More
    Home Blog Page 171

    Terje fikk kjempelaks i Drammenselva

    KJEMPELAKS: Terje Claussen dro fjorårets første 20-plusser i Norge. Blir det Drammenselva som leverer årets første kjempe, også? (Foto: Privat)

    Dette er etter alt å dømme den største laksen som er tatt i Norge så langt denne sesongen. Mjøndølingen Terje Claussen brukte 20 minutter på å lande den 20,3 kilo tunge drømmefisken.

    Av: Endre Hopland

    – Fisken fikk god tid på seg fra jeg kjente de første smånappene til jeg satte tilslag. Da fikk jeg et tungt og kontant tilsvar, og jeg skjønte at det var storfisk på gang, sier Terje Claussen til Hooked.

    Den erfarne laksefiskere kjørte tradisjonelt markfiske denne tirsdagen, og det var en 2.0-krok utstyrt med tre duggmark og en rød ulltråd som trigget storlaksen til hugg.

    – Jeg fisker allsidig, alt etter vær og forhold, og denne dagen var det altså mark. Like etter kroking måtte jeg legge hardt press på fisken for at den ikke skulle sette full fart utfor elven, og det ble tre-fire minutter med stillingskrig før fisken begynte å sige inn i riktig retning, forteller han.

    Storlaksen gikk hele tiden dypt i elven, noe som ifølge Claussen er typisk oppførsel for en stor laks som er korrekt kroket.

    Hard kamp

    – Fisken var tung, men grei å ha med å gjøre. Helt til den kom inn på 15-20 meters avstand. Da var det full stopp, og den satte av sted i et utras på 40-50 meter. Da så jeg også fisken i overflaten langt der ute, og den var svær. Omsider fikk jeg også stoppet utraset, og jobben med å pumpe den inn igjen kunne begynne, sier Claussen til Hooked.

    53-åringen, som opprinnelig er fra Mjøndalen men har bodd på Konnerud de siste 30 årene, fisket alene på Midtskjæret i Hellefossen da fisken hugg. Med 550 kubikk vannføring og hard strøm på begge sider, er det ikke fritt for at kampen med kjempen ble en utfordring.

    – Da jeg fikk fisken inn igjen på rundt 15 meter, skulle den plutselig ut i hovedstrømmen på vestsiden. Det er ikke særlig stas, og jeg måtte sette inn maksimalt press for å forhindre at dette skjedde. Fisken stoppet heldigvis i strømkanten, og la seg aldri på hovedstrømmen, forteller han.

    Et minutt per kilo

    Den øvrige kampen skjedde innenfor en diameter på 15-20 meter, og fiskeren følte endelig at han hadde kontroll. Snart viste også laksen seg, og det ble klart for Claussen at han hadde en rekordfisk i andre enden av snøret.

    – Da kom selvsagt tankene om at denne fisken ikke måtte mistes snikende, og jeg begynte å vurdere landingsalternativene mine. Håven lå klar i vannkanten før jeg begynte å fiske, men på så stor fisk er denne vanskelig å bruke alene. Jeg dyttet likevel håven ned i vannet og jobbet laksen innover til halve fisken var i nettet. Så la jeg fra meg stangen, grep håven med begge hendene og fikk tredd den rundt resten av fisken, som på dette tidspunktet var rimelig sluttkjørt, sier han til Hooked.

    Kjempelaks fra Drammenselva 3
    (Foto: Privat)

    Landingen gikk ifølge fangstmannen over all forventning, og kampen fulgte regelen Claussen og fiskekompis Lars Morten Ringdal har laget når det kommer til kjøring av laks.

    – Vi pleier å si at kampen tar et minutt per kilo, og det stemte perfekt, sier den lykkelige fiskeren.

    Holdt hodet kaldt

    Claussen har fisket laks i rundt 25 år, og i løpet av denne perioden har det natulig nok blitt en del blankfisk på land. Tirsdagens kjempe på hele 20,3 kilo stiller likevel i en egen klasse.

    – Jeg rodde for en kamerat i Tranmælvaldet i Gaula i 2009, og da fikk han en bamse på 21,3 kilo. Men dette er den største laksen jeg selv har fått, og jeg ser på dette som en once in a lifetime-hendelse. Laks på over 20 kilo er slett ikke vanlig, sier han til Hooked.

    Det er ikke vanskelig å forstå at det var mye adrenalin inne i bildet mens kampen pågikk, og et kvart århundre med lakseerfaring kom godt med underveis.

    Kjempelaks fra Drammenselva 1
    (Foto: Privat)

    – Jeg klarte å holde hodet kaldt, og da gikk det heldigvis bra. En fantastisk opplevelse, sier Claussen.

    Langt fra ferdig

    Storfiskeren anslår at han de siste 15 årene i snitt har landet 20-25 laks/sjøørret per sesong. Tidligere år havnet det meste av fangsten i fryseboksen, men de senere sesongene har han satt tilbake over halvparten av fisken, en ordning han er fornøyd med.

    En skulle kanskje tro at en laks på over 20 kilo så tidlig i sesongen ville dempe litt av årets fiskeplaner, men det er ikke tilfellet.

    – Nei, dette er bare begynnelsen, selv om opplevelsen trolig er umulig å toppe. Jeg skal fiske et par halve dager i Kjærrafossen og Stubben i Numedalslågen nå i juni, før fluestangen tas frem til to turer til Lærdal i juli og en Finnmarkstur som inkluderer Alta, Lakselv og Vestre Jakobselv i begynnelsen av august. Det blir stort sett catch and release-fiske i alle disse flueelvene. Etter dette blir det småturer i Lierelva og Drammenselva igjen, før utstyret legges bort, sier han til Hooked.

    Det øvrige laksefisket til Claussen og kompis Ringdal kan du ellers følge på www.laksegutta.no.

    Høy kvalitet – rimelig pris

    Fluestengene VMB CTX ser dagens lys som en konsekvens av at Villmarksbutikken AS har sett behovet for en stang av høy kvalitet som også kan være oppnåelig for folk flest når det kommer til pris.

    Av: Endre Hopland

    Stangen som nå er utviklet ville normalt sett kostet opp mot 4000 kroner, men Villmarksbutikken klarer nesten å halvere denne summen. Stangens aksjon er designet av Kim Skjerve, og er laget med tanke på lette presentasjoner og kjøring av stor fisk på tynne fortommer.

    Den har en såkalt parabolsk aksjon, noe som gjør at den ved riktig bruk rett og slett gjør som den blir fortalt. Det blir med andre ord få overraskelser under praktisk fiske. Stangen kan ellers klassifiseres som medium fast, med en myk topp som hjelper til med de trangeste linebuktene.

    – VMB CTX er ingen utpreget stang til underhåndskast, men til overhodekast kommer den til sin fulle rett. Her får du virkelig følelsen av full linekontroll. Vi har lagt en grå, ungrinded finnish, med fire perleblå surringer på den nederste delen, mens resten svarte. Dette er rett og slett for at stangen skal være lett gjenkjennelig. Stangen føles ellers lett i hånden, og korken er av ypperste kvalitet, sier Kim Skjerve hos Villmarksbutikken til Hooked.

    Stangen, som er ni fot lang og i klasse 5, er firedelt og leveres i en stangtube flere dyrere stenger kan være misunnelig på, nemlig svart aluminium. Prisen er som nevnt hyggelig, bare 2499. Dette er ikke mer enn en helgehandling eller to i en vanlig husstand, og med feriepenger på vei på konto er det absolutt håp.

    – Det er kun laget 100 stenger av VMB CTX, så her gjelder det å være tidlig ute, sier Skjerve til Hooked.

    Drømmenatt i havabborens tegn

    (Foto: Alexander Fredagsvik)

    Den dyktige fluefiskeren Alexander Fredagsvik opplevde natt til tirsdag et helt fantastisk nattfiske etter råsterk vestlandshavabbor, og han deler gjerne opplevelsen med Hooked sine lesere.

    Av: Endre Hopland

    Med væromslag, halvmåne, lite vind og full flo klokken 03.15, droppet fluefiskeren soving til fordel for utstyrspakking, og klokken 00.30 rygget han ut fra gårdsplassen hjemme med Outcast Comander-båten i bagasjen. Selv mener han ordet magisk ikke er dekkende for det som var i vente. Alexander forteller:

    «Fremme ved gromplassen ser jeg fort uregelmessige bølger ute på mudderbanken. Det er vindstille ute, så dette er fisk. Jeg er raskt på plass og begynner ansmygingen ut mot fiskene. Her gjelder det å være ekstremt rolig, og ikke lage en eneste plaskelyd. Etterhvert som jeg har funnet meg en plass som virker giftig, er det bare å vente på tegn til basse. Her er det ikke noe blindfiske, men aktivt fiske på havabbor som beiter inne på grunna.

    Der er den! Et par av ryggpiggene siger forsiktig bortover langs land, mens de vaker rolig. Vannsøylen står til værs idet den ene fisken etter den andre beiter i overflaten. Pulsen min stiger til nye høyder, og jeg vet at det bare er en sjanse. I natt var tredje turen i år etter Herr. Tannløs, og etter å ha vært særdeles nære ved å lykkes tidligere i uken, har jeg en riktig godfølelse nå.

    En liten pattegris i UV-tan blir knytt på fortommen og plassert fem-seks meter i forkant av fisken som kommer svømmende. To inntrekk og det smeller i stanga. Fisken raser av sted, og er ute på backingen min fem ganger. Fytti helvete dette er morro! Og har jeg nevnt at ArcticSilver-stangen er morsom å kjøre fisk på? Herrejesus, sier bare jeg. Å kjøre havabbor på FreeFlex #6 er det morsomste jeg har gjort på evigheter! Fisken blir landet, noen rævva bilder fra båten i skumringen blir tatt, og den får svømme videre.

    Endelig satt den! For en følese! Det kan nesten ikke beskrives med ord! Jeg er overlykkelig, og nesten litt salig. Plutselig blir jeg avbrutt av et voldsomt plask bare noen meter fra meg. Jeg sitter på en halvmeter dypt vann, og skvetter sånn at jeg faktisk detter av stolen og blir hengene med armene over pontongene. Jeg kommer meg opp, fyrer av sted et kast i retning plogen. Pang! igjen! Nummer to for natta er ett faktum.

    Jeg gliser fra øre til øre, mens jeg prøver å samle meg. Etter en liten halvtime ser jeg plutselig et par basser til som kommer sigende rett mot meg. Jeg sitter helt i ro, og legger kastet 6-7 meter foran fiskene. Venter til de er nærme, og gir flua ett skikkelig rykk. Det smeller igjen, og denne gangen er det større fisk som er på. Det hyler og spruter rundt meg. Ti minutter senere kan en nydelig 2,5-kilos basse slippes forsiktig fri igjen.

    Tre havabborer på en nattøkt kunne jeg aldr forestillt meg. Dette er helt hinsides, og jeg sitter igjen med en følelse av å ha truffet perfekt med mine forberedelser og konklusjoner om hvor fisken ville være. Vel hjemme igjen etter en hard natt, går jeg igang med hverdagens mas og kjas igjen. Ungene leveres i barnehagen, og jeg stikker på jobb, men tro meg når jeg sier at i hodet mitt er jeg en helt annen plass. Kanskje jeg stikker ut i natt også…»

    Alexander Fredagsvik driver bloggen Govannet, og det var her historien først ble postet. Har du en god fiskehistorie på lager? Ikke nøl med å dele den med oss. Tekst og bilder kan sendes til endre@hooked.no.

    NM i trolling som ren fang og slipp-konkurranse

    (Illustrasjonsfoto: Frank Ronny Johansen)

    Til helgen inviterer Norges Trollingforbund til NM i trolling på Mjøsa. Konkurransen arrangeres som en ren fang og slipp-konkurranse.

    Av: Endre Hopland

    NM i trolling har blitt arrangert på Mjøsa siden 2004, og konkurransen følger nå tiden og fornyer seg til det beste for storørretstammen i Norges største innsjø.

    – NM vil bli gjennomført som en fang og slipp-konkurranse, og ingen fisker skal leveres inn for veiing eller lengdemåling. Vinneren blir kåret basert på et lengdebasert poengsystem, og målebrett vil bli lånt ut slik at lengden kan dokumenteres med foto tatt med mobiltelefon, melder Norges Trollingforbund.

    Bare ørret på 54 centimeter eller lengre teller i konkurransen. NTF understreker imidlertid at deltagerne i NM ikke er pålagt å slippe fisk over minstemålet tilbake igjen dersom de ønsker å beholde fangsten som mat, men det blir altså ingen organisert innveiing.

    – Dette er en tilrettelegging for fang og slipp, ikke et påbud, melder forbundet.

    Under NM blir det fellesstart i Gjøvik havn, med påmelding lørdag mellom klokken 13.00 og 16.00. Etter påmeldingen blir det skippermøte klokken 16.30, og fiskestart klokken 17.30. Fisketiden er satt til 16 timer, noe som betyr at fisket blir avsluttet klokken 09.30 søndag morgen.

    Det tillatt med inntil fire stenger/agn per båt og planerboard maksimalt 30 meter ut til hver side av båten. Det anbefales å merke planerboardet med flagg. Lanterner er påbudt, og skal brukes på nattestid. Eventuell agnfisk skal være fra Mjøsa, og alle som er om bord i båtene skal bruke godkjent flyteplagg.

    Ytterligere informasjon, regeloversikt og premielister finner dere ellers her. Vi applauderer Norges Trollingforbund sitt fang og slipp-initiativ, og håper øvrige rovfiskkonkurranser vil følge etter.

    NM i fluekasting i levende bilder

    NM I Fluekasting ble som i fjor avholdt på nyoppussede Holmendammen. Her er highlights fra dag 1 (ørret lengde og presisjon) og dag 2 (sjøørret og laks lengde). Enjoy!

    Dag 1:

    Dag 2:

    Les også: Resultatlistene for NM i fluekasting dag 1 og dag 2

    Spennende nyheter på utstyrsfronten

    Hardy, Abu, FireLine og flere andre merker i Pure Fishing sitt sortiment kommer med spennende nyheter nå når høysesongen for den gjengse norske sportsfisker setter inn.

    Av: Endre Hopland

    For de aller fleste av landets fiskere er det de varmeste månedene som er mest aktive. Seinhøst og vinter kan for all del være gode fiskemåneder, men det er om våren, gjennom sommeren og utover på tidlighøst det er klart mest aktivitet i vann, elv og sjø.

    Fremfor årets høysesong kommer flere av produsentene i Pure Fishing sitt sortiment altså med nyheter beregnet på forskjellige typer fiske og fiskere. Her følger en presentasjon av noen av disse:

    ABU Revo Beast

    ABU Revo Beast

    Dette er et ekte villdyr av en kompakt lavprofilsnelle, som holder en uvanlig høy standard. Revo Beast er konstruert for det ekstreme, fra innsiden og ut. Med syv rustfrie kulelagre, Carbon Matrix-bremseskiver, Durabrass messingdrev og titanbelagte sidegavler er snellen bygget for å tåle de mest ekstreme fiskesituasjoner.

    Med både mekanisk kastebrems og magnetbrems, vil man også kunne klare å justere inn den optimale kastelengden. Med ramme og gavler i X-Cräftic og ergonomisk sveiv i karbon, har produsenten også klart å holde vekten nede. Pris er 3899 kroner.

    Vigilante

    Abu Vigilante

    Vigilante er en serie moderne stenger bygget på 24T-karbon. Med Vigilante får man velbalanserte fiskestenger med god følsomhet. Stengene er utstyrt med gripevenlig EVA og titanoksid stangringer, og serien består av alt fra lette UL-stenger for markfiske til kraftige stenger til sjøfiske. Prisen begynner på hyggelige 349 kroner.

    Fireline Tracer

    FireLine Tracer

    Den velkjente FireLine kommer nå som tracer, i en tofarget versjon. Snøret har de samme egenskapene som vanlig FireLine hva bruddstyrke og kasteegenskaper gjelder, men veksler mellom gul og svart hver 2,5 fot. Ved vertikal- og havfiske gir dette økt dybdekontroll. Ved kastefiske blir det i tillegg lettere å kontrollere lengden på kastene og ved innsveiving kan hastigheten visuelt kontrolleres. Pris per spole starter på 299 kroner.

    Legion Jig

    Penn Legion Jig

    Mange reiser langt for å komme til favorittfiskeplassen. Legion Jig er bygget med dette i bakhodet, og er derfor tredelt og reisevennlig. Klingene er konstruert av en blanding med 30- og 40 Ton-karbon, er utstyrt med Fuji-stangringer og snellefeste og har et godt EVA-grep. Stengene leveres i en kraftig cordura-tube, og prisen er 1999 kroner.

    Hardy Shadow

    Hardy Shadow

    Hardy Shadow er en fluestang bygget på det ypperste innen tradisjonell karbonteknologi, for å oppnå en perfekt balanse mellom kraft og finesse. Med Shadow’s High Modulus karbonklinge oppnår man ifølge leverandøren en høy linehastighet med god kontroll for lange, presise kast. Stangen gir også kraft nok til å kontrollere sterke og viltre fisker i elv og vann.

    I klassene 8’ #4 til 9’ #6 kommer stengene med half-wells-håndtak og edeltresnellefester, mens de i klassene 9’ #8 til 10’ #8 er utstyrt med full-wells-håndtak og fightingbut med aluminiumsnellefester. Den veiledende pris er fra 3299 kroner.

    Fluefisker forsøkt sporet på vei til hemmelig vann

    (Illustrasjonsfoto)

    Det er ikke lenger nok å sladde fiskebildene dine. Moderne teknologi har nå blitt en del av enkeltes taktikk for å spore opp de gode fiskeplassene til andre. Bare spør rogalendingen Arild Stangeland.

    Av: Endre Hopland

    Søndag postet Stangeland et meget speselt innlegg i Facebook-gruppen Fluefiske i Rogaland. Nokså sjokkert hadde han nemlig funnet en iPhone med sporingsutstyr tapet fast under bilen sin. I innlegget viser har til at folk i gruppen har fleipet med å feste GPS-utstyr på bilen hans, etter at han ved en rekke anledninger har postet bilder av flott ørret fra et hemmelig vann. At noen faktisk skulle gjøre alvor av fjaset hadde han likevel aldri trodd.

    – Etter litt detektivarbeid fant jeg ut hvem som eide telefonen, og det var et medlem av Facebook-gruppen. Etter en samtale med administrator er vedkommende slettet. Vi har også sjekket med politiet, som sier dette er alvorlig og må anmeldes straks. Dette skal jeg også gjøre, skriver Stangeland i innlegget sitt.

    Overfor Stavanger Aftenblad utdyper 52-åringen historien. Han er ikke videre imponert over frekkheten som er vist i dette tilfellet.

    – Jeg føler meg invadert, omtrent som å ha hatt innbrudd i huset, sier Stangeland til Aftenbladet.

    Han kan videre fortelle at vannet noen tydeligvis så desperat vi vite hvor finnes, er privat og ikke åpent for fiske for alle. Stangeland og to kamerater har imidlertid tillatelse til å fiske her, og har kost seg med de store ørretene som finnes her i flere år.

    Ifølge Stangeland var torsdag i forrige uke sist gang han besøkte vannet. Han har funnet ut at iPhonen ble festet under bilen hans fredag, så hele sporingsforsøket rant uansett ut i sanden. Nå ender det altså med politianmeldelse i stedet.

    Veldig bra om veldig mye

    Ole-Håkon Heier sin debutbok er noe helt nytt i den norske sportsfiskelitteraturen. Det har blitt gitt ut mange bøker om norsk sportsfiske opp gjennom årene, men aldri noen som i detalj tar for seg så mye forskjellig som det Heier gjør i «Hekta på fiske».

    Av: Endre Hopland

    I en årrekke har Ole-Håkon Heier vært en fremtredende figur i det norske sportsfiskemiljøet, og med sitt alltid gode humør, sin store kunnskap om fiske og ikke minst sin vilje til å dele, har han via magasin- og nettartikler inspirert liten og stor til både å begynne med fiske og å videreutvikle verdens fineste hobby. Heier har også ført fiskelogg siden 1988, og i tillegg til den store interessen for fiske, har han altså skrevet mye om lidenskapen sin. At det skulle gå 27 år før det kom skriverier i stive permer er egentlig litt merkelig, men den som venter på noe godt venter som kjent ikke forgjeves.

    Debutboken, som har fiskemangfoldet i Norge i fokus, kommer også ut på et veldig godt tidspunkt. Arts- og specimenfiske er nemlig virkelig er på vei til å få fotfeste her til lands, og «Hekta på fiske» er i aller høyeste grad en bok som treffer denne målgruppen med stor kraft. Når det er sagt passer boken like godt for vanlige folk med interesse for livet i sjø og vann. Her får du nemlig et virkelig detaljert og bilderikt dypdykk inn i det våte element, uten at det på noen måte blir kjedelig. Det er riktig nok plass til de vitenskapelige fiskenavnene, noen ordener og et og annen fjernt familiebånd, men ikke noe som gjør at en begynner å tenke på at huset kanskje hadde trengt et strøk maling.

    «Hekta på fiske» er bygd opp på en praktisk måte. Etter forordet hopper forfatteren rett i utstyrsdelen, og selv den grønneste amatør vil ha en noenlunde formening om funksjonen til stenger, sneller, snører, kroker, søkker og takler etter å ha lest de første sidene i boken. Etter at leseren har lært seg det grunnleggende om utstyr, er det fiskemetodene som står for tur. Disse deler Heier opp i kategoriene «naturlig agn», «kunstige agn» og «isfiske». Her kunne en selvsagt dradd ting mye lengre, men de tre kategoriene dekker egentlig det viktigste, og forfatteren unngår på ny å kjede leseren med fiskemetoder de aller fleste uansett aldri ville funnet på å gi seg i kast med.

    De neste kapitlene er veldig vesentlige, men omhandler likevel ting mange fiskebokforfattere ofte glemmer eller utelater. Heier vier nemlig spalteplass til lover, regler og normer for sportsfiske, behandling av fangsten og sikkerhet på fisketur. I tillegg kommer han med gode tips til hvordan en kan gjøre fiskeopplevelsen enda bedre, samt tanker og erfaringer rundt hva en storfisk egentlig er. Her er det utrolig mye nyttig å plukke opp for de aller fleste med interesse for sportsfiske, så les disse kapitlene nøye.

    Hoveddelen av boken er delt i to, «Arter i ferskvann» og «Arter i saltvann», og hele 79 norske fiskearter er virkelig nøye presentert over de 200 sidene som de to kategoriene utgjør. Heier har selv fisket over 100 forskjellige arter her til lands, og alle de overnevnte 79 har derfor sin egne, selvopplevde historie som innledning. Videre følger både artsbeskrivelse, fiskemetoder på is og i frivann og hvilken nytte den aktuelle fisken har som mat. Det hele er rikt illustrert med bilder som viser både fangst, metode og fiskeglede.

    Hele 79 arter får altså flere boksider hver, men også størsteparten av de resterende, norske artene er på trykk. Etter både ferskvanns- og saltvannskategorien, tar nemlig Heier for seg de mindre artene og de en sjeldnere møter på. Dette gjør at spekteret i boken i praksis omfatter nesten alt det er fysisk mulig å få på stang her i kongeriket. De små og sjeldne artene får naturlig nok ikke like mye plass som de nevnte 79, hadde de fått det hadde dette blitt en utgivelse i flere bind, men de er like fullt med. Det er moro. Mange av disse er også fotografert med makrolinse, og på denne måten gjør selv microartene seg fantastisk godt på glanset papir.

    Apropos microarter: Det er veldig artig at Heier vier mange sider til kutlinger, med tilhørende makrobilder. Rent vitenskapelig er side 211-215 trolig det mest grundige og best fotodokumenterte som noen gang er har stått på trykk i en bok om de små fiskene alle har sett nedenfor bryggen om sommeren. Her er vi unektelig på et nivå for de svært spesielt interesserte, men kunnskapen er så høy at Havforskningsinstituttet egentlig bare kan be om å få de fire sidene i PDF-format for arkivering i sin vitenskapelige database.

    En annen kuriositet er at Heier er den første i verden som omtaler det såkalte «Tungevinduet» i bokform. Oppfinnelsen er det fiskekompisen Karl Johan Sæth som står bak, og at den store vannkikkerten er effektiv når det skal fiskes flatfisk på grunt vann er hevet over all tvil. Nå tar metoden altså steget vekk fra internett og inn i hyllene til bokhandlere over det ganske land. De som ikke har hørt om dette før rister kanskje på hodet, men bildene av svære tunger, slettvar og piggvar som illustrerer saken, får nok kjapt hoderistingen til å avta.

    «Hekta på fiske» er lettlest og forklarende, uten å være mer belærende enn den må. Heier legger hele veien vekt på fiskeopplevelser, og barna Marion og Jacob figurerer på en rekke av bildene i boken. Dette henger sammen med at de to ofte er med pappa på tur, og stortrives med det. Heier sine fiskekamerater i SFK Laken er også hyppig avbildet, noe som er naturlig da det er disse forfatteren fisker mest sammen med. Denne bildebruken, kombinert med de mange personlige historiene, gjør da også sitt til at boken blir noe ekte. I dag kan i teorien hvem som helst sakse vilt fra internett, og ende opp med nok stoff til å skrive mange bøker. Slikt blir det sjelden kvalitet over. Det blir det derimot når en har fisket hele livet, og uten problemer gjør 264 sider om sportsfiske personlig. At Heier har brukt biolog og en av Norges fremste artsjegere, Irvin Kilde, som sparringpartner på alt som har med artsbestemmelser og kjennetegn å gjøre, er et annet kvalitetsstempel. «Hekta på fiske» var lest i løpet av et par kvelder, og det er et godt tegn. Dette er en bok du vil ha i samlingen din, og et oppslagsverk for de som faller for artsfisket. Løp og kjøp.

    Hekta på fiske 2

    Lest: Hekta på fiske

    Forfatter: Ole-Håkon Heier

    Utgitt av: Vigmostad & Bjørke

    Sider: 264

    Veil. Pris: 349;-

    Her angriper gjedda

    Det er ikke alltid det blir stang inn når en fisker, og med de nye undervannskameraene kan en også se hvorfor. Denne gjedda gikk hverken for kunstagnet eller kameraet, men for krympeslangen Jon Kolstad hadde satt på riggen sin for å stive opp fortommen. Fisken veide anslagsvis fem-seks kilo, og hadde en overraskelsesfaktor de fleste skrekkfilmer verdig. (Foto: Jon Kolstad)

    Advarer mot torsk fra indre deler av Oslofjorden

    NATURLIG AGN: Torsk tatt på hel sild. (Foto: Endre Hopland)

    Kvikksølvnivået i torsken i de indre delene av Oslofjorden er rekordhøyt. Nå advares gravide, ammende og små barn mot å spise norges mest populære saltvannsfisk som er tatt i området.

    Av: Endre Hopland

    – Det er et behov for å advare enkelte grupper som gravide og ammende kvinner, samt barn under fem år. De bør ikke spise torsk fisket i Oslofjorden innenfor Drøbak, sier Lise Torkildsen, seksjonssjef i Mattilsynets sjømatseksjon, ifølge NRK.

    Undersøkelser viser at Solofjord-torsken kan inneholde så mye som 0,3 milligram kvikksølv per kilo fisk. Så høye målinger har aldri tidligere blitt registrert i fjorden.

    – Økningen av kvikksølv de siste åtte årene er den største jeg noen gang har sett, sier Espen Lydersen, professor ved institutt for natur-, helse- og miljøvernfag ved Høgskolen i Telemark.

    Fredag ble Indre Oslofjord fiskerlag informert om advarselen, og i løpet av helgen skal de ha et møte for å bestemme hva som skal gjøres. For ordens skyld er det greit å merke seg at nærmere 95 prosent av yrkesfiskerne i Oslofjorden fisker i ytre deler av fjorden, så fisken som kjøpes over disk er trolig helt grei matfisk.

    Det er derimot mange hobbyfiskere som er i aksjon innenfor Drøbak, og dersom du er en av disse, og får torsk du gjerne ville hatt med deg hjem til middag, er det i alle fall greit å vite om advarselen.

    I tillegg til torsken, advarer Mattilsynet også mot å spise blåskjell fra Oslos indre havneområde på grunn av høye verdier av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

    – Utover dette er fisken i de indre deler av Oslofjorden veldig bra. Torsken er lokal og holder seg i området, men de andre fiskeartene sprer seg i fjorden og er trygge å spise, sier Torkildsen.