Begynnelsen på en god tradisjon



Del dette:

8.-9. august 2015:

I fjor deltok jeg i den tradisjonsrike og sagnomsuste Langesundfestivalen for aller første gang, og det er ingen tvil om at det gav mersmak. Etter årets konkurranse ser jeg konturene av en årlig happening.

For meg har ordet Langesundbukta alltid vært forbundet med svarthvitt-bilder av diger fisk i gamle blader, mens Langesundfestivalen har vært synonymt med Runar Kabbe sine storkveiter tatt under det som må ha vært en svært travel festivalhelg tilbake i 1991. For et par år siden fikk jeg endelig prøve meg i det spesielle havområdet selv. Fangsten var mildt sagt begredelig, men det var svært spesielt å ha vært her. Og jeg ville selvsagt tilbake.

I forkant av 2014-festivalen var vi på ny ute i bukta, og skipper Espen guidet oss til både blåkjeft og lange. Inne på grunt vann fant han blant annet stor ulke og gapeflyndre. Langesundbukta hadde levert, så nå kunne debutfestivalen min bare komme.

Jeg var så heldig å få mønstre på hos den samme Espen under 2014-festivalen, og sammen med Nils utgjorde vi Team Humlepungen. Espen tar festivalen veldig seriøst, og det ble fisket deretter. Jeg tror egentlig både skipper og mannskap følte vi fisket bra hele veien, men selv om artsmagfoldet var godkjent, manglet det en god del på størrelsen på mye av fisken. Vi endte til slutt på en grei 7. plass, og Nils noterte seg for plaketter på både fjesing og sei.



Selv hadde jeg en strålende helg, og under Espen sitt knallharde diktatorlederskap fikk jeg på nært hold se hva som måtte til for å hevde seg i den knallharde konkurransen. Her ble det ikke levnet mye tid til fisk som ikke ville, og det gamle jungelordet om at det bare finnes to hastigheter på sjøen i Langesund, fri og flat pedal, ble i aller høyeste grad holdt i hevd.

Fremfor årets festival har Espen gjort store grep om bord på båten sin. En frisk sponsoravtale med Raymarine har fått farkosten både foliert og ikke minst utstyrt med et lite statsbudsjett med elektronikk. Roger og Nils har i tillegg kjøpt seg inn i doningen, så startoppstillingen til laget som i år skulle kjempe i toppen av festivalen var derfor gitt på forhånd.

Mannskapsforandringene førte samtidig til at Roger sin gamle lagkamerat, Martin, stod uten lag. Han var derfor ikke vond å be da broderen og jeg foreslo en vestlandsinvasjon. I løpet av en nokså kjapp rådslåing og noen telefoner, ble det ellers klart at Martin sin svigerfar hadde en god fiskebåt til låns. Dermed fikk Martin kapteinstatus, og vi var klare for en ny festival.

Da vi en måneds tid seinere tøffet utover sundet fra havnen i Langesund, var det med lave skuldre. Martin og Espen er et stykke fra hverandre hva kapteinrollen gjelder, og etter en lang kjøretur kvelden og natten i forveien, passet Martin sin avbalanserte innstilling til dagens fiske oss perfekt. Vi skulle selvsagt gjøre vårt beste for å få så mange forskjellige arter som mulig, men med begrenset kunnskap om smarte plasser for storfisk, tok vi det litt som det kom.

Starten ble likevel god, og allerede på de to første driftene nappet vi opp sypike, torsk, sei, lyr, lusuer og brungylt. Turen gikk deretter litt dypere, der også hyse, knurr og hvitting fikk hvile i stampen.

Den videre planen var å prøve oss etter fjesing, rødknurr og kanskje en heldig slettvar, og så ta en vurdering da vi så hvor lang tid ting tok. Fjesingen tok nokså med det samme, og Torbjørn kunne notere seg for ny art. Det ble også noen små sandflyndrer og en del knurr, men rødknurren og slettvaren glimret med sitt fravær. Etter et par timer kunne likevel Martin slippe jubelen løs for sin første rødknurr noen gang, og med denne bestemte vi oss også for å flytte på oss.

Et mislykket forsøk etter ulke og senere etter større torsk, ble etterfulgt av en gutsing etter gylter. Disse var det også smått med, men en blåstål dukket i alle fall opp. Særlig mye mer enn dette rakk vi ikke før fiskedagen var over, og fangsten måtte veies inn. Det vil si, et kjapt slepp etter sild ble det, og vi fylte heklene et par ganger. Godt agn og god poengfisk.

Vel oppe på land ble det klart at det var svenskene som hadde fisket best under første dag. Vi lå et sted rundt midten, og sa oss fornøyd med dette. Som alltid var det mye spenning og liv i innveiingskøen på kaien til Langesund Fisk, også fra nysgjerrige skuelystne som ikke deltok i konkurransen. Dette er en del av moroa med denne festivalen.

Søndag skulle vi ha med oss TV2 på reportasjetur halve dagen, og da fant vi ut at innaskjærs nok var det mest fornuftige i den friske vinden. Derfor gikk morgentimene med på dypet, og under kraftig tidspress leverte båt og skipper veldig bra. Jeg rigget opp på vei utover, og hadde en grei lange og en svarthå i båten før de andre hadde fått ut snørene sine. Blåkjeften bommet vi dessverre på, men det kom etter hvert opp en god del svarthå.

Etter et par timer kunne Martin melde om betydelig tyngre fisk, og etter en lang pumpeøkt brøt en stor brosme vannflaten. Fisken ble veid til 9,6 kilo i båten, og vi var mer enn fornøyde. Vi truet likevel på de siste minuttene før vi måtte til kai og hente TV-teamet, og jammen gikk det ikke på en torsk på tre-fire kilo hos meg. En skikkelig bonus på 200 meters dyp, men litt flaks skal en jo også ha.

Inne i havnen hoppet to TV2-damer om bord, og resten av fiskedagen gikk stort sett med til å prøve å finne flyndrer og store berggylter. Det gikk heller dårlig. Vi fikk slimål, babyhvitting, miniknurr, blåstål og rødnebb, men Martin gjorde i alle fall en strålende figur foran kamera, og formidlet artsfisket og festivalens gleder til en god halvmillion TV-seere i 18.30-nyhetene.

Festivalens fiskemessige høydepunkt, i alle fall for oss som kjørte over fjellet, var at Martin også fikk plakett for brosmen sin, som ble kontrollveid til 9,5 kilo. Det tror vi han synes var stas, også.

Årets Langesundfestival gikk ellers knirkefritt for seg, og arrangørene i Trutta kunne glede seg over hele 63 fiskende båter. Dette er ny deltakerrekord etter at konkurranseformen ble endret til reint lagfiske. Poengrekord ble det også, og hele elleve lag kapret over 1000 poeng, noe som ville holdt til seier for bare noen år siden.

En stor takk til gjengen i Trutta og de øvrige galningene som gjorde helgen i Langesund minneverdig Her finner du mer om første fiskedag og andre fiskedag, inkludert fullstendige resultatlister. Flere rapporter fra årets festival finnes ellers her, her, herher, her og her. Avslutningsvis vil jeg også trekke frem debutanten Asmund Aasheim, som i sin aller første Langesundfestival slo til med to plaketter, som en da altså får for størst eksemplar av hver art. Det er både imponerende og inspirerende. Vi gleder oss allerede til neste år.

Del dette:
Prev The Belize Challenge, Episode 2
Next Strålende på land, for dårlig under vann

Comments are closed.