More
    Home Blog Page 113

    Fusion fikk NMEA-prisen for sin toppmodell

    NMEA (National Marine Electronics Association) deler hvert år ut priser for beste maritime produkter i forskjellige kategorier. Multimedia Entertainment er ny kategori fra 2016, og her stakk Fusion av med prisen for Product of Excellence, med sin toppmodell AV750.

    – AV750 kom på markedet i fjor sommer, og er den mest kostbare modellen fra Fusion. Den er fullpakket med funksjoner, og har dessuten innebygd CD/DVD-spiller med mulighet for HDMI-tilkobling og ARC. Vi kan også nevne AM/FM, USB, AUX, blåtann, multisone med fire soner tilgjengelig, Fusion-link mot MFD-plottere ved hjelp av NMEA2000, trådløs betjening via app, klargjort for DAB+ og optisk bondet fargedisplay, melder ProNav, som markedsfører Fusion i Norge.

    I samme serie finnes også UD750, som i stedet for CD/DVD-spiller har innebygd UNIDOCK-modul for Apple- og Android-smarttelefoner, og er stor nok til å ha plass til iPhone 6S og Samsung Galaxy 6.

    – Det New Zealand-baserte selskapet Fusion produserer en hel serie med radio- og musikkanlegg, samt tilleggsutstyr utelukkende med tanke på maritimt miljø, produsert etter True-Marine-prinsipper. Produktene selges både til fritidsbåter og yrkesbåter, og den gode kvaliteten er kanskje noe av årsaken til salgsøkningen i Norge de siste to årene, skriver ProNav i en pressemelding.

    Fusion har iføkge den samme pressemeldingen også tatt ansvar når det gjelder DAB+, selv om det bare er i Norge FM-nettet skal legges ned. DAB100A leveres som en komplett DAB+-modul, inklusive antenne, og kan benyttes sammen med alle eksisterende modeller bortsett fra den aller minste, RA50.

    DAB100A antennen er for øvrig også testet ut av NRK med meget gode tilbakemeldinger.

    Laksemagi fra Black Fly Eyes

    Karene i Black Fly Eyes er tilbake med nok et mesterverk av en film, og denne gangen er det vår hjemlige laks som står i fokus. Denne må du ikke gå glipp av.

    – Du svarer ikke på spørsmålene mine, Sandberg!

    Fiskeriminister Per Sandberg mener i sitt innlegg at undertegnede ikke følger med på hans bedrifter som fiskeriminister. Det kan jeg love at en god del av min fritid går med til.

    Svaret han skriver kan heller tyde på Sandberg ikke leste innlegget mitt? Slik jeg ser ditt svar så er «ditt» trafikklyssystem det eneste du har fått med deg at jeg skrev om, men du velger likevel å opplyse meg om det fremfor å lese at jeg mener det er positivt. Positivt, men ikke nok.

    Du nevner også landbaserte anlegg opptil flere ganger, noe jeg ikke nevner en eneste gang i innlegget mitt.

    Men viktigst av alt, så svarer du ikke på mine spørsmål angående dyrevelferden! Du svarer egentlig ikke på noe jeg har nevnt. Så jeg gjentar spørsmålet mitt:

    – Vil fiskeriminister Per Sandberg være den som sikrer dyrevelferden til Norges største dyrehold? Eller vil han holde fremtidig fokus på vekst, og kun se lukkede anlegg som et potensial for nettopp dette?

    Legger ellers ved noen bilder av en rømt oppdrettslaks jeg selv fanget 11. oktober i år – på dugnad for åpne anlegg.

    – Mvh Reidar Staalesen

    Er dette norges største snabeluer?

    Fisken på bildet veier 1540 gram og er 46 centimeter lang. Det er helt oppunder maksimalstørrelsen en snabeluer kan oppnå, og nesten en halvkilo over gjeldende norgesrekord. Men er det en snabeluer?

    Av: Endre Hopland

    – Dette er en veldig vanskelig fisk å bli klok på. Den har både uerkjennetegn og snabeluerkjennetegn, så å si noe med sikkerhet, bare basert på en utvendig analyse, er nesten umulig, sier forsker og uerekspert Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet i Bergen til Hooked.

    Fisken som nylig ble overlevert uerekspertisen ble tatt av Åsmund Rønjom Isaksen på gode 200 meters dyp utenfor Sørøya i Finnmark i sommer. I fjor fikk både Roger Nilsen og Epsen Abrahamsen den sjeldne snabeluer i det samme området. Dette var mindre fisk med langt klarere snabeluertrekk enn eksemplaret Isaksen dro opp fra dypet i juli i år. Denne fisken er nesten i største laget for å være snabeluer, men i og med at den skilte seg så veldig ut fra de andre uerne som ble tatt rent utseendemessig, er den nå overlevert Havforskningsinstituttet.

    – Snabelueren blir ikke i nærheten av like stor som vanlig uer. Dersom dette er en snabeluer er den så og si så stor som den kan bli. Vi har vel satt 47 centimeter som maksimallengde på arten, sier Nedreaas til Hooked.

    Uerfamilien er ikke så lett å bli klok på. Det finnes fire faste arter i Norge, vanlig uer, snabeluer, lusuer og blåkjeft, men flere av uerstammene, spesielt de som er isolert inne i forskjellige fjorder langs kysten, har så annerledes genetikk enn sine havgående slektninger at det kan være vanskelig å artsbestemme de 100 prosent, Dette gjelder for så vidt også de havgående uerne, spesielt i Nord-Norge. Her står nemlig uer og snabeluer ofte i de samme stimene, og det er slett ikke usannsynlig at det opp gjennom årene har blitt hybridisering mellom artene. Som om ikke ting var komplisert nok som de er, liksom.

    – Gode kjennetegn på snabeluer er kraftigere haketapp og større øyne enn det vanlig uer har, men dette kan vareiere veldig fra fisk til fisk. Snabelueren er også mer rosa i fargedrakten,  og har en svak fremoverbøy på den nederste gjellelokkpiggen. Dette er likevel ikke så enkelt å se, spesielt på eldre fisker som har levd et langt liv, sier Nedreaas til Hooked.

    snabeluer-eller-uer-2
    VANSKELIG FISK: Havforskerne Kjell Nedreaas (t.v.) og Otte Bjelland tar en nærmere kikk på fisken til Åsmund Rønjom Isaksen, men kan ikke konkludere bare ved hjelp av utvendig analyse. (Foto: Endre Hopland)

    Fisken til Isaksen skal nå under både kniven og lupen, og en gentest vil med sikkerhet kunne avgjøre om fangsten er en liten uer eller en svær snabeluer. Ifølge Nedreaas kan svaret på spørsmålet likevel være besvart før gentestresultatene er klare.

    – Det vi kommer til å gjøre nå er å veie otolittene til fisken. Det har seg nemlig slik at otolittene til vanlig uer og snabeluer har forskjellig vekt. Dette er selvsagt en mer omfattende måte å artsbestemme en fisk på enn en utvendig analyse, men det er mindre omfattende enn gentesting. Vi kommer til å gjøre begge deler, sier havforskeren.

    Hooked kommer selvsagt tilbake med mer fiskenerdestoff straks resultatene av prøvene er klare. Da vil vi også vite med sikkerhet om den gamle norgesrekorden på snabeluer er knust.

    Vi legger om!

    Reidar Staalesen etterlyser i sitt innlegg 5. oktober omlegging av oppdrettsnæringen. Han kan ikke ha fått med seg særlig  mye av det jeg driver med.

    For det første jobber vi nå med en helt ny regulering av oppdrettsnæringen der miljøindikatorer vil avgjøre hvor det kan tillates vekst. For første gang er det naturens tålegrense som setter premisset.

    For det andre har vi lyst ut en helt ny type utviklingskonsesjoner som skal få fram helt nye og innovative teknologiske løsninger. Her snakker vi om neste generasjon oppdrettsanlegg.

    For det tredje har vi satt i verk en rekke tiltak for å bekjempe lakselusproblemet. Det gjelder så vel tiltak rettet mot den enkelte oppdretter som tiltak for å begrense bruken av lusemidler og derigjennom resistensproblemer.

    Oppdrettsnæringen har sine miljøproblemer, men den er samtidig en del av miljøløsningen.

    Jeg mener vi skal bruke våre naturgitte fordeler med vår langstrakte kyst til å produsere mat. Oppdrettsfisk er et velegnet husdyr ut fra et miljøperspektiv. Det går med langt mindre fôr for å produsere ett kilo fiskekjøtt enn gris og kylling, rett og slett fordi fisken er vekselvarm og ikke bruker energi på kroppsvarme.

    Det kan hende landbasert oppdrett vil være en del av fremtidens havbruk. Men det er litt naivt å tro at et hvert problem er fjernet ved å putte laksen i et lukket eller landbasert anlegg. Dyr kan bli syke, enten de er i åpen merd eller lukket anlegg eller i fjøs for den saks skyld. Landbasert oppdrett vil dessuten skape nye utfordringer, blant annet knyttet til arealbruk.

    Oppdrettsnæringen er fortsatt ny. Mye forskning og utvikling ligger foran oss. Da er det dumt å binde seg til en enkelt løsning, og lukke øynene for andre alternativer. Myndighetene bør drive en teknologinøytral politikk der vi stiller krav til resultater. Og så må det være næringen som sammen med forskningsmiljøene finner de beste løsningene.

    For øvrig stusser jeg litt over at det er nå er blitt Arbeiderpartiets politikk å flytte all laks på land. Det rimer dårlig både med de vedtak de har vært med på i Stortinget og ambisjonene partilederen har for havrommet.

    – Per Sandberg, fiskeriminister

    Røykovn – Hvordan røyke fisk?

    Røykovn – Røykeovn – Røykeskap – Borniak

    En røykovn er et genialt skap for konservering av fisk og kjøtt via røyking. dette er en konserveringsmåte som har lange tradisjoner i Norge, og med et røykskap kan du gjøre jobben selv – på hjemmebane.

    I videoen over ser du hvordan røykskapet fungerer.

    Hvordan røyke fisk

    Jeg er overhodet ingen ekspert, og det trenger man heldigvis ikke være heller. Å røyke fisk og kjøtt er en eldgammel konserveringsmetode man var helt avhengig av før det fantes elektrisitet og kjøleskap.

    Men jo tykkere stykker og mer fuktighet jo lengre tid tar det. Jo sterke blir også røyksmaken.

    Om du foretrekker varmrøykt eller kaldrøykt er jo også opp til deg. Lykke til!

    Abborgodis fra Storm

    Fiskeutstyrsleverandøren Storm har i mange år levert gode jigger/softbait til det norske markedet. Vi har testet Storm Makan Minnow og Superu Shad.

    Av: Lars Horgen, Team Colibri

    Mitt første møtet med Storm og deres kreasjoner var i form av Storm Wildeye Live Pike for 15 år siden. Det er ikke måte på hvor mange smågjedder vi fanget på disse jiggene på våre turer etter skoletid. Det eneste problemet med denne jiggen var, som med alle andre softbait på den størrelsen, at gjeddene hadde en tendens til å kutte halen om man var uheldig. Vi hadde derfor et ganske stort lager av disse, og den lokale fiskeutstyrsbutikken levde gode dager!

    Nå, 15 år senere står Storm fortsatt høyt i kurs hos undertegnede. Det er likevel på sin plass å nevne at Storm nok først og fremst er kjent for havfiskejiggene sine her i landet. Videre er Storm innlemmet i det verdensomspennende konsernet Rapala VMC Corporation, som byr på både muligheter og utfordringer når det gjelder hva som dukker opp på det norske markedet.

    Rapala er først og fremst kjent for wobblere i Norge, men tar man en titt utenlands åpner det seg nærmest en hel verden med ulike baits jeg gjerne skulle sett i norske butikker.

    storm-shader-7

    Blant jigger vi ennå ikke har i Norge, men som ser ut til å bli tilgjengelig gjennom de største fiskeutstyrsbutikkene i 2017, finner vi de japanske So-Run Makan Minnow og Superu Shad. Dette er to abborjigger jeg har blitt kjent med gjennom å følge med på svensk abborfiske. Begge har vært å kjøpe hos våre naboer i øst nå i 2016, mens vi i Norge altså må smøre oss med tålmodighet noen måneder til.

    Venting er dog ikke min sterkeste side, spesielt ikke når jeg vet hvor enkelt man kan få tak i nyhetene så lenge de er tilgjengelig i Sverige. Derfor plukket jeg med meg et par eksemplarer av Makan Minnow på en tur over grensa i sommer. Etter dette har jeg også skaffet meg Superu Shad ettersom førsteinntrykket av Makan Minnow var såpass bra.

    storm-shader-8
    Superu Shad på toppen, med Makan Minnow under. Begge i fargen Golden Shiner.

    Enda flere klassiske paddle tail shads til abborfisket?

    Svaret på det er nei, og dette kan man til dels forstå av navnet minnow. Ei heller Superu Shad er lik andre shads på markedet i dag. Mens Makan Minnow fremstår som smal, nærmest formet som en penn, er Superu Shad høyere og bredere. Dette har stor betydning for bevegelsesmønsteret i jiggene, noe vi kommer nærmere tilbake til.

    storm-shader-9
    Her ser man tydelig at begge jiggene har åpninger i rygge, fine til å skjule offset-kroker.

    Både Makan Minnow og Superu Shad har åpninger på ryggen og i buken som fjerner mye av massen i selve jiggen. Dette gir en spesielt myk og livlig jigg. Man kan derfor tillate seg å rigge med kort krokskaft ettersom abboren lett kan suge i seg jiggen og bøye halen/kroppen langt nok frem til å bite over kroken. Lengden på kroken har også betydning i forhold til hvilket bevegelsesmønster jiggen har. Dersom den er designet for kun å gi bevegelse i halen kan man tillate seg å bruke et forholdsvis langt krokskaft. Er den derimot designet for å gi rullende eller svømmende bevegelse må man passe på å ikke ødelegge bevegelsen som skapes av halen. Dette kan fort skje om man bruker en stor krok, som da vil låse større deler av jiggkroppen.

    storm-shader-10
    Selv den kraftige Superu Shad er veldig myk og bøyelig, takket være åpningene i rygg og buk!

    storm-shader-11
    Den store åpningen på undersiden av shaden gjør rigging enkelt. Makan Minnow har liknende åpning.

    Makan Minnow er den jeg har brukt mest av disse to nyhetene fra Storm. Den har en hissig, svømmende bevegelse når man spinner den monotont inn. Den gjør ingen store utslag, men den er konstant i bevegelse og sender ut vibrasjoner i vannet. Den har ikke de helt store rullebevegelsene, som man ofte er opptatt av i shads til gjedde og som man finner i visse andre gode abborjigger. Likevel er det tider da jigger av denne typen fungerer utmerket til abborfisket. Jeg har faktisk hatt godt fiske på den under sommeren hvor abboren regnes for å være som mest aktiv, men også nå på høsten hvor fisket betegnes som tregt. Ved begge situasjoner har jeg fisket Makan Minnow på 10 grams jiggskalle. Innspinning har naturligvis variert, og graden av hissige rykk eller twitch med stangen prøver jeg å variere ved hvert kast, til jeg finner ut hva som trigger hugg.

    storm-shader-1
    Makan Minnow reddet dagen med denne flotte storabboren.

    Superu Shad har ikke fått like mye fisketid som Makan Minnow, men dette er definitivt en spennende shad som jeg kommer til å fiske mer med fremover. Akkurat som Makan Minnow har den åpninger på topp og bunn, noe som gjør den meget allsidig. Med tanke på at denne er kraftigere og høyere enn Makan Minnow, er det faktisk ganske imponerende hvor bra den ser ut når man rigger den med offset-krok. Dette viser at jiggen har et meget bra design, et design jeg vil påstå er ganske innovativt!

    Mitt fiske foregår i all hovedsak med jigghoder i vektklassen 7 til 15 gram. Som nevnt i forrige avsnitt gjør designet begge jiggene aktuelle for andre rigger enn standard jigghode. At Makan Minnow kan rigges offset og brukes på texas- /carolinarigg er ikke noe spesielt i seg selv med tanke på utformingen til jiggen. Her er det mer imponerende at Superu Shad ser vel så bra ut med tanke på hvor kraftig den jiggen er. Under viser jeg hvordan jeg rigger Superu Shad med et cheburashka-hode. Som man ser er dette en blykule med gjennomgående vaier som man fester ønsket krok i. Fordelen er at jiggen får en friere gange enn med et standard jigghode.

    storm-shader-2
    Superu Shad i ferd med å rigges for en weedless presentasjon.

    storm-shader-3
    Med den store åpningen i buken går riggingen som en lek.

    storm-shader-4
    Ferdig rigget ser man at krokspissen skjules på elegant vis.

    Når det gjelder farger, kan man anta at vi i Norge vil få samme utvalg som i Sverige. Det vil si 9 farger i både Makan Minnow og Superu Shad. Jeg har kjøpt Makan Minnow i Silver Shiner og Golden Shiner. Superu Shad har jeg i Golden Shiner. Størrelsesvis får man begge i 10 cm, samt en mindre størrelse i Makan Minnow og en litt større for Superu Shad. Her velger jeg som regel en størrelse som matcher agnfisken der jeg fisker. Jeg har kjøpt Makan Minnow både i pakning, men også fra jiggbar. Som man ser på bildet av pakningene er både Makan Minnow og Superu Shad tilsatt lukt. Det er naturlig at denne avtar med tid, og kjøper man fra jiggbar kan det være et triks å bruke åpningene i jiggene til å smøre eller spraye på diverse luktmidler.

    Jeg ønsker ikke å trekke inn jigger av andre fabrikat for å gjøre en direkte sammenlikning. Det jeg kan si er at det finnes andre jigger som også har åpninger i rygg og buk for å kunne skjule en offsetkrok. Sånn sett skiller ikke Makan Minnow seg vesentlig ut fra andre, liknende jigger. Superu Shad på sin side har en utforming jeg personlig ennå ikke har sett hos andre fabrikat. Bare det gjør Superu Shad til en meget spennende nykommer i markedet. Jeg klarer likevel ikke å sette Superu Shad foran Makan Minnow på ønskelista. Dette kan til dels forklares med en 1350 grams tung abbor jeg tok på Makan Minnow nå i høst, men samtidig er det noe med kvaliteten. Til tross for flere abborer, samt illsinte smågjedder har jeg ennå ikke skiftet jigg. Gummien virker rett og slett å være meget solid!

    Skater, havål og specimenfisk

    Høsten er min absolutte favorittårstid når det kommer til fisking, og med det været vi har hatt de siste par ukene, har det selvsagt blitt noen økter med stengene. Dette har gitt noen fisne fisker, men de største har kommet seg unna.

    Den første turen var rett før helgen, og det var piggskatene som skulle til pers. Jeg har et mål om å bikke syv kilo på arten i år, men så langt har alle de seks eksemplarene jeg har fått lagt rundt firekilosmerket. Dette er for all del flotte fisker, men det finnes langt større der ute.

    Denne ettermiddagen rigget jeg to karpestenger, og sendte makrellagn så langt jeg klarte. To minutter etter at stengene hadde kommet i poden, runnet det på venstreflanken. Turens første skate ble kroket på direkten, og allerede før denne var i håven runnet det også på den andre stangen. Her var det bare å henge i.

    Den første fisken ble håvet uproblematisk, og jeg lot håven ligge i sjøen med skaten i, mens jeg kjapt byttet stang og kroket skate nummer to. Fem minutter inn i fiskeøkten hadde jeg to piggskater i håven. En veldig mye bedre start enn det kan en egentlig ikke håpe på når en fisker etter piggskate med to stenger.

    Fiskene ble kjapt avkroket, veid, fotografret og satt tilbake. Den minste klokket inn til 4180 gram, mens den største fikk 4680 ut av vekten. Dette er årsbeste på arten, og det går utvilsomt riktig vei. Likevel er det fremdeles et stykke igjen til syvkilosen, uten at jeg har tenkt å gi opp av den grunn.

    piggskater-2

    Jeg fisket videre, og en liten halvtime senere runndt det på ny på skatevis. Da jeg satte tilslaget var det blytungt i andre enden, og slik fortsatte det i 20 sekunde. Så ble det lett. Kroken hadde rett og slett ikke fått skikkelig feste i det som utvilsomt kjentes ut som en stor fisk. Det kan selvsagt ha vært en feilkroking, men det får vi aldri vite. Tungt var det, uansett.

    Jeg fisket videre, men som vanlig er i dette området døde ting helt ut. Jeg fikk en liten hyse rett før jeg gav meg for dagen, men de store skatene ville ikke være med på leken. Neste gang, kanskje? Eller neste?

    Rett over helgen tok Ronny kontakt. Han var hjemme hos forldrene på høstferie, og lurte på om vi skulle ta oss en havåltur. Mandag kveld bar det av sted norover, og litt over klokken 20.00 hadde vi agn i sjøen. Fisketuren skulle vise seg å bli utrolig treg, men både Ronny og jeg fikk hver vår lyr nokså tidlig. Ålen lot derimot vente på seg.

    Litt over midnatt runnet det omsider slik det skulle hos meg, og da tilslaget ble satt, svarte det på tungt ålevis i andre enden. Så ble det lett. Fisken var rett og slett borte. Dette er egentlig litt uvanlig under havålfiske, så jeg var ganske spent på hvordan agnet så ut da jeg sveivet opp. Det så ikke ut. Det vil si, det var ikke der. Havålen hadde tatt den hele makrellen med seg.

    Etter alle solemerker har fisken tatt agnet på tvers, og bare holdt fast i det. Dermed har ikke kroken fått feste i tilslaget, og når hardt har blitt satt mot hardt, har havålen bare revet agnet rett av kroken. Dette skjer ikke ofte, men vi har opplevd det noen ganger tidligere, Situasjonen var kjip på flere måter. For det første kjentes det ut som en ti-plusser, og for det andre har ikke Ronny sett en havål før. Sistnevnte fikk vi heldigvis gjort noe med senere på natten.

    En liten time senere runnet det nemlig på ny hos meg, og denne gangen satt ålen. Dette var en langt mindte fisk, 4,7 kilo for å være nøyaktig, men havål er likefullt havål. Etter noen bilder fikk den selvsagt friheten tilbake, og jeg kunne notere mitt 21. eksemplar av arten.

    haval

    Nå var det selvsagt Ronny som helst skulle hatt denne fisken, så vi kjørte på videre i håp om at det skulle være flere sultne havåler ute på matsøk. Dersom de var det, holdt de seg i alle fall langt unna krokene våre. Klokken 02.30 bestemte vi oss også for at det ble med denne ene ålen denne turen. Det var i det hele tatt en veldig treg økt, men med fullstendig havblikk og stjerneklar og nordlysopplyst himmel, var det likevel en flott natt å tilbringe ute.

    I slutten av uken hadde jeg meg også en liten tur på sjøen. Planen var å prøve å finne noen varer, og da i utgangspunktet piggvar. Det er litt som å lete etter et sandkorn i et astroidebelte her på våre kanter, men om en ikke prøver, finner en de i alle fall ikke.

    Jeg testet et par områder jeg har tenkt på en stund, men det var dessverre lite sand og mye stein og tare på det som på sjøkartet så ut som gode plasser. En lyr i trekilosklassen gav en moro fight på lett utstyr, men piggvarer fant jeg ikke. Derfor prøvde jeg en 60 meter dyp slette etter glassvar, og det var her turen ble reddet.

    Etter først å ha landet en liten knurr og en obligatorisk makrell, var det nemlig noe litt bedre som fant agnet mitt der nede. Jeg trodde først det var en liten lysing, som det er en del av på stedet, men i stedet var det en finfin overraskelse som steg til overflaten. Det viste seg nemlig at det var nok en knurr som hadde tatt agnet mitt, og den var stor.

    knurr

    Vel oppe i båten ble fisken målt til hele 44 centimeter. Den hadde også god kondisjon, så vekten stoppet på pene 680 gram. Dette er ny pers og specimen i samme slengen. Absolutt en bonusfisk, men når en fisker med agn i sjøen dukker slike opp fra tid til annen. Og det er moro. En må bare elske høstfisket…

    Sjekk Vilhelm sin rekordstore spisskate

    Spisskaten som fant agnet til Namsos-mannen Vilhelm Skilhagen under en fisketur i Fosnes-området i Nord-Trøndelag mandag formiddag var hele 143 centimeter lang og fantastiske 16,2 kilo tung. Det er ny norgesrekord.

    Av: Endre Hopland

    – Jeg kjente raskt at det var en bra fisk, men at den skulle være så stor som det den faktisk var hadde jeg ikke trodd. Nesten halvannen meter lang og en meter brei, det er en stor spisskate. I tillegg hadde den veldig bra kondisjon. En virkelig flott fisk, sier Vilhelm Skilhagen til Hooked.

    Skilhagen, som er sjøfiskeansvarlig for Utmarkscompagniet, vet litt av hvert om det å få store fisker på kroken. På en lang liste av troféfisker finner vi canadarøye på 10,2 kilo (norgesrekord), piggskate på 10,75 kilo (norgesrekord), skjellbrosme på 3,12 kilo (norgesrekord), steinbit på over 15 kilo, svære kveiter på duppmeite og ikke minst den tredje største fisken som noen gang er tatt på stang i verden, en håkjerring på nesten 1,1 tonn. Nå kan han altså notere seg for nok en drømmefisk, og norgesrekord på sin andre skateart.

    Den flate kjempen var den første fisken som hugg denne mandagen, men fiskefølget på tre var på sjøen både lørdag og søndag, også. Lørdagen satset Skilhagen, Roger Nilsen og Tage Aarstad etter den mystiske og potensielt digre svartskaten langt til havs, i en av Utmarkscompagniet sine 22 fot store aluminiumsbåter. På over 500 meters dyp var det derimot håkjerringene som regjerte. De svære kaldtvannshaiene klipper stort sett alt av fortommer som ikke er laget av wire, og i løpet av fire fisketimer hadde Skilhagen mistet fire kroker fra mono-snøret sitt.

    Trutta Raymarine-medlem Nilsen hadde på sin side utstyret i orden, og landet da også dagens skikkelige godfisk. Etter en tung sveiveøkt steg nemlig en håkjerring med en tabellestimert vekt på 203 kilo til overflaten. Etter at fisken var sikret ved båtripen, målt og fotografert, fikk den svømme tilbake til dypet, igjen. Dette tåler håkjerringene godt, da de ikke har svømmeblære og dermed ikke blir påvirket av trykkforskjellen i vannlagene.

    spisskate-og-hakjerring-2
    Roger Nilsen med god bøy i kraftig utstyr. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    spisskate-og-hakjerring-5
    Hai på 203 kilo i Norge er ikke for alle og enhver. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    Fiskedag nummer to blåste mer eller mindre vekk for karene, men mandagen ble altså minneverdig. Med en spisskate på 16,2 kilo etter under en times fiske, begynte økten utvilsomt bra. De neste timene skulle ikke bli så veldig mye dårligere. Like etter at 16-kilosen hadde fått svømme tilbake igjen, landet nemlig Skilhagen en ny spisskate på 8,9 kilo. Aarstad dro på sin side skate nummer tre en liten stund senere, en flott fisk på 11,2 kilo, før Skilhagen avsluttet ballet med dagens fjerde spisskate, denne gangen en fisk på 7,5 kilo. Samtlige fisker ble satt uskad tilbake igjen.

    spisskate-og-hakjerring-3
    Vilhelm Skilhagen med den nye norgesrekorden på spisskate. (Foto: Roger Nilsen)

    spisskate-og-hakjerring-4
    Tage Aarstad med spisskate på 11,2 kilo. (Foto: Vilhelm Skilhagen)

    – Med unntak av en lange på 14,5 kilo litt før vi gav oss, skjedde det ikke noe mer, men fire spisskater på en dag kan vi selvsagt ikke klage på. Når det er sagt har denne plassen levert helt utrolig bra. I løpet av tre relativt korte turer har vi fått tolv spisskater. Åtte av disse har vært over ti kilo, sier Skilhagen til Hooked.

    Storfiskeren fra Namsos er ikke i tvil om at det finnes enda større spisskater i området, men 16,2 kilo er i alle fall foreløpig det største, registrerte eksemplaret som noen gang er tatt på stang i Norge. Derfor sendes det nå rekordkrav til Villmarkslivs norgesrekordjury, og Holger Rudolf sin seks år gamle rekord på 15,47 kilo står etter alle solemerker for fall.