eksemplarene. Husk at lysingen ofte tar agnet og holder det lenge i munnen uten å svelge. Tålmodighet og is i magen er derfor en dyd. Hjeltefjorden, Byfjorden og Osterfjordsystemet er fine steder å begynne. Lykke til.

    Mvh Endre Hopland, Hooked-redaktør og allroundfisker

    Gjeddefiske i nærheten av Volda (Hooked+)

    Hei!

    Har fisket hele livet og har fiskeriutdanning. I tilleg så er dette med sportsfiske nærmest en livsstil. Nå ønsker jeg å oppleve noe som har vært en drøm lenge, nemlig gjeddefiske. Bor på nordvestlandet i en bygd som heter Volda, og lurer på om det er noen plasser i nærheten der det finnes gjedde. Har søkt en del i forumer, men er lite å finne på bestemte gjeddevann i nærheten. Takk på forhånd.

    Mvh Aleksander Knudsen

    Hei du!

    Det finst meg bekjent ikkje gjedde i Volda, og då blir det næraste i Langevåg. Det er rundt to og ein halv time å køyre frå Volda til Langevåg, inkludert ei ferje. Der finnast det gjedde i Vassetvatnet, Sætrevatnet, Veddevatn, Kringlevatnet og Storevatnet, og det har det gjort i nærare 400 år. Vassetvatnet og Sætrevatnet er vel der flest folk fiskar. Eg har blitt fortalt at Sætrevatnet husar mest gjedde, men dette er desidert mest vanskeleg å fiske i frå land, då det ofte er nedtappa, langgrunt og lite tilrettelagt. Korleis forhalda der er no, samt tips om beste plass å stå, kan kanskje Sula jeger- og fiskeforeining svare på. Dei kan kontaktast på telefon 46779770. Dei sel fiskekort på 7-Eleven, Sporten i Langevåg og ved Sula jeger- og fiskeforening. Sistnemde har ei postkasse ved klubbhuset (klekkeriet ved Vassetvatnet). Storleiken på fisken skal i snitt være mellom 1 og 2 kilo, med større slengarar innimellom. Det er blitt meg fortalt at den største gjedda var teken i Vassetvatnet, og den skal ha vore elleve kilo. Denne vart i følge historia teken med HØYGAFFEL. Dei hatar virkelig gjedde der, og er ute etter at flest mogleg fiskar etter den. Dei har tidlegare arrangert gjeddefiskekonkurranse i august for å få bort mest mogleg. Om dei arrangerar det i år veit eg ikkje. Uansett lykke til med gjeddefisket!

    Mvh Sindre Bøe, allroundfisker

    Fiske etter regnbueørret i Norge (Hooked+)

    Hei!

    Har bedrevet sommern 2016 med artsfiske, og har kommet meg til regnbueørret på lista. Jeg har fått tips om en plass i Spydeberg. Jeg lurer på om dere har en annen plass eller mere info. Har fått en guttunge og har begrensa med tid, så om man kan få konkret info om evt. plasser eller partier der man kan krysse av arten, hadde jeg blitt evig takknemlig! Vanskelige spørsmål kanskje, men kanskje har dere svar?

    Mvh Robin

    Hei du!

    Akkurat regnbueørreten er en litt betent sak, i all den tid den er svartelistet i Norge og egentlig ikke skal finnes i elver og vann her til lands. Når det er sagt lever den i vill tilstand ved en del lokasjoner, og i tilnærmet tam tilstand, altså prydfisk og rømt oppdrettsfisk, langt flere steder. Som den rovfisken den er, er den heller ikke spesielt vanskelig å komme i kontakt med. De fleste typer naturlig agn, småsluker, wobblere og spinnere vil fungere fint bare du finner fisken. Nettopp det faktum at regnbueørreten ikke er en ønsket fisk i Norge, gjør at de fleste som fisker etter disse holder kortene nokså tett til brystet, i alle fall med tanke på å gå ut offentlig med informasjon om hvor arten finnes. Det smarteste du kan gjøre er derfor å bli medlem i gruppen Norske artsfiskere på Facebook. Her vil du finne mange likesinnede artsfiskere, og en del av disse sitter på informasjon om hvor du finner regnbuen. Du får det kanskje ikke offentlig, men en PM blir neppe et stort problem. Lykke til.

    Mvh Endre Hopland, Hooked-redaktør og allroundfisker

    Speedmaster eller Beastmaster (Hooked+)

    Hei!

    Jeg vurderer å kjøpe meg en Shimano Speedmaster-stang. Har nå Shimano Beastmaster. Er det mye forskjell på Speedmaster og Beastmaster, og hva er forskjellen på CX og BX? Ser at CX er todelt, mens DX er tredelt. Er det fordel med todelt kontra tredelt?

    – Erik Grytten

    Heisann!

    Speedmasteren har raskere aksjon. Den kaster lenger og gir bedre kontakt med det du fisker med. Beastmasteren har dypere aksjon, dvs at hele stangen bøyer seg, noe som gjør den bedre å kjøre fisk på. I tillegg er den nok noe mer robust og tåler mer røff behandling. Jeg har begge stengene og liker speedmasteren best, spesielt til rent slukfiske. Jeg har CX og synes den er helt super, men under transport hadde det vært veldig behagelig med den tredelte BX-en. Men ser at BX er litt tyngre. Anbefaler at du kjenner på begge stengene i en sportsbutikk og velger den du liker best. Uansett hvilken av de du velger vil du nok bli godt fornøyd, for dette er gode stenger.

    – Mvh Svein Gabrielsen, allroundfisker