More
    Home Blog Page 68

    Nye Deeper Smart Sonar Pro+ på detaljnivå

    Deeper er ute med oppdaterte modeller, og har blitt merkbart forbedret. Ekkoloddet virker bedre og WIFI-signalet er mer stabilt enn førstegenerasjons blåtann. Men hvordan fungerer dette i praksis?

    Av: Erik Grimsøen, Team Colibri

    Jeg skal ærlig innrømme at jeg vanligvis foretrekker litt mer avanserte ekkolodd enn Deeper og hovedkonkurrenten Vexilar Sonarphone. (Og Humminbird Smartcast.) Jeg har prøvd både Deeper og Vexilar tidligere, men mest for moro skyld og ikke som et seriøst alternativ til mine andre ekkolodd. Dog har jeg stor tro på prinsippet i prisklassen opp til cirka 3000. Med prinsippet mener jeg ekkolodd som baserer seg på at du bruker en uoriginal skjerm og prosessor, ala mobiltelefon eller nettbrett. Årsaken er enkel, i den vestlige verden har snart alle minst en mobiltelefon eller nettbrett, og i denne prisklassen virker det fornuftig at brukeren kan få mer for pengene ved å bruke det de har fra før, og bare kjøpe en «ekkoloddmodul».

    Deeper (og brisling) på Iphone 6

    Deeper dukker stadig opp og har unektelig blitt populær, så derfor ba medblogger Lars og jeg om å få låne hver vår Deeper for testing. Deepers slagord «Sonars for every fishing type» er ambisiøst, har de tatt seg vann over hodet? Etter noen måneders bruk mener vi å ha svaret på det spørsmålet.

    Produktene

    Selve ekkolodddelen (eller «kula» om du vil) finnes i tre forskjellige versjoner:
    * Deeper Smart Sonar Pro+
    * Deeper Smart Sonar Pro
    * Deeper Smart Fishfinder (3.0)

    Deeper Smart Sonar Pro+ er toppmodellen og koster ca 2.800,- Med en vekt på ca 100g og diameter på 6,5 centimeter er den liten og lett nok til å kunne lempes (det blir mer lemping enn kasting) med en kraftig fiskestang, og med den innebygde GPSen kan du dermed utvide ditt søkeområde betydelig. Batteriet er et 3,7V Li-polymer på 850mAh som lades via medfølgende USB-kabel. Oppgitt batteritid er cirka 5,5 timer.

    Oppgitt maksimal rekkevidde på WIFI-signalet er 100 meter. Det virker litt optimistisk, jeg klarte å få rundt 70 meters rekkevidde i mine praktiske tester med litt krusninger på vannet. 70 meter er dog nok, det er sannsynligvis bare dere med kraftig surf-utstyr som vil ønske lengre praktisk rekkevidde. Jeg har prøvd en av de tidligere Blåtann-utgavene av Deeper tidligere, og WIFI-modellen er en soleklar forbedring. Det som derimot helt klart er en svakhet, er at WIFI-signalet brytes litt for lett. Det skal ikke mye bølgeskvulp til over kula før signalet brytes. For de spesielt interesserte kan nevnes at WIFI-signalet er på 2,4 gHz.

    GPSen mener Deeper er «svært nøyaktig» uten at de egentlig oppgir noe om oppdateringsfrekvens, typen satellitter den kan spore eller antall kanaler. På direkte spørsmål fikk jeg til svar at oppdateringen er 1Hz, dvs lavt. De fleste kartplottere for bruk i båt har i dag en oppdateringsfrekvens som er 5-10 ganger raskere enn dette. Praktisk bruk viser at den innebygde GPSen har noen utfordringer, men det kan du lese mer om lengre ned.

    Ekkoloddet oppgis å skulle fungere på dybder fra 0,5 til 80 meter. I likhet med de fleste andre ekkolodd/ ekkoloddgivere i prisklassen, kan det benytte to frekvenser med to forskjellige konevinkler. (Konevinkelen sier noe om hvor stort område du «dekker» med ekkoloddet.) Med 290 kHz er konevinkelen 15 grader og med 90 kHz er den 55 grader målt ved -3db.

    Deeper Smart Sonar Pro er litt enklere enn storebror Pro+, Pro mangler den innebygde GPSen og dermed muligheten for å lage dine egne dybdekart «på avstand», men den kan fortsatt lage dybdekart i Båtmodus. Øvrige spesifikasjoner er identiske.

    Deeper Smart Fishfinder 3.0 er den enkleste varianten, men også denne er noe oppgradert kontra tidligere versjoner og har live-mappingen ved bruk i Båtmodus. Den største praktiske forskjellen kontra storebrødrene er at denne bruker Blåtann (Bluetooth) for å koble til din telefon/ nettbrett, mens de to andre bruker WIFI. Blåtann har kortere rekkevidde, i praksis cirka halvparten av WIFI, og kan ikke håndtere like store datamengder samtidig som WIFI. I likhet med Pro har heller ikke 3.0 den innebygde GPS-mottageren.

    Men det er ikke de eneste forskjellene, selve ekkoloddet er litt enklere på 3.0, maksimal oppgitt dybde er 40 meter kontra 80 meter på de to dyrere modellene, og oppløsningen på ekkoloddet er enklere, med dårligere målseparasjon som det største aberet.

    For øvrig har Deeper en fin sammenlikning av sine modeller HER:

    Sammenlikning av funksjoner på tvers av modeller

    Tilleggsutstyr

    Det finnes selvfølgelig tilleggsutstyr, noe annet hadde vært rart i en sport hvor vi elsker dingser og utstyr. Toppdekselet på kulen kan skiftes til en gjennomsiktig variant, nattfiske-deksel. Med det dekselet på kan man aktivisere nattfiske-modus i appen og dermed se et lys på toppen av kulen så du lett ser hvor den er under dårlige lysforhold. Deeper har en egen fleksiarm som er en stang bestående av mange små ledd som muliggjør innfesting av kulen til kano, kajakk, og båt. Deeper har også en enkel mobilholder så du kan feste din smarttelefon til fiskestangen så du lett kan følge med på skjermen.

    Fleksiarm

    Litt om ekkoloddet:

    Det første som slo meg da jeg åpnet pakken var hvor liten og lett Deeper er.

    Ikke store saken.

    Jeg har ikke fått svar på hvilken effekt som er maksimal eller RMS med Deeper. Den opplysningen er da heller ikke særlig viktig på et moderne ekkolodd, hvor ekkoloddgiverens følsomhet og ekkoloddets signalbehandling gir mye bedre resultater med selv marginal effekt, enn tidligere tiders 1000W-ekkolodd klarte. Deeper er et enkelt ekkolodd med avansert software rundt, noe spesifikasjonene på nettsidene bærer litt preg av. Klassisk informasjon man som ekkolodd-nerd er vant til å finne på produsentens nettside (slik som hvilken db konevinkelen er målt ved, maks effekt og RMS) må man spørre om hvis man er interessert.

    Ekkoloddgiveren er innebygget i «kula» og sitter nødvendigvis nederst på denne. Deeper har en smart funksjon hvor giveren først aktiviseres når kula er i vannet, så her er det ingen knapp man må trykke på. Det finnes dog en avknapp uansett, og den er praktisk rett og slett fordi vi bor i et land hvor det tidvis er nesten like fuktig på land som i vannet. Knappen er i selve appen, nederst i skjermbildet ditt. Jeg mistenker at ekkoloddgiveren er såpass svak at den ikke ødelegges av «tørrkjøring» men med begrenset batteritid er det litt irriterende å bruke batteritiden på land bare fordi Deeper ligger i en søkkvåt kasse, så avknappen er praktisk.

    Som for alle andre ekkolodd består Deepers ekkoloddgiver av ett kjeramisk element, som så manipuleres med ekkoloddets software for å produsere to ulike frekvenser. 290 kHz gir den smaleste konevinkelen, det mest detaljerte bildet av bunnen og høyest oppløsning. 90 kHz har med sin brede konevinkel sin styrke når du leter etter fisk på veldig grunt vann, da du søker av et større område under vann kontra 290 kHz. Målt ved -3db har 290 kHz en konevinkel på 15 og 90 kHz en konevinkel på 55 grader.

    I teorien når 90 kHz dypere enn 290 kHz, men i praksis blir det omvendt. Den vide konevinkelen på 90 kHz gir nødvendigvis et betydelig signaltap på dypere vann, lyden reflekteres utover etter treff, så min erfaring var at 90 kHz fungerte best på grunt vann ned til 5 meter mens 290 kHz ble klart mest brukt uansett dybde. 15 graders konevinkel er uansett nok til å se om det for eksempel er agnfisk i området. Til bruk med kartleggingsfunksjonen er det definitivt 290 kHz du bør bruke, ettersom smal konevinkel gir mer nøyaktig dybde enn vid konevinkel.

    Jeg savner virkelig muligheten til å justere bildefremrullingshastighet (scrollspeed). Siden Deeper gjør seg best med relativt lav hastighet på forflytningen av selve kula, virker bildefremrullingen svært rask i forhold til den typiske bruken. Det hadde heller ikke gjort noe med en justering av ping (hvor ofte det akustiske signalet sendes ut).

    Litt om appen:

    Deeper har ikke egen skjerm, så du må ha en smarttelefon eller et nettbrett for å bruke den. Dette er både en svakhet og en styrke, men det kommer jeg tilbake til. For å bruke din telefon eller ditt nettbrett må du laste ned Deeper App, denne finnes både til IOS (Apple) og Android (Samsung, Sony etc). Appen fungerer også offline, så du må ikke ha et aktivt SIM-kort i din mobile enhet for å bruke Deeper, men noe funksjonalitet som værmelding og opplastning av data til Lakebook krever mobildata for å fungere.

    Deeper i Appstore

    Appen er enkel i bruk og etter 10 minutters trykking bør du ha en forståelse av hvilke justeringer og valg som ligger hvor. Av funksjoner utover ekkoloddet kan nevnes:
    * Huggtabell, artig for de som tror på slikt.
    * Kamera, så du kan ta bilder av fisk eller omgivelsene til notatboken.
    * Værvarsling med ned/ opp for sol og måne (basert på Yahoo)
    * Notatblokk
    * Kart (basert på Carto)
    * Historikk som viser hvor du har brukt din Deeper, med mulighet for å se gjennom sonarlogg etc.

    Det eneste negative jeg har å si om selve appen, er at jeg savner en mulighet til å ha mobil/ nettbrett «riktig vei». Appen låses til horisontal bruk, mens ekkoloddet gjør seg klart best vertikalt siden man da har større høyde på skjermen og bedre oppløsning. Ellers gir appen meg alt jeg kan ønske meg, og den er enkel i bruk. På nyere mobil/ nettbrett er den også svært stabil. På min eldre IPad Mini opplevde jeg endel heng.

    Lakebook:

    Lakebook er ditt skybaserte arkiv over dybdekartene du har laget med Deeper.

    Eksport-funksjonen i Lakebook er helt topp, men den har teamkompis Lars allerede beskrevet HER. Jeg skal derfor nøye meg med å nevne at har du en Deeper, så sjekk ut Lakebook. Det er et bra planleggingsverktøy, og du kan lære deg å kjenne vannene du har kartlagt i ro og fred på en PC.

    Oversiktsbildet i Lakebook
    Østernvann i Lakebook

    Jeg lot meg imponere av Lakebook. Det var derfor naturlig å spørre min kontakt om hvilke fremtidsplaner Deeper har. I min verden hadde en mulighet for å dele sine data med andre (Ala Lowrance/ Simrad Insight Genesis og Garmin Connect), enten alle Deeper eiere eller utvalgte Deeper-venner, vært et naturlig steg to. Et noe mer nerdete steg, hadde vært en mulighet for å bruke data fra andre kilder enn Deeper. Jeg tenker da på manuell plotting av dybder, eller import av dybdedata fra andre kilder. Sist men ikke minst en mulighet til å vise andre kart i selve Deeper-appen. Svaret var at de ser på alle disse mulighetene. En variant av deling er nok det som vil komme først, og de har flere planer for nye funksjoner i Lakebook som de ikke kunne avsløre nå. Det tolker jeg som at det er håp om utvikling av både det ene og det andre etterhvert. Samtidig er det verdt å minne på at selv de største aktørene i bransjen brukte flere år på å få sine delings-varianter opp på beina, så ikke hold pusten mens du venter.

    Ut på vannet – let the games begin!

    Den innebygde GPSen oppdateres som nevnt med 1 Hz, det vil si en gang per sekund. Siden min første erfaring med Deeper var i den største av båtene mine var også dette det første jeg la merke til. 1 Hz er rett og slett for tregt til å henge med en båt i plan. Nå er ikke Deeper ment å brukes i plan heller, og i «padlehastighet» på en knop eller tre er 1 Hz nok. Som du vil se lengre ned er det uansett sterkt å anbefale å bruke Deepers båtmodus ved bruk i båt, så den baserer sin posisjon på mobilens GPS i steden for den innebygde i Deeper. Den lave oppdateringsfrekvensen er med andre ord ikke noe praktisk problem.

    I båtmodus fungerer kartdelen i Deeper-appen bra. Kombinert med fleksiarmen var det lett å feste Deeper på min lille aluminiumsjolle, og det er nettopp i slike små og lette farkoster Deeper har sin styrke.

    Fleksiarmen fungerer fint fra båt, men kan være litt kort?

    Som nevnt over er Deeper enkel i bruk og appen fungerer bra. WIFI-signalet inneholder en kode som gjør at mobilen forstår at den ikke kommer på internett via WIFI, så du kan fint skifte mellom Deeper-appen og øvrige nettbaserte apper og tjenester uten å måtte koble mobilen av WIFI-signalet. Der har enkelte andre produkter basert på WIFI noe å lære. Du kan enkelt skifte mellom Deeper-appen, ta skjermbilder eller bilder av omgivelsene, og poste rett på sosiale medier eller sende til vennene som ikke er så heldige å være ute på tur.

    Med et batteri på 850mAh og oppgitt driftstid på 5,5 timer, gir det et løpende strømforbruk på 155mAh eller 0,16Ah om du vil og driftstiden er i praksis lengre enn både min IPad Mini og min IPhone 6 til sammen. Til sammenlikning trekker et vanlig ekkolodd i samme prisklasse 5-8 ganger mer strøm, da inkluderer det drift av ekkolodets skjerm som igjen er størsteparten av strømforbruket. Men det er ikke tvil om at Deepers ekkolodd trekker lite strøm, noe som må gjenspeile seg i ekkoloddets effekt.

    Deeper bruker ikke chirp-teknologi i ekkoloddet, det baserer seg på klassisk låst frekvens. På grunt vann, si ned til rundt 10 meter gir Deeper et godt bilde av bunnstruktur, særlig i 290 kHz. I 90 kHz får ekkoloddet fort problemer med bunnstrukturen, og det blir umulig å bruke tegningen av bunnlinjen for å fastslå bunnkomposisjon (myk/ hard bunn). Dette er på ingen måte overraskende og henger sammen med den vide konevinkelen på 90 kHz.

    90 versus 290 kHz og bunnlinje

    På bildet over skifter jeg fra 90 kHz til 290 kHz, og du ser tydelig hvordan dette påvirker bunnlinjen. (Støyen i ekkoloddbildet kommer av at jeg bruker et annet ekkolodd samtidig som referanse.) Med 90 kHz kan ikke tegningen av bunnlinjen brukes til å si noe om bunnkomposisjon, mens 290 kHz kan brukes til dette.

    Fra 10 meter og grunnere fungerer Deeper meget bra, og viser fisk akkurat slik den skal. Her følger en serie skjermbilder fra en tur på Holmendammen i Oslo, alle med 290 kHz:

    Som skjermbildene over viser fungerer Deeper bra på grunt vann. I praksis viser den fisk godt ned til 10-15 meters dybde, men så får den problemer. Bunnlinjen ser man ned til de oppgitte 80 meter (i ferskvann) men å se enkeltfisk dypere enn 15-20 meter er i overkant optimistisk. Skjermbildet under er omtrent så dypt jeg får skikkelig gode resultatet med Deeper. Bildet er fra Øyeren og viser et tykt lag med agnfisk fra bunnen og et par meter oppover.

    Agnfisk i Øyeren.

    Å sammenlikne Deeper med tradisjonelt ekkolodd ala det jeg gjør over er litt som å sammenlikne epler og pærer. Men det er nyttig med tanke på å finne Deepers begrensinger, derfor har jeg kjørt en hel del med Deeper og tradisjonelt ekkolodd side om side. Konklusjonen er grei, ned til 10-15 meter fungerer Deeper som «fiskefinner», dypere enn det må man over på tradisjonelt ekkolodd.

    Fra land – fungerer det?

    Det er nettopp i små farkoster og fra land jeg primært ser på Deeper som et godt alternativ. Jeg tok derfor med Deeper og den tunge gjeddestangen min og besøkte nærmeste båthavn. Kula veier cirka 100g så du må nødvendigvis ha utstyr som tåler å kaste såpass høy vekt, men bortsett fra det går det fint å kaste med Deeper. Du bør kanskje ikke denge den ut foran fluefiskeren som sitter å studerer vak, eller karpefiskeren som «stalker» en karpe, for direkte grasiøst og lydløst er nedslaget ikke.

    Deeper og gjeddestangen – en god match

    Det er ikke bare jeg som har testet Deeper fra land, videoen under viser Cato Bekkevold i kast med Deeper:

    En ting som er verdt å merke seg når man bruker Deeper fra land for å kartlegge et vann, er at tålmodighet er helt nødvendig. Du må passe på at kula har skikkelig GPS-lås før du starter loggen, og så må du sveive sakte og pent. Drar du for fort, eller det er bølger på overflaten, ender du opp med at ekkoloddelementet i kula svinger rundt, og gir helt feil posisjon siden GPSen mister låsen. Så rytmen blir kast-vent-sakte sveiving-kast-vent etc etc. Dette forutsetter i praksis også tilnærmet flatt vann, litt bølger får kula til å svinge fra side til side og vise feil dybder. Et vindkast eller to går fint, men ikke 10+ cm bølger.

    Litt tålmodighet må til, hvis ikke blir det brudd i bunnlinjen som over

    GPSen i kula krever tålmodighet når man logger opp fra land, og har klare svakheter. Under ser du et bilde der jeg riktignok har kastet langs land, men kula tror den er langt inne på land og tegner derfor dybder på feil sted. Dessverre mener kula bestemt at den har GPS-lås og korrekt posisjon, og plasserer derfor dybdene på feil sted. Riktigde dybder, men feil sted.

    Registrering av dybdedata på feil sted

    Slik ser loggingen min ut i Lakebook:

    Dybder ved Strand

    Hvis du synes bildet over ser rart ut, med logging langt opp på land, så er du ikke alene. Feilen har ikke bare med et dårlig kalibrert flyfoto å gjøre (selv om bildet er dårlig kaliberert), den samme feilen sees tydelig med kart som bakgrunn. På bildet under har jeg lagt inn GPS-posisjon, og sjekket med faktiske koordinater. Loggen ER virkelig langt opp på land.

    Feil også med kart, og posisjonen er feil

    Den første lille testen ga grunn til bekymring, så jeg fortsatte testingen. Dessverre skulle det vise seg at GPS-mottageren i kula er svært unøyaktig. Sannsynligvis en konsekvens av at mottageren av signalet fra satellittene blir sittende for lav i forhold til vannflaten for å få skikkelig posisjons-lås, til tross for at man får det grønne «klarsignalet» i appen. Ekkolodd-biten fungerer, GPS-biten er rett og slett for dårlig for kartlegging. Jeg har kontrollmålt med både håndholdt GPS og kartplotterne i båten, og dybdene blir så bra de kan få blitt men på feil sted. Det er ikke snakk om små avvik heller, variasjoner på flere titalls meter er helt vanlig og kom frem i alle mine 3 forsøk. Det er kun ved bruk av mobilens GPS (dvs ikke fiske fra land-modus men båtfiske-modus) at Deeper fungerer godt til kartlegging.

    For ordens skyld så er resultatene verifisert med to ulike Deeper-kuler, og tre ulike brukere. Det er dessverre ingen tvil om at den interne GPS-mottageren i Deeper er for dårlig, eller plassert for lavt, og at Deeper-appen gir klarsignal for logging selv om den opplagt ikke bør gjøre det. Det kan man selvfølgelig løse med litt kreativitet, i mitt tilfelle en radiostyrt båt med min mobiltelefon på og Deeper på slep. Da brukes mobilens GPS til kartleggingen, og jeg kan uansett se igjennom ekkoloddloggen når båten har kommet inn til land igjen og se hvor den enkelte fisken stod. (Dette kan du lese mer om HER.)

    Løsningen

    Alternativer til Deeper?

    Jeg ser glatt bort i fra de enkle kopiene du kan kjøpe via eBay og tilsvarende, disse er i all hovedsak så enkle at de knapt er egnet til å måle dybden hjemme i badekaret, langt mindre se etter fisk eller lage dybdekart. Den nærmeste konkurrenten er Vexilar SonarPhone T-Pod, som baserer seg på det samme prinsippet som Deeper, dvs en «kule» du kan kaste ut. Men T-Pod er hakket enklere enn Deeper Pro+, den har ikke innebygget GPS-mottager så kartlegging fungerer bare så lenge din mobil og kula befinner seg i umiddelbar nærhet av hverandre, og T-Pod har bare en frekvens/ konevinkel. Jeg har ikke testet T-Pod, men jeg har testet storebroren SP200 T-Box og hvis vi antar at ekkoloddet i T-Pod i det minste ikke er bedre enn T-Box så er ekkoloddet nesten ubrukelig for å se etter fisk dypere enn 10 meter og ekkoloddet får problemer med dybdene på dypere vann enn 20-30 meter. Litt på siden, men sammen med SP200 T-Box har vi Raymarines Wi-Fish som i likhet med T-box krever en flytende farkost men også baserer seg på din mobil eller nettbrett som skjerm.

    Skal du ha både et godt ekkolodd, og mulighet for kart/ kartlegging, så er alternativet til Deeper Pro i praksis et klassisk ekkolodd i portabel variant. Da mister du muligheten til å kaste ut, men får et bedre ekkolodd og kan i praksis velge din egen batteritid.

    Alternativet – hjemmelaget portabel løsning

    Slike varianter finnes både som ferdige «pakker» fra nesten alle de store merkene, og du kan lage det selv. I denne artikkelen ser du en variant av hjemmelaget løsning. Ulempen er selvfølgelig vekt og størrelse, der er Deeper uslåelig og desidert best i klassen.

    Hva er bra med Deeper?

    Den er enkel i bruk, ekstremt mobil, liten og lett og relativt rimelig. Det er tydelig at Deeper legger tid og penger i å fortsette å utvikle sin software, og med tilskuddet Lakebook (se lengre opp) tar de steget over i skytjenester som igjen åpner for enda mer funksjonalitet. Via chatt og mailutveksling med Deeper har jeg også inntrykk av at de er servicevennlige, fremoverlent og åpne for innspill fra brukerne. Kontinuerlig utvikling av hardvare og programvare er en god ting, så her er det opplagt fremtidige funksjoner å se frem til.

    Deeper på sitt beste – i båtmodus på 15-1 meters dyp

    Hva er dårlig med Deeper?

    Siden Deeper har rendyrket sitt produkt for å få maksimalt ut av konseptet sitt får det også negative sider. Deeper er lett, hvilket gir begrenset batteritid og en enkel ekkoloddgiver. Deeper er enkel i bruk, uten en jungel av undermenyer hvor brukeren justerer seg helt vill, ulempen er at justeringsmulighetene nettopp er begrenset. Deeper er liten, igjen er motposten batteritid og enkel ekkoloddgiver. Deeper er relativt rimelig, igjen er motposten en enkel ekkoloddgiver. Deeper baserer seg på din mobil eller ditt nettbrett, og avhengig av hva du har kan det bety en skjerm som er uleselig i solskinn, blendende i mørket, begrenset batteritid og lite brukervennlig i regnvær. Rent teknisk er den elendige innvendige GPS-mottageren i Deeper Pro+ det eneste jeg kan trekke Deeper for, resten fungerer enten som forventet eller over forventning.

    Oppsummert:

    Deepers største styrke gjenspeiler seg i en tilsvarende svakhet; konseptet. Liker man konseptet (noe jeg gjør) er det min oppfatning at brukeren vil finne måter å komme seg rundt svakhetene. For å svare på mitt initielle spørsmål om Deepers slagord «Sonars for every fishing type», så stemmer ikke det helt, men det var heller ikke forventet fra min side. Til omtrent samme pris får du et vesentlig bedre ekkolodd for bruk i båt/ kano/kajakk etc hos de etablerte merkene, og Deepers store svakhet er dypt vann og elendig innvendig GPS. Men på grunnere vann og som en portabel løsning for alle som ikke vil modifisere et tradisjonelt ekkolodd, eller de som ønsker en løsning som krever minimalt med rigging og har lav egenvekt, er Deeper helt topp. For deg som fisker fra land vil jeg påstå at Deeper er det beste alternativet som finnes på markedet, og at modellen Deeper Smart Sonar Pro er den du skal ha. Personlig kommer jeg til å stå i kø den dagen Pro+ kommer med bedre innvendig GPS-mottager.

    (For ordens skyld: Deeper-utstyret brukt i artikkelen er gitt meg av Deeper)

    Fra bitring til fantastisk flyt – en strålende helg i Langesund

    I vårt tredje år som Team Trutta Campelen, begynner nå ting å gli veldig bra i Langesundfestivalen. Årets konkurranse ble en stor opptur.

    Jeg fikk min ilddåp i Langesundfestivalen tilbake i 2014, under kyndig diktatorledelse av kompis Espen Abrahamsen. Sammen med skipperen og Nils-Tore Nilsen, gjorde jeg mitt ytterste for å levere så mye bra fisk som mulig i løpet av to fiskedager som gikk unna altfor kjapt.

    Vi endte til slutt på en 7. plass, noe jeg i retrospektiv har forstått er meget bra, men som der og da var litt halvskuffende. I alle fall for vår erfarne og ambisiøse spielführer, som så for seg å kjempe om en topplassering. Den gangen fikk vi artene, men det skortet litt på størrelsen. Likevel plukket Nils-Tore plakett for både størst fjesing og størst sei, i tillegg til premie for konkurransens mest poenggivende sei.

    Festivaldebuten gav mersmak. Dette ville jeg være med på igjen. Jeg gjorde nok ikke skam på meg under debuten, men da Nils-Tore og Roger Nilsen kjøpte seg inn i båten til Espen, og dannet Team Trutta Raymarine, skjønte jeg selvsagt at jeg ikke kom til å fiske fra denne båten i kommende festivaler.

    Roger sin free transfer gjorde også at Martin Solem satt igjen uten noe lag. Martin har vært med i Langesundfestivalen siden han var guttunge, og han hadde ikke lyst å gi slipp på denne fine tradisjonen. Han var derfor ikke vanskelig å overtale da min bror Torbjørn og jeg foreslo å danne et nytt team på kryss av fjellgrensene.

    I 2015 debuterte Team Trutta Campelen i Langesundfestivalen, uten noen form for ambisjoner. Vi fisket halvbra, men skjønte tidlig at vi var for lite lokalkjent. Mye av fisketiden gikk derfor med til å logge en del plasser som leverte, eller i alle fall viste glimt av potensial. Med til sammen 752,39 poeng, endte vi på 29. plass av 61 lag.

    Øvre halvdel i teamdebuten levde vi godt med, spesielt siden Martin kapret lagets aller første plakett. Denne fikk han for en brosme på pene 9,5 kilo, tatt på en plass som har fortsatt å levere også i ettertid.

    Året etter var vi på ny klare for Langesund. Denne gangen gikk Torbjørn hen og dobbeltbooket ferie og festival, så vi måtte få inn en erstatter på kort varsel. Kristian Mæland tok utfordringen på strak arm, som han stort sett alltid gjør, og han leverte også varene ute på sjøen.

    Fisket var tregt dette året, men vi veide til slutt inn 18 godkjente arter. Dette gav nesten 800 poeng, og holdt til en grei 21. plass blant 54 startende lag. Kristian noterte seg også for plakett i debuten med en svarthå på 610 gram. Plakett ble det også på Martin for hans minilysing, det eneste eksemplaret av arten som ble veid inn under festivalen.

    Med to år på nakken som lag, var det dags for å gire om da årets festival gikk av stabelen. Tradisjonen tro hadde vi ikke testfisket, og strategien ble lagt under Arsenal-Leicester fredag kveld. Også i år tok Kristian Torbjørn sin plass, og i tillegg ble Ojan Andersen med over fjellet for å få sin festivaldebut på skuten til Carl Stiegler.

    Planen Martin og jeg la kvelden før første fiskedag var enkel. Vi satte opp en liste på 17 arter vi burde klare, en liste på syv arter vi kunne klare og en liste på seks arter vi potensielt kom til å snuble over. Med litt flyt skulle dette kunne gi oss rundt 20 arter, noe som burde holde til en bedre plassering enn i fjor.

    Lørdagen kom, startskuddet gikk og vi durte av sted etter den første targetarten, nemlig sild. Silden har en grunnvekt på 400 gram i festivalen, noe som betyr at et eksemplar på 400 gram vil gi 100 poeng. Det er mulig å få inntil 200 poeng per art, men da må altså fiskens vekt være dobbelt så høy som grunnvekten eller mer.

    På sild er dette nesten umulig. 200-300 gram er derimot fullt mulig, men vi bommet fullstendig. Etter en time, og bare noen makrell landet, gav vi opp. Silden måtte vi bare ta senere. I stedet gikk turen til en lur grunntopp på rundt 50 meter. Her finnes det mye spennende, men signaturartene er brungylt og lusuer. Dette er begge gode poengarter i Langesund.

    Fisket på denne plassen var langt bedre, og vi landet raskt både sypike, brungylt, øyepål og lusuer. En bonusblåstål ble det også. Vi mistet også en torsk på rundt halvannen kilo i landingsfasen, men vi brydde oss ikke så mye om dette. Håpet om større torsk på dypere vann var nemlig veldig til stedet.

    Etter å ha fått litt arter i stampen, satte vi kursen sørover. Hovedtarget var fjesing, men både rødknurr, knurr, sandflyndre, rødspette og kanskje også en heldig slettvar er vanlige fangster her. Det første driftet var ubrukelig, men på det andre traff vi, og både knurr, rødknurr og hvitting havnet i stampen.

    Ikke lenge etter satt fjesingen også, på alle mann, og for Kristian var dette ny art. Da var vi bra fornøyde, og som en ren bonus tok også en horngjel duppen jeg hadde hengende bak båten rett før vi flyttet på oss. Poengsummen begynte å ligne på noe.

    Neste stopp var etter ulke, en art som faktisk ikke stod på listen over arter vi burde plukke, men som Kristian kroket etter ett minutts fiske. Bonus igjen, og velstand. Da gjorde det ikke så mye at både lyr- og hysetoppene var fulle av makrell, og at flyndrene vi dro opp alle var under minstemålet.

    Like før fiskedagen var over, gjorde vi et nytt forsøk etter silden. Vi fant ingen store stimer, men etter litt sirkelkjøring, var det noen små flekker på loddet tett i bunn. Jeg sendte ned et hekle, og snart nappet det på riktig vis. En eneste sild var alt som ble med opp, men denne veide 240 gram, og det er godkjente 50+ poeng.

    Etter en dag med mye bitring og jevnt over små eksemplarer av det meste, regnet vi med at vi lå rundt midten av resultatlisten etter første fiskedag. Dette stemte nokså bra. Da resultatene ble offentliggjort lørdag kveld, ble det nemlig klart at vi hadde gode 460 poeng, og lå på 27. plass av 55 startende båter. Vi hadde med andre ord et langt lerret å bleke på dag to dersom ambisjonene om ny bestenotering for laget skulle bli en realitet.

    Andre fiskedag av Langesundfestivalen er kortere enn den første, og starter før fuglene. Planen vår i år var å gå rett til havs, langt øst i Langesundbukta, der målsetningen var sei og lange. Etter å ha stampet oss utover i krappe bølger, fant vi området vi skulle fiske i, og spenningen var absolutt til stedet i det egnede kroker og pilker gikk over bord.

    Den første halvtimen var treg. Ikke engang et svarthånapp. Vi vurderte om vi måtte flytte på oss, men så hoiet plutselig Martin om fisk fra frempå baugen. Han jobbet på for seg selv uten at vi andre fikk særlig inntrykk av at det var storfisk i andre enden, men med 50 meter snøre igjen kom han bak på dekket og fortalte at dette antagelig var noe nokså bra.

    Det var det også. Snart fløt nemlig en stor lange opp langs båten. Jeg fikk kleppen i undekjeven på den, og vel oppe på dekk viste vekten et sted mellom 13 og 16 kilo. I den tøffe sjøen var det ikke mulig å få noen eksakt vekt, men med en grunnvekt på 15 kilo, var dette utvilsomt en bra fangst, likevel. Den kunne også fort bli en kandidat til årets største festivalfisk.

    Med nyvunnen optimisme fortsatte vi litt til, og snart hadde Martin fisk igjen. Vi trodde på en mindre lange, men til vår store glede var det en flott sei som kom flytende etter en lang sveiveøkt. I festivalen er grunnvekten på sei fem kilo, og denne var minst dette. Over 100 poeng med andre ord, og vi var i dytten.

    Etter å ha landet begge targetfiskene i løpet av nokså kort tid, la vi kursen mot spotten som leverte storbrosme i 2015 og blåkjeft, svarthå, torsk og fin lange i 2016. Her fortsatte flyten noe så til de grader, og i løpet av et kvarter hadde vi både blåkjeft på gode 1,1 kilo og svarthå på over 600 gram i båten.

    Siden vi var i dytten, ble vi enige om å ta ytterligere et nedslepp. Martin senket ned en egnet pilk etter torsken, mens Kristian og jeg kjørte egnede hekler etter vassild og kolmule. Bare minutter senere hadde Martin fisk på bunnen, og før han var oppe hugg det også brutalt hos meg 40 meter over bunn. Dette var definitivt ikke vassild eller kolmule.

    Martin landet sin fisk først, en flott blåkjeft som var litt større enn den han nettopp hadde fått. Min fisk gikk det tregere med, da det tynne snøret på heklen gjorde at jeg måtte ta det rolig. Til slutt kom likevel en stor, hvit skikkelse sigende under båten, og det kom noen gledesgloser da vi så at det var en torsk. Ute i båten pendlet den inne på nitallet, og med en grunnvekt på ti kilo betyr dette nye god poeng.

    Vi hadde nå lagt bak oss rundt halve fiskedagen, og vi regnet kjapt ut at vi sikkert hadde bortimot 500 poeng i kassen. Dette var hinsides all fornuft, men flyt skal en som kjent ikke klage på. Det var flere team som så rart på oss da vi stakk fra den siste fiskeplassen etter bare 25 minutter, men det tåler vi.

    Resten av dagen ble brukt etter flyndrer og gylter, og etter tusen småhvitting, småtorsk og undermåls sandflyndrer, klarte omsider Kristian å lure en sandis som såvidt strakk seg over minstemålet. Det klarte derimot ikke rødspetten jeg fikk.

    Grønngylten, som teller i konkurransen, glimret ellers med sitt fravær, mens bergnebben, som ikke teller, som alltid var hissig på grøten. Jeg fikk også en måkeunge på duppen. Denne teller heller ikke i konkurransen, og fikk derfor fly tilbake der den kom fra.

    Med bare en liten time igjen på uret, kjørte vi et kjapt pass etter berggylte. Jeg fikk først en liten tass, men bare minutter senere gikk et litt større eksemplar på. Vekten stoppet på 700 gram, noe som gir greie poeng, om enn ikke fantastiske. Vi var uansett veldig fornøyd med dagens fangstkasse, og så for oss at dette måtte bli nokså bra totalt sett.

    Det ble det også. Da resultatene ble offentliggjort søndag ettermiddag, ble det klart at vi endte på meget pene 968,33 poeng. Dette holdt i år til en 13. plass, og alle de tolv lagene foran oss hadde firesifrede poengsummer. I en konkurranse med så skyhøyt nivå på topplagene som i Langesund, er en 13. plass for et lag som ikke er spesielt kjent i området og ikke testfisker over all forventning.

    For å gjøre dagen enda bedre fikk vi plakett for både torsken (8,1 kilo) og langen (14,4 kilo). Sistnevnte ble også festivalens største fisk, noe som selvsagt er stas. Den gode søndagen gjør ellers at Team Trutta Campelen nå er oppe i fem plaketter og en største fisk-premie i løpet av våre tre første år som lag. Vi begynner også å få noenlunde oversikt på en del plasser. I år resulterte dette i 20 tellende arter, der 16 var fra den på forhånd oppsatte bør-listen og fire fra mulig-listen.

    Veien opp til de beste lagene er fremdeles latterlig lang. I år satte Team Abu/Garmin ny festivalrekord med utrolige 1590,47 poeng. Dette resulterte i utklassingsseier. Veien opp til topp ti er derimot langt mer overkommelig. Litt mer stang inn på et par arter, og vi hadde vært der allerede i år. Vi er likevel utrolig fornøyd med en 13. plass og oppunder 1000 poeng. Neste år er den naturlige målsetningen firesifret.

    En stor takk sendes til dugnadsgjengen i Trutta Sportsfiskeforening for den strålende jobben de gjør som festivalarrangører, og en ekstra stor takk går til Roger, som åpner hjemmet sitt for oss vestlendinger år etter år. Eller kanskje aller mest til familien hans, som emigrerer og gir gjestene sengeplass når det begynner å nærme seg festival. Vi gleder oss allerede til neste år.

    PS: Her kan du lese mer om første– og andre dag av Langesundfestivalen 2017. En større bildeserie fra festivalhelgen kommer på Hooked i løpet av uken.

    Norgescupen i fluefiske er avgjort, og Erlend Vivelid Nilssen er historisk

    I helgen gikk sesongens tredje runde av Norgescupen i fluefiske av stabelen, og nok en gang gjorde Erlend Vivelid Nilssen og Team Piscatorius rent bord.

    Av: Endre Hopland

    I midten av mai vant Erlend Vivelid Nilssen fra Askøy utenfor Bergen første runde av Norgescupen i fluefiske suverent. Laget hans, Team Piscatorius, tok også en klar seier i lagfisket. Historien gjentok seg i andre runde midt i juni, og da tredje runde gikk av stabelen nå i helgen, viste Vivelid Nilssen at han ikke har lagt på latsiden i ferien.

    Med fire plassiffer, 20 fangede fisk og 1284 poeng, var Askøy-fiskeren nemlig i en klasse for seg selv under Norgescupstevnet i Hol. Nærmeste konkurrent var lagkamerat og nevø, Cato René Vivelid Monsen, som endte på fire plassiffer, åtte fangede fisk og 578 poeng.

    Tredjeplassen i Hol gikk til Joar Laksy, også han fra Team Piscatorius. Med seks plassiffer, seks fangede fisk og 476 poeng, sørget han for at askøyværingene tapetserte pallen også i tredje runde av Norgescupen.

     

    Med tre strake seire er det nå ingen som kan ta igjen Erlend Vivelid Nilssen i årets Norgescup. Dermed blir han sammenlagtvinner i turneringen for fjerde år på rad, noe som gjør han historisk i norsk konkurransefluefiskesammenheng. En slik prestasjon er det nemlig ingen andre norske utøvere som kan vise til.

    Legger vi til de to tidligere seirene hans, viser statistikken nå seks Norgescupseire til landslagsfiskeren. Dette gjør Vivelid Nilssen også til den mestvinnende konkurransefluefiskeren i Norge gjennom tidende. Og fremdeles er han bare 31 år gammel.

    Siden de tre pallplasserte fiskerne i Hol er på samme lag, sier det seg selv at også lagseieren ble med tilbake til Askøy. Med 13 plassiffer, 37 fisk landet og 2494 poeng, var seieren også soleklar. Nærmeste konkurrent var Team Eikre-Fly med 24 plassiffer, 15 fangede fisk og 958 poeng.

    Bukkejakta er godt i gang

    Erik Enersen speider etter sin første bukk

    Årets bukkejakt har vært i gang en snau uke og de ivrigste har allerede rukket å bli ferdige med årets jakt etter ett års venting. En blanding av glede og sorg det der.

    Man har unngått det aller værste nedbørsfeltet og det ryktes om flotte opplevelser mange steder. I noen områder er brunsten etter alle solemerker over før premieren, mens på andre steder har det vært full klaff med lokkefløyter i alle fasonger og merker. Ullsokkene er på for mange og smyging er det som har vært nødvendig for å få syn på bukk.

    Martine Westlie med sin første rådyrbukk

    For øyeblikket har vi to kjappe saker på gang – begge med sylferske bukkejegere. Erik og Martine har vært på sine første bukkejakter, stay tuned for historienene bak 🙂

    Vi har selv vært ute på premieren, men vi så ikke snurten av et eneste dyr. Satser på en ny runde snart. Viltkameraene som står utenfor dekning skal også sjekkes og det ligger god spenning i slike turer og!

    Skitt jakt folkens!

    [ff id=»3″]

    Vi tok turen innom De Nordiske Jakt og Fiskedagene 2017

    Tok turen innom tradisjonsrike messa på Elverum. Eller De Nordiske Jakt og Fiskedagene 2017 som de egentlig heter. Helgen var preget av flott vær, masse aktiviteter og god stemning.
    Som vanlig start på torsdag og avslutning på søndag. Hundegale folk fra hele landet viste frem sine firbeinte venner og heder og ære ble utdelt ved et sinnrikt poengsystem.

    På fiskefronten var det Villmarksbutikken som hadde en dedikert og fin stand med kastebasseng, demopool og intruktører. Stonefly hadde også et mindre utsalg rett over veien. Jon Strand samlet inn penger til Flytying for chartity som i år donerer pengene til Førde sykeshos og Ungdomsposten for Psykisk Helsevern. I fjor samlet han inn 35.000 kr som gikk til barneavdelingen på Elverum sykehus! Helt vanvittig flott gjort.

    Les også: Er dette verdens seigeste fluebinder? I helgen satte Jon en helt drøy verdensrekord

    Elverumsmessa arrangeres rett før hovedfeltet av jaktstarten. I år krasjet det også med bukkejakta den 10. august, som enkelte ivrige besøkende og utstillere irriterte seg lett over. Noe unnasluntring ble det (uten å nevne navn!) – og Instagram ble fort fylt opp med gevir torsdag morgen.

    Mange flotte stander, med både solide produkter og gode tilbud. Passe med spekemat og annet rask. Av aktiviteter, håndverk og mattradisjoner er det mye å boltre seg i. Hele Prestøya bugner jo av aktiviteter. Men også på fastlandet var det masse spennende. Kurs, demoer, foredrag mm.  Selv fikk jeg testet tjærebrenning, papir produksjon, prøvesmake Getaost fra Trysil og beundre masse flott håndtverk av både metall og tre.

    Elverumsmessa er og blir en flott og koselig messe. Den har en helt spesiell atmosfære som eksempelvis Camp Villmark på Lillestrøm, aldri kan oppnå da store deler er utendørs og utføres i et «ekte miljø» med lyder, lukter og naturlige omgivelser.

    Stor kudos til alle jeg traff! Sees igjen til neste år

    Knuste alle rekorder: Her er vinnerne av årets Langesund fiskefestival

    Med den rekordhøye poengsummen 1590,47 poeng, knuste Benny Johansson, Anders Sonesson og Henrik Karlén i Team Abu/Garmin all konkurranse under årets Langesundfestival.

    Av: Endre Hopland

    Team Abu/Garmin skaffet seg et fantastisk utgangspunkt under første dag av Langesund fiskefestival, og da det hele skulle avgjøres i dag, fortsatte det strålende fisket til de rutinerte svenskene. Da status ble gjort opp søndag ettermiddag, hadde Abu/Garmin-karene meldt inn utrolige 29 tellende arter, noe som resulterte i en totalsum på 1590,47 poeng. Det er den høyeste poengsummen som noen gang er oppnådd i Langesund fiskefestivals 28 år lange historie.

    – Taktikken i år var å kjøre så lite som mulig, og fiske så effektivt som det lar seg gjøre. Vi har vært her en uke og testfisket nå, men en må ha flyt og en del flaks for å hevde seg i Langesund. I år var flyten vår fantastisk, sier Abu/Garmin-skipper Benny Johansson til Hooked like etter at resultatene ble offentliggjort søndag kveld.

    Les også: Svensk totaldominans under første fiskedag i Langesund

    Johansson har vært med i Langesund fiskefestival hvert år siden 1991, og kjenner skjærgården og havet utenfor Bamble som sin egen bukselomme. Denne helgen resulterte dette altså i tidenes poengsum i Langesund.

    – Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om årets poengsum, jeg. Det er ganske vilt. Det ble mange arter etter hvert, og en god del av de var store, også. Og da gikk det veien da, gliser en fornøyd skipper overfor Hooked.

    Under Langesundfestivalen er det om å gjøre å få så mange arter som mulig, og fiskene skal helst være så store som mulig, også. I år var altså Team Abu/Garmin helt suverene. Faktisk var det over 300 poeng ned til nærmeste rival, Team Fladen Navia Lowrance, bestående av Daniel Lindblom, Niklas Petterson og Anders Christensson. Tredjeplassen gikk i år til Mats Lagerstedt, Markus Lundgren og Magnus Durell i Team Isola/Lowrance.

    Årets seierspall ble dermed helsvensk. Beste norske lag ble SS Trutta Raymarine, bestående av Roger Nilsen, Espen Abrahamsen og Nils-Tore Nilsen. Langesund-karene havnet gode 19 poeng bak bronsemedaljene.

    – Det gikk egentlig veldig bra med fisket vårt, og vi kjempet og gjorde det vi kunne. Pallen er innen rekkevidde, men i år måtte vi hatt litt mer flyt på størrelsen på fiskene, sier Roger Nilsen til Hooked.

    I tillegg til å fiske selv, er Nilsen også konkurranseansvarlig for festivalen gjennom Trutta sportsfiskeforening.

    – Som arrangør er vi veldig fornøyd, spesielt siden flere lag enn i fjor deltok, noe vi ikke hadde regnet med. Super dugnadsinnsats av foreningen, og vi ønsker også å takke hovedsponsorene våre Raymarine og Nor Bunkring. Uten disse hadde ikke dette gått. Vi vil også takke Bamble kommune, Normark og Daiwa. Vi er avhengige av gode samarbeidspartnere for å lage festival, og det har vi, sier Nilsen til Hooked.

    Årets største festivalfisk ble en lange på 14,4 kilo, tatt av Team Trutta Campelens Martin Solem fra Porsgrunn. Årets største sjøørret ble tatt av Langesund-mannen Aron Bohnhorst i Team Beryx. Dermed ble han også den historiske vinneren av festivalens aller første sjøørretkonkurranse.

    De fullstendige resultatlistene fra årets festival finner du på nettsidene til arrangørklubben Trutta Sportsfiskeforening.

    Svensk totaldominans etter første fiskedag i Langesund

    SUVERENE: Team Abu/Garmin, for anledningen utkledd etter beste evne, leder Langesund fiskefestival suverent etter første fiskedag. På bildet er Benny Johansson og Anders Sonesson i samtale med Andreas Næristorp fra Team Olex/Garmin. (Foto: Endre Hopland)

    Første fiskedag av årets Langesund fiskefestival er unnagjort, og i solskinnet i Bamble-skjærgården er det liten tvil om at det er deilig å være svensk.

    Av: Endre Hopland

    Langesund fiskefestival arrangeres i år for 28. gang, og da konkurransen ble sparket i gang i dag tidlig, var det 55 lag som stilte til start. Medregnet fiskerne i den helt nye ørretkonkurransen, utgjør dette en samlet deltakermasse på 155 menn og kvinner.

    Konkurransens første fiskedag bød på pent vær og brukbare fiskeforhold, selv i åpent hav. De aller fleste av teamene har likevel brukt mesteparten av dagen innaskjærs, på jakt etter de mindre, men viktige artene.

    Etter halvfisket konkurranse er både seierspallen og Champions League-kvalikken kledd i de svenske fargene. Øverst på resultatlisten ligger Team Abu/Garmin. Laget, som består av Benny Johansson, Henrik Karlén og Anders Sonesson, står allerede bokført med meget imponerende 1089 poeng, fordelt på hele 22 arter. Og da er det altså en hel fiskedag igjen.

    På andreplass ligger Team Fladen Navia Lowrance, bestående av Daniel Lindblom, Anders Christensson og Niklas Pettersson. Poengsummen deres etter første fiskedag er pene 864 poeng. Det er 54 poeng mer enn Nidingen Giants, bestående av Urban Snare, Tomas Einasson og Nicklas Colbeck som ligger på tredjeplass.

    Fjerdeplassen er det Team Isola Lowrance, bestående av Mats Lagerstedt, Markus Lundgren og Magnus Durell, som innehar. Deres 781 poeng er 15 flere enn det beste norske laget etter første dag, Skateskuta Trutta Raymarine, bestående av Espen Abrahamsen, Roger Nilsen og Nils-Tore Nilsen.

    De fullstendige resultatlistene finner du hos arrangørklubben Trutta. Langesund fiskefestival avsluttes i morgen, og resultater og bilder kommer på Hooked samme kveld. Stay tuned!

    Nominer din favoritt ørret-skjesluk

    Vårt testteam har den siste tiden foretatt tusenvis av kast og fanget betydelig mengde ørret og annen fisk. Målet er å kåre Norges beste ørret-skjesluk mellom 3-12 gram.

    5 produsenter ble invitert til å sende oss inntil 3 sluker de mener er gode ørretfangere i denne kategorien.

    Nominer din favoritt!

    MEN det kan hende DU har en annen formening om hva som er en bra ørret-skjesluk fra 3-12 gram. I så fall vil vi gjerne høre fra deg! Du inviteres til å nominere din(e) favoritt(er) i skjemaet under. Vi finner ut de som har flest nominasjoner og oppretter en avstemming av disse. Vinneren av dette blir da kåret til «Folkets favoritt«! Du må gjerne legge med et bilde av noen av dine fangster og fortelle historien bak. Vi gleder oss til å høre fra deg!

    Send inn din nominasjon (innsending er stengt)

     

    Du grønne, glitrende Snåsa god dag!

    Familiene Hognes og Finstad/Nygaard har på ny vært på tur i den norske fjellheimen, og denne gangen er det vakre Snåsa som har fått besøk.

    Av: Gudmund Nygaard, Fishspot/Alle foto: Fishspot

    Ny sommer og nye eventyr planlagt. Det har gått ganske nøyaktig ett år siden forrige gang «flokken» var på tur, og denne gangen er det fjellene i Snåsa som skal besøkes. Vi vet at Snåsa har store villmarksområder fulle av gode ørretvann, og dette må undersøkes nærmere.

    Turfølget består som tidligere av Vetle Nygaard(10), Eli Finstad, Vårin Hognes (8), Christian Hognes, Sindre Nygaard (7), Ingebjørg Hognes, Signe Hognes (11), Neadalens Tina (10) og Gudmund Nygaard (bak kamera).

    Her er hele turfølget klare for oppstart. Ca. halvparten av har fått med seg at dabbing er populært.

    Så var det bare å starte og gå. De første kilometerene gikk langs vei. Ungene er blitt et år eldre, og det medfører et større ansvar for å bære eget turutstyr som sovepose, drikkeflaske og ekstra klær. Alle hadde godt tilpassede sekker på mellom 30-40 liter.

    Første kvelden ble det servert en enkel men velsmakende middag som falt i god smak.

    Noen mente at ekte «villmarkinger» alltid tar morgenbad. Den eneste som mente det, var den som gjennomførte det.

    Definisjonen på et bad (ifølge «villmarkingen») er at hele kroppen må under.

    Her studeres dagens rute. Ungene er blitt ivrige til å følge med på kartet både i forkant og underveis.

    Klart for avgang for dagens etappe. Det tar sin tid å pakke ned hele leiren når alt skal ryddes sammen og stappes ned i sekken.

    Modellen med rasjonering av godteri har vært en suksess på alle våre turer.  Ungene får utdelt tre poser med rasjoner for 2–3 dager. De får utlevert alle posene, så de må selv planlegge hvordan og når dette fortæres. Videre foregår det en del bytting og forhandlinger. Fem biler er lik en KitKat, to kjærlighet på pinne er lik en mini Snickers osv.

    Det første som må rigges opp når vi ankommer ny leirplass er fiskestenger. Da har ungene også noe å gjøre mens vi rigger opp telt.

    Etter noen få kast kunne Vetle posere stolt med denne flotte ørreten.

    Her fant vi en veldig fin leirplass på en kolle.

    Neste stopp var Gaundalen Fjellgård hvor vi lunsjet.

    Lunsjen bestod blant annet av kortreist ørret.

    Rett før vi skulle gå videre kom det et par kraftige «tordensmeller» og det var lett å se hvilket vær som var på vei. Kanskje vi skulle  vente litt med å gå videre…

    Vi var så heldige at vi fikk lov å innta hytta på gårdstunet på Gaudalen som venteværelse.  «En god vandrer hviler når han kan og går når han må».

    Vi fant flere rypekull underveis. Det kunne se ut som om det var ganske mange kyllinger i hvert kull men det var ganske stor forskjell på hvor store kyllingene var.

    Det tar ikke lang tid fra vi stopper til alle ungene er i full gang med fiske.

    Her var det mange fisk å se, og spenningen var til å ta og føle på. Det frodige og grønne fjellandskapet er et vakkert særpreg i Snåsafjellene.

    Det tok heller ikke lang tid før Sindre hadde fast fisk på kroken.

    Fornøyd fisker med flott ørretfangst.

    På dette vannet fikk alle barne flere fisker hver.  Her ser vi Vetle med en av de fiskene han fikk.

    Tina er en svært rutinert turdeltaker og stortrives på tur, enten vi går eller er i leir.

    Forberedelser til dagens middag. Her bakes og stekes det brød.

    Her er hovedretten på plass i panna.

    Her har «oppvaskmaskina» gjort jobben etter herremåltidet.

    Her har Eli fast fisk av grei størrelse på kroken, men denne fisken glapp.

    Tja, går det an å få det så mye bedre?

    Vi hadde mye bra fiske underveis på turen og fisken var av prima kvalitet.

    Tina sovnet midt i kapitelet hun holdt på å lese.

    Dette ser ut som en en reklame for telt, men et romslig og vanntett telt er en fordel på en ukestur.

    Oppe på fjellet møttes to «kalveflokker», usikker på hvem som syntes hvem som var rarest.

    På fjellet fantes også akebakker som måtte testes.

    Heggsjøen som var denne dagens mål.

    Vi har blitt avhengig av tarpen som vi bærer med oss. Den er suveren både i forhold til regnvær og vind da det er plass til alle under den. Den kan også brukes som seil for å lage skygge.

    Kveldsutsikt over Heggsjøen fra leirplassen.

    For noen fristet det med bading i det varme sommerværet.

    Andre bikka seg under en busk med en god bok.

    På kvelden var det fint å slappe av ved bålet.

    Bekkekryssing er en nødvendighet. Det går som regel helt fint, men vi hadde en deltaker med et skikkelig mageplask på denne turen.

    Etter en fantastisk uke i Snåsafjellene er vi tvunget til å sette kursen hjemover.  En uke går så alt for fort, neste år har vi allerede bestemt at vi skal legge på et par dager ekstra.

    Kort oppsummering fra en uke i Snåsafjellet:

    En uke går som sagt altfor fort, men det er jo et tegn på at vi har hatt det veldig bra. Det gjaldt for alle i turfølget. Nå var vi veldig heldige med været, men vi hadde nok klart oss bra uansett.

    Vi opplevde tidvis et veldig godt fiske. Alle ungene fikk mange fisker i løpet av uka. Vi så også fisk som var atskillig større enn de vi fikk. Noen av disse igjen var fisk på over 2 kilo!

    For en østerdøl som er vant til  hvite fjell dekket av reinlav, var det fascinerende og flott med grønne fjell. Det gav turen en ekstra dimensjon. En annen ting som også var litt uvant var at det var en del myrlendt terreng. På Østlandet er det gjerne myr der det er flatt, i Trøndelag har de også myr i oppoverbakke. Dette er ikke noe problem, men krever godt fottøy, samt at noe terreng blir litt tyngre å forflytte seg i.

    På turen traff vi noen andre fjellvandrere på Gaundalen, ut over dette så vi ikke andre folk på hele uka. Vi fikk «villmarksfølelsen» fra dag en og den hadde vi hele uka igjennom.

    Snåsa kan uten tvil by store områder som i stor grad fremstår som «urørte» perler. Fiskemulighetene er fantastiske med ørret av prima kvalitet i nesten alle vann, tjern og vassdrag. Her finnes fiske for alle, enten du er 7 år og er suverent fornøyd med en ørret på 3 hekto, eller om du er over 40 og er på jakt etter fisk på 3 kilo.

    Vi har egentlig som mål å besøke et nytt område for hvert år, men vi ble ikke ferdige med Snåsa i år. Neste års tur er allerede planlagt og mye skal til om det ikke blir fjellene i Snåsa to år på rad.

    Nyttige linker:

    Fiske i Snåsa

    Heggsjøene i Snåsa

    Ståggåtjønnin

    Snåsa Fjellstyre

    I september skal det avgjøres hvem som er Norges beste abborfisker

    Lørdag 9. september inviteres det til NM i abborfiske på Hurdalsjøen. Dette er en ren fang og slipp-konkurranse der det fiskes i tomannslag.

    Av: Endre Hopland

    Det er Villmarksbutikken og Pikewallis som arrangerer norgesmesterskapet i abborfiske, og arrangørene satser på å samle ivrige abborfiskere fra hele landet til en solid konkurranse, der altså vinnerne kan titulere seg med norgesmestere i abborfiske.

    Konkurransen baserer seg altså på ren fang og slipp med bildebevis, og det skal fiskes i seks timer, mellom klokken 10.00 og 16.00 lørdag 9. september. Premieutdelingen blir to timer etter avsluttet fiske, og vinnerne blir det laget som får størst fisk og størst totalvekt fordelt på den fem størsre fiskene i båten.

    Alle båter settes ut ved Haugnes Camping denne lørdagen, og det øvrige arrangementet har også base herifra. Etter premieutdelingen blir det bankett og staselig fest.

    Mer om arrangementet finner du hos Pikewallis.