Laksesesongen er over for Fiskejegeren Ole Martin Gilbu, og fokuset er på ny rettet mot sjøørreten. Del 4 av filmserien Jakten på sjøørretn byr på både opp- og nedturer med fluestangen, pent vær, drittvær, fine fisker og flott natur. Gikk du glipp av tredje, andre eller første episode, finner du disse her. God fornøyelse!
Ørretfiske på Hardangervidda
Bli med Bernt til vakre og majestetiske Hardangervidda, der villreinflokkene gresser og storørreten lurer i både elver og vann.
Hvem får flest arter i november?
I samarbeid med Hooked og Lydbokforlaget, introduserer nå ArtsFiske.com sin aller første konkurranse. All fisk tatt i løpet av november er tellende, og alle som vil kan delta.
Av: Endre Hopland
Konkurransen som nå er i gang, er delt opp i tre kategorier: Flest antall arter (ved likt antall vil fisk med høyest poeng være avgjørende), flest artspoeng (her teller kun den beste av hver art) og best bilde (her vil folket være juryen ved avstemning).
For å delta må du registrere en brukerprofil på ArtsFiske.com. Etter at registreringen er gjennomført, går du til fanen Konkurranse i toppmenyen, og så er du i gang.
Konkurransen gjelder kun for fisk fanget i november, og alle fangster må være dokumentert med bilde. Alle fangster registreres på vanlig måte, men du må være påmeldt konkurransen for å delta. Alle kategorivinnere vil få en overraskelse i posten etter at konkurransen er avsluttet.
– ArtsFiske.com er basert på tillit mellom våre brukere. Oppdager vi brudd på dette, har vi mulighet til å stenge ute brukere. Slike regelbrudd vil også kunne ødelegge for eventuelle fremtidige konkurranser, så vi satser på at folk holder seg til regelverket, sier mannen bak siden, Øystein Aas, til Hooked.
ArtsFiske.com, som ble lansert for et par uker siden, har nå passert 300 brukere. Nå ønsker altså Aas både eksisterende brukere og nye medlemmer velkommen til november-konkurranse.
På jakt etter de norske canadarøyene
I Kvesjøen i Nord-Trøndelag vokser canadarøyene seg store, men de er ikke enkle å få på kroken. Bli med Anders Hammer og Vilhelm Skilhagen på jakt etter de mystiske fiskene.
I morgen starter den nettbaserte Villaksauksjonen
Gikk du glipp av Villaksauksjonen 2016? Fortvil ikke. Fra og med i morgen av kan du nemlig legge inn dine bud på en rekke elver og reisemål, samt en del fiskeutstyr, i Villaksauksjonens nettauksjon.
Av: Endre Hopland
Årets nettauksjon til inntekt for organisasjonen Reddvillaksen sitt arbeid for den norske villaksen, starter altså fredag 4. november, og det mulig å legge inn bud til og med søndag 13. november. Alt du trenger å gjøre er logge inn på på villaksauksjonen.hooked.no fra klokken 15.00, og legge inn ditt bud i nettsidens auksjonsmodul som oppdateres automatisk.
Følgende objekter skal under den digitale hammeren de neste dagene:
Objekter Stenger Døgn Verdi Startpris:
Ingelsvatnet 2-4 3 6000 3600
Mandalselva 3 3 9000 5400
Lynga 2 5 1400 1000
Beiarn 2 8 8000 5800
Stryneelva 4 2 5000 3000
Ørekil 2 2 5000 3000
Otra 4 3 10000 6000
Etne 2 2 7000 4200
Figgjo 4 2 13200 8000
Driva 2 7 3600 2000
Lågen 3 2 8000 4800
Røssåga 2-3 7 12000 7200
Costa Rica 1+3 5,5 14000 8400
Argentina 2 4 66000 45000
Bahamas 2 4 66000 45000
Fiskeutstyr:
Guideline-fluestang 6 499 3900
Guideline-fluesnelle 4 199 2500
Lawson-snelle og stang 6 748 4000
Norrøna-ryggsekk 5 499 3300
Loop XS 9140 16 700 10000
Hvordan logge inn på nettauksjonen?
1. Først klikker du på denne weblinken.
2. Deretter klikker du på Min konto øverst til høyre i bildet.
3. Deretter klikker du Logg inn eller Registrer deg hvis du er ny bruker
4. Deretter klikker du på Auksjon øverst oppe til venstre i bildet. Her vil du finne alle auksjonsobjektene som du kan by på.
Hvordan skjer budgivingen?
1. Hvert auksjonsobjekt har en startverdi. Du kan ikke by under startverdien.
2. Hvert auksjonsobjekt har også et avslutningstidspunkt. Du kan ikke by etter dette tidspunktet.
3. Hvis du er veldig keen på auksjonsobjektet kan du kjøpe det direkte ved å klikke Kjøp nå!
4. Kupping av auksjoner vil ikke fungere i praksis. Ved mottak av bud innenfor fem minutter av gjenværende tid, vil auksjonen forlenges med tre nye minutter. Merk at ny tid blir synlig ved refresh av siden.
5. Betaling skjer via bankoverføring etter at du har vunnet objektet. Betal til: Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge. 1503.24.56232. Bruk objektnavnet/ordrenummeret ditt som betalingsreferanse, og send en elektronisk kvittering på kontakt@reddvillaksen.no.
Sjøørret og mørketid
I piskende kaldt regnvær, og med nordøsten rett i fleisen, gikk karene i Fiskefilm.no inn i høstens siste fase.
– I denne filmen prøver jeg å gjennskape det jeg elsker med høst, mørketid og sjøørretfiske. Derfor nytes også filmen best i ro og mak, etter mørkets fremmbrudd, gjerne foran en peis, og med en kaffekopp i hånda, meldes det fra Stian Clemensen i Fiskefilm.no.
– Nå nærmer vi oss vinter og jul med stormskritt, og og jeg kan se at til torsdag er det allerede meldt de første minusgradene her i Kragerø. Vi har nettopp stilt klokka, og høsten er på hell. Men det stopper oss vel ikke fra og fiske sjøørret? Håper jeg!
– Dette er også tiden for å sitte mer foran bindestikka, noe som er naturlig nå som det er mindre lyst ute, og fisketiden blir betraktelig redusert, med mindre man er spesielt interessert i fiske etter mørkets frembrudd, da En herlig tid altså, forteller han.
Kos deg med denne flotte filmen om sjøørretfiske i mørketiden.
Denne fisken ble tatt tre ganger på tre uker – på 120 meters dyp
At fang og slipp fungerer finnes det drøssevis av eksempler på, men at det samme eksemplaret av dypvannsfisken blåkjeft blir fanget tre ganger i løpet av bare tre uker, er likevel nokså spesielt.
Av: Endre Hopland
En kan mene mye om fang og slipp, men at matvett i veldig mange tilfeller trumfer et stikk i kjeften og en kjapp tur ut av det våte element, viser seg gang på gang å stemme for mange fiskeslag. Vanligvis dreier de fleste tilfeller av beviselige gjenfangster seg om fisker som lever på grunt vann, men det finnes unntak. Det er nemlig ikke alle dypvannsfisker som har svømmeblære, og dermed sprenges når de utsettes for trykkforskjell.
For en del år siden ble det tatt en spisskate på rundt 600 meters dyp i Trøndelag. Denne ble merket på Løgnin-isen noen år tidligere, før den ble satt tilbake igjen og la ut på vandring. Mange av skatene som har blitt merket på Løgnin har blitt fisket både to, tre og fire ganger, men også her er det stort sett snakk om gruntvannsfangster.
Skatene, som altså er bruksfisker uten svømmeblære, tåler dette godt dersom ting gjøres riktig. Det samme gjør blåkjeften, tiltross for at den faktisk er en del av uer-familien, og på ingen måte noen bruskfisk. Det lønner seg utvilsomt å ikke ha svømmeblære dersom en har tenkt å bite på en krok.
Blåkjeften er en utmerket matfisk, men i og med at den tåler trykkforskjellen fra bunnen til overflaten så godt, er det mange som velger å sette den stilige fisken med det unorske utseendet Blant disse er Christer W. Gjøvaag fra Trondheim. På sensommeren resulterte fang og slipp-praksisen hans i en fiskehistorie av de sjeldne.
Tre helger på rad fikk han nemlig den samme blåkjeften, på det samme stedet i Trondheimsfjorden. Fisken tok på rundt 120 meters dyp, og svømte altså ned igjen til godplassen sin etter veiing og fotografering hver gang.

Blåkjeften har individuelle og lett gjenkjennelige tegninger på kroppen, og bildene av Gjøvåg sine tre fangster er ikke til å ta feil av. Fang og slipp fungerer utvilsomt!
Du kan lese mer om den spesielle historien på bloggen til Rapala Pro-guide Kjell C. Rambech.
Norgesmesteren drømmer om verdenstoppen (Hooked+)
Niklas Strengelsrud (40) fra Kongsvinger har fisket konkurranser i et kvart århundre, og er regjerende norgesmester i moderne meite. Men ambisjonene er langt større enn som så.
Av: Endre Hopland
Konkurransemeite er ikke veldig stort i Norge. Under det individuelle norgesmesterskapet i Rakkestadelva i 1993 var det 93 påmeldte fiskere, og dette er det høyeste antallet noen kan huske i moderne tid. Nedover på kontinentet er derimot interressen formidabel. Niklas Strengelsrud legger ikke skjul på at han ønsker å bli best av de beste.
– En vil jo alltid bli så god som mulig, og det ultimate målet er utvilsomt å bli verdensmester i meite. Det er selvsagt et hårete mål, men jeg vet at det er mulig. Senest nå i sommer ble Kent Adell fra Sverige, en kompis av meg, bronsemedaljør i EM i Lage Vaart kanal i Nederland, sier Niklas Strengelsrud til Hooked.
Strengelsrud har fisket i alle år, men hans første skikkelige fiskeminne stammer fra en tur sammen med faren og den tre år eldre broren Tommy.
– Jeg var vel åtte-ti år gammel, og vi fisket i Homsjøen ved Hokkåsen, nordøst for Kongsvinger. Pappa fikk to fine ørreter på bunnmeite med Andersdupp. I tillegg fikk Tommy eller jeg en ørret på kanskje ti centimeter helt inne ved land på en tre meter lang toppknytt, mener jeg. Det var vel egentlig slik fiskegalskapen startet, gliser han.
Etter hvert ble det langt mer fisking på unge Strengelsrud. Stort sett gikk det i jigging etter abbor og gjedde sammen med kompiser i de lokale sjøene.
Les også: Laksefiske med lykt og håv (Hooked+)
– Det ble også lagt ned uhorvelig mange mil på sykkelsetet i løpet av to-tre somre, for jeg var stadig på jakt etter nye vann å jigge i. Fiskingen ble fort en altoppslukende hobby, sommer som vinter, og da jeg ble medlem i SFK Raufjøringen, åpnet det seg en hel del nye muligheter. Jeg fikk nye bekjentskaper som både hadde mye kunnskap, og kunne mange forskjellige fiskeformer, forteller han.
Jiggingen var lenge hovedprioriteringen, men via kompiser i klubben ble han introdusert for moderne meite. Lite visste han da i hvor stor grad dette skulle forme hans fremtidige fiskeliv.
– Jeg falt virkelig for meitefisket. Her kunne man fiske på mange forskjellige måter, etter mange forskjellige arter og i alle typer vann og vassdrag som finnes inne på flatbygda på Hedemarken. Alt fra Glomma, som rant rett utenfor stuedøren, til mindre elver, åer, sjøer og tjern. Og dette med fôring var jo også veldig spennende. Forskjellige blandinger til forskjellige arter. Seigt, grovt og lyst til brasme på bunnen, og finere, gjerne litt mørkere til mort. Veldig fint fôr som løste seg opp med en gang det traff vannflaten til laue. Om jeg ikke fikk nok utfordringer i hobbyen min på denne måten, så ville jeg aldri få det. Meite kan man rett og slett aldri bli utlært på, sier Strengelsrud til Hooked.

I flere år på rad lå 40-åringen opp mot, om ikke over, 300 fiskerdager i året, og det aller meste handlet om konkurransefiske. Selve konkurranseinstinktet får broren og barndomskompisene mye av skylden for.
– Med en tre år eldre bror, har jo konkurranseinstinktet alltid vært der. Kompisene man jigget med i oppveksten konkurrerte man også med. Flest abborer, flest gjedder, størst fisk og så videre. Jeg tror faktisk aldri jeg har fisket sammen med noen uten å konkurrere mot disse på et eller annet vis, og det ble ikke akkurat noe mindre konkurransejag etter man ble med i SFK Raufjøringen, gliser han.
SFK Raufjøringen har i mange år vært kjent for å være en av Norges ledende klubber innenfor isfiske, og de har flere norske-, nordiske- og verdensmestere i rekkene sine. At Strengelsrud ble hektet på konkurranseisfiske også, er derfor ikke så veldig merkelig. Faktisk var det på isen de organiserte konkurransene begynte.
Les også: Raringene i dypet (Hooked+)
– Min aller første konkurranse var innen isfiske, på Setten i Aurskog/Høland tilbake i januar 1989. Jeg husker ikke hvordan det gikk, men det viktigste var i alle fall at jeg var i gang. Første gang jeg konkurrerte i moderne meite tror jeg var i 1991. Jeg husker at folk hadde veldig mye utstyr, mens jeg bare hadde to teleskopstenger på tre og fem meter, samt en gjeddestang som jeg hadde kjøpt et spesielt toppøye til for å skru i en quivertip, forteller han.
De moderne meitekonkurransene gikk kjapt bra for Strengelsrud, og bare to år etter debuten, klarte han å kvalifisere seg for VM.
– Mesterskapet gikk på Holme Pierrepoint i Nottingham i England. Jeg hadde vel egentlig ikke i nærheten av det utstyret jeg trengte for å delta i et VM, men avreisen var først ett år senere, så jeg hadde tid til å få på plass mye innen den tid. Og jeg hadde mange tusen fisketimer på nakken, så mengdetreningen var det i alle fall ingenting å si på, sier Kongsvinger-mannen, som i dag fisker for Sportsfiskeklubben Acerina i Askim.
Siden det første verdensmesterskapet har det blitt mange konkurranser i både inn- og utland. Av personlige meritter setter Strengelsrud den individuelle 20. plassen i VM for klubblag i Poznan i Polen i 2010 høyest, til tross for at han fort kunne havnet helt på toppen av pallen i dette mesterskapet.
– Jeg mistet tre greie karper begge fiskedagene. Hadde jeg fått opp disse, ville jeg blitt beste individuelle fisker. Det var veldig surt. Faktisk så surt at jeg siden den gangen har meitet veldig mye etter karpe for å lære meg å drille disse ufattelig sterke fiskene. Jeg har tatt noen tusen karper siden den gang, så jeg kommer ikke til å dumme meg ut under drilling av karpe igjen, dersom en lignende situasjon skulle oppstå, sier han til Hooked.
I de moderne meitekonkurransene er det bagging som gjelder. All fisk som fanges holdes levende i et keepnett, og når fiskingen er over, er det totalvekten som gjelder. All fisk settes tilbake igjen etter at fiskedagen er over.
Her hjemme har Strengelsrud vunnet den såkalte GP-serien i moderne meite flere ganger, og han har også noen individuelle NM-gull på samvittigheten, inkludert årets mesterskap.
– I Norge er det å vinne GP-serien det man streber etter. Dette er en serie på ni stevner, der du tar med deg de seks beste resultatene som tellende. Ellers er det jo aldri feil å vinne individuelt NM heller, gliser han.
Les også: Lysingen frem i lyset (Hooked+)
Som konkurransefisker handler det aller meste av fisketiden til Kongsvinger-mannen om trening, både i åpent vann og på isen. Likevel blir det tid til litt annet fiske, også.
– De siste fire årene har jeg hatt en årlig tur til Værøy sammen med en kompisgjeng. Der er fokuset stor sei og kveite. Jeg har fått sei på 17 320 gram, og da begynner det jo å ligne noe. Stor kveite har jeg fremdeles ikke fått. Persen min lyder på 19 220 gram. Men det er et morsomt fiske da, forteller han.
For Strengeslrud er fiskingen en helårsaktivitet, og han understreker at han synes både moderne meite og isfiske er artig. Det er likevel ingen tvil om at det er meite i åpent vann som står hjertet hans nærmest.
– Når det er sagt er jeg for så vidt glad til at vi har to sesonger i Norge. Jeg er redd jeg kunne blitt utbrent om jeg hadde meitet hele året. Det har jeg blitt før. Meiting om vinteren kan jo også være ganske demotiverende med tanke på at man får relativt lite fisk. Det er utrolig lite fôring som skal til før man metter fisken, forteller han, og legger samtidig til at det også finnes en gren på vinteren som er en kombinasjon av moderne meite og isfiske.
– Mormyskastevner i regi av Norges Konkurransefiske Forbund (NKFF) er moro. Her er det også lov å fôre. Jeg har bare vært med på ett og annet slikt stevne, men jeg vurderer stadig om jeg skal gå all in på dette. Hvert år er det jo også VM i denne grenen, og Norge har deltatt med et lag der de siste to årene, sier den regjerende norgesmesteren til Hooked.
Etter et kvart århundre med konkurransefiske, har Strengelsrud erfaring i bøtter og spann, og han er ikke redd for å komme med gode råd til ferske meitere.
– Moderne meite er en utrolig flott hobby, men jeg er redd mange kan bli skremt av alt utstyret deltakere har med seg. Vit derfor at man fint kan hevde seg uten så veldig mye utstyr også, som jeg selv beviste med å ta meg ut til VM i 1993 med tre stenger. Vi har ellers flere forskjellige klasser man kan fiske i, for eksempel startklassen, der man kan konkurrere mot andre som heller ikke har så mye utstyr. Vi har også en klasse som vi kaller nasjonal, der alle metoder av meite er lov, inkludert feederfiske, sier han til Hooked.
Les også: Reisende i fiskeopplevelser (Hooked+)
I den klassen der en kan kvalifisere seg til VM, internasjonal klasse, er det derimot bare duppfiske som er tillatt.
– På generelt grunnlag vil jeg ellers gi et råd til foreldrene til unge fiskere. For ungene har det ingenting å si hvilke arter de får. Man må ikke på død og liv prøve å få sine barn til å fiske ørret. Meite er en suveren metode for at ungene skal få fisk. En enkel, tremeters teleskopstang, tre meter sene, en litt følsom dupp, litt bly, en krok som er tilpasset til fisken man fisker etter og litt agn, for eksempel en markbit eller en brødkule, er faktisk alt som skal til, sier han, og legger samtidig til at fisken som tar disse agnene ofte er veldig enkel å finne.
– Ser man lauene som ofter går og vaker langs land, så er det bare å kaste på vakene. Jeg kan så og si garantere at ungene vil få fisk, og antagelig mange eksemplarer, også. Det er få ting som er så moro som å se lyset i øynene til barn som får fisk, og smilet er like stort om det er en laue, abbor eller ørret som biter på kroken. Så kom dere ut med fiskestangen, meite er moro, sier han til Hooked.
Kveitene overlever fang og slipp – når ting blir gjort riktig
Stangfisket kveite som ikke har store krokskader eller sterke blødninger, overlever fang og slipp, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.
Av Marie Hauge, Havforskningsinstituttet
Kveitene er svært populære hos norske fritidsfiskere og fisketurister. Arten er gøy å få på kroken, og velsmakende. De siste årene har nye reguleringer, miljøbevissthet og matpreferanser ført til økt fang og slipp-praksis for kveite.
De som slipper ut igjen fisken gjør det som oftest i den tro at den klarer seg bra, men de færreste har forutsetning for å vite hvordan det faktisk går med kveiten etter at den har forsvunnet i dypet. Nå har Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet undersøkt akkurat dette.
Les også: Fangsten er ikke alt
– Vi har fulgt elleve større kveiter mellom 123 og 192 centimeter som ble fisket med stang og snøre. De ble merket med en akustisk sender og en pop-up-sender, som løsner etter en gitt periode. Senderne registrerer kveitens vertikalbevegelser, altså om den beveger seg oppover eller nedover i dypet. Klare dybdeendringer betyr, enkelt forklart, at kveiten er i live, forteller forsker Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet.
Han er hovedforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research. Nofima, NINA og University of Tasmania har også bidratt til studien.
God overlevelse hos kveitene
Ingen av kveitene døde i løpet av de første 72 timene, som blir ansett som den kritiske fasen etter fang og slipp. Etter den tid var det data tilgjengelig for ti av kveitene.

– Åtte av disse kveitene viste heller ingen tegn til langtidsdødelighet. For to av kveitene har vi ingen registrerte bevegelser fra den akustiske senderen etter henholdsvis 38 og 44 dager, og heller ingen data fra pop-up-senderne. Vi vet ikke om det skyldes at de akustiske senderne løsnet og ble liggende i ro på bunnen, eller om kveitene døde, sier Ferter, og opplyser samtidig at de observerte merketap for flere av kveitene etter noen uker.
Kan ha ikke-dødelige effekter
Ferter understreker at ingen av de elleve kveitene hadde særlige skader fra fiskekroken. Heller ingen sterke blødninger.
– Store krokskader hadde sannsynligvis ført til høyere dødelighet. I denne studien har vi heller ikke undersøkt mindre individer, som kan reagere annerledes på fang og slipp, sier han, og peker på at fang og slipp også må sees i sammenheng med dyrevelferd.
Les også: La de største leve
– I den diskusjonen er overlevelse i seg selv ikke et tilstrekkelig mål på dyrevelferd, Det bør også forskes på stress og annen ikke-dødelig påvirkning fra fang og slipp. På Havforskningsinstituttet har vi begynt å studere stressreaksjoner hos kveite i forbindelse med fang og slipp, forteller Ferter.
Informasjon om bedre overlevelse
I enkelte fjorder kan kraftig fiskepress føre til overbeskatning av kveitebestanden.
– Dette er spesielt uheldig når dette går utover de store kveitene, som er viktige for bestanden på grunn av høy eggproduksjon og gode gener, sier Keno Ferter.

Han peker på noen forvaltningstiltak som, ifølge studien, kan fungere.
– Innføring av maksmål, den maksimale lengden fisken kan ha før den må settes tilbake, kan skåne de store individene og redusere fiskepresset. God informasjon til fiskerne om hva slags utstyr de skal bruke for å unngå store krokskader, og hvordan de skal behandle kveiten best mulig, er også effektivt for å sikre høy overlevelse etter fang og slipp, sier Ferter.
Les også: Torsken tåler å bli sluppet ut igjen
Referanse: Keno Ferter, Audun H. Rikardsen, Tor H. Evensen, Martin-A. Svenning and Sean R. Tracey (2016) Survival of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) following catch-and-release angling. Fisheries Research.
Hooked utvider
For et fantastisk år det har vært! Etter rapportene vi får, våre egne turer og det som skjer i sosiale medier ser hovedfeltet av fiskesesongen ut til å ha vært stort sett veldig bra. Bilder i tusentall, utallige tips og diskusjoner av store og små finurligheter har krydret sesongen som for mange nå er over eller sterkt på hell. Isfiskerne gjør seg klare, de tøffeste sklir ut på stålisen i disse dager på jakt etter røya. Havfiskerne, ja de fisker jo uansett. Artsjegerne klarer seg selv.
Friluftsliv
Vi i Hooked hadde som mål i sommer å begynne å sparke litt i den store tua friluftsliv. Telting, fjellturer, matlaging, konservering, turtips, utstyr osv. En del fikk vi smakt på, og mye materiell skal bearbeides til enda flere reportasjer og videoer utover vinteren. Og det ser også ut til at det både leser og ser bra ut, og selvsagt er det hyggelig med gode tilbakemeldinger. Kontakter knyttes og nettverk bygges. Slikt tar tid, så dette arbeidet fortsetter vi med og utvider for neste sesong, både i egen regi og sammen med frilansere og ambassadører.
Jakt – Hooked.no/jakt
Endel fiskere jakter også, det er naturlig. På mange måter er det to overlappende sesonger, og er man først glad i naturen så er det en fin måte å ha utendørsaktiviteter gående året rundt. Det er selvsagt ingen automatikk i at fiskere også jakter, det er vi fullstendig klar over. Terskelen for jakt er mye høyere, men trenden er stigende – spesielt for kvinner. Her har NJFF gjort en bra jobb ser det ut til! Vi føler samtidig at de to sesongene er så adskilte at det å introdusere jakt på mange måter vil supplere vår enorme bredde i fiskingen.
Forsiden til Hooked vil også endres slik at man kan enkelt gå inn på /fiske eller /jakt om man kun ønsker å se sitt favoritt stoff.
Det er en lang vei å gå å bli virkelig gode på jakt, men et sted må ferden selvsagt begynne. Vi arbeider både med nettverk, strategi og egenutvikling. I disse dager starter jeg, Bernt Nor, som er gründer av Hooked.no, opp min egen spalte med vinkel på min egen oppstart som jeger. Det blir neppe en rosablogg, men dere vil kunne følge meg på opp og nedturer igjennom turrapporter, trening, forberedelser, reportasjer, intervjuer og kanskje til og med litt video fra mine opplevelser i felt.
Kontaktfeltet fra fisking gjør også at oppstarten for vår jaktdekning blir endel smidigere enn om Hooked hadde startet en satsning helt fra scratch. Da det ikke er noe særlig gode kanaler på jakt på nett i dag, føler vi at det er et vakuum som må fylles. Her er vi veldig åpne for innspill og høre på hva dere vil engasjere dere i både på kort og lang sikt. Send gjerne innspill til redaksjonen@hooked.no
Ha en super høst folkens!
– Bernt og Endre