Fisken på bildet veier 1540 gram og er 46 centimeter lang. Det er helt oppunder maksimalstørrelsen en snabeluer kan oppnå, og nesten en halvkilo over gjeldende norgesrekord. Men er det en snabeluer?
Av: Endre Hopland
– Dette er en veldig vanskelig fisk å bli klok på. Den har både uerkjennetegn og snabeluerkjennetegn, så å si noe med sikkerhet, bare basert på en utvendig analyse, er nesten umulig, sier forsker og uerekspert Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet i Bergen til Hooked.
Fisken som nylig ble overlevert uerekspertisen ble tatt av Åsmund Rønjom Isaksen på gode 200 meters dyp utenfor Sørøya i Finnmark i sommer. I fjor fikk både Roger Nilsen og Epsen Abrahamsen den sjeldne snabeluer i det samme området. Dette var mindre fisk med langt klarere snabeluertrekk enn eksemplaret Isaksen dro opp fra dypet i juli i år. Denne fisken er nesten i største laget for å være snabeluer, men i og med at den skilte seg så veldig ut fra de andre uerne som ble tatt rent utseendemessig, er den nå overlevert Havforskningsinstituttet.
– Snabelueren blir ikke i nærheten av like stor som vanlig uer. Dersom dette er en snabeluer er den så og si så stor som den kan bli. Vi har vel satt 47 centimeter som maksimallengde på arten, sier Nedreaas til Hooked.
Uerfamilien er ikke så lett å bli klok på. Det finnes fire faste arter i Norge, vanlig uer, snabeluer, lusuer og blåkjeft, men flere av uerstammene, spesielt de som er isolert inne i forskjellige fjorder langs kysten, har så annerledes genetikk enn sine havgående slektninger at det kan være vanskelig å artsbestemme de 100 prosent, Dette gjelder for så vidt også de havgående uerne, spesielt i Nord-Norge. Her står nemlig uer og snabeluer ofte i de samme stimene, og det er slett ikke usannsynlig at det opp gjennom årene har blitt hybridisering mellom artene. Som om ikke ting var komplisert nok som de er, liksom.
– Gode kjennetegn på snabeluer er kraftigere haketapp og større øyne enn det vanlig uer har, men dette kan vareiere veldig fra fisk til fisk. Snabelueren er også mer rosa i fargedrakten, og har en svak fremoverbøy på den nederste gjellelokkpiggen. Dette er likevel ikke så enkelt å se, spesielt på eldre fisker som har levd et langt liv, sier Nedreaas til Hooked.
Fisken til Isaksen skal nå under både kniven og lupen, og en gentest vil med sikkerhet kunne avgjøre om fangsten er en liten uer eller en svær snabeluer. Ifølge Nedreaas kan svaret på spørsmålet likevel være besvart før gentestresultatene er klare.
– Det vi kommer til å gjøre nå er å veie otolittene til fisken. Det har seg nemlig slik at otolittene til vanlig uer og snabeluer har forskjellig vekt. Dette er selvsagt en mer omfattende måte å artsbestemme en fisk på enn en utvendig analyse, men det er mindre omfattende enn gentesting. Vi kommer til å gjøre begge deler, sier havforskeren.
Hooked kommer selvsagt tilbake med mer fiskenerdestoff straks resultatene av prøvene er klare. Da vil vi også vite med sikkerhet om den gamle norgesrekorden på snabeluer er knust.