Vi sender LIVE fra vår Jakt- Fiske og Friluftsmesse fredag kl 11:30 sammen med Hooked. Det blir crazy tilbud, giveaways og jovial stemning rett hjem til DEG! Gå ikke glipp av sendingen – og hjertelig velkommen til messa fra fredag kl 9 – lørdag kl 18. Programmet og de ville tilbudene finner du her: https://goo.gl/0t20l6
LIVE fra Skitt Fiske – Skitt Jakt messa – Del 1 av 2
Minst 55 nasjonaliteter fisket i Oslofjorden i fjor sommer (Hooked+)
Sommeren 2016 ble 408 personer intervjuet mens de var på fisketur i Oslofjorden. Ytterligere 3000 Oslofjord-fiskere besvarte spørsmål over telefon. Undersøkelsene viser blant annet at fiske er et internasjonalt språk, og at regler er noe folk kan lite om.
Av: Endre Hopland
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjennomførte i fjor en undersøkelse om omfang og verdi av sportsfiske. Undersøkelsen var primært rettet mot fritidsfiskere i Oslofjorden, med 408 feltintervjuer og 3000 telefonsamtaler, men også 1000 personer fra andre steder i landet ble oppringt. Materialet som ble samlet inn er både interessant og litt overraskende.
– Fiskerne vi har snakket med har fått spørsmål om mye forskjellig, blant annet catch and release, minstemål, maksmål, fiskekort og egne stangfiskesoner. Kunnskapsnivået er veldig varierende, sier Odin Kirkemoen i NMBU, som nylig holdt foredrag om emnet under NJFF sin konferanse om fiske og forvaltning i sjøen.
Hva forvaltningsholdninger gjelder, forteller Kirkemoen at det er langt større støtte for minstemål enn maksmål blant de spurte. Det er også en klar overvekt av fiskere som bare vil fiske med stang langs Oslofjordens bredder.
Les også: Hørt om ruhå, taggknurr eller dyphavsabbor? De er alle tatt i Norge (Hooked+)
– Vi opplever at folk ønsker å ta med seg fisken de får, men at de aller fleste forstår at begrensninger er nødvendig, og at undermålsfisk skal settes tilbake igjen. Stor fisk vil folk flest beholde, og generelt er det en positivitet til innføring av soner i Oslofjorden der bare stangfiske er tillatt, sier han.
Undersøkelsene avdekket for øvrig at hele 55 nasjonaliteter var representert langs Oslofjorden i fjor sommer. Tallet er trolig høyere også, i all den tid bare en liten del av alle fjordfiskerne som var i aksjon ble intervjuet. Av de som svarte på spørsmål i felt var 46 prosent nordmenn, mens hele 94 prosent av de som ble kontaktet via telefon var norske statsborgere.
– Det er en del som er av den oppfatningen at en del utenlandske fiskere dreper all fisken de får, men dette er ikke vårt inntrykk. Veldig mange utenlandske fiskere, spesielt fra Øst-Europa, har et sunt forhold til måtehold og det å sette fisk som ikke skal brukes skånsomt tilbake igjen, sier Kirkemoen.
Av de spurte oppga 11 prosent at de fisker i Indre Oslofjord, og makrell er den soleklart mest populære fisken. Dette henger selvsagt sammen med årstiden undersøkelsen ble gjort på, men andelen fiskere som jakter andre ting enn makrell i fjordsystemet er likevel forsvinnende liten. Sjøørret, torsk og havabbor er andre arter Oslofjord-fiskerne verdsetter.
– Blant de 4000 oppringte har vi ellers rekruttert 250 fiskere til å skrive fangstdagbøker. Dette har vi også gjort med 100 av de som ble intervjuet i felt. Målsetningen er å få inn mer data på hva en fritidsfisker fanger på egenhånd, sier Kirkemoen.
En fisk som makrell er fritt vilt for stangfiskere i Norge, så lenge en ikke skal selge fangsten. Sammen med sei, lyr, steinbit og lange er den unntatt minstemålreglene. De samme reglene har for øvrig folk som fisker i Oslofjorden veldig liten kjennskap til.
– De aller fleste vi spurte visste ingenting om minstemål, men 20 prosent hadde fått med seg at torsken må være 40 centimeter før den kan kakkes. Undersøkelsen viser ellers at uttaket fritidsfiskere gjør i Oslofjorden sommerstid er høyt. Samtidig er yrkesfiskere underrepresentert i våre data, og vi trenger mer informasjon om både fisket og arter som fanges, forteller Kirkemoen.
Les også: – 2014-årgangen gir oss en ny sjanse til bærekraftig forvaltning av havabbor
Han peker samtidig på at mer oppsyn og bedre formidling av gjeldende lover og regler er nødvendig for det fremtidige fisket i Oslofjorden.
Resultatene fra undersøkelsen av fritidsfiskere og deres fangster i Oslofjorden, inngår som et forprosjekt til et nytt, treårig forskningsprosjekt med fokus på bærekraft og samfunnsverdier langst Norskekysten. Dette skjer i regi av Havforskningsinstitutttet, Akvaplan, NINA og NMBU. Egen sak om prosjektet kommer på Hooked i nær fremtid.
Trolling Master Borholm er i gang, og du kan følge tre båter live
Onsdag startet tradisjonsrike Trolling Master Bornholm. 350 båter, fordelt på to puljer, skal helgen igjennom kjempe om hvem som får flest kilo laks.
Av: Endre Hopland
De to første fiskedagene er gjennomført, og startskuddet for dag tre er klokken 07.00 fredag morgen. Dette er også utrorstidspunkt lørdag og søndag. Hver fiskedag varer i 11,5 timer, med avslutning klokken 18.30.
En del av konkurransen er ellers Battle Of The Nordics, der A-Team Trolling representerer Norge. A-Team Trolling består av skipper Frank Ronny Johansen, Knut Einar Havn, Roy Idar Brandlistuen og Arve Rønningen.
I løpet av de to første fiskedagene landet A-Team Trolling flere fine lakser, inkludert en 17-plusser. Dermed er nordmennene godt igang på Bornholm. Torsdagens største laks veide for øvrig 20,72 kilo.
Du kan følge tre båter live under hele konkurransen, inkludert A-Team-karene. Streamen i full HD og med lyd finner du her.
Fiskeparadiset Tolgafallene ofres på storkapitalens alter
Regjeringen vedtok denne uken det største og klart verste utbyggingsalternativet for de kjente Tolgafallene i Glomma. Dermed får et fantastisk fiske- og gyteområde seg en solid nesestyver.
Av: Endre Hopland
Vedtaket ble fattet stikk i strid med faglige råd fra NVE, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og flere andre, vesentlige instanser. Også i Tolga kommune var det stor motstand mot dette alternativet, som fører til at Eidfossen går tapt. Dette rammer igjen landets viktigste gyteplass for harr.
– Dette er helt tragisk, sier leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, og peker på at strekningen nedenfor fossen er Nord-Europas viktigste destinasjon for fluefiske etter harr, med betydelige økonomisk ringvirkninger for distriktet.
Som nevnt gikk også NVE imot forslaget, og anbefalte et mindre drastisk inngrep. Dette velger altså regjeringen galant å ignorere.
Les også: Harr – en flott sportsfisk
Sammen med lokale verneinteresser har Naturvernforbundet i en årrekke jobbet mot utbyggingsplanene gjennom høringer, møter og befaringer.
– Vi håpte i det lengste at Tolgafallene skulle forbli urørt, og vi er veldig skuffet over vedtaket. Dessverre føyer dette seg inn i en lang rekke eksempler på at regjeringer ignorerer ikke bare naturvernhensyn, men også klare råd fra egne faginstanser. Selv for store naturverdier vises det ingen nåde, sier Lundberg til Hooked.
Utbyggingen av Tolgafallene vil medføre en oppdemming av Glomma, og dermed redusert vannføring på en strekning på inntil 13 kilometer. Dette vil naturlig nok få negative konsekvenser for de vandrende fiskeartene harr og ørret, samt for fisketurismen.
– I tillegg vil landskap og naturverdier bli skadelidende, da Glomma er et viktig landskapselement gjennom Tolga. Fallene er en av få lengre strykstrekninger i Glomma som ikke allerede er utnyttet til kraftproduksjon, og den samlede belastningen på vassdraget blir derfor uforholdsmessig stor, sier Lundberg.
Alt håp er likevel ikke ute. Fylkesmannen i Hedmark mener at utbyggingen ikke lar seg gjennomføre uten å være i strid med vannforskriften, og har levert innsigelse mot planene. Naturvernforbundet, SABIMA og Norges Jeger og Fiskerforbund har også gått sterkt ut mot å gi konsesjon til Tolga Kraftverk.
Les også: Fantastiske bilder av gytende harr
Miljødirektoratet er heller ikke videre positive, og går mot utbygging. Det samme gjelder lokale interesser som Glåmas Venner, og diverse turistbedrifter. Så gjenstår det å se om dette er nok når dollartegnene begynner å lyse i øynene på de rette menneskene…
Eastfield Ballista – lange kast og deilig power
Vi har testet den hele 9,2 fot lange Eastfield Ballista etter gjedde, og det er ikke tvil om at dette er en stang som fyller et tomrom i markedet.
Av: Erik Walmann, Pikewallis
Det finnes ikke mange 9,2 fot lange stenger i gjeddesegmentet, så Eastfield har nok sett et hull i sortimentet, og ønsker å dekke dette ved å ta markedsandeler med denne stanga. Nå er det vel opplest og vedtatt at stenger over 8,6-8,7 fot ikke passer i båt, og det kan sikkert være riktig dersom man er flere og vimsete, men er man derimot oppmerksom og et fornuftig antall om bord, så er det ingen problem. Likevel: Hvorfor skulle man velge en så lang stang? I mine øyne finnes det gode grunner for det dersom man er en kresen gjeddefisker.
Med 9,2 fot kaster man så langt man nesten vil, så også med denne stangen. Den lader utrolig fint innenfor sin vektrate, og å kaste lettere en 70 gram er ikke noe problem. Å lade altfor mye over 150 gram synes jeg likevel ikke man skal gjøre. Når man kommer opp i slike lengder som 9,2 fot, skulle man tro at stengene ville bli tunge, men det gjelder ikke denne stanga. Denne er utrolig lett og fin, noe som gjør den veldig interessant for min del. Med opptil 150 gram dekker man det meste av de baitsa jeg fisker med, og må jeg over går jeg bare over på Pikewallis spinn.
Inne i trange viker og små sjøer har man ikke behov for en 9,2-foter. Da vil jeg heller ha gått for Eastfields Catapult. I Norge fisker vi ekstremt mye pelagisk på store sjøer, og da er det ingen tvil om at denne stanga gjør seg utrolig bra. Jeg har på de turene jeg har brukt den sjekket litt opp mot de andre i båten når det gjelder kastelengder, og per nå er det ingen som har kastet lengre (rimelig like liner, men forskjellige sneller).
Jeg har kjørt 8+ og 6+ fisk på stanga, og her mener jeg den har sin beste egenskap. Som det skrives også andre steder: Toppen jobber så utrolig godt med å holder fisken kroket. Her er det ingen følelse av at gjedda nesten røsker hele stanga ut av hendene på deg fordi den er for stiv. Her gjør toppen en utrolig bra jobb, og du føler at du har full kontroll.
Jeg kjenner jeg må gi litt mer før stanga viser sitt rette jeg når det gjelder penetrering av krokene, men dette er flisespikkeri. Det er bare å gi litt mer ved mothugget. Fordelene ved en litt mykere topp på denne stanga er mye større en det å måtte endre litt på kraften i mothugg. Jeg har en Calcutta 401d ladet med multi 0,28, og det virker som en ekstremt god kombinasjon.
Når det gjelder selve konstruksjonene så er denne utrolig bra. Lengden fra snelle til butten er akkurat passe. Både under kastene og under selve fisket synes jeg man har truffet blink. Jeg liker at bakre del legger seg fint innunder armen når jeg fisker, og det gjør denne, noe som også gir et mye bedre mothugg.
Eastfield beviser gang på gang at det å lager stenger er noe de kan, og jeg er ikke redd for å anbefale alle stengen de har i sortimentet. Jeg er heller ikke i tvil om at denne stanga vil berike mitt fiske, og da spesielt på de store sjøene jeg ofte frekventerer. Det er en deilig power og action i stanga, noe som gir de lange kastene og ikke minst utrolig gode drilling/fighting-egenskaper. Jo, jeg må endre litt på mothugget, men det kommer naturlig, og som sagt blir det flisespikkeri.
Fisker du mye på store vann? Fisker du med baits opptil 150 gram? Kombinerer du spinnfisket med litt dorging? Da er dette ei stang du trygt kan legge penger i, og gutta på Eastfield vet å tette igjen smutthull. Man finner for øvrig også Slingshot-haspel og Catapult i samme segment. Alle stengene finnes i Villmarksbutikken på Jesssheim.
Fakta:
Testet: Eastfield Ballista
Kastevekt: 70-150 gram
Lengdengd 9,2 fot
Snellefeste: Fuji ACS med softtouch
Ringer: American Tackle Guides med Ringlock
Vekt: 240 gram
Emne: 30/40t grafitt
Oscar (12) har fått 10 gjedder over 10 kilo
Oscar Lund Hjort er bare tolv år gammel, men allerede et hett navn i det norske predatorfiskemiljøet. Nylig fikk han sin tiende (!) gjedde over den magiske tikilosgrensen.
Av: Endre Hopland
Alle som fisker gjedde i Norge, og for den saks skyld i Europa, er strålende fornøyd dersom de får en fisk på ti kilo eller mer. Gjeddene kan bli mye større enn som så, men gamle kjempefisker er ikke akkurat slikt en får på hver tur. Tikilosgrensen er det predatorfiskere flest strekker seg mot, mens enda større fisk nærmest er som bonus å regne, selv om det selvsagt fiskes aktivt etter disse også. En god sesong oppsummeres gjerne i antall tiplussere, men det er slett ikke hvert år at slike fisker havner i håvmaskene til selv de mest dedikerte rovfiskjegerne. At tolv år gamle Oscar Lund Hjort fått hele ti gjedder på riktig side av titallet, er med andre ord litt av en prestasjon.
– Jeg var seks år første gangen jeg fikk en tiplusser. Det var slitsomt å sveive den inn, men jeg klarte det helt selv. Jeg husker at jeg holdt fisken, og skar meg på gjellene, men jeg begynte ikke å gråte. Jeg klarte til og med å smile på bildene. Det var litt vondt, men jeg syntes også det var litt tøft med battle scars, sier den nå dobbelt så gamle Hjort til Hooked.
Les også: Liten fisker – stor fisk
Den unge gjeddefiskeren fra Skiptvet i Østfold har vært med pappa Ole Marius på fisketur siden han var baby, og så snart han var stor nok til å holde en stang selv, tok han også aktivt del i fisket.
– Da jeg var veldig liten var det mye mort og andre småfisker som er lette å få på kroken det gikk i. Jeg syntes det var morsomt med action, så da var dette supert. Da jeg ble litt større, rundt seks-syv år, hadde jeg litt mer tålmodighet, og kunne sitte flere timer i båten. Da ble det også større fisk, og vi gikk mest etter abbor og gjedde, forteller han til Hooked.
Det var likevel først i tiårsalderen at han ble fullstendig hektet på fisking, og det var store rovfisker som utløste det hele. Pappa Ole Marius Hjort er en av de fremste gjeddefiskerne i landet, med en lang rekke store fisker på samvittigheten, så det stod ikke på inspirasjonen.
– Jeg hadde fått stor fisk før dette, men jeg ville ha enda større gjedder og abbor. Jeg fikk etterhvert min egen båt, slik at jeg kunne prøve meg litt frem selv, med egne metoder. Men pappa lærer meg også mye nytt hele tiden, sier storfiskeren.
I begynnelsen av april hugg den foreløpig siste tiplusseren hans. Med sine 106 centimeter og 10,5 kilo, var dette en nydelig og velfødd hunngjedde. Som predatorfiskere flest slipper også unge Hjort alle gjedder han får uskadd tilbake igjen etter skånsom veiing, måling og fotografering. Dette tåler den hardføre fisken godt så lenge ting blir gjort riktig.
Les også: Fang og slipp – dette må du vite
– Det var kaldt i luften og tidlig vår da den siste fisken hugg. Vi trollet etter store vårgjedder, men det var lite fisk å få. Plutselig hugg det likevel til, og det var en kjempesterk og sprek fisk i andre enden. Det ble en god fight, og det var ekstra spennende å se om det kunne være en tiplusser, sier han til Hooked.
Den personlige rekorden til tolvåringen er en virkelig kjempegjedde på hele 124 centimeter og 13,2 kilo. Slike fisker går det ikke akkurat tretten av på dusinet, selv ikke i de store innsjøene og elvene østafjells. Men de finnes, og Oscar Lund Hjort kommer til å fortsette jakten.
– Jeg er kjempefornøyd med å ha fått ti fisker over ti kilo, men jeg har ikke akkurat tenkt å slutte å fiske av den grunn. Jeg håper jeg kan få enda flere over ti, og kanskje noen som er over persen min, også. Drømmen er en gjedde på over 15 kilo, gliser storfiskeren, som jakter i en rekke forskjellige vann og sjøer over det meste av Østlandet.
Utenom gjedde- og abborfisket, hender det rett som det er at Hjort junior og senior fisker litt sjøørret, også Ellers har det blitt to minnerike turer til Kroatia etter tunfisk, med meget fine fangster, noe som helt klart har gitt mersmak.
– Vi skal ned igjen til Kroatia i juli, og det gleder jeg meg veldig til. Tunfisk er nemlig det råeste jeg har vært med på. De er utrolig sterke, og det er noe helt spesielt å fiske etter de. Forskjellen fra gjedde- og abborfisket hjemme er veldig stor, selv om begge deler er moro, forteller Hjort, som sin unge alder tiltross har fått flere meget pene bluefin tunas med stand up-utstyr.
Under kan du se Oscar Lund Hjort fiske tunfisk i Kroatia:
Predatorfiskemiljøet i Norge har vokst seg stort de siste årene, og spesielt gjedde og abbor er arter mange jakter på. Også stadig flere yngre fiskere oppdager fascinasjonen for dette fisket, men Hjort junior legger ikke skjul på at han synes det hadde vært moro med flere predatorfiskere på hans egen alder.
Les også: Andreas fikk kjempegjedde på over 130 centimeter
– Jeg liker veldig godt å reise på tur med mamma, pappa og gjerne kamerater, men av og til savner jeg fiskekamerater som er like glad i å fiske som meg selv. Så dersom noen unge er like giret, må de gjerne ta kontakt. Det er alltid moro med nye fiskekompiser, sier Oscar Lund Hjort til Hooked.
Hjort sine fiskerier kan du for øvrig følge på Instagram-kontoen og YouTube-kanalen hans. Her ligger det mange flotte fiskebilder og imponerende videoer.
Under kan du se noen av storfangstene til Oscar Lund Hjort:
Villakscamper for ungdom i 15 forskjellige elver
Camp Villaks kan fort bli sommerens virkelige eventyr for mange unge fiskere. I år arrangeres det camper for ungdom mellom 14 og 18 år i hele 15 forskjellige lakseelver.
Av: Endre Hopland
– Camp Villaks byr på rått fiske, ny kunnskap og mye moro. Når vi ikke er ute å fisker, overnatter vi i lavvo, lager mat på bålet og blir kjent med andre, unge laksefiskere fra hele landet, melder næringsorganisasjonen Norske Lakseelver på sine egne nettsider.
Camp Villaks er altså et sommertilbud for unge fiskere. For beskjedne 400 kroner per deltaker, får ungdom reise på camp til en kjent, norsk lakseelv. Prisen inkluderer mat, overnatting og lån av utstyr. Alt deltakerne selv må ha med seg er sovepose, liggeunderlag og klær.
Campene, som er et samarbeid mellom NJFF og Norske Lakseelver, er lokalisert langs hele landet, fra Vest-Agder til Finnmark, og hver camp vil i tillegg til fiske ha litt forskjellige andre aktiviteter å by på.
– Kanskje kan du lære deg å binde dine egne laksfluer? Eller besøke et klekkeri for å se på all fisken som finner her? Mulighetene er mange, melder Camp Villaks på sine egne nettsider.
Du finner full oversikt over årets camper, inkludert påmeldingsinformasjon, ved å følge denne linken. Påmeldingsfristen i enkelte elver kan ha gått ut, men det er fritt frem å melde seg på de aller fleste campene så lenge det er ledige plasser.
Stor ørret og fire årstider på en time – velkommen til Vestlandet
Bli med Erlend Vivelid Nilssen fra Piscatorius Flyfishing ble med Jarl Isaksen fra Nubben jakt og fiske på jakt etter stor og sprek flueørret på riktig side av fjellet. Vestlandet i april er som kjent lunefullt, og det er ikke uvanlig at alle årstidene er representert i løpet av en fisketur. Dette betyr likevel ikke at ørreten står og sturer på dypt vann. Denne må du ikke gå glipp av.
13 ulver ble skutt i lisensfellingsperioden – mistanke om en ulovlig felling
Mellom 1. oktober 2016 til 31. mars 2017 ble det felt åtte ulver på lisens utenfor ulvesonen her til lands. I tillegg ble ytterligere fem ulver belastet lisensfellingskvoten av andre årsaker.
Tidsrommet mellom 1. oktober og 31. mars er den såkalte lisensfellingsperioden utenfor ulvesonen. Rovviltnemndene fastsatte lisensfellingskvoten for ulv i fjor høst, og etter klagebehandling fastsatte Klima- og miljødepartementet lisensfellingskvoten for region 4 og 5 til fem individer utenfor ulvesonen og utenfor etablerte revir. Dette melder Miljødirektoratet.
– Vi har fattet nye vedtak om lisensfellingskvote for ulv utenfor ulvesonen i region 4 og 5 på bakgrunn av ny tilgjengelig kunnskap 16. januar og 22. mars i år, slik at den endelige kvoten for regionene ble totalt 10, skriver direktoratet på sine egne nettsider.
I tillegg til lisensjakten blir all menneskeskapt avgang fra og med vedtak om lisensfellingskvoten ble fattet, belastes lisensfellingskvoten. Avgang i statistikken under inkluderer dermed lisensfelling, skadefelling og ulver felt/drept av andre årsaker.
Første parentes viser til kvote fastsatt kun utenfor ulvesonen i region 4 og 5. Andre parentes viser til et kadaver fra et hundedyr som ble funnet høsten 2016. Etter genetiske analyser i januar 2017 ble dette verifisert som ulv. Denne utredes foreløpig som mistenkt ulovlig felling, og belastes dermed opprinnelig kvote for regionen, som da ble overskredet med ett dyr. Miljødirektoratets vurdering av ny kvote for lisensfelling 16. januar 2017 tok hensyn til kadaverfunnet.
– Totalt ble åtte av de 13 ulvene som er belastet lisensfellingskvoten felt på lisens. Av de resterende fem er det tre skadefellinger, en mistenkt ulovlig felling og en felling i nødverge, melder Miljødirektoratet.
Totalt for tidsrommet mellom 1. april 2016 og 31. mars 2017 ble det dokumentert 18 døde ulver i Norge. Av disse var tre skadefellinger, en mistenkt ulovlig felling og en død på grunn av sykdom før de respektive rovviltnemdene fattet vedtak om lisensfellingskvote.