Helt siden jeg så bilder av Runar Kabbe og hans kjempekveiter fra Langesund i et Villmarksliv en eller annen gang tidlig på 90-tallet, har jeg tenkt at jeg før eller siden skal delta i Langesundfestivalen. Det var derfor litt stort da jeg første helgen i august i år mønstret på MS Humlepungen for to dager med intens artsjakt.

Av: Endre Hopland

Det ligger en spent stemning over Langesund denne lørdagsmorgenen. De seigeste nachspieldeltagerne har ikke mer enn så vidt tuslet hjemover, og normalt sett skulle knapt fuglene vært våkne. Men akkurat denne ene helgen i året gjelder ikke vanlige regler.

Det har vært aktivitet på kaien i et par timer allerede, og det første skippermøtet i årets Langesund Sjømat- og Fiskefestival er nettopp unnagjort. Nå er sundet fylt av båter med fiskesjuke og forventningsfulle fiskere om bord. Det skal fiskes både lørdag og søndag, og det er sammenlagtresultatet som teller til slutt. Glisene er på plass rundt om i båtene. Det samme er nervene, som hos enkelte ligger smurt i tykke lag på utsiden av kroppen. Det er bare noen minutter til alvoret begynner.

MS Humlepungen

Skipper Espen Abrahamsen fører MS Humlepungen stødig utover i sundet. Fem knop er maksgrensen her inne ved kaiområdet. Det blir respektert. Om bord i skuta med det velklingende navnet er også nestkommanderende Nils-Tore Nilsen og undertegnede. De to innfødde karene er begge veteraner i Langesundfestivalen. De kjenner både plassene og metodene, og har i tillegg brukt uken vi nå har lagt bak oss til testfiske. Troen på en god fiskedag er der.

For min egen del er det mest en skikkelig godfølelse bare å vite at Langesundfestivalen er i gang straks vi passerer skiltet med femknopsmerket lengst ute i sundet. Jeg har fisket i Langesundbukta et par ganger tidligere, men aldri i festivalsammenheng. Det er noe helt annet enn en vanlig tur på sjøen. Her handler det om å bruke den tilmålte tiden så godt som mulig, og bommer en på en art, har en vanligvis ikke tid til noe annet enn å sette kursen mot den neste.

Lokalkunnskap og god båt

I Langesund Sjømat- og Fiskefestival er det nemlig flest arter som teller. Selv om en får mange store eksemplarer av en art, vil en bare få poeng for den største av disse. Poengene blir kalkulert utfra på forhånd oppgitte grunnvekter. Grunnvekten gir 100 poeng, men det er mulig å få inntil 200 poeng for en fisk dersom den veier det dobbelte av grunnvekten eller mer. Trikset er med andre ord å få store eksemplarer av så mange arter som mulig.

Skal en lykkes i Langesund gjelder det å ha lokalkunnskap og en båt som flytter seg kjapt. Noe særlig mer enn en time på hver plass er så å si utelukket. Espen og Nils kan dette gamet godt som noen, og skipperen om bord legger ikke skjul på at han går for seier. Min egen plan er enkel nok. I all den tid båten fisker som et lag, har jeg tenkt å gjøre akkurat som jeg får beskjed om, og ellers prøve etter beste evne å få fisken vi er på jakt etter. Hvor mye tiltro de drevne Langesundfiskerne har til førstereisen vet jeg ikke, men om de er skeptisk er de i alle fall altfor for greie til å si noe.

Femknopsmerket

Vi passerer skiltet ytterst i sundet i det klokken bikker 08.30. Det brøler i et 40-talls påhengsmotorer omtrent samtidig, og konkurransen er i gang. Av i underkant av 60 påmeldte båter, går de aller fleste utover i Langesundbukta på direkten. Mindretallet begynner med innaskjærsfiske.

Vi har seks-syv sekundmeter i trynet, småregn i luften og tung gammelsjø under kjølen, men det er ikke noe skipper Espen ofrer en halv tanke. Nå er han i konkurransemodus, og det blir gitt flatt jern utover i bukta. Her er det bare til å sette sjøbein og holde seg fast etter beste evne.

Dagens første targetart er sild. Denne er ingen selvfølge i konkurransen, men finner en først arten er den ofte stor i forhold til grunnvekten. Og Espen vet hvor vi skal lete. Etter en humpete tur utover i havet, sakker han etter hvert av, og beordrer snører i sjøen. Nå skal vi få svar på om vi er reelle utfordrere i årets konkurranse eller ikke.

Seig sild

Det hugger på direkten, og vi føler oss sikre på at vi har funnet stimen. Det har vi for så vidt også, men det er feil stim. Heklene fylles med småsei gang på gang, og uansett hvor mye vi flytter oss, gjentar historien seg. Etter tre kvarters fiske løsner det endelig.

Etter å ha dradd opp over hundre småsei, sitter det omsider en sild på den øverste kroken min. Fisken er ikke så stor som vi hadde håpet på, men arten er i alle fall sikret. De fleste av båtene rundt oss har ennå ikke truffet på havets sølv, så vi konkluderer med at vi i alle fall er i gang. Det er dags for å prøve etter nye arter.

Mens Espen kjører mot nye grunntopper, rigger Nils og jeg om stenger og skjærer opp agn. Når en fisker som et team, fordeler en også jobbene om bord. Hvert minutt teller i en konkurranse med tidsbegrensing, og alle tre har fiskeklare stenger i det Espen peiler oss inn på godplassen. Her er det hyse, sypike og øyepål som skal til pers.

Bonusfisk

Det tar ikke lange tiden før alle tre har bøy i stengene. Fremdeles plages vi av småseien, men snart kan Espen lande en torsk på et par kilo. Den gir poeng, selv om den ikke er av de største. Nils følger opp med en liten hyse, mens jeg stort sett får sei. Litt høyere i vannlagene landet jeg også noen makreller, og en av disse er såpass fin at det lukte grei poengfangst.

På dypere vann går det litt tregere, men stemningen om bord stiger betraktelig da Espen lander en hvitting på seks-syv hekto. Dette er en skikkelig bonusfisk her ute, tro det eller ei. Like etter får både Nils og jeg et par øyepål hver. Der er riktig nok små, men art er art. Små er også sypikene vi sveiver opp fra bunnen. Alle utenom en. Da Nils drar en fisk på mellom 150 og 200 gram over bord, sier skipperen seg fornøyd. Vi har plukket brukbart mer arter på nokså kort tid. Nå gjelder det å finne gyltene.

Ny pers

Første gyltestopp blir nesten rein bom. Her er det bare småsei å spore. Like før vi skal til å flytte oss, får likevel Espen en bra makrell. Den er større enn den som havnet i stampen for litt siden, og ting begynner å se bedre ut. Men det var disse gyltene, da.

På neste grunntopp smeller det heldigvis på direkten. Både Espen og jeg kroker fisk helt nede ved bunn på første nedslepp, og troen på gylter er stor. Espen er først oppe, og konstaterer kjapt dagens første blåstål. Ingen kjempe, men gode poeng. Like etter vipper jeg min første brungylt på sikkert 20 år over ripen. Med sine 200 gram er den også pers med soleklar margin. Og viktigst av alt akkurat denne helgen: Den gir meget gode poeng.

Det er god stemning i båten i det Espen gir flatt jern mot Jomfruland. Vi har plukket bra med arter allerede, og vi har ennå mange fisketimer igjen. Dette lover bra.

Ny bonusfisk

Regnet kjørte vi kjapt ifra på vei til havs, og solen har grillet oss fint i en del timer i det vi ankommer Norges mest nedbørfattige sted. Vinden har derimot tatt seg opp, og inne på de grunne bankene utenfor Jomfruland er bølgene flere meter høye. Det ligger allerede et titalls båter her i det vi ankommer, men Espen sitt godstrekk er det ingen som fisker på. Vi har nå rigget om til glidende takler med to-tre kroker på slepet. Med litt klaff kan vi nokså kjapt plukke bra med arter her inne.

Og kjapt er stikkordet. På første driftet landet Nils en knurr av flott størrelse, en meget fin poengfisk. Espen lemper like etter en fjesing om bord, og bare sekunder senere hugger det hos meg. Gleden i båten er stor i det jeg landet en liten rødknurr. Dette er ikke bare ny art for mitt vedkommende, men også en skikkelig bonusfisk. Riktig nok blir det tatt noen eksemplarer av arten i forbindelse med festivalen hvert år, men fisken er langt fra bankers. Dette er poeng vi ikke hadde regnet med på forhånd.

Grov sjø

Det blir ytterligere et par drift på jakt etter større fjesing og kanskje også en flakseslettvar. Den førstnevnte lykkes vi med, da Nils lander et pent eksemplar på 390 gram. Slettvaren glimrer derimot med sitt fravær, og den får ikke mer enn et kvarter på seg.

Neste plass er ikke langt unna. Her lander Nils en liten sandflyndre og Espen en ulke. Selv om fiskene er små, er det ytterligere to arter som gir poeng. Dette begynner å bli bra. Selv får jeg tre fjesinger nokså på rappen, men ingen av dem er større enn Nils sin, og de går derfor tilbake.

Sjøen har nå tatt seg opp for alvor, og vi konstaterer at planen om å bruke de siste timene av dagen innaskjærs var smart. Før vi kommer oss så langt som i le, er det likevel et par arter til som skal plukkes. På en grunne midt ute i åpen sjø, prøver vi oss på grønngylt. Denne får vi ikke. Derimot plukker Nils nok en blåstål, mens jeg noterer en liten berggylte og enda en fjesing. Berggylten blir med innover, selv om vi har troen på større eksemplarer i smulere farvann.

Gyltebom

Vi henger oss på hekken til en stor cabincruiser på vei inn. Dermed gjør vi 22 knop store deler av veien, grov sjø til tross. Det gjelder å være smart når en fisker konkurranse.

Første stopp er etter lusuer. Vi får arten etter fem minutter, og Espen gir gass inn mot de store berggyltene. Disse vil ikke leke for alle pengene i verden, men etter tusen sypiker og bergnebber, får vi omsider tvunget opp et eksemplar som nærmer seg kiloen. Bergnebben teller dessverre ikke i konkurransen, for det største eksemplaret jeg napper opp er ikke langt unna specimen.

Det begynner å bli knapt med tid før båtbrikken skal henge på knaggen sin inne på kaien. De siste tre kvarterene bruker vi etter flatfisk. Det blir med knurr og sandflyndrer, som vi allerede har. Espen er irritert over at rødspettene ikke napper, men det er det lite å gjøre med. Vi må gi bare gi oss, og rekker båtbrikkefristen med noen minutters margin.

16 tellende

I innveiingskøen skjønner vi at vi har gjort det tålig bra. Det er mange som har fått godt med arter, men på samme måte som oss, sliter folk med størrelsen på fisken. Noen båter har vært ytterskjærs, og har med seg fin lange, brosme, sei, blåkjeft og svarthå inn igjen. De fleste kassene inneholder likevel mest småfisk fra grunnere vann.

Etter et par timer er all fisk innveid, og de foreløpige resultatene offentliggjøres på hooked.no. Vi har meldt inn 16 tellende arter, og har plassert oss på en finfin femteplass blant nesten 60 fiskende båter. De gode 300 poengene opp til lederbåten Trutta Garmin er likevel et langt lerret å bleke. Espen har ikke helt troen på seier lenger, men poengterer at både havet og konkurransen er full av overraskelser. Det har han for så vidt rett i.

Inne på land blir selvsagt mye røverhistorier, diskusjon og litt kald styrkedrikk i gode kompisers lag. Det er pause i hardkjøret, da kan en ta seg tid til å slappe av litt.

Til havs

Det er ikke fritt for at det er en del som tar seg en fest etter første fiskedag. Vi roer derimot ned. Litt pizza og et par pils blir det, men utror dagen etter er allerede klokken 07.00. Det betyr at vi møter i båten klokken 05.45. Festen får derfor andre stå for.

Etter noen korte timer med søvn, bærer det av sted igjen. Jeg er faktisk førstemann på plass, et par minutter før Nils. Egentlig skulle Espen hente meg, men skipperen har forsovet seg. At han er på plass fem minutter etter at han blir vekket, er faktisk nokså imponerende. Men så er det også konkurranse på gang, og han har ikke gitt opp pallen.

Det blåser friskere på andre konkurransedag enn det gjorde på første, men det er ikke snakk om noe annet enn å stikke til havs. Vi er nesten alene om denne planen. Bare gutta i Trutta Garmin har samme kurs. Laget består av kjentfolk, som kan de samme plassene som Espen. Derfor er ikke konkurranseinstinktet verre enn at vi har god dialog om både fangster og destinasjoner.

Hugg på hugg

I det startskuddet går brenner Trutta Garmin-båten og MS Humlepungen utover i Langesundbukta. Vi kommer likevel bare et par sjømil før 22 knop blir til 12. Sjøen er altfor grov til å gi flatt jern, selv for Espen. Det er et kjent ordtak i Langesund at en båt bare har to hastigheter, fri og full spiker, men på generelt grunnlag er det også kjekt å komme frem til fiskeplassen i live. Vi bruker lengre tid enn vi hadde tatt høyde for, men etter en lang kjøretur er vi omsider fremme.

Planen på denne plassen er primært å få stor sei, lange og blåkjeft. Vi rigger opp med paternostertakler og slep, og egner med makrell og reke. Ti minutter ut i driftet, som er preget av tung sjø og høye bølger, melder Nils om fast fisk. Et minutt senere hugger det hos Espen. Dermed blir jeg fiskende skipper, mens begge de innfødde pumper tung fisk fra dypet.

Nils sin fisk, eller rettere sagt sine fisker, når overflaten først. På den øverste kroken henger en liten lange, men fisken på slepet fører til jubel i båten. En meget pen sei får kleppen i seg, og blir kjapt heist om bord. Fisken veies til rundt åtte kilo, tre kilo over grunnvekten på arten. Dette er gull.

Superdriftet

Ikke lenge etter kan også Espen sin fisk kleppes, og en fin lange finner hvile på dørken. Vi tror den er rundt ti kilo, men den viser seg senere å veie det samme som seien.

Før gutta har fått agn i sjøen igjen, napper det hos meg. Fisken sitter, og det lukter blåkjeft lang vei. Eventuelt liten lange. Heldigvis er det førstnevnte. Ingen kjempe akkurat, men en pen fisk på oppunder kiloen. Nye poeng er sikret.

Det første driftet vårt har vært en kjempesuksess. Vi slår av en prat med gutta i Trutta Garmin, men de har bare fått smålanger. Vi prøver oss på nok et drift, men ender bare opp med ytterligere noen mellomlanger, fordelt på Espen og meg.

Nå har vi valget mellom å satse videre etter stor lange og brosme, eller kjøre lenger inn etter svarthå, med gode muligheter for brosme som bifangst. Vi går for det siste, og bommer. I løpet av en god times fiske landet Nils en mellomlange, men vi ser ikke snurten av hverken svarthå eller brosme. Det er poeng tapt.

Karpefisker-storeslem

Å kjøre utover igjen utgår. I stedet går vi innover og prøver vi oss etter flatfisken igjen. Vi får bare små sandflyndrer og knurr, og pensjonerer prosjektet. En siste innspurt nært kaiområdet rekker vi akkurat. På trass får vi tvunget opp en berggylte som gir noen få poeng mer enn den vi veide inn dagen før.

Ellers går det i rødnebb og blåstål av moderat størrelse. Den siste krampetrekningen går etter rødspette rett utenfor femknopsområdet, men på ny er det bare små sandflyndrer og knurr som vi leke. Dermed går vi til land, nokså sikre på at vi er langt unna en pallplassering. Det får vi rett i.

I veiekøen blir et klart at folk har fisket bra. Vi får gode poeng for fangstene våre, men vi er langt unna toppen. Det er da også bare å bøye seg rett i støvet for Thore Grefstad, Stig Rønningen og Åsmund Rønjom Isaksen fra Trutta Garmin. De har nemlig gjort reint bord på dypet, med blåkjeft på 1,4+, lange på 13+, sei på 6+ og brosme på 7+. At det er karpefisker Isaksen som har fått all den poenggivende fisken på siste dag, gjør det hele enda mer imponerende.

Syvendeplass

Under premieutdelingen er alt av fiskere samlet i partyteltet på kaien, og storfisker etter storfisker får sin velfortjente applaus. Det er egen plakett for størst fisk av hver art, og Nils vinner to stykker for fjesingen og seien, hans to første i festivalen. I tillegg vinner han elektronisk navigasjonsutstyr for mest poenggivende fisk.

Som lag scorer vi til sammen 913,02 poeng, og ender med det på en syvendeplass. Det er dårligere enn det skipperen hadde håpet på, men han trøster seg med at årets konkurranse holdt et ekstremt høyt nivå. Trutta Garmin setter ny festivalrekord med sine 1331,09 poeng, og de fire topplagene er alle over 1100-merket. Det er rett og slett drøyt i løpet av to intense festivaldager.

For intenst har det vært, det er det ingen tvil om. Både Espen og Nils har tatt seg fri den påfølgende mandagen. De har nemlig vært med på dette før. Selv begynner jeg på jobb igjen etter fire ferieuker. Det er neppe ideelt, men for Langesundfestivalen er det uten tvil verd det…

Hooked var ellers på plass i Langesund hele festivalen igjennom, både på land og sjø. Videoer, intervjuer, nyhetssaker, resultater og bildeserier fra arrangementet finner du her.