Til helgen går tradisjonsrike Langesund Fiskefestival av stabelen for 20. gang, og du har fremdeles mulighet til å melde deg på.
Av: Endre Hopland
Fiskefestivalen i Langesund er den største småbåtfestivalen for artsfiske i Skandinavia, og sørger for et yrende liv i den vesle Telemarksbyen i august hvert eneste år. Her samles nemlig fiskeinteresserte fra både fjern og nær for å kjempe en innbitt kamp om flotte premier, og ikke minst skryterettigheter frem mot neste års konkurranse.
Opp gjennom årene har festivalen båret flere navn, men på folkemunne har den alltid gått under Langesund Fiskefestival eller Langesundfestivalen. Det offisielle navnet i år er likevel Raymarine Langesund Fiskefestival, og som den årvåkne leser sikkert skjønner er dette fordi Raymarine er hovedsponsor. Det betyr, som så ofte tidligere, at det ligger alvorlig flotte elektronikkpremer i potten når konkurransen sparkes i gang grytidlig om morgenen lørdag 13. august.
Langesundfestivalen er en lagkonkurranse, der hver båt utgjør et lag med inntil tre fiskere om bord. Det skal fiskes med stang, og hvert lag har lov til å bruke til sammen fire stenger om gangen. Bare et eksemplar av hver art er tellende, og antall poeng stiger proporsjonalt med fiskens størrelse. For å gjøre det bra gjelder det altså å få så mange forskjellige arter som mulig, og aller helst store eksemplarer, også.
Det deles ut individuell plakett for størst fisk innen hver eneste tellende art, og med unntak av microfiskene er dette de aller fleste. Premiebordet er ellers fullt av godbiter, og gevinster for hundretusenvis av kroner skal deles ut etter endt konkurranse søndag ettermiddag.
Nytt av året er ellers en aldri så liten gulrot signert den trofaste sponsoren og støttespilleren Nor Bunkring. De deler nemlig ut et gavekort på 5000 kroner til den fiskeren som får festivalens største makrell. Snelledoktor Jon Kolstad stiller ellers med gratis service for to sneller til den fiskeren som får størst rødknurr i løpet av konkurransen. Alle påmeldte lag er også med i trekningen av en fisketur til Sjøtun Brygge i Troms.
– Så langt er 47 lag påmeldt, og værvarselet ser OK ut. Det blir som vanlig fisking lørdag og søndag, og premieutdeling på Victoria Gjestgiveri søndag klokken 17.00, sier Roger Nilsen i arrangørklubben Trutta til Hooked.
Hos Trysil Fellesforening bys folk nå inn til en uformell konkurranse gjennom ordningen 10 fiskevann, der en ved å delta kan vinne flotte premier.
10 fiskevann er et utvalg av familievennlige fisketurer i Trysil som bygger på samme prinsipp som de populære fjellturene. I alle disse fiskevannene vil det være gode muligheter for barn til å oppleve fiskeglede og god fangst. Og barn fisker selvsagt gratis.
– 10 fiskevann går i klartekst ut på at folk besøker ett eller flere av de utvalgte vannene. Turene har en familievennlig profil, til glede for både små og store fiskere. Turkart og klippekort fås i Turistinformasjonen i Trysil, hos lokale fiskekortselgere eller i de oppsatte turkassene, meldes det på Fishspot.
Ved hvert vann er det satt opp en rød turkasse merket med stedsnavn, og med en klippetang festet på undersiden av lokket. Klipp hull i turkortet og lever dette hos turistinformasjonen på Trysilsenteret innen 18. oktober. Besøker du alle ti vannene, deltar du i trekkingen av flotte premier. Alle som besøker ett eller flere av vannene får diplom. Les mer på Fishspot sine egne nettsider.
I fjor var familiene Finstad/Nygaard og Hognes en uke i Femundsmarka. I år var det duket for en ny tur, og denne gangen var det fjellområdene rundt Kvikne som skulle utforskes.
Turfølget var eksakt det samme som forrige år, fire voksne, fire barn i alderen 6 til 9 år og en hund. Selv om det var pakket med mye mat, så var det beregnet at et par av måltidene skulle bestå av selvfisket fisk. Turen staret ved Litl-Innsjøen i øsende regnvær. Så snart følget kom fram var det bare å slå opp tarpen for å unngå at alt ble gjennomvått. Regnvær så imidlertid ikke ut til å ødelegge noe av humøret til turdeltakerne.
Så var det ut i «arbeid» for å skaffe mat. Her forsøker Sindre å friste fjellørretene på Kvikne med slukfiske.
Utpå kvelden ble det litt lettere vær. Vetle hadde på fisk, men den kjørte seg litt fast i sivkanten og forsvant.
Dagen etter ble været enda bedre slik at både folk, telt og klær fikk tørket seg.
Vetle startet dagen med en kort fisketur.
Men det ble ikke allverden til fangst, faktisk ingenting.
Dagen etter trasket turfølget seg videre innover i fjellheimen. I bakgrunnen ser vi Litl-Innsjøen.
Første del av etappen gikk på vei. Dette gjorde at vi kunne holde et godt tempo.
Siden det hadde kommet en god del regn var en del bekker blitt ganske store. Men i fellesskap ble bekkekryssing artige opplevelser for både små og store.
På en fjellknaus underveis mente de unge turdeltakerne at her mangler det en varde. Dermed var byggeprosessen i gang.
Og her er varden ferdig og vi kunne fortsette vandringen.
Så ble det mer kryssing av elv. Her er det elva Orkla som forseres.
Her fant følget en flott leirplass ved elvebredden.
Og endelig var det noen som lykkes i å fange fisk. Signe fikk flere pene bekkeørreter på spinner.
Så gikk ferden videre innover i fjellet. Den med kortest bein har lengst å gå…
Men det synes ikke Sindre er noe stort problem.
Vi traff denne lille rakkeren underveis. Han hadde ikke lært seg å fly ordentlig enda så vi får håpe han rekker å lære det før han ender opp som mat for noen andre.
Skal en være selvberget en uke på fjellet må alle bidra og bære sekk, også hunden.
Det er godt å ta seg en hvil når en er kommet frem.
I forhold til planen var følget fortsatt ikke sikret nok mat i form av fisk. Dermed måtte det «arbeides» videre.
Både store og små må bidra, men det må understrekes at dette så alle på som meget lystbetont arbeid.
Og endelig ble det resultater. Her ser vi Vetle med et par flotte fjelløretter.
Og her Christian med fangst. Nå skulle det endelig bli fiskesuppe til kvelds.
Ingenting er som nybakt brød, dette var en av forberedelsene til kveldens måltid.
Her trekkes fersk fjellørret.
Fersk fiskesuppe, nybakt brød med tilhørende drikke smaker fortreffelig. For ordens skyld ble det ikke servert denne type drikke til alle turdeltakerne.
De aller fleste syntes at suppa smakte godt, men Sindre var litt i tvil om det var det beste han hadde smakt.
Etter en bedre middag blir det selvfølgelig servert dessert. De som ikke fikk servert øl til middagen fikk som kompensasjon fem marshmallows hver til dessert.
Etter dessert var det klart for kortspill. Ved nærmere ettertanke er det mulig å ta med seg en litt mindre kortstokk både med hensyn til vekt og volum.
Nok en innholdsrik og flott dag i fjellet er over. Da er det godt å kunne krype ned i den gode varme soveposen.
Turdeltakerne fra familien Hognes: Ingebjørg, Chrisitan, Signe (9 år) og Vårin (7 år).
Turdeltakerne fra familien Finstad/Nygaard: Gudmund, Eli, Tina (irsksetter), Vetle (9 år) og Sindre (6 år).
Tro det eller ei, men en snau uke på fjellet går altfor fort. Rundt bålet de siste kveldene ble neste års planer for nye tur diskutert. At turen neste sommer skal vare minimum en uke var alle enige om.
Kort oppsummering av turen:
Som sagt en snau uke går veldig fort. Det er litt planlegging og pakking når en skal være selvberget i mange dager med så mange deltakere. Dette gjelder både mat, klær og utstyr. For å få med alt som trengs for en vellykket tur må alle bære egen sekk. Barna bar sin egen sovepose og egne klær. En ting som var suksess i fjor var at alle barna fikk utdelt sin egen «godteri-rasjon» når turen startet. Så måtte de på egenhånd velge hvordan og når de skulle fortære dette. Ved å gjøre det slik blir det ikke noe mas om godteri og sjokolade, for de har jo fått alt sammen. Denne turen startet med regn, og vi hadde jevlig med regn underveis. Under disse forholdene var tarpen helt uvurdelig. Under tarpen var det plass til alle for bespisning og opphold mens det regnet på utsiden. Det gjør at det er mye enklere å holde diverse utstyr tørt. Videre slipper en å dra med seg halvbløte klær og bløtt utstyr inn i teltet. Dette gjør det mye lettere å holde alt inne i teltet tørt (for det er viktig at det er tørt og trivelig der en skal sove).
Når det gjelder selve fisket så virket det som om det var noe tregt, men det er jo en del av spenninga med selve fisket. En vet aldri på forhånd om det blir få, mange, små eller store fisker. Det får en først svar på når en er ute på fisketur. Fiske er en utrolig engasjerende og fin aktivitet for både små og store, og det er noe en kan gjøre sammen. For de som ønsker å ta med seg barn og unge på fisketur så ta gjerne en titt på «Fiske for barn» på Fishspot. Her finner en fiskeplasser som egner seg spesielt godt for å ta med seg barn på fisketur.
I en alder av bare 20 år har Vebjørn Kielland opplevd flere fiskeeventyr enn folk flest kan drømme om, og han har målt krefter med en endeløs rekke råsterke fisker. Den Stavanger-bosatte mossingen er også den yngste nordmannen som noen gang har jobbet som fluefiskeguide i Karibia. Likevel er det gamle sjøørretfangster fra Norge han er mest fornøyd med.
Av: Endre Hopland
– Det høres kanskje litt merkelig ut, men når jeg sitter her og tenker på det, innser jeg faktisk at de av fangstene mine jeg setter høyest er langt fra de mest spektakulære. På førsteplass kommer nok en sjøørret på gode 1,2 kilo. Denne ble tatt da jeg var ti år gammel, tilbake i 2005. På denne tiden var det pappa som tok meg med ut på fisketurer, men han hadde en helg i året der han fisket med noen kompiser, og da fikk jeg ikke fikk lov å være med. Dette var de enste turene jeg ikke fikk være med på gjennom oppveksten min, og det var selvfølgelig den verste helgen i året for min del. Lysbildekveld kalte de det for, og dette har blitt det mest negativt ladede ordet jeg vet om. Uansett, denne våren skulle pappa på lysbildelkveld samme helgen som NJFF arrangerte sin aller første sjøørretkonkurranse, så da var det duket for min første fiskeekspedisjon på egen hånd. Mamma smurte matpakke til meg, og jeg pakket sekken og tok beina fatt. Jeg ruslet en time ned til sjøen, til en ny plass jeg hadde bestemt meg for var fin. Samme kveld var det en mildt sagt fornøyd tiåring som tok fatt på de bratte bakkene hjem igjen, med en 1,2 kilos sjøørret i den ene hånden og slukstangen i den andre. Det ble helt seriøse mengder bensin på fiskegnisten i meg den dagen, og jeg fikk også min egen historie i lokalavisen. Jeg husker at vi hadde en plakat på barneskolen hvor det stod «Wall of fame». Jeg visste aldri hva det betydde, men det var i alle fall bilde av en langhåret tiåring som holdt opp en kubbe av en sjøørret der, sier Vebjørn Kielland til Hooked.
Den unge globetrotteren sitter på en pub i London når vi tar kontakt. Han har nettopp lagt bak seg mange fiskedager uten mobildekning på de karibiske øyene Antigua og Barbuda, der blant annet stor barracuda og blacktip-shark har fått det til å hyle i fluesnellen. Nå venter han på flyet til Island, der svær ørret, røye og laks står for tur. Det er tross alt ferietid, og i ferien fiskes det selvsagt.
– Jeg prøver å skvise fisketurer for et helt år inn i sommerferien, så da blir det lite tid til andre ting. Antigua og Barbuda var fantastiske, og Island er alltid et høydepunkt. Etter Island-turen går ferden videre til Sardinia, der jeg gleder meg til å teste råsterk largemouth bass som er satt ut oppe i fjellene, forteller Kielland.
Finnmarksvidda og Karibien
Den store fiskeinteressen har 20-åringen arvet fra faren. Akkurat når det hele begynte vet han ikke sikkert, men basert på gamle fotoalbum mener han abborfiske fra isen i femårsalderen må være noe av det første fisket han bedrev.
– I begynnelsen var det pappa, broren min og jeg som dro på fisketurer sammen. Jeg kan huske at det å dra på en snau ukes fiske i Nordmarka var et stort eventyr og årets høydepunkt. Etter hvert ble turene lengre, og nye områder ble utforsket. Mye av tiden ble brukt på Hardangervidda. Så kom det en tid der broren min fikk nok av all fiskingen, omtrent samtidig som min interesse for fluefiske eksploderte fullstendig. Sommeren da jeg var 13 år gammel, bestemte pappa og jeg oss for å gjøre det helt store. Vi pakket sekkene, satte oss på flyet og ruslet inn i Øvre Stabbursdalen i Finnmark. Her ble vi i drøye to uker før vi ruslet ut igjen, forteller han.
Da unge Vebjørn ble eldre, orket han også å bære mer utstyr inn på Finnmarksvidda, noe som igjen førte til at Finnmarksturene ble lengre og lengre for hvert år. Men oppi hele Finnmarkshysteriet dro familien også på en vindsurfingferie i Kariben.
– Plutselig fant jeg meg selv stående med en 40-kilos tarpon i andre enden av fluesnøret. Det var vel sånn ca. den morgenen jeg fant ut at det var dette jeg var ment til å gjøre. Pappa på den andre siden var aldri noe fan av denne saltvannsråskapen. De neste årene ble det derfor til at mamma og jeg dro til Kariben, mens pappa og jeg gikk innover Finnmarksvidda senere på sommeren, sier Kielland til Hooked.
Utenom Barbuda, Antigua, Island og Sardinia, har mossingen også fisket de eksotiske destinasjonene Guatemala, Honduras, Venezuela og Florida. I tillegg har det blitt mye fisking i typiske ferieland i Europa. Den firedelte fluestangen er nemlig alltid med på alt av ferieturer med familien.
HAIHAI: Vebjørn Kielland med en blacktip-shark, en strålende sportsfisk fra varmere strøk. Se flere bilder av Kiellands mange fisker i bildeserien lenger nede i saken. (Foto: Privat)
– Med tiden har jeg blitt veldig flink til å få det meste ut av familieferier. Jeg har tross alt aldri hatt en eneste ren fiskeferie til utlandet, utenom Islandsturene mine. Enten er jeg med mamma på tur, eller resten av familien. Jeg fikk mine første bonefish, permit, og tarpon før jeg noen gang hadde guiding, og jeg fisket havabbor i Frankrike på egen hånd da jeg var 12-13 år gammel. Det finnes alltid noe å fiske etter, forteller han.
«Han hvite gutten som fisker mat til alle på øyen»
For tiden går Kielland maskiningeniørstudier i Stavanger. Utenom skolegangen jobber han for å kunne finansiere sine egne Islandsturer. Studier og kveldsjobb er et relativt vanlig liv for en norsk ungdom, men en skal ikke så veldig mange måneder tilbake i tid før tilværelsen var alt annet enn A4 for mossingen.
– Da jeg ikke kom inn i militæret, bestemte jeg meg straks for å ta et år fri etter videregående for å fiske. Dette året startet med en tur til Nederland med mål om å bli en internasjonalt sertifisert kasteinstruktør av IFFF. Jeg hadde en plan om å dra til Karibia og jobbe for en lodge jeg hadde hatt kontakt med en stund, men ting gikk ikke helt som planlagt. Så der stod jeg da, i sjøen på Jeløya og fisket sjøørret dag ut og dag inn. Jeg bodde hjemme, fikk låne bil og ble sponset med penger til bensin av mamma og pappa. Uten jobb og uten skole, endte det rett og sett opp med for mye sjøørretfisking. Til slutt bare måtte jeg bort, sier han til Hooked.
Dermed begynte han å lete etter eventyr på internett. Her kom han over en engelsk dame som nylig hadde kjøpt seg en liten øy i Belize. Det viste seg at hun trengte et par frivillig til å hjelpe til med å hovedsakelig bygge en bar og å heve landet på øya. Etter dette gikk ting slag i slag for Kielland.
– Jeg sendte en kort melding til henne, fikk ja og bestilte flybillett samme dag. To uker senere var jeg på vei til noe jeg ikke ante hva var, men denne gangen virket det som om alt gikk min vei. Midt på en øde øy i Karibia kom nemlig mine fiskeegenskaper godt med, og jeg ble fort kjent som «han hvite gutten som fisker mat til alle på øyen». Et par heldige, eller kanskje også smarte trekk senere, fikk jeg et par guideoppdrag fra naboøyen. Der var det nemlig en større resort med flere gjester. Det hele endte med at jeg flyttet over der, og drev med alt fra guiding til harpunjakt og kokosnøttplukking, forteller han.
I Belize fikk Kielland smaken på det å jobbe med hobbyen sin, men han bedyrer at det ikke nødvendigvis er et mål for han å fortsette med dette i fremtiden.
– Det eneste målet mitt er egentlig å kunne holde på med det jeg liker. Jeg tar en utdannelse som ingeniør nå, og denne vil kunne være nyttig i store deler av verden. Etter studiene er planen å satse for fullt på fiske, igjen. Hva det innebærer, og om det lar seg gjøre, gjenstår å se. Jeg er dessverre en type som ikke klarer å planlegge stort mer enn et halvt år frem i tid om gangen, og det jeg vil nå er ikke nødvendigvis det jeg vil om fire år. Eller ett år, for den saks skyld. Den eneste motivasjonen jeg trenger er likevel å vite at ting alltid kan bli bedre, sier han til Hooked.
– Vær fleksibel
Alle fiskereisene til Kielland har naturlig nok lært han utrolig mye, men når han får spørsmål om å trekke frem en spesiell erfaring han har gjort seg, er han ikke i tvil om hva han mener er det aller viktigste når en er på fisketur.
– Det er uten tvil fleksibilitet. Det er greit å ha en plan, men en må for all del ikke låse seg. Fiske fungerer nemlig slik at man aldri kan vite noe med sikkerhet, spesielt med tanke på vær og lokale forhold. Da er det en fin egenskap det å kunne snu på femøringen, og alltid gjøre det beste ut av enhver situasjon. Ting er ikke alltid som man har sett for seg, og min type utforskende fiske ender opp med bom ni av ti ganger. Men den gangen jeg treffer er det verdt all feilingen, forteller han.
Kielland er ikke i tvil når han blir spurt om sin favorittfiskeplass i verden. Florida dunker utvilsomt rett inn på førsteplassen, med sitt smått magiske og utrolig varierte fiske. På andreplass setter han Glovers atoll i Belize, som ikke er helt ulikt Florida med tanke på variasjon og ansamlinger av stor og sterk fisk. Island får tredjeplassen, men det er med litt tungt hjerte.
– Dette er egentlig et veldig vanskelig spørsmål, for Island kunne fort vært på topp, også. Tidligere i år opplevde jeg blant annet å få tre ørreter over fem kilo på en ettermiddag her. Det er ikke mange steder i verden en kan ha et slikt fiske, gliser han.
Kielland klarer heller ikke å utelate den vesle øyen Guanaja nord for Honduras, der kilometerlange flats med tusenvis av tailende bonefish og permit er stikkordene.
1 of 17
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
(Foto: Privat)
– Jeg må også ha med Norge på topp-fem. Mellom Troms og Finnmark ligger det et høyfjellsplatå som heter Vestvidda. For de som orker å gå helt opp, og inn på midten av platået, venter et eventyrlig røyefiske. For ikke å snakke om elvene som renner ned derifra. Har du en drøm om å få tokilosrøye på tørrflue i elv er dette stedet for deg, forteller han.
Norske storfiskminner
Som nevnt innledningsvis er det også hjem igjen til Norge en må for å finne de fiskene 20-åringen er mest fornøyd med selv. Sjøørreten han fikk på egen hånd som tiåring står altså fremdeles høyest i kurs, og det er også en hjemlig sjøørret som får andreplassen. Denne veide 2,7 kilo, og ble tatt på flue et par år etter den første. Også denne gangen fisket Kielland alene, denne gangen med en selvkomponert flue, og sjøørreten på nesten tre kilo vil for alltid stå som en milepæl i hans fluefiskekarriere.
– Nummer tre på listen tror jeg må bli min første tokilos brunørret på tørrflue. Fisken tok midt inne på Laksefordvidda i Finnmark, det samme året som jeg konfirmerte meg. En fantastisk hannfisk på trøye to kilo. Like bak følger min første store røye på tørrflue, en 1,7-kilosfisk fra en krystallklar liten elv i Troms, sier han til Hooked.
Om det er varmere strøk som har topplasseringene på destinasjonslisten til Kielland, havner ikke fiskene fra disse himmelstrøkene på listen før etter at Champions League-plassene er fordelt. Først nede på femteplass finner vi de råsterke, tropiske kjempene. To tarponer og en blacktip-shark stikker seg spesielt frem i rekken av store fiskeopplevelser utenlands.
– Min første store tarpon er et høydepunkt. Denne fikk jeg da jeg var 16 år gammel, fra en brygge på en øy utenfor Venezuela. Riktignok kom fisken aldri opp på bryggen, men jeg regner kampen som uavgjort. Fisken slapp å bli tatt bilde av, og jeg var så sliten at jeg holdt på å kaste opp på bryggen, der jeg lå og ble filmet av ivrige asiater. Jeg glemmer heller ikke min første 100-poundstarpon. Denne tok midt på natten i Miami da jeg var 17 år gammel. En fantastisk fisk, forteller han.
Den råeste fisken han noen gang har hatt i enden av snøret stammer også fra Florida. Dette var en blacktip-shark som tok på popper og sight-fiske på lys sandbunn, og som bød på en voldsom fight.
– Det var en meget stor blacktip, estimert til rundt 40 kilo, og den tok i en av de første tidevannskanalene helt nord i Key West, på min første guidede fisketur. Det er noe helt spesielt når du ser din første blacktip skyte opp i luften og spinne rundt i voldsom fart. Det er rett og slett spektakulært, sier han til Hooked.
Kielland sitt neste fiskeeventyr er ennå ikke spikret, men at det involverer noe stort og sterkt kan du være nokså sikker på…
Team Piscatorius har vært ustoppelige så langt i Norgescupen i fluefiske. Tredje runde, som gikk av stabelen på Voss nå i helgen, var ikke noe unntak.
Av: Endre Hopland
Med 19 plassiffer, 7300 poeng og til sammen 118 fisk landet, var det aldri noen tvil om hvor seieren i årets tredje Norgescuprunde i fluefiske skulle havne. Team Eikre-Fly var riktignok ikke langt unna hva plassiffer angår, men poeng- og fiskemessig var avstanden markant. Eikre-gjengen havnet til slutt på 22 plassiffer, 4692 poeng og 79 fisk landet. På tredjeplass denne rundet havnet Team Piscatorius 2, med 28 i plassiffer, 4494 poeng og 74 fisk landet.
Så langt i år har Nuno Duarte fra Team Piscatorius vært i en egen klasse i de individuele konkurransene, men på Voss var det lagkamerat Erlend Vivelid Nilssen som herjet. Siere i alle tre heatene, 3520 poeng og hele 57 fisk landet, sørget han egenhendig for halvparten av scoren til laget sitt. Resultatene sikret han også seieren i den individuelle konkurransen.
Les også: Slik gikk det i første og andre Norgescup-runde
Andreplassen i tredje runde var det Erik Eikre i Eikre-Fly som stakk av med. Fire plassiffer, 2604 poeng og til sammen 44 fisk landet, sørget for at også han havnet foran nevnte Nuno Duarte, som altså gjorde rent bord i runde en og to. Duarte endte denne gangen opp med fem plassiffer, 2298 poeng og til sammen 37 fisk landet.
Kommende torsdag sparkes De Nordiske Jakt- og Fiskedager i gang på Elverum for 54. gang. I år kan du bidra til å gi et barn som ligger på sykehus en liten pause fra en lei hverdag.
Av: Endre Hopland
– Dette er et prosjekt som utelukkende er ment for å bruke fluebinding som en god sak til å hjelpe barn på sykehus, slik at de kan få en pause fra daglige rutiner, og samtidig gi de noe annet å gjøre på under behandlingen. På denne måten kan vi bruke den enkle, men effektive fluebindingen til å hjelpe noen, i stedet for å bare tenke på vår neste fisketur, vår neste storfisk eller vårt neste profilbilde. Det er veldig enkelt. Bind en flue, selg den og gi pengene til en god sak, skriver fluebinder Jon Strand på bloggen Flytyingforcharity.com.
Under De Nordiske Jakt- og Fiskedager på Norsk Skogmuseum på Elverum, vil FlytyingForCharity ha sin egen stand. Her kan alle som vil kjøpe et armbånd og en flue for 100 kroner. Pengene går uavkortet til barneavdelingen ved Elverum sykehus.
– Jeg startet i utgangspunktet FlytyingForCharity for å samle inn penger til det lokale sykehuset i Elverum. Tanken var å få inn penger slik at barna kunne få besøk av klovner, reise på utflukter, kjøpe nye spillkonsoller og spill eller lignende. Barn er de siste som burde være på sykehus, ikke fordi de ikke kan ha behov for behandling, men rett og slett fordi de er så unge og ikke har startet skikkelig på livet, enda. Lidelsene virker derfor bare urettferdige, sier Strand.
I løpet av bare et par uker har mange vist interesse for prosjektet, og sponsorer har ifølge initiativtakeren selv donert generøse gaver i form av fluebindematerialer og utstyr. Norsk Skogmuseum har også åpnet dørene slik at det hele kan gjennomføres.
– Venner og ukjente binder fluer og sender de inn, ikke bare i Norge, men fra hele verden. Det hele er faktisk ganske rørende, sier Strand.
Dersom du ikke har mulighet til å besøke messen i helgen, kan du likevel gi et bidrag til den gode saken. I Norge gjøres dette via VIPPS til 41216565 (merkes FTFC). Internasjonalt betaler du via PayPal til arcticflies@gmail.com (merkes FTFC).
I den lange rekken av idiotprosjekter en skal ha gående, har nå målrettet fiske etter breiflabb sneket seg fint inn i toppsjiktet. De første forsøkene har blitt breiflabbfrie, men ting har likevel gått over all forventning.
Alle som fisker mye trenger noe å strekke seg etter, og før et nytt år eller en ny sesong setter en seg gjerne et mål og to. Noen av disse målene er av en slik karakter at en kan gå gjennom et helt liv og enda lenger uten å oppnå dem, mens andre er mer realistiske. Vi som driver med arts- og specimenfiske vil alltid har flere mål enn for eksempel en ørret- eller laksefisker, og dette handler selvsagt om at vi har så mye mer å fiske etter enn de som bare jakter en eller noen få arter. Etter hvert som målene blir innfridd, setter vi oss også stadig nye. Tendensen er også at disse blir mer og mer hårete.
Da fiskeåret 2016 ble sparket i gang, hadde jeg som vanlig en del klare mål for de neste 365 dagene. Noen av disse var overført fra fjoråret og enda lenger tilbake, mens andre var nye. Lysing på over ti kilo, lange på over 20 kilo og ny pers på ørret har alle gått i boks når vi nå skriver tidlig august, mens det fremdeles jobbes iherdig med småflekket rødhai, piggskate på over syv kilo, blålange på over ti kilo, ny pers på spisskateog ikke minst fabeldyret skolest. Som om ikke dette skulle være plenty, fant jeg denne uken også ut at jeg skulle teste litt målrettet etter breiflabb i nærområdet. En er jo tross alt tulling og alt det der.
Breiflabben er i utgangspunktet ikke den verste fisken i verden å få til å ta et agn, en pilk eller en shad. Utfordringen handler om å treffe den noenlunde dønn i skallen. Det er ikke like enkelt, men absolutt fullt mulig. I lokalområdet mitt blir arten tatt på garn nokså hyppig, så det handler nok bare om å legge ned nok timer i de riktige områdene. Første forsøk gikk av stabelen tidlig denne uken.
Under den første turen rigget jeg relativt beskjedent, med bom og et tokroksslep rigget med 8/O-kroker og makrellsider som agn. Disse gir fra seg mye lukt, noe som er positivt. Det ble bare et par ettermiddagstimer på sjøen denne gangen, og at det ikke ble breiflabb i båten var høyst forventet. Likevel var turen nokså innholdsrik, da både lysing, hyse, flere glassvar og et lite kobbel med blekkspruter ble med opp i båten fra rundt 100 meters dyp.
Mot slutten av økten kroket jeg også noe skikkelig tungt og helt dødt. Dette harmonerer godt med oppførselen til en breiflabb på vei oppover i vannlagene, men jeg hadde liksom ikke helt troen. At det var tungt var likevel ikke så merkelig. Opp fra dypet kom nemlig en helt intakt og godt korallgrodd hagestol. Winning!
Allerede dagen etter ble det ytterligere noen ettermiddagstimer på sjøen. Denne gangen var det Magnar som inviterte meg med ut i snekken sin, og vi ble enige om å gjøre et optimistisk forsøk etter spisskate. Pers på arten er som nevnt også et av årets mål for min del. Dessuten er det et overordnet mål å få denne fantastisk kule fisken på stang på hjemmebane. Det er det nemlig ikke mange som har klart tidligere. Som en ekstra bonus er det fullt mulig å treffe på en breiflabb på de samme stedene som spisskatene liker seg, så dette her var vinn-vinn.
Vel ute på sjøen begynte vi fisket et godt stykke oppe i en bakke. Magnar kjørte et agn på bunn og en opphenger, mens jeg sendte ned skolesttakkelet med bom, slep og to halve makreller nederst. På rundt 250 meters dyp var det raskt aktivitet, men ikke noe ble hengende. Da vi en halvtime senere hadde drevet for grunt og startet oppsveivingen, var det tyngre enn det skulle hos meg. Tyngden harmonerte bra med en kilosskolest, men det var selvsagt tre svarthå.
På drift nummer to la vi oss lenger ute i bakken, og nå la også vinden seg helt. Dermed finn vi ligge mer eller mindre i ro på 430 meters dyp i nesten to timer. I løpet av denne tiden skjedde det ikke stort. Magnar fikk på en fisk, trolig en liten brosme, men denne satte seg fast i noe der nede i dypet, med det resultat at snøret til slutt røk.
Hos meg var det mer eller mindre dødt. Etter svarthåsuksessen hadde jeg kuttet ut skolesttakkelet, så det eneste jeg fisket med var bom og tokroksslep egnet med to halve makreller. Halv agnfisk er suverene agn kontra fiskesider når det kommer til fiske helt nede på bunnen. Det blir nemlig stort sett alltid hengende litt skinn og bein igjen på kroken når en fisker på denne måten, selv i områder med mye slimål og lus. Her var det ingen av delene, men til gjengjeld mye svarthå, som også kan renske unna godt med agn i løpet av nokså kort tid.
En god halvtime før vi hadde planlagt å gå til land igjen, skjedde det omsider noe i dypet. Et aggressivt hugg gikk gjennom stangen min, og en sint fisk tok tre meter med snøre fra den fristilte spolen. Dette luktet brosme. Så la fisken seg helt i ro, og da jeg løftet forsiktig, kjente jeg at det hang igjen der nede. Fisken fikk 20 sekunder på seg. Så begynte den å gå igjen, og da satte jeg kroken. Det svarte tungt i andre enden. Dette kunne bare være skate.
Veien opp fra 430 meters dyp ble lang, men udramatisk. Fisken gjorde veldig lite av seg, og grunnen til dette ble åpenbar da fisken en god stund senere brøt overflaten. Den kom nemlig med halen først, og jeg fryktet selvsagt feilkroking. Det hadde jeg heldigvis ingen grunn til å gjøre. Kroken satt perfekt i underkjeven, og alt var velstand.
Noen kjempefisk var det ikke, men med sine 5,1 kilo var det likevel ny pers, og viktigst av alt en stangfanget spisskate fra eget distrikt. Spisskatene er ikke noen sjelden art i seg selv, men i Nordhordland har det ikke blitt tatt mange eksemplarer på stang opp gjennom årene. Og i alle fall ikke under målrettet fiske. Derfor var både Magnar og jeg meget fornøyd med hele situasjonen.
Etter veiing og fotografering fikk den majestetiske skapningen svømme tilbake der den kom fra. Fang og slipp er nemlig ikke noe problem med bruskfisker, selv på store dyp. Disse mangler nemlig svømmeblære, og blir derfor ikke trykkskadet. Det er for øvrig alltid like stilig å se en skate sige rolig tilbake i sitt rette element etter fangst. Slike øyeblikk trumfer all verdens gode middager.
Jakten på breiflabben fortsetter plutselig, og både hel agnfisk, egnet pilk og shad skal selvsagt prøves i områder jeg har troen på. Innen ti år eller so regner jeg med at den sitter, men før den tid blir det om ikke annet antagelig en del kule bifangster. Det er jo også noe…
Midt på natten hugg det brutalt hos Ole Fosby, som var på dorgetur på et vann i Buskerud. 20 minutter senere lå en kjempeørret i håven.
Av: Endre Hopland
– Det var først da fisken lå i håven at jeg skjønte hvor stor den faktisk var. Ørreten ble målt til 82 centimeter og 6690 gram, og da ble det jubelbrøl som nok vekket hyttefolket rundt vannet, sier en meget fornøyd Ole Fosby til Hooked.
Vanligvis fisker den Halden-bosatte Sarpsborg-mannen i Haldenvassdraget, men midt i juli bestemte han seg for å pakke Hiaceen og dra med seg sin ti fot store aluminiumsbåt en tur til Buskerud. Det angrer han neppe på i dag.
– Jeg var fremme sent på kvelden tirsdag 19 juli, og rigget raskt camp for nattaen og fikk båten på vannet. Allerede rundt midnatt skrek knarren på den ene snellen, og ute på det stille vannet skjønte jeg straks at dette måtte være en pen ørret. Den tok en god del snøre, og fighten varte i rundt 20 minutter, sier han til Hooked.
KJEMPEFISK: Ole Fosby med ørreten på 6690 gram han fikk i et vann i Buskerud midt i juli. (Foto: Privat)
Har du hatt fiskeopplevelser utenom det vanlige i sommer? Send gjerne en mail til endre@hooked.no og fortell om disse.
Fra i dag og til og med 9. august, får du som Hooked+-medlem 15 prosent rabatt på alle varer i Hooked+-shopen.
I vår Pluss-shop finnes det mye snadder, blant annet t-skjorter, singleter, hoodies, capser, kosebamser og kaffekopper. De neste seks dagene kan du altså få 15 prosent rabatt på alle disse artiklene dersom du benytter deg av kupongkoden HEAT16.
Det er ingen minimums- eller maksimumsgrense for hvor mye du må eller får lov til å handle for ved benyttelse av koden, så her er det bare til å slå seg løs. Det fullstendige Pluss-utvalget finner du her.
