Fra bitring til fantastisk flyt – en strålende helg i Langesund

I vårt tredje år som Team Trutta Campelen, begynner nå ting å gli veldig bra i Langesundfestivalen. Årets konkurranse ble en stor opptur.

Jeg fikk min ilddåp i Langesundfestivalen tilbake i 2014, under kyndig diktatorledelse av kompis Espen Abrahamsen. Sammen med skipperen og Nils-Tore Nilsen, gjorde jeg mitt ytterste for å levere så mye bra fisk som mulig i løpet av to fiskedager som gikk unna altfor kjapt.

Vi endte til slutt på en 7. plass, noe jeg i retrospektiv har forstått er meget bra, men som der og da var litt halvskuffende. I alle fall for vår erfarne og ambisiøse spielführer, som så for seg å kjempe om en topplassering. Den gangen fikk vi artene, men det skortet litt på størrelsen. Likevel plukket Nils-Tore plakett for både størst fjesing og størst sei, i tillegg til premie for konkurransens mest poenggivende sei.

Festivaldebuten gav mersmak. Dette ville jeg være med på igjen. Jeg gjorde nok ikke skam på meg under debuten, men da Nils-Tore og Roger Nilsen kjøpte seg inn i båten til Espen, og dannet Team Trutta Raymarine, skjønte jeg selvsagt at jeg ikke kom til å fiske fra denne båten i kommende festivaler.

Roger sin free transfer gjorde også at Martin Solem satt igjen uten noe lag. Martin har vært med i Langesundfestivalen siden han var guttunge, og han hadde ikke lyst å gi slipp på denne fine tradisjonen. Han var derfor ikke vanskelig å overtale da min bror Torbjørn og jeg foreslo å danne et nytt team på kryss av fjellgrensene.

Annonse

I 2015 debuterte Team Trutta Campelen i Langesundfestivalen, uten noen form for ambisjoner. Vi fisket halvbra, men skjønte tidlig at vi var for lite lokalkjent. Mye av fisketiden gikk derfor med til å logge en del plasser som leverte, eller i alle fall viste glimt av potensial. Med til sammen 752,39 poeng, endte vi på 29. plass av 61 lag.

Øvre halvdel i teamdebuten levde vi godt med, spesielt siden Martin kapret lagets aller første plakett. Denne fikk han for en brosme på pene 9,5 kilo, tatt på en plass som har fortsatt å levere også i ettertid.

Året etter var vi på ny klare for Langesund. Denne gangen gikk Torbjørn hen og dobbeltbooket ferie og festival, så vi måtte få inn en erstatter på kort varsel. Kristian Mæland tok utfordringen på strak arm, som han stort sett alltid gjør, og han leverte også varene ute på sjøen.

Fisket var tregt dette året, men vi veide til slutt inn 18 godkjente arter. Dette gav nesten 800 poeng, og holdt til en grei 21. plass blant 54 startende lag. Kristian noterte seg også for plakett i debuten med en svarthå på 610 gram. Plakett ble det også på Martin for hans minilysing, det eneste eksemplaret av arten som ble veid inn under festivalen.

Med to år på nakken som lag, var det dags for å gire om da årets festival gikk av stabelen. Tradisjonen tro hadde vi ikke testfisket, og strategien ble lagt under Arsenal-Leicester fredag kveld. Også i år tok Kristian Torbjørn sin plass, og i tillegg ble Ojan Andersen med over fjellet for å få sin festivaldebut på skuten til Carl Stiegler.

Planen Martin og jeg la kvelden før første fiskedag var enkel. Vi satte opp en liste på 17 arter vi burde klare, en liste på syv arter vi kunne klare og en liste på seks arter vi potensielt kom til å snuble over. Med litt flyt skulle dette kunne gi oss rundt 20 arter, noe som burde holde til en bedre plassering enn i fjor.

Lørdagen kom, startskuddet gikk og vi durte av sted etter den første targetarten, nemlig sild. Silden har en grunnvekt på 400 gram i festivalen, noe som betyr at et eksemplar på 400 gram vil gi 100 poeng. Det er mulig å få inntil 200 poeng per art, men da må altså fiskens vekt være dobbelt så høy som grunnvekten eller mer.

På sild er dette nesten umulig. 200-300 gram er derimot fullt mulig, men vi bommet fullstendig. Etter en time, og bare noen makrell landet, gav vi opp. Silden måtte vi bare ta senere. I stedet gikk turen til en lur grunntopp på rundt 50 meter. Her finnes det mye spennende, men signaturartene er brungylt og lusuer. Dette er begge gode poengarter i Langesund.

Fisket på denne plassen var langt bedre, og vi landet raskt både sypike, brungylt, øyepål og lusuer. En bonusblåstål ble det også. Vi mistet også en torsk på rundt halvannen kilo i landingsfasen, men vi brydde oss ikke så mye om dette. Håpet om større torsk på dypere vann var nemlig veldig til stedet.

Etter å ha fått litt arter i stampen, satte vi kursen sørover. Hovedtarget var fjesing, men både rødknurr, knurr, sandflyndre, rødspette og kanskje også en heldig slettvar er vanlige fangster her. Det første driftet var ubrukelig, men på det andre traff vi, og både knurr, rødknurr og hvitting havnet i stampen.

Ikke lenge etter satt fjesingen også, på alle mann, og for Kristian var dette ny art. Da var vi bra fornøyde, og som en ren bonus tok også en horngjel duppen jeg hadde hengende bak båten rett før vi flyttet på oss. Poengsummen begynte å ligne på noe.

Neste stopp var etter ulke, en art som faktisk ikke stod på listen over arter vi burde plukke, men som Kristian kroket etter ett minutts fiske. Bonus igjen, og velstand. Da gjorde det ikke så mye at både lyr- og hysetoppene var fulle av makrell, og at flyndrene vi dro opp alle var under minstemålet.

Like før fiskedagen var over, gjorde vi et nytt forsøk etter silden. Vi fant ingen store stimer, men etter litt sirkelkjøring, var det noen små flekker på loddet tett i bunn. Jeg sendte ned et hekle, og snart nappet det på riktig vis. En eneste sild var alt som ble med opp, men denne veide 240 gram, og det er godkjente 50+ poeng.

Etter en dag med mye bitring og jevnt over små eksemplarer av det meste, regnet vi med at vi lå rundt midten av resultatlisten etter første fiskedag. Dette stemte nokså bra. Da resultatene ble offentliggjort lørdag kveld, ble det nemlig klart at vi hadde gode 460 poeng, og lå på 27. plass av 55 startende båter. Vi hadde med andre ord et langt lerret å bleke på dag to dersom ambisjonene om ny bestenotering for laget skulle bli en realitet.

Andre fiskedag av Langesundfestivalen er kortere enn den første, og starter før fuglene. Planen vår i år var å gå rett til havs, langt øst i Langesundbukta, der målsetningen var sei og lange. Etter å ha stampet oss utover i krappe bølger, fant vi området vi skulle fiske i, og spenningen var absolutt til stedet i det egnede kroker og pilker gikk over bord.

Den første halvtimen var treg. Ikke engang et svarthånapp. Vi vurderte om vi måtte flytte på oss, men så hoiet plutselig Martin om fisk fra frempå baugen. Han jobbet på for seg selv uten at vi andre fikk særlig inntrykk av at det var storfisk i andre enden, men med 50 meter snøre igjen kom han bak på dekket og fortalte at dette antagelig var noe nokså bra.

Det var det også. Snart fløt nemlig en stor lange opp langs båten. Jeg fikk kleppen i undekjeven på den, og vel oppe på dekk viste vekten et sted mellom 13 og 16 kilo. I den tøffe sjøen var det ikke mulig å få noen eksakt vekt, men med en grunnvekt på 15 kilo, var dette utvilsomt en bra fangst, likevel. Den kunne også fort bli en kandidat til årets største festivalfisk.

Med nyvunnen optimisme fortsatte vi litt til, og snart hadde Martin fisk igjen. Vi trodde på en mindre lange, men til vår store glede var det en flott sei som kom flytende etter en lang sveiveøkt. I festivalen er grunnvekten på sei fem kilo, og denne var minst dette. Over 100 poeng med andre ord, og vi var i dytten.

Etter å ha landet begge targetfiskene i løpet av nokså kort tid, la vi kursen mot spotten som leverte storbrosme i 2015 og blåkjeft, svarthå, torsk og fin lange i 2016. Her fortsatte flyten noe så til de grader, og i løpet av et kvarter hadde vi både blåkjeft på gode 1,1 kilo og svarthå på over 600 gram i båten.

Siden vi var i dytten, ble vi enige om å ta ytterligere et nedslepp. Martin senket ned en egnet pilk etter torsken, mens Kristian og jeg kjørte egnede hekler etter vassild og kolmule. Bare minutter senere hadde Martin fisk på bunnen, og før han var oppe hugg det også brutalt hos meg 40 meter over bunn. Dette var definitivt ikke vassild eller kolmule.

Martin landet sin fisk først, en flott blåkjeft som var litt større enn den han nettopp hadde fått. Min fisk gikk det tregere med, da det tynne snøret på heklen gjorde at jeg måtte ta det rolig. Til slutt kom likevel en stor, hvit skikkelse sigende under båten, og det kom noen gledesgloser da vi så at det var en torsk. Ute i båten pendlet den inne på nitallet, og med en grunnvekt på ti kilo betyr dette nye god poeng.

Vi hadde nå lagt bak oss rundt halve fiskedagen, og vi regnet kjapt ut at vi sikkert hadde bortimot 500 poeng i kassen. Dette var hinsides all fornuft, men flyt skal en som kjent ikke klage på. Det var flere team som så rart på oss da vi stakk fra den siste fiskeplassen etter bare 25 minutter, men det tåler vi.

Resten av dagen ble brukt etter flyndrer og gylter, og etter tusen småhvitting, småtorsk og undermåls sandflyndrer, klarte omsider Kristian å lure en sandis som såvidt strakk seg over minstemålet. Det klarte derimot ikke rødspetten jeg fikk.

Grønngylten, som teller i konkurransen, glimret ellers med sitt fravær, mens bergnebben, som ikke teller, som alltid var hissig på grøten. Jeg fikk også en måkeunge på duppen. Denne teller heller ikke i konkurransen, og fikk derfor fly tilbake der den kom fra.

Med bare en liten time igjen på uret, kjørte vi et kjapt pass etter berggylte. Jeg fikk først en liten tass, men bare minutter senere gikk et litt større eksemplar på. Vekten stoppet på 700 gram, noe som gir greie poeng, om enn ikke fantastiske. Vi var uansett veldig fornøyd med dagens fangstkasse, og så for oss at dette måtte bli nokså bra totalt sett.

Det ble det også. Da resultatene ble offentliggjort søndag ettermiddag, ble det klart at vi endte på meget pene 968,33 poeng. Dette holdt i år til en 13. plass, og alle de tolv lagene foran oss hadde firesifrede poengsummer. I en konkurranse med så skyhøyt nivå på topplagene som i Langesund, er en 13. plass for et lag som ikke er spesielt kjent i området og ikke testfisker over all forventning.

For å gjøre dagen enda bedre fikk vi plakett for både torsken (8,1 kilo) og langen (14,4 kilo). Sistnevnte ble også festivalens største fisk, noe som selvsagt er stas. Den gode søndagen gjør ellers at Team Trutta Campelen nå er oppe i fem plaketter og en største fisk-premie i løpet av våre tre første år som lag. Vi begynner også å få noenlunde oversikt på en del plasser. I år resulterte dette i 20 tellende arter, der 16 var fra den på forhånd oppsatte bør-listen og fire fra mulig-listen.

Veien opp til de beste lagene er fremdeles latterlig lang. I år satte Team Abu/Garmin ny festivalrekord med utrolige 1590,47 poeng. Dette resulterte i utklassingsseier. Veien opp til topp ti er derimot langt mer overkommelig. Litt mer stang inn på et par arter, og vi hadde vært der allerede i år. Vi er likevel utrolig fornøyd med en 13. plass og oppunder 1000 poeng. Neste år er den naturlige målsetningen firesifret.

En stor takk sendes til dugnadsgjengen i Trutta Sportsfiskeforening for den strålende jobben de gjør som festivalarrangører, og en ekstra stor takk går til Roger, som åpner hjemmet sitt for oss vestlendinger år etter år. Eller kanskje aller mest til familien hans, som emigrerer og gir gjestene sengeplass når det begynner å nærme seg festival. Vi gleder oss allerede til neste år.

PS: Her kan du lese mer om første– og andre dag av Langesundfestivalen 2017. En større bildeserie fra festivalhelgen kommer på Hooked i løpet av uken.

Din kommentar

kommentarer